Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og eier


siljestokka

Recommended Posts

Jeg skreiv litt i bloggen om det her om dagen, så jeg bare limer det inn derfra jeg..

Vi er ganske like, Dina og jeg.. Hun er småsær og bortskjemt, kan være litt purkete i omgang med andre, men søt mot de hun liker (og som meg, så liker hun noen få). Litt avholden i forhold til menn - Dina syns ikke vi trenger en sånn en på fast basis, selv om de er greie nok til sitt bruk *kremt*. Hun kan godt være sosial, men trenger det ikke - ikke med mange og ikke lenge om gangen. Litt konfliktsky (jo, jeg er faktisk det, selv om jeg ikke er redd for å ta en konflikt om jeg MÅ). Litt forsiktig med nye ting - det går galt til det motsatte er bevist, må vite! Men samtidig så gjør vi ting uten videre, bare fordi at vi gjør det sånn, liksom.. Vi er litt vaktbikkjer begge to, liker å bjeffe litt om vi syns vi må det.. Ingen av oss er spesielt glade i at det forventes ting av oss, selv om vi kan gjøre de tingene uten større problemer - så sant det ikke forventes av oss, selvsagt :wink: Og vi kan godt slappe av stort sett hele tiden, det ække noe stress med noen av oss, egentlig ^_^

- I motsetning til meg, så er Dina veldig glad i all slags mat - jeg er kresen. Hun liker også å kose hele dagen, jeg trenger vel strengt tatt ikke like stor dose kroppskontakt.

Med Emma så er det ikke mange likhetstrekkene tror jeg, bortsett fra at vi er ukonsentrerte og ufokuserte begge to, hvilket er en dårlig kombinasjon når man egentlig har ambisjoner om å konkurrere :rolleyes: Sånn bortsett fra det så er hun overdrevent sosial og glad i folk, hun skjønner ikke konseptet "sur", hun er alltid engasjert og interessert i alt mulig rart, syns menn med skjegg og gamle damer er supermoro, og hun liker å løpe. Jeg er hverken overdrevent sosial eller glad i folk, oppfant konseptet "sur", uengasjert og uinteressert i det meste, er ikke overdrevent glad i menn og forholdsvis likegyldig til gamle damer, og kan ikke fordra å løpe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja den der "som eier som hund" har jeg alltid syntes var veldig oppskrytt - ihvertfall når jeg har hatt tisper med løpetid og stått og betraktet deres forsøk på å voldta mer eller mindre engstelige små hannhunder.. :glare:

Basenjien og jeg har 2 ting felles - det er rynkene og sangstemmen! Skulle gjerne hatt mer felles - hun har et veldig intenst, glødende mørkt blikk ut av øyne som har en perfelt lagt kajal-rand.. og langbent er hun, stortsett slank (såfremt vi greier å dosere tyroksinen hennes riktig) - spretten og lett på tå (undertegnede stiller mer i "dampveivals-kategori" - ingen stille sniking gjennom skogen her i gården!), så noen av hennes fysiske attributter kunne jeg godt tenkt meg.. Mentalt - nei - tror ikke det!

Og flat-tomsingen.. vel.. kremt.. nei takk, håper vi ikke har så mye felles - jeg har intet ønske om å hoppe i skrittet på alle jeg møter (det ønsker han veldig - må alltid be han "hilse pent" for at han ikke skal bli mer intim enn ønskelig er), ikke er jeg så glad i å løpe som han, og kaster man en ball så greier jeg å huske at vi holder på med ball selv om ballen er kastet mer enn 2 meter (tomsingen elsker å løpe etter ball forsåvidt, men kaster man ballen for langt så glemmer han på veien at han løper etter ball..). Allikevel har han en voldsom sjarm, uvisst av hvilken grunn.. kanskje det at han synes så håpløst kørka og ufokusert at den inderlige vennligheten og gleden kommer frem som det mest fremtredende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt jeg... Tror jeg og Blaze er ganske like. Vi er enten 110% på eller fullstendig av :) Vi har begge ett høyt utviklet konkurranse instinkt (vi liker det faktisk og vi liker applaus og vinne. ;) ). Syns iblandt at det er unødvendig å være sosialt med alt og alle vi kommer over.

Vi liker å se på tv.

Jeg er ikke like gutte mongo som hun blir under løpetiden (Dog begynner jeg å få tendensene ;) ) Blaze liker å stå forann kamera, jeg liker meg best bak.

Så lille Talli da... Jeg er ikke like glad i folk som hun er. Men vi liker å ligge hode mot hode å kooooose. Hun er like nyfiken som meg da... klatre oppå ting og finne ut hva ting er å slikt.

Ser at det er flere som har ungehunder som liksom ikke er lik seg selv enda. Tror dem blir formet slik som vi vil etterhvert jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...

- Vi er like lettstressa, og kjefter og smeller om vi mister kontrollen eller er litt uttafor

- Vi bruker mye lyd, vet ikke om det er jeg eller bikkja som er værst der.

- Vi er litt reserverte, og slett ikke veldig sosiale om vi ikke kjenner personen eller hunden.

- Vi liker å være litt alene, trenger ikke å ha boen sammen med oss 24/7.

- Vi trives veldig godt ute, og elsker snø og varme sommerdager. (ikke for varme)

- Vi er like nysgjerrige.

- Vi kan ikke fordra å gjøre ting vi ikke får til eller ting som er kjedelige.

Ulikheter har vi også:

- Jeg er mer "lydig" enn Ask, han gir ofte F, mens jeg hører etter de fleste.

- Han har ett langt større markeringsbehov, på flere måter.

- Ask skulle gjerne sett at det skjer noe hele tiden, jeg er litt mer "ta ting med ro"

- Jeg er brunette, han er blond.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka og jeg er bedagelig anlagt begge to, i grunn. Vi er glade i god mat (Tinka er dessuten glad i mat som ikke smaker noe godt), og i tillegg til at vi begge er litt barnslige av oss, er vi også nokså egosentriske.

I utseende håper jeg inderlig at vi ikke ligner, i alle fall ikke når det gjelder bitt og hårvekst. :)

tinkaingvild.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...