Gå til innhold
Hundesonen.no

Slakt"avfall"


Peers

Recommended Posts

Jeg kunne tenke meg å kjøpe litt diverse slaktavfall til dyra her, blant annet bein, hjerter og annet de ser på som "snacks". Er det noen som vet hvor i Oslo man kan få tak i slikt? Jeg vet det er mange på forumet her som får tak i det, men jeg er fryktelig usikker på hvor jeg egentlig kan stikke innom for å få slike ting.

Jeg tenker da helst på Oslo, eller områder mer eller mindre i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grønland er en sikker vinner. Stikk på Halalsjappene og bli venner med gutta. :D

Det er en i Brugata hvor jeg pleier å få litt gratis om jeg stikker innom på slutten av dagen før de pælmer ting. Samme med den på Grønland Basar.

Hjerter regnes nok ikke som avfall, men selges til rundt 30-40 kroner kiloen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne tenke meg å kjøpe litt diverse slaktavfall til dyra her, blant annet bein, hjerter og annet de ser på som "snacks". Er det noen som vet hvor i Oslo man kan få tak i slikt? Jeg vet det er mange på forumet her som får tak i det, men jeg er fryktelig usikker på hvor jeg egentlig kan stikke innom for å få slike ting.

Jeg tenker da helst på Oslo, eller områder mer eller mindre i nærheten.

Du må nesten bare ta runden rundt og spørre i slaktebutikkene. Det er ihvertfall én på Adamstuen som er ganske hyggelige på det området. Og Strøm-Larsen på Torshov har digre griselabber til ca 20 kr kiloen (men det er dessverre det eneste billige hos dem). Hvis du kan kjøpe store mengder, kan det jo også være at du kan få en slaktebutikk til å bestille råvarer til deg.

Du kan også høre med de som har ansvaret for ferskvareavdelingen i større dagligvarebutikker. Er du heldig, får du kjøpe avskjær og ting som nettopp er gått ut på dato.

Hjerter er dyre, og må ofte spesialbestilles. Jeg kjøper hjerter direkte fra et slakteri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grønland er en sikker vinner. Stikk på Halalsjappene og bli venner med gutta. :blink:

Det er en i Brugata hvor jeg pleier å få litt gratis om jeg stikker innom på slutten av dagen før de pælmer ting. Samme med den på Grønland Basar.

Hjerter regnes nok ikke som avfall, men selges til rundt 30-40 kroner kiloen.

.. så du synes det er greit å støtte Halalslakt av dyr? Ville du selv funnet deg i at dine hunder ble avlivet ved at strupen ble kuttet over mens de var bevisste? For en del av halalsjappene bruker ikke norskt halalslaktet kjøtt (det er nemlig krav om at dyret skal bedøves først- og det er ikke bra for en del musliner. dyret skal være bevisst i det det får strupen kuttes og bønnen blir fremsagt). Hvis du lurer på hvordan dette foregår kan du gjøre et kjapt søk på internet på halalslakt (evnt kosherslakt. som er mye av det samme). Finnes videoer lagt ut fra store (utenlandske) slakterier. Velbekomme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra forskning.no.

Islam og jødedommen stiller krav til at slakting skal skje av dyr som er i full bevissthet. Men i Norge gjelder de samme reglene for religiøs slakting som for all annen slakting, forteller Lund. Dyret skal bedøves før stikking, og blod tappes mens det er bedøvet.

- Den eneste forskjellen ved muslimsk slakt (halalslakt) i Norge – det gjelder andre dyr enn gris siden muslimene ikke spiser svinekjøtt - er at en muslimsk prest leser en bønn for dyret, vendt mot Mekka, mens blodtappingen skjer.

...

På norske slakteri blir tre metoder brukt til bedøvning: boltepistol, elektrisk strøm eller karbondioksid (CO2).

Og fra Matportalen:

Når det gjelder omfanget av denne typen slakting, er dette ikke stort. En forholdsvis liten andel av kjøttet som selges i Norge stammer fra dyr som er slaktet på muslimsk vis.

Jeg går ut ifra at norske halalkjøtt handlerier ikke smugler inn kjøtt fra utlandet som er slaktet på ulovlig vis.

Men jeg kan godt begynne å spørre om de selger norsk kjøtt. Det tar jo ikke lange tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror ikke det er ulovlig å importere halalslaktet kjøtt fra utlandet.

Av det jeg kan finne av kilder gjøres dette i svært liten grad. Om du har kilder på noe annet, vil jeg gjerne se dem. Igjen, så er det ingen problem for meg å spørre hvor kjøttet kommer fra før jeg kjøper det.

EUs direktiv på slakt ligner forsåvidt litt på det norske, hvor dyret må bedøves før det slaktes.

