Hvorfor er han usikker på enkelte?

[MariaN]

Hunden min er 10 mnd, og verdens snilleste..

Men det er en ting som irriterer meg, og jeg lurer på hva jeg kan gjøre med det??

Det skjer ikke ofte! Men her er to eksempel.

Jeg har et søskenbarn på 14 år. Helt vanlig gutt, veldig rolig. Vi var på besøk hos de og Diesel stod bare å bjeffa på han. Når Pål som han heter rørte på seg skvatt Diesel og sprang eller bjeffet.

Men han ble veeeldig nysgjerrig når Pål hadde en godbit i hånda.

I går kom det to stykker på besøk. Diesel ble glad for å se han ene, men han andre var ikke godkjent! Bjeffet og bjeffet, og fyren ble nesten redd. (han er et kattemenneske, og man kunne se at han var usikker).

Han var lang og passe slank med noe skjegg. Han ga han noen godbiter før vi gikk ut på tur. Når vi kom inn bjeffet han en gang men roet seg.

Det er enkelte mennesker han IKKE vil hilse på, og er nærmest livredd. Høye mørke mannfolk med skjegg er ikke favoritten.

Hvorfor gjør han dette?

Er det fordi han er usikker?? Han har jo ingen grunn til å bjeffe, men så har jo de et kropps språk som hunden skjønner bedre enn meg. Er det pga utseende ?

Derfor lurer jeg på hva jeg kan gjøre?

Skal jeg ignorere det neste gang han gjør det? Få den 'skumle' til å gi han godbiter? jeg skal hvertfall ikke kjefte, fordi det gjør det bare værre.

[Stine Pernille]

Det er enkelte mennesker han IKKE vil hilse på, og er nærmest livredd. Høye mørke mannfolk med skjegg er ikke favoritten.

Slik er Ace og... et ord: mengdetrening med masse forskjellige mennesker. Skritt for skritt. Dessuten er han midt i en pubertal periode, og denne kommer igjen i 2 års alderen (på de fleste), så gled deg *muahahah*

Det går over. Fortsett med treningen, og du vil se resultater selv om alt virker håpløst nå.

[MariaN]

Jeg syns det er litt ekkelt, fordi folk kan jo tro han er agressiv!

Vi pleier å ignorere oppførselen hans, eller si nei (ikke strengt)be han om å sette seg ned, og så heller la han heller finne ut selv at personen ikke er skummel. Jeg bruker også å klappe på den skumle personen..hehe. Når den skumle gir godbiter så blir det litt bedre, men han glemmer det fort så snart de er spist opp

Jeg syns det er merkelig at han er redd søskenbarnet mitt. Han er jo en liten gutt liksom...

Som du sier.. det går vel over med tiden

[helle]

Min hund fikk en periode der hun var redd og bjeffet på mange mennesker (enkeltmennesker, ikke om det er mange mennesker).. Jeg ble kjempe fortvilet, fordi hun hadde vært veldig tillitsfull til omtrent alle før det.. Perioden var rett etter første løpetid..

Hun bjeffet til folk vi passerte på gaten, ville ikke hilse på folk, rygget osv..

Først prøvde jeg masse forskjellig, for å få henne trygg. Men så fikk jeg et råd om å bare drite i det rett og slett, om vi passerte noen og hun bjeffet skulle jeg bare gå videre og late som ingenting. Og det gjorde jeg.. Så plutselig (i løpet av kanskje 3-4 dager) så sluttet hun med det, og gikk tilbake til sitt gamle jeg.. Var tydeligvis bare en periode.. Takk og lov.. Varte i ca en mnd.. Nå er hun sånn som hun var før hun fikk løpetid, og det er bare helt herlig ^_^

Kan jo være en periode med din hund også?

[MariaN]

Ja det er sikkert en periode.. men han har vært slik siden han var liten egentlig..

Det går vel over med tiden. håper jeg. Veldig kjedelig at han skal drive å bjeffe slik på besøket

[Stine Pernille]

Kjipt ja, men belgere er sære altså...

Men ingenting negativt i det for min del! De "uvanene" Ace har, bare overser jeg rett og slett. Har merket at når en har belger, blir en sluere og sluere i måten å håndtere hunden på, om du skjønner?

Jeg leser Ace veldig godt da, og når han som valp var slu og full i f, fant jeg måter å komme han i forkjøpet på. Hehe, høres muligens litt psyco ut, men sånn fikk eg "taket" på han.

[Djervekvinnen]

Jeg har også håpt på at det var en fase som gikk over, men det har ikke det. Noen mennesker ER bare "rare og skumle". Hunden min har passert 4 år og bør være ferdig med sine faser. Men vi møter stadig mennesker som hun bjeffer mot og blir redd. Selv om ingen har gjort henne noe. Har slått meg til ro med at hun bare er naturlig skeptisk, og jeg har det i bakhodet.

[MariaN]

Vi hadde en litt skummel hendelse her for en mnd siden.

Typen var nedi veien med Diesel som skulle på do.. Ved siden av der han drev å snuste var det en full mann.

Diesel begynte å bjeffe, og mannen sa *så så så bisken*. Han hoppet og bjeffet. Mannen ville klappe han, men hadde han lest kroppsspråket til Diesel så sa det 'hold deg unna'! Typen min sa 'NEI', men mannen flira og gikk imot han.. Diesel bykset mot mannen som ville klappen, så typen min snudde og gikk hjemover

Men den fulle kom etter og ville klappe, han bøyde fram handa si og Diesel glefset etter hånden.

Kan det kalles for biting??? Han sa jo ifra at han var usikker og ville ikke ha noe med mannen å gjøre -men som alikevel ville klappe. Mannen ble sur og sa at typen min ikke hadde kontroll på bikkja.

Jeg har aldri møtt en hund som liker fulle folk.

Men jeg vet han aldri kommer til å glefse etter 'skumle' folk som kommer på besøk, fordi han er såå nysgjerrig. Logrer med halen og bjeffer. Hendelen med den fulle mannen var langt ifra logring.

Eller bør jeg være obs på at han kan gjøre slik neste gang??

Og hjelper det å 'klappe' på den skumle gjesten???

Jeg har gjort det.. folk tror jeg er gærn.

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

[Mari]

Vi hadde en litt skummel hendelse her for en mnd siden.

Typen var nedi veien med Diesel som skulle på do.. Ved siden av der han drev å snuste var det en full mann.

Diesel begynte å bjeffe, og mannen sa *så så så bisken*. Han hoppet og bjeffet. Mannen ville klappe han, men hadde han lest kroppsspråket til Diesel så sa det 'hold deg unna'! Typen min sa 'NEI', men mannen flira og gikk imot han.. Diesel bykset mot mannen som ville klappen, så typen min snudde og gikk hjemover

Men den fulle kom etter og ville klappe, han bøyde fram handa si og Diesel glefset etter hånden.

Kan det kalles for biting??? Han sa jo ifra at han var usikker og ville ikke ha noe med mannen å gjøre -men som alikevel ville klappe. Mannen ble sur og sa at typen min ikke hadde kontroll på bikkja.

Jeg har aldri møtt en hund som liker fulle folk.

Nei, mine hunder har heller ikke likt fulle folk. Men de har aldri glefset, selv om de har blitt regelrett overfalt.

Jeg personlig hadde ikke likt at min hund hadde gått rett fra stiv kroppsholdning til byksing og glefs. De skal iallefall ha murring, knurring, flekking av tenner og ha trukket seg vekk før de velger glefs. Jeg vet at belgere har langt raskere reaksjonsmønster enn mine raser, men skal de virkelig reagere sånn når de blir usikre? Mulig jeg misforstår situasjonen?

Men jeg vet han aldri kommer til å glefse etter 'skumle' folk som kommer på besøk, fordi han er såå nysgjerrig. Logrer med halen og bjeffer.

Vær forsiktig med å si aldri. Han er ti måneder gammel, og er såvidt begynt å utvikle seg til den hunden han skal bli. Når han får mer mot og tyngde kan det hende dette utvikler seg til å bli noe mer. Med atferd som dette synes jeg "vente til det går over" er et dårlig råd. Spesielt siden du sier han har vært slik siden han var liten. For hva om det ikke gjør det, og heller utvikler seg? Det er ikke mye som går over av seg selv, og jeg ville definitivt tatt atferden på alvor. Nå har jeg selv alltid valgt raser som er rasetypisk bunnsolide med folk (selv ikke en Amerikansk Bulldog med endel vakt skal reagere slik du beskriver), så det er mulig jeg ser annerledes på det enn de fleste og dermed overdriver.

Når det kommer til aggresjon (ja, han viser aggressiv atferd selv om det er bunnet i usikkerhet. Det beyr ikke at hunden er aggressiv i seg selv.), ville jeg gått til fagfolk jeg. Hverken ventet og sett, eller gått etter råd på et hundeforum. Og av de mange "atferdsekspertene" i Norge er det bare to jeg ville tatt med hunden min til. Ta en konsultasjon, la de se på hunden og gjøre seg opp en mening om dette er noe som kan bli problematisk.

Mulig jeg lager høns av fjæra di. Det kan hende dette er normal belgeratferd. Jeg vet ikke. Bjeffing på skumle fremmede i fjortistiden er én ting, det går vi vel alle igjennom. Jeg synes det er litt annerledes når en ti måneder gammel valp glefser etter en person fordi den vil klappe. Det hadde vært fint å hørt tilbakemeldinger fra flere belgerfolk? Det er jo mange av de her inne.

[MariaN]

Takk for at du rettet meg der Skulle faktisk skrive 'man skal aldri si aldri'!

Skulle ha vært der selv og sett hva som skjedde. hehe, Jeg vet det nesten ikke selv en gang.

Den fulle var ganske pågående. Diesel bjeffet ganske mye og bykset mot den fulle før han strekte fra hånda. Det var ikke et gleft uten forvarsel.

Det kan jo være at han prøvde å forsvare samboeren min, og advare den fulle mot å ikke komme nærmere?

Eller at han rett og slett ble redd. Ikke så rart heller..

Det var ikke en vanlig person som strekte ut hånden, men en stinkende dritings mann. Og han er jo skeptisk på enkelte folk fra før, alkohol og sjangling kan ha forsterket det en del.

Han har aldri glefset eller nappet mot folk før. Og jeg håper såklart han ikke gjør det igjen.

Og neste gang skal jeg bare gå, og ignorere oppførselen hans. Heller få den slemme til å gi godbiter og fortelle at h*n slett ikke er så slem

Det er ingen 'hundeeksperter' her i området, etter som jeg har skjønt.

Men blir han problematisk senere så reiser vi land og strand for å få sjekket det ut.

Jeg har hørt om værre hendelser med Belgere enn dette, og det er familiehunder.

Belgeren har jo et rykte på seg for å være litt skarp.

De jeg kjenner som har litt peiling på hund, skal ha det til at Belgeren er å stri og vanskelig. Kanskje det er slike hendelser som dette som gjør at den får dette ryktet på seg? Jeg har ikke merket at det er en VANSKELIG rase, heller tvert i mot (lettlært og en generelt fin hund, men som trenger en fast hånd).

Edit:

Håper jeg får fornuftige råd og gode svar fra noen som har erfaring på dette området. Usaklige innlegg som 'hunden sin er agressiv, avliv den, du er en dårlig hundeeier' kan jeg spare meg for. Jeg har lest mye her inne, og noen innlegg har vært uødvendig frekke i munnen(tastene), og har tendens til å gjøre en liten fjør til ti høns.

[Emilie]

Belgeren har jo et rykte på seg for å være litt skarp.

Nytt for meg, trodde det var nervøsitet jeg som var et kjent fenomen hos belgerne (les: langhårsbelgerne), men klart overdreven angst kan jo utløse "skarphet".

[MariaN]

Jeg har hørt at de var nervøse OG skarp.

Men det kan jo ha vært en typisk verdensmester som har fortalt meg dette.. Og mange jeg har møtt er ekspert på denne rasen. *ironi*.

[Mud]

Langhårsbelgeren er også skarp ja, tilmed den retrieverbelgeren jeg har kan finne på å vise skarphet.

Jeg har selv hatt en belger som, uvisst av hvilken grunn, rett og slett ikke likte enkelte folk vi møtte. Han fikk jeg 6 år gammel og jeg aner ikke om oppførselen har noen forklaring eller om han rett og slett bare var sånn, men han kunne finne på å gjøre utfall mot folk som passerte på gaten. Han bjeffet ikke etc på forhånd, han bare gjorde utfall og glefset og brølte i samme sekund.Ellers var han stort sett en sosial hund og verdens største koseklump når vi hadde besøk (bare besøket ikke ga meg en klem hehe)eller vi møtte folk han ikke hadde uvilje mot. De første gangene grublet jeg intenst på hva som utløste det, fikk tilmed folk fra hundeskoler og atferdsrådgivere til å komme å se på han, men det endte til slutt med at jeg holdt han under komando og var på vakt hver gang vi møtte folk ute. Slitsomt, men det virket.

Jeg aner som sagt ikke opptaktende til atferden,men ser faktisk for meg at det kan ha startet slik som med Diesel og at han har blitt korrigert kraftig for bjeffingen (jeg vet at forrige eiere brukte veldig mye korrigering på slikt, det fortalte hun meg selv) slik at bikkja til slutt hoppet over advarselene. Var jeg deg ville jeg fått hjelp til å ta tak i dette med en gang, på en fornuftig måte.

Jeg ville ikke ventet til det gikk over av seg selv... Slikt kan utvikle seg desverre.

[AnitaW]

Ser for meg litt det som de fleste gjør feil i sin iver i at man skal ha den perfekte hund som liker alle og alle skal like. At man i utgangspunktet har en litt usikker hund og påtvinger hunden ”imøtekommenhet” den ikke greier å takle der og da eller opplevelser den må ordne opp i på egenhånd, fordi eier ikke tok det ansvaret å beskytte valpen/unghunden når den trengte det mest i en sårbar periode. Og så har den fått utvikle den usikkerheten ved å få en slags oppmerksomhet for det i tillegg. Det blir ofte en ond sirkel det der.

Egentlig litt vanskelig og omfattende å jobbe med problemer rundt dette med usikre hunder, for man er så utrolig avhenging av at også omverden oppfører seg i riktig tempo i forhold til dyret og treningen. Alt man gjør rundt engstelige hunder gjør ofte at hunden syns det ofte blir mer å være engstelig for. Bare se for deg: ”Skummel” gjest sitter heeelt rolig ytterst på sofakanten, saaakte bevegelser, gjesten som blir ”klappet” på, flakkende blikk og en godbit i hånda, i tillegg til at alle andre i rommet holder pusten og stirrer på ”dramaet”. Er ikke det skummelt, så vet ikke jeg.

Nå er han 10 mnd og har vært litt usikker hele tiden, jeg ville neppe ventet på at det skal gå over av seg selv, for det gjør det garantert ikke. Mindre styr rundt det å ”klappe” på skumle mennesker og mer kontroll fra eier.

For å ta kortversjonen, med kontroll mener jeg at du/dere tar fra ham alt det ansvaret han føler han må ta. Dere står alltid mellom hund og det han anser som trussel. ”Gå bak” er en fin greie i slike tilfeller. Dere skal være den beskyttende veggen han trenger. Lag ikke noe styr med gjester ved døra for eksempel, vis ham at dere har kontroll på ”skumle gjester” og forbipasserende på tur. Han skal IKKE få lov til å snike seg frem å undersøke/passe på i den perioden man jobber med problemet. Han må ”påtvinges” å holde seg bak, være rolig og slippe og forholde seg til omverden en periode. Etter hvert kan gjestene tilfeldigvis miste godbit, eller andre hyggelig ting, uten å ta kontakt med ham. Det er en sakte utvikling, men man må være tålmodig - og være streng med omgivelsene. Finn noen flinke som kan hjelpe deg med problemet og treningen, og ikke vent altfor lenge med det. Dette er verken gøy for dere, gjestene/forbipasserende eller hunden.

[Guest Belgerpia]

AnitaW kommer vel med det smarteste rådet her............. les innlegget hennes nøye.

Jeg skal bare føye til - slutt å lage problemer for hunden - punkt 1 - folk skal la være å bry seg om hunden når de kommer på besøk (og det gjelder alle), være normale, avslappet og slutt å stress med ting - tar hunden av når det kommer folk - ta med ett griseøre eller noe å legg hunden i ett rom hvor den kommer unna og slipper å forholde seg til folk den ikke takler. Eventuelt om dere VET det kommer noen hunden ikke takler - fjern hunden før de kommer.

Ad skarpe langhårsbelgere - det er langt mellom dem - og en ting er sikkert, din hunds oppførsel nå har ingenting med skarphet å gjøre.

[Ylva]

Veldig godt innlegg AnitaW. Sier meg helt enig. Man bør helt klart ikke vente på at dette skal gå over av seg selv, men å påtvinge hunden hilsesituasjoner den ikke er moden for vil i stor grad forsterke problemet. Slutt å ta på personer hunden din er redd, i et forsøk på å ufarligjøre (det virker ofte helt motsatt). Dropp også dette med at personen skal strekke fram hånda og gi godbit og slikt. Gjør som AnitaW beskriver. La hunden din slippe å "måtte" hilse på folk. Du må ta den fulle og hele kontrollen her og be folk dere møter om å ignorere hunden fullstendig. Lær gjerne inn at hunden skal holde seg bak deg, eventuelt lær inn en god sitt, og belønn tett for at hunden din forholder seg rolig. Når dere møter folk ute på tur så sørg for å skape avstand, plasser deg selv mellom hunden og den som kommer, konsentrer deg fullt og helt om hunden, belønn tett under passerringen, ev få hunden i sitt og belønn tett for at hunden klarer bli sittende. Ikke tillat at folk kommer for nærme. Det er som regel dette overdrevne fokuset som mange hunder ikke takler, og hvis ikke folk respekterer det du sier om ignorering så ta med deg hunden å gå rolig derifra. Når folk kommer på besøk må de instrueres grundig om hvordan de skal oppføre seg. Det kan være vanskelig for gjester å ignorere en hund, særlig om den attpåtil lager masse lyd og leven, men dette bør du altså insistere på.

Når hunden begynner å vise seg mer avslappet i disse møtesituasjonene, DA kan du begynne forsiktig med at folk kommer nærmere, hiver en godbit osv Det hele er en møysommelig prosess, men noe som du bør prioritere å jobbe mye med framover.

Støtter sterkt rådet om å søke hjelp hos kompetente atferdskonsulenter (vær kresen!), da vil du få mer konkrete råd og en mer trinn for trinn fremgangsmåte + oppfølging.

[AnitaW]

Glemte egentlig helt det innledende spørsmålet ditt, som igjen bare er en bekreftelse på at hunden din trenger støtte. Jeg mener og tror han leser folk og omgivelsene sine ubrutt - fordi han føler han må og er dertil var på signalene rundt seg. De personene han plukker ut er de som oppfører seg kanskje ikke feil eller truende, men annerledes enn det han føler er "sikkert nok", eller det han er vant til. Eller kanskje det bare er blitt en "uvane" eller overslagshandling, at han bare MÅ plukke seg ut noe/noen for å få utløsning for det indre stresset og frustrasjon han lever i (altså inni hodet sitt)?

Uansett, han er sikkert en fin hund, og vi vil jo ikke krisemaksimere, men du skal ta sånt på alvor, spesielt når han føler behovet for å gå ut og markere ved å nafse etter trusselen. Kanskje han rett og slett blir en annen hund om han får den roen og tryggheten han trenger? Finn uansett noen som kan hjelpe deg, og som det blir sagt, trinnvis framgang gjør nok susen.. Lykke til

[MariaN]

Takk for mange gode tips over! Det skal jeg ha i bakhodet framover

[Emilie]

Langhårsbelgeren er også skarp ja, tilmed den retrieverbelgeren jeg har kan finne på å vise skarphet.

Ja, men jeg vil fortsatt ikke kalle en hund som viser aggresjon i en gitt situasjon for en skarp hund.

[Guest Belgerpia]

Veldig godt innlegg AnitaW. Sier meg helt enig. Man bør helt klart ikke vente på at dette skal gå over av seg selv, men å påtvinge hunden hilsesituasjoner den ikke er moden for vil i stor grad forsterke problemet. Slutt å ta på personer hunden din er redd, i et forsøk på å ufarligjøre (det virker ofte helt motsatt). Dropp også dette med at personen skal strekke fram hånda og gi godbit og slikt. Gjør som AnitaW beskriver. La hunden din slippe å "måtte" hilse på folk. Du må ta den fulle og hele kontrollen her og be folk dere møter om å ignorere hunden fullstendig. Lær gjerne inn at hunden skal holde seg bak deg, eventuelt lær inn en god sitt, og belønn tett for at hunden din forholder seg rolig. Når dere møter folk ute på tur så sørg for å skape avstand, plasser deg selv mellom hunden og den som kommer, konsentrer deg fullt og helt om hunden, belønn tett under passerringen, ev få hunden i sitt og belønn tett for at hunden klarer bli sittende. Ikke tillat at folk kommer for nærme. Det er som regel dette overdrevne fokuset som mange hunder ikke takler, og hvis ikke folk respekterer det du sier om ignorering så ta med deg hunden å gå rolig derifra. Når folk kommer på besøk må de instrueres grundig om hvordan de skal oppføre seg. Det kan være vanskelig for gjester å ignorere en hund, særlig om den attpåtil lager masse lyd og leven, men dette bør du altså insistere på.

Når hunden begynner å vise seg mer avslappet i disse møtesituasjonene, DA kan du begynne forsiktig med at folk kommer nærmere, hiver en godbit osv Det hele er en møysommelig prosess, men noe som du bør prioritere å jobbe mye med framover.

Støtter sterkt rådet om å søke hjelp hos kompetente atferdskonsulenter (vær kresen!), da vil du få mer konkrete råd og en mer trinn for trinn fremgangsmåte + oppfølging.

Nå skal jeg være ufin - hunden skal IKKE under noen omstendigheter få oppmerksomhet for hverken det ene eller det andre i møte med folk - den kan få "gå bak" kommandoen - men den skal ikke dilles med og gis masse oppmerksomhet i slike settinger - det er nemlig nettopp det vanvittige fokuset som gjør at hunden lager problemer i hodet sitt.

Cluet er minst mulig styr og ikke noe godbitkasting eller noe annen drit når og hvis bikkja ikke gjør slik og sånn. Det skal ikke være noe fokus på dette med folk overhodet.

Folk skal ignorere bikkja punktum - eier skal ta ansvar og gi beskjed om at den skal oversees eller ta hunden ut av settingen UTEN en masse tant og fjas med ros og godbiter.

Sikreste måten å skape problemer i hodet på en belger er å lage en masse styr og årn i settinger hvor hunden reagerer. Den beste metoden er å senke skuldrene - være selvsikker og gi **** i at kjøteren skaper seg.

[MariaN]

Når vi fikk besøk sist gang, så var besøket livredd. Jeg måtte dele ut godbiter for å få han til å bli kjent med hunden.(Når Diesel roet seg så ble han sendt opp til min far, før det kom flere folk til festen).

Utenom det har vi egentlig ignorerert oppførselen, og lar han bli kjent med den skumle på egen hånd. Og det funker veldig bra.

[AnitaW]

Nå skal jeg være ufin - hunden skal IKKE under noen omstendigheter få oppmerksomhet for hverken det ene eller det andre i møte med folk - den kan få "gå bak" kommandoen - men den skal ikke dilles med og gis masse oppmerksomhet i slike settinger - det er nemlig nettopp det vanvittige fokuset som gjør at hunden lager problemer i hodet sitt.

Cluet er minst mulig styr og ikke noe godbitkasting eller noe annen drit når og hvis bikkja ikke gjør slik og sånn. Det skal ikke være noe fokus på dette med folk overhodet.

Folk skal ignorere bikkja punktum - eier skal ta ansvar og gi beskjed om at den skal oversees eller ta hunden ut av settingen UTEN en masse tant og fjas med ros og godbiter.

Sikreste måten å skape problemer i hodet på en belger er å lage en masse styr og årn i settinger hvor hunden reagerer. Den beste metoden er å senke skuldrene - være selvsikker og gi **** i at kjøteren skaper seg.

Signerer den.. Utgangspunktet er å la dyret gi slipp på kontrollbehovet og lære seg "å puste med magen". Senere kommer eventuelt treningen med å tilnærme seg omverden UTEN at den skal falle tilbake til gamle vaner/uvaner.

[MariaN]

Nå har vi akkurat kommet hjem fra besøk. Vi har vært hos onkelen min. Han er nesten to meter og har skjegg. Veeeldig skummel! Plutselig fant han ut av onklene min ikke var så skummel Men han bjeffet mye til å begynne med. Ignorerte han og satte oss i sofaen. Gikk rundt og småboffet til han slutta av seg selv. Etter litt, så satt han ved siden av onkelen min for å bli klappet og smake godbit.

[Ylva]

Belgerpia: Helt greit å være uenig, ikke noe ufint i det, og jeg er ikke enig med deg. Selv om jeg tror jeg forstår hva du mener og sikkert har erfart.. Det er lett å gjøre den feilen at man enten fokuserer for mye mot det hunden er usikker på eller at man forsøker desperat å belønne hunden når den er alt for høyt oppe i stress til å klare å ta imot belønningen. Da blir det feil, og kan virke mot sin hensikt.

Men man skal jo vite hva man gjør da, og nettopp derfor er det lurt å få hjelp fra noen som kan det. Klassisk betinging virker nemlig det, også på belgiere! Her handler det om å endre følelser og å skape gode assosiasjoner. Og da går det som regel raskere hvis man har noe å forsterke hunden med. Du snakket jo selv om å gi hunden et griseøre, hva er det da? Tingene må bare gjøres i riktig rekkefølge og til rett tid. Overfor en slik atferd som dette ville jeg også brukt mer enn én metode, jeg ville brukt både motbetinging (altså skape gode assosiasjoner), desensitisering og alternative atferder/kontroll. Alt etter situasjon, tid og sted..

[Guest Belgerpia]

Belgerpia: Helt greit å være uenig, ikke noe ufint i det, og jeg er ikke enig med deg. Selv om jeg tror jeg forstår hva du mener og sikkert har erfart.. Det er lett å gjøre den feilen at man enten fokuserer for mye mot det hunden er usikker på eller at man forsøker desperat å belønne hunden når den er alt for høyt oppe i stress til å klare å ta imot belønningen. Da blir det feil, og kan virke mot sin hensikt.

Men man skal jo vite hva man gjør da, og nettopp derfor er det lurt å få hjelp fra noen som kan det. Klassisk betinging virker nemlig det, også på belgiere! Her handler det om å endre følelser og å skape gode assosiasjoner. Og da går det som regel raskere hvis man har noe å forsterke hunden med. Du snakket jo selv om å gi hunden et griseøre, hva er det da? Tingene må bare gjøres i riktig rekkefølge og til rett tid. Overfor en slik atferd som dette ville jeg også brukt mer enn én metode, jeg ville brukt både motbetinging (altså skape gode assosiasjoner), desensitisering og alternative atferder/kontroll. Alt etter situasjon, tid og sted..

Har jeg snakket om griseøre?

Og nettopp alle disse fancy orda og alle styringen man skal lage rundt ett problem er som oftest årsaken til at belgere får problemer i utgangspunktet.

Tipper jeg har litt mer erfaring med "nevrotiske" tullete pubertale belgere enn du har - og det er en ting som gjelder og det er ene og alene og gi fullstendig f... i å lage noe styr av det. Enkelt - genialt enkelt faktisk. Jo mer man lager dette til en "treningssak" jo større problemer vil hunden få.

Hunden er 10 måneder, den er i en alder hvor denne type adferd dessverre er ganske vanlig - jeg skriver dessverre for det er slett ikke ønskelig - det er ikke noen big deal egentlig - men det kan bli det om man gidder å lage det til en big deal - og enhver form for "treningstilnærming" til dette vil føre til at hunden lager dette problemet til 100 ganger større i hodet sitt enn det egentlig er.

Vet ikke om dette handler om at belgere er så innmari mye smartere enn andre raser - men du kan stappe en belger full av en hel gris om du gidder uten at den liker deg noe bedre etterpå allikevel. Du kan kaste godbiter til den i mange uker - flere timer daglig - uten at du engang får tatt på den... Hvorfor? Fordi man i en treningssetting IKKE klarer å oppføre seg normalt og avslappet - og det gjennomskuer en belger svært enkelt - og da blir ting enda farligere enn de var i utgangspunktet.

Diesels adferd handler ikke egentlig om at han er redd for folk - sånn egentlig, den handler om at han ikke klarer å "lese" enkelte av de han møter og dermed skaper det kaos i hodet hans og det får utslag i bjeffing og boffing - om man da skal begynne stille krav til hva hunden skal gjøre i slike settinger OG etterhvert få personer den reagerer på til å oppføre seg enda merkligere - ja, så vil problemet bli enda større.

Beste medisin er IGNORERING - og få folk til å ignorere bikkja - og da mener jeg at de ikke engan skal PRØVE å ta kontakt - de skal få beskjed om å drite fullt og helt i bikkjedyret - eier skal oppføre seg normalt og ta ansvar. Klarer man å gjennomføre dette så er bikkja over denne perioden i løpet av kort tid.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har brøla til folk at de skal oppføre seg normalt rundt bikkjene mine - en del mennesker man møter har lest litt for mange bøker og fått litt for mange ideer og de fleste av dem klarer å skremme vannet av selv mine hunder som alltid har vært sosiale og tilgjengelige. Resultatet her er at jeg er selektiv med når jeg har hundene inne når jeg får besøk, spesielt om jeg har valper eller unghunder. Vet jeg at en av disse med oppheng i teoretiske meninger og metoder kommer på besøk så blir bikkjene kasta ut før personen kommer inn - jeg holder slike folk unna hundene mine fordi de rett og slett klarer å skremme vannet av selv den mest nervefaste belger ved å komme ryggende inn døra nesten i knestående mens en arm peker i en skrudd vinkel bakover mot bikkja mens de kaster en godbit...... *sukk* Det er jo viktig å ikke skremme belgerne liksom........... og da er det tydeligvis skrekkelig vanskelig å oppføre seg normalt.... man har jo lest må vite..

At denne type adferd går upåaktet hen hos labradorer, golden, schæfer osv. her etter min mening helt uvesentlig - på belger fungerer den slags særdeles dårlig og skaper langt mer trøbbel enn noe annet.