Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor kaldt skal det være, før bikkja trenger klær


minstemann

Recommended Posts

i vinter har jeg rett og slett blitt litt usikker på hvor kaldt det bør være før bikkja trenger dekken. Jeg har papillon, og er livende redd for å bli en sånn som kler på miniatyrbikkja til enhver tid. Papillon har ikke underull. Tidligere år har jeg ikke brukt dekken før det er under 10 minus.(så lenge det er tørt og vindstille selvsagt). Unntaket har vært på treninger, da jeg har latt de små hatt klær på i lange pauser. Men nå lurer jeg egentlig på om jeg venter for lenge med å kle på dem? Hvor mye varme er det egentlig i dekkhår? Noen synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo enkelt å greit bare å se an hunden.. Er ganske kjappt å se når den fryser..

Hunden kan være varm om det er vindstille og sol, selv om det er -5 grader.. Men om det blåser kan den fryse selv om det er +10 grader..

Om du vet du skal stå mye i ro, så er det bare å stappe et dekken i lomma, det tar ikke store plassen, og så kler du på hunden om det blir kald.. Når jeg trener LP med min hund, har jeg på henne dekken selv om det egentlig er ganske varmt.. Altså kan ha på henne dekken selv om det er 10 grader og ingen vind. Da blir hun ikke kald, og holder fokus på meg hele tiden, istedet for at hun er litt kald..

Min hund er helt korthåret og har omtrent ikke noe pels på magen.. Papillon har mye mer pels enn det og selv om de ikke har underull så tåler de en del.. Er ikke alle Papilloner som bruker dekken selv i iskaldt vær. Pelsen klarer masse. Så se heller an hunden din du, og kle på den når den er kald ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldstemannen min (jeg har springere) har omtrent ikke underull, men jeg kler sjelden på han. Han har kun dekken om det regner, rett og slett fordi han bli kliss våt tvers igjennom. Minusgrader derimot takler han egentlig greit, så det skal være rimelig kaldt før han trenger dekken.

Minstefrøken (4 måneder) bruker dekken i nedbør og om det er minusgrader, rett og slett fordi hun har bar mage og valpepelsen ellers ikke isolerer noe som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har chi jeg da, så lenge ddet er sol og lite vind klarer de seg stort sett om dagen, men når det er etpar minusgrader og mørkt ute så merker jeg at de synes det er kjølig. Da får de på dekkenet eller genseren. Det viktigste er at de er komfortable. Jeg merker på mine når de er kalde. Tispen tåler for det meste mer enn gutta bois :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir veldig individuelt for dyre og situasjonen.

Når jeg hentet min GS (han var da 2 år) løp han rundt uten dekken i 16- 17 minus uten å plages, og så lenge han er i aktvitet og ikke er våt eller det er mye vind så trenger ikke dekken vinterstid heller (selv ned mot 20 minus har han klart seg helt fint uten). Men om han har vær aktiv og skal ha pause (eks jakt eller på hardere turer) så bruker han gjerne dekken tidlig på høsten også. Nå vinterstid har han dekken i pauser og når vi skal sove ute, men ved vanlig aktivitet klarer han seg uten, dette grunnet tilvenning over tid.

Så du må nok bare lære din hund å kjenne. Men med en såpass liten hund som papillon er det vel ganske lett å pakke med seg dekkenet "i baklomma"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rehabhund som har dekken på seg når det er kaldt og når det regner, men jeg ser ann på turene våre, når hun har vært litt i akitvitet (er godt oppvarmet) og skal være i endel aktivitet så tar jeg av hun dekkenet og har det over armen, når turen/treningen blir roligere så tas dekkenet på igjen.

Jeg vil ikke ta fra hun rulling og løping i snøen "naken", så jeg har funnet ut at det jeg gjør med av/på metoden med dekkenet fungerer perfekt for oss, men som sagt jeg gjør det etter hvordan aktiviteten er på turen/treningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er heller ikke så veldig bekymra for om de fryser når vi bare går vanlig tur. For det første så holder de jo moderat tempo da, og for det andre så er de kanskje mer ærlige da, og viser lettere når de er utilpass. Utfordringen er helst når vi trener. Jeg tror mine hunder fortsetter å jobbe uansett om de er for kalde.. og så er jeg litt bekymra for skader i musklatur ol om de er for "eksplosive" når det er kaldt. Så jeg er mer ute etter en generell huskeregel, som omtrent den med vottene -eneste er at jeg er slik en frysepinn at da ville de gått påkledd i fra august til mai;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du drevet med hest?

Jeg opplever det slik at mange hestefolk som går over til hund glemmer noe av det første de lærte på hesteryggen (iallefall gjorde jeg det): man må huske å varme opp og ned for å hindre skader og sette igang/ roe ned muskelatur, sener og blodomløp. Mye av dette kan man nok også ta med over til treningen av hund.

Ved trening tror jeg det kan være veldig nyttig med dekken eller noe annet osm holder hunden varm og hindrer at den stivner mellom øktene. Når den først er igang så går det nok bra uten for mange, så lenge det er nogenlunde med fysisk aktivitet i treningen og ikke gradestokken er alt for kald... (men om du er en frossenpinn som du påstår så trener du sikkert ikke når der er så kaldt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har papillon selv. Hun syns ikke dette med dekken er så kjekt akkuratt når hun skal ta det på, men hun syns heller ikke det er kjekt å gå på tur i 2 timer å bli kliss våt og fryse. Så jeg tar bare på henne dekken når det regner og vi har tenkt å ta en lang tur. Av og til også når det snør så pelsen hennes ikke blir full av snøballer :D Tror hun skjønner når hun kommer inn igjen at hun var tørr på grunn av dekkenet.

Før jeg fikk dekken så så jeg at hunden min frøs når hun hadde gått tur i ca 45 min og jeg fortsatt hadde mer igjen av turen. Når det regnet og hun var våt da. Så jeg tror nok at papilloner også kan fryse selv om de har en masse pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...