Dessuten er ikke nødvendigvis norske slaktemetoder så innmari mye bedre. Se bare HER. (OBS! Sterke scener!)

I tillegg kan dine argumenter brukes på alle som bruker tørrfor også. Man vet vel lite om hvilke slaktemetoder som er brukt på kjøttet i tørrfor. Hvem vet hvor det kommer fra liksom. Jeg finner ingen regelverk om at kjøttet brukt i tørrfor må kommer fra norske dyr.

Mulig du forsikrer deg 100% om at alt kjøttet du forer hunden din med kommer fra dyr som er slaktet under norske forskrifter, men med mindre det står Gilde, Finsbråten eller whatever på pakken ser jeg ikke helt hvordan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det gjøres i liten grad. Men hvor tror du det importerte kjøttet i såfall selges? Jo i halalbutikker, og i noen utvalgte restauranter (her jeg bor er det en pizzarestuarant som reklamerer med "ekte halal-kjøtt").. Og det er aldri hyggelig å se dyr bli drept- fikk desverre ikke sett linken fra denne datamaskinen. Feil kan skje i norske slakterier- det tviler jeg ikke på. Men etter regelverket skal i hvertfall dyret bedøves. Jeg har vært på saueslakteri og kyllingslakteri- og der foregikk alt etter forskriftene (riktig bedøvelse av dyr, forskriftsmessig behandling fra drivere). Selv om det er vemodig å se dyra bli til mat (for oss og firbeinte).

når det gjelder fôr til hund: bruker man feks V % H er det fra norskslaktede dyr. Labb lages (vistnok) også kun på Norske råvarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og størsteparten av halalkjøtt i Norge er slaktet etter det samme regelverket. :blink:

Hvem vet hvordan den lille delen av importert halalkjøtt er slaktet? Bare fordi det er importert betyr ikke at de er slaktet uten bedøvelse. Jmf. EU direktivet f.eks. Jeg kan se for meg at å importere kjøtt utenfor Europa er veldig dyrt, og at en slik import er både uøkonomisk og upraktisk i forhold til å bruke kjøtt fra Norge evt Europa.

Og jeg lurer igjen på hvordan du garanterer at dine hunders mat kommer fra dyr som er slaktet i henhold til norske forskrifter? At alt kjøtt dine hunder (evt du) har konsumt ikke har lidd?

Med mindre du kan garantere det, synes jeg faktisk du kaster grus i glasshus. :lol:

når det gjelder fôr til hund: bruker man feks V % H er det fra norskslaktede dyr. Labb lages (vistnok) også kun på Norske råvarer.

Du har aldri gitt hundene dine produkter som inneholder kjøtt importert fra utlandet? Du sier selv at uhell skjer på norske slakterier (ikke så rent lite heller i følge min venn som jobber på Gilde), så muligheten er vel tilstede for at du har foret med kjøtt fra dyr som har lidd. Hva er sjansen for det vs. sjansen for at jeg har gitt hundene mine halalslakt som har lidd? Og din mening for sannsynligheten holder ikke liksom.

Beklager at jeg er litt direkte, men når man blir anklaget for å aktivt støtte direkte dyremishandling må det nesten være lov. Det er en smule provoserende.

edit: føyde til noe etter meg's edit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sånn jeg ser det, er det stor sannsynlighet at det JEG fôrer mine hunder med er norsk produsert. og det er forskjeller mellom uhell i ny og ne (hvis det skjer så ofte som du hevder er det grunn til å kontakte mattilsynet. det er ikke så mange nortura (som det heter nå) slakterier i Norge, så det er lett å finne feil. Slakteriene overvåkes av veterinærer- og forholdene på norske slakterier er ikke så ille. Dyr dør der- men det er kanskje ikke akkurat noen bombe?).

Men poenget mitt er at jeg hadde ikke "aktivt" kjøpt kjøtt fra dyr slaktet på denne måten. Da støtter man forhåpentligvis kun Norsk "halalkjøtt". MEN Det ER faktisk en god del import av halalslakt på den "ekte" måten.

Og når det gjelder import av kjøtt- det importeres årlig store mengder fra Nwe Zealand og Argentina, Brasil. Så det er ikk avstanden som har nöe å si på hvor lønnsom importen er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sånn jeg ser det, er det stor sannsynlighet at det JEG fôrer mine hunder med er norsk produsert.

Du har aldri foret med tørrfor produsert utenfor Norge? Aldri gitt godbiter som inneholder kjøtt produsert utenfor Norge? Og selv om et spesifikt for er produsert i Norge er det ikke sikkert råvarene kommer herfra. Du sjekker reglementet for slakting, og for import av kjøtt, i landene kjøