Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjerne skudd i NBF


Marthe

Recommended Posts

Jeg har aldri testet min hund, men dette syns jeg høres helt sinnsvakt ut. Er ikke meningen med disse testene nettopp å skille klint og hvete? Og det som testes er etter min forståelse ikke OM hunden reagererer på skudd men hvordan reaksjonen er og hvordan den avreagerer etter på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det er kommet opp et forslag om å fjerne skuddet i NBF konkurransene, for at flere skal få delta.

Hva synes dere om dette?

Bør man ikke heller legge om avlen, en brukshund bør jo tåle et skudd?

Ja, så kan vi fjerne mentaltester for det er jo så mange som stryker på dem også. For ikke å snakke om fri ved foten i lydighet, det er jo en så utrolig kjedelig øvelse.. Også kan vi premiere alle ikke-rasetypiske hunder med en rødsløyfe fordi det er så synd at de ikke når opp til championatet noen gang. Ingen jakthundraser trenger å være jaktpremiert for å bli avlsgodkjente heller for det er jo så tidkrevende..

Eller så kan man fortsette å avle mentalt svake hunder som ikke fortjener betegnelsen brukshund på papiret en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, så kan vi fjerne mentaltester for det er jo så mange som stryker på dem også. For ikke å snakke om fri ved foten i lydighet, det er jo en så utrolig kjedelig øvelse.. Også kan vi premiere alle ikke-rasetypiske hunder med en rødsløyfe fordi det er så synd at de ikke når opp til championatet noen gang. Ingen jakthundraser trenger å være jaktpremiert for å bli avlsgodkjente heller for det er jo så tidkrevende..

Eller så kan man fortsette å avle mentalt svake hunder som ikke fortjener betegnelsen brukshund på papiret en gang..

Nettopp!

Hvorfor skal man alltid ta den letteste utveien? Ta feks. Border collien. Det finnes skuddfaste border collier som er gode gjetere og er friske. Hvorfor kan vi ikke avle på disse? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Bør man ikke heller legge om avlen, en brukshund bør jo tåle et skudd?
Vårherre veit om jeg noensinne har vær fan av skuddprøver. Det kan jo ta så helsikes lang tid før pelsen finner tilbake når den først legger avgårde. Nei fram for vekk med skuddprøver og sats heller på trivelige bikkjer. Om de trekker litt eller går eller sitter litt ukonsentrert er vel ikke noe å ta på vei for. Emm.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Nettopp!

Hvorfor skal man alltid ta den letteste utveien? Ta feks. Border collien. Det finnes skuddfaste border collier som er gode gjetere og er friske. Hvorfor kan vi ikke avle på disse? :whistle:

Vel, det er det noen av oss har planer om da ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at noe bør forandres kan vel være med på å øke rekruteringen, men ikke på bekostning av hundens mentalitet. Arrangørene av bruks konk. bør og må bli flinkere, mye flinkere til å gjøre sporten mer publikums vennlig.

For hundeklubber er det bedre økonomi å arr. utstillinger istedet for bruks, og siden det er begrenset hvor mange som kan delta i bruks, og siden rundering og spor ikke er direkte publikums vennlig, kunne kanskje appellen vært lagt sammen med et lp stevne , eller til og med sammen med en utstilling hvor det er en god tilgang på tilskuere og hundefolk.

Feltsøk kunne jo med letthet blitt avholdt like ved utstillings hallen.

Og innen øvelsen spor er det kanskje på tide å gå videre ? Hva med Id spor gjennom utstillingsringen for de høyeste klassene, ?

Kanskje det er på tide at vi tenker litt nytt, eller...............?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det synes jeg virkelig ikke faktisk. Selv om jeg har en skuddredd hund og gjerne skulle har muligheten til å prøve meg litt videre hvis vi noensinne får opprykk i spor :whistle:

Nå er jo heller ikke skuddene i bruks noen bombesikker indikasjon på at hunden er skuddfast, jeg vet om flere som konkurerer i høye klasser i bruks med skuddredde hunder. De har lært seg at det er trygt på fellesdekken. I en testsituasjon derimot reagerer de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er for skuddprøve. Jeg syns det sier noe om hundens mentale egenskaper.

Hva med stigen da? Forferdelig mange hunder har problemer med denne øvelsen, men det er ikke mange som faktisk kommer så langt og kan klage på det :D (og dem av oss som ofte leser mentaltester ser gjerne en rød tråd her også :whistle: )

Akkurat det med å gjøre apellen mer publikumsvennslig slik som lp forstår jeg ikke helt? Det er jo på linje med lp, det er mulighet til å se på. Poengsum gies direkte etter hver øvelse osv.

Sånn i forhold til det med skudd prøve så er det faktisk ekstremt mange som trener dette forferdelig feil!! Og påfører hunden skuddredsel. Skuddberørthet kan faktisk trenes bort.

I D-KLassen er det ikke skudd, men jeg ser ikke at det er så mange som prøver seg der heller liksom.... Hva med å faktisk oppsøke miljøet å få hjelp med hunder som er skuddberørte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man kan "oppsøke miljøet å få hjelp med hunder som er skuddberørte" - sier det da EGENTLIG så veldig mye om hundens temperament?

Vil en hund som er skuddberørt (eller ustyrtlig skuddredd) automatisk ha et dårligere temperament enn en som er skuddfast?

Joda, jeg skjønner at mange synes dette er den ekleste indikatoren på bra kontra dårlig temperament, men finnes det ikke andre ting som kan være vel så viktige å vurdere. Kanskje også på andre raser enn de som idag kalles "brukeshund"?

Diskusjonen minner om "HD-fri = en sunn hund" som også mange ser ut til å hevde.. Skuddfast = godt temperament, dritredd skudd = dårlig mentalitet.

Jeg bare lurer - påstår ikke egentlig så fryktelig mye om dette temaet..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Som med HD må man se på helheten. En hund er ikke en god brukshund bare fordi den er skuddfast, på samme som at en hund ikke er en god avlshund bare fordi den har HD A. En god brukshund skal tåle mye. Den skal arbeide grundig og godt på skogsøvelsene, den skal kunne apportere (tungt) osv, OG den skal kunne tåle skudd på fellesdekken i de høyere klassene. En hund har ikke nødvendigvis bra gemytt selv om den takler skudd, det hele er små puslespillbiter som til sammen gir et godt (eller dårlig) bilde, og nettopp derfor syns jeg det er viktig at skuddet beholdes. Raseklubber fjerner ikke krav om HD-røntging på valpelistene sine bare fordi det er mye annet som teller også.

Det fins jo ulike grader av skuddberørhet også, det er ikke helt svart/hvitt. Min snur på hodet og så er hun ferdig med det, noen blir litt utafor en stund, mens andre er det umulig å oppnå kontakt med resten av dagen. Her må man jo også se på årsaker i tillegg til helheten, ligger det "naturlig" hos hunden? Er den generelt usikker på nye omgivelser? Har den vært skuddredd fra den var valp? Eller er det en spesiell hendelse som har skapt skuddredselen?

Om det er en spesiell hendelse som har gjort hunden skuddredd, og man klarer å få hunden til å akseptere skudd igjen, kan jo det for eksempel være et tegn på god mentalitet (at hunden faktisk klarer å overvinne en frykt) - uten at det nødvendigvis gjør hunden til en god brukshund. Igjen, man må se på helheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er helt enig med deg Westminster - og selvsagt er det slik. Men det virker som om dette med skudd er "saliggjørende" for mange, eller endel. På samme måte som dette med HD kontra avl. Og det er jo en kjennsgjerning at man faktisk ikke har krav om HD-frie foreldredyr på raser hvor dette blir for vanskelig å få til. (Forsåvidt ikke krav om HD-frie foreldredyr på noen rase i hht NKK).

Og når skuddberørthet faktisk er en ting som KAN trenes bort, så føles det for meg som det er litt for lettvint å se sort/hvitt på det om den må gjennomføres eller ikke - kontra den øvrige testen.

På bruksprøver (som konkurranseform) vil selvsagt en fjerning av nettopp dette med skuddet kunne føre til at flere ønsker å konkurrere. Hvis man har en hund som er superflink til f.eks. spor, søk, rundering, eller hva nå alt det der heter - så blir man vel raskt "ekskludert" hvis hunden er skikkelig skuddredd, tror jeg?

Men jeg skal ikke fortsette denne diskusjonen, da jeg virkelig ikke har spesielt peiling på dette. Dog raser debatten i Sverige på min rase ang. dette, og DER er det endel som mener at skuddfasthet burde være et krav for å bruke hunden i avl. Og forsåvidt greit nok, men å eliminiere 90% (eller noe) av avlsmaterialet pga EN eneste ting er kanskje noe "overkill" det også. Personlig synes jeg også det kun er en liten del av en helhet som utgjør Hunden.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, og dette kan jeg alt for lite om, det kunne vel også gå an å se på sammenfallende trekk hos skuddredde hunder. Er de generelt usikre og har flesteparten dårlig avreageringsevne når det gjelder mer enn bare skudd? F.eks. kan det jo hende at en del skuddredde hunder uansett ikke har den ekstra gutsen og selvstendigheten til å klare å gå ut og søke etter figurant på egenhånd. Men dette blir bare synsing, selvsagt.

Uansett syns jeg det blir et litt dårlig argument at det skal bli mer attraktivt å starte i bruks om man tar bort skuddet. Har man planer om å få en ordentlig god brukshund som man har forhåpninger om at skal gå til topps og avles på, bør man vel uansett ikke vite at bikkja er skuddredd når man til valpekjøperne sine sier at disse valpene kommer etter en tipp topp brukshund?

Og for oss "normale døende", som bare ønsker å ha det kult med hunden og kanskje konkurrere, spiller ikke skuddet noen rolle når det gjelder å komme seg på bruks-konkurranse. I klasse D er det ikke skudd, og dermed kan man konkurrere lenge uten å i det hele tatt være i nærheten av skuddene. Dessuten, jeg slutter ikke å trene mot LP1 bare fordi det er øvelser i klasse 3 og elite vi kommer til å slite en god del med hvis vi noen gang kommer så langt (noe vi neppe gjør).

Jeg tror det må andre ting til for å flere deltagere på brukskonkurransene.... Men akkurat hva veit jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen sier at skudd sier noe om gemytte til hunden, men det sier noe om nervene og hvor miljøberørt hunden kan være i konkurranse/tjenestehund sammenheng.

Uansett så må hundene mentaltestes/beskrives og da vil jo det komme fram. Men slik jeg ser det så er det veldig "lett" å fjerne momenter som krever miljøsterke hunder.

Eks så er det utrolig mange som sliter med fremadsending til ruten mot publikum. Det blir fort trykkende for hunden og "skummelt" å løpe mot dem stirrende folkene og hundene så langt fra føreren. Men jeg hører ingen som ønsker å fjerne den øveslen av den grunn.

Edit:

Kan også legge til at i avlssammenheng så er det viktig å se helheten i tester. Det jeg legger merke til er at det er gjennomgående dårligere avreaksjoner på hunder med 4-5 på skuddet enn hunder med 2-3 på skuddet. (Nå tenker jeg på MH test). Når man studerer til den helheten så ser man at det faktisk, somoftest, er ett gjennomgående problem i nervene/avrageringen til hunden som gjør at den er skuddredd/berørt. Veldig skjelden er en hund bare skuddberørt/redd uten tendenser til "dårlige" nerver i resten av testen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og okey - jeg beveger meg langt ute på viddene utenfor mitt kompetanseområde nå, så ta hensyn til det hvis noen vil "slakte" meg her..

Men jeg tror så absolutt en hund kan være miljøsikker, stødig og "vettug" selv om den ikke står (får godkjent) på en skuddprøve.

Jeg tror også at en eier og en hund kan ha glede, nytte og moro av å kunne konkurrere i alt mulig de er interessert av - selv om kanskje ikke målet er verken avl eller bruks/jakt/lydighets/utstillingschampionat. Kun konkurranse for moro skyld (som vel de aller fleste driver med likevel). Som du selv sier Westminster - å konk. i klasse 1 uten å derved anta at man er i Eliteklasse innen utgangen av neste år..

Diskusjonens opprinnelige spørsmål var våre synspunkter om: "Det er kommet opp et forslag om å fjerne skuddet i NBF konkurransene, for at flere skal få delta."

Og til DET spørsmålet er jeg overbevist om at mitt svar vil være JA. At skuddprøve skal være krav for championat, eller evt. godkjenning mht avl av enkelte rasseklubber og sånn, skjønner jeg godt.

Men for den vanlige konkurranseviljen (ønsket) til en eier og hund, så bør ikke dette ene momentet være "A til Å".

Men nå har jeg jo fått lære at man KAN faktisk delta og konkurrere (i klasse D) uten at hunden må være skuddsikker. Så da er det jo egentlig helt greit for min del.

Jeg trodde, ærlig talt, at dersom man hadde en hund som var skuddredd var det helt poengløst å engang få være med på en slik konkurranse, uansett hvor bra hunden var på "alt det andre".

Men er det noen som vet hvordan regelverket er i forhold til ettersøkshund, lavinehund, etc? Kan man få en skuddredd hund godkjent som dette? Jeg innrømmer at jeg ikke fant stort om dette ved å "skumlese" regelverket for dette..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå har jeg jo fått lære at man KAN faktisk delta og konkurrere (i klasse D) uten at hunden må være skuddsikker. Så da er det jo egentlig helt greit for min del.

Det blir jo ikke helt riktig det heller. Som Jeanette sier, må en hund gå gjennom en mentaltest før den får delta på NBFs prøver, og på alle mentaltestene er det skuddtest, slik at for å få delta offisielt i klasse D, må hunden faktisk ha klart å komme seg gjennom det skuddet uten å TOTALT flippe ut. Men miljøet mentaltest-skuddet taes i er jo ganske annerledes enn miljøet fellesdekk-skuddet taes i, og hunder kan jo reagere forskjellig der. Noen hunder syns kanskje det er bedre å få skudd under fellesdekk, for da er den allerede under kommando og kan på en måte konsentrere seg om det - det er befriende for hunden å slippe å kontrollere situasjonen selv - den er under kommando og "håper at fører ordner opp", mens min hund f.eks. ville ha satt mer pris på å få skuddet når hun er fri til å gjøre hva hun vil. Ikke fordi hun da hadde stukket til skogs av redsel, men fordi da slipper hun å konsentrere seg om to ting på en gang - både holde kommandoen og raskt sjekke at alt rundt henne går bra.

Men. Ja. Lang avsporing. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aner meg at et slikt forslag kommer fra bordercollie-miljøet, som jo dessverre oftere enn en del andre raser sliter med skuddredde hunder. Det i seg selv burde kanskje vært et insitament til å ta litt mer tak i den avlen som foregår - og ikke stikke hodet i sanden og tro at skuddredsel er noe det er ok å avle på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt enig med SusanneL her. Jeg har en godt stabla hund som er skuddredd, jeg har møtt verre stabla hunder som har 1 på skudd... Jeg ser like mye på avreagering ellers i testen som jeg ser på skudd faktisk. Vet om en i samme rase som gikk en fin fin test liksom..litt dårlig avreagering på kjeledress og litt mye hot sånn igjennom hele, men skuddfast var den! Vel, den endte sine dager etter å ha bitt..

Så har vi lille panebassen min da, som syntes skudd, raketter og pan pang var generellt bare festlig.. Han hadde en ekstremt dårlig avreagering på andre ting i miljøet (vi snakker uker...) og hadde sannsynligvis aldri kommet seg igjennom håndteringsbiten før han hadde røket rett ut for å ha skamfert testleder... Han var egentlig en forferdelig hund (men høyt elsket), men skuddfast, se det var han i aller høyeste grad.

Nei, takke seg til, da foretrekker jeg svartingen her som elsker alt og alle, tar alle nye miljøer på strak labb og ikke ville lagt merke til om jeg skulle omøblert huset og satt inn discolys i alle rom, men som desverre ikke liker høye smell...

Men helhet er viktig, kunne jeg ha tryller frem drømmehunden ville den vært som Loke, bare skuddfast som Pan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Men helhet er viktig

Som avlsgrunnlag så er det, det aller viktigste!

Men, skudd er muig å trene på! PÅ lik linje som andre vanskelige øvelser i bruksen som mange sliter med (4kg apport, Stigeklatring, ikke minst den evigvarende fremadsendingen som får oss til å falle som domino brikker iblandt).

Jeg er ikke for å fjerne øvelser for å gjøre det lettere å delta. det ser ikke ut til å være noe problem i Sverige?!

Men generellt så fins det ikke nok konkurranser i Norge til å holde dem som alt nå stiller i Bruks, så jeg tviler sterkt på at at en øvelse som skudd får andre klubber til å arrangere så krevende stevner sånn helt plutselig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å ta det først, jeg ser ingen grunn til å fjerne skudd fra NBF-bruks, særlig ikke bare fordi at BC har blitt så innmari populært der og. Det er for meg like ulogisk som å forandre hele gjeterhundprøven slik den er i dag slik at jeg og andre med belgere/andre gjeterhundtyper kan konkurrere i gjeting, eller at tregere raser kan konkurrere i agility, eller "tungnemme" raser konkurrere i lydighet (tipper det hadde blitt tatt vel i mot, jeg).

Nei, resultatet på skudd sier ikke alt om hunden. Har selv en hund som vissnok er skuddredd, hun fikk 4 på skudd når vi gikk MH. Til tross for det så har hun - inntil da ihvertfall - ikke reagert på skudd. Hvordan hun er NÅ veit jeg ikke, jeg har ikke lagt merke til om hun reagerer på lyd, men jeg antar jeg finner ut om hun faktisk er skuddredd eller ikke om 4 dager (nei, den ene testdagen sier fint lite om hvordan hun faktisk er, syns jeg - og ja, det mener jeg først etter å ha gått MH med henne, jeg kjenner ikke helt igjen den hunden jeg gikk MH med, særlig ikke første delen. Og for de nysgjerrige så kan MH'en sees her, forklar meg mentaliteten hennes, om dere gidder? Avreagerer hun kjapt eller tregt? Hvordan er det med motet hennes? Jeg skjønner ikke stort av den MH'en, må jeg innrømme). And for the record, hverken moren eller faren er skuddredde, ifølge deres mentaltester.

Skuddredsel kan trenes på, og kan den ikke trenes så den er kontrollerbar, så har den hunden ingenting å gjøre i belgeravl ihvertfall (hvilket er det jeg gidder å engasjere meg i). Det er litt morsomt at du, Annette, skriver som du gjør, som har vært opptatt av mentaliteten til belgeren i tidligere diskusjoner. Nei, jeg sier ikke at Loke er en dårlig hund, på ingen måte, jeg sier ikke at Emma er en dårlig hund heller, til tross for en noe bedregelig MH, men at det skal legges til rette for at hunder med "dårligere" mentalitet skal kunne konkurrere i en BRUKSHUND-sport, ser jeg ikke helt poenget med - særlig ikke når mentaliteten til langhårsbelgeren vissnok skal være så dårlig som den ryktes at den er - de er jo ikke brukshunder nok i utgangspunktet, ikke engang om de konkurrerer i brukshundsport, av hva jeg har hørt (ikke nødvendigvis av deg, Annette, men bla gjennom et par mallediskusjoner, så skjønner dere hva jeg mener?).

Så lenge det finnes konkurranseformer for hund som ikke innbefatter skudd - som lydighet og agility - så ser jeg ikke helt hvorfor man skal fjerne skudd fra NBF-programmet. Da får jo de som har hunder som ikke funker når det skytes, heller finne på noe annet.. Og hvis det er så viktig at man skal konkurrere i bruks, så får man jo kjøpe ei bikkje som ikke melder seg helt ut når det blir skutt.. Syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå begynner jo en del av dere å sose dere ut i mentaltester og blander mentaltester med bruksprøver - hvilket i grunnen er VIDT forskjellige ting. Greit å ha orden på hva som er hva kanskje.

En mentaltest er ingen bruksprøve - en bruksprøve er ingen mentaltest. Men for å gå en bruksprøve så må hunden fra klasse C - tåle skudd og likevel evne å være fokusert.

Det handler ikke om avreagering osv. i en bruksprøve - det handler om evnen til å holde fokus på det man holder på med uten å dø av at det smeller.

Å skulle fjerne skuddene fra bruksprøver er jo fullstendig latterlig - og da mener jeg latterlig. Man kan kanskje vurdere at skuddene ikke kommer før i B - men å fjerne det helt er jo tullete.

Har man en skuddredd hund så har man en skuddredd hund og om den ikke lar seg "trene" til å takle fellesdekk og budføring med skudd - ja - så er den så ****** skuddredd at den ikke har noe i skauen å gjøre faktisk. Da får man finne på andre ting - eventuelt trene ettersøk eller noe om man vil gå spor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner jo en del av dere å sose dere ut i mentaltester og blander mentaltester med bruksprøver - hvilket i grunnen er VIDT forskjellige ting. Greit å ha orden på hva som er hva kanskje.

Det er sant, men for å sitere bruksreglementet:

For hund som er fylt 18 mnd. kreves gjennomført K-test, funksjonsanalyse (inkludert forsvarets), ferdselsprøve eller tilsvarende (MH test, godkjent politihund). Dette gjelder hunder født etter 30.06.2002.

Ergo, starter man med en hund som er fylt 18 mnd (noe de aller fleste hunder er når de går offisielt første gang?), må den ha tatt en mentaltest, hvor den altså må ha blitt testet på skudd. Så å blande mentaltester med bruksprøver blir selvsagt feil - men det blir ikke like feil å si at bikkja må være relativt skuddfast for å starte i klasse D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner jo en del av dere å sose dere ut i mentaltester og blander mentaltester med bruksprøver - hvilket i grunnen er VIDT forskjellige ting. Greit å ha orden på hva som er hva kanskje.

Eh, nei? Det har vel hele tiden blitt hevdet at bruksprøven ikke alene er en indikasjon på om hunden er skuddfast...Der må det en mentaltest til. Diskusjonen rundt mentaltester derimot var en digresjon :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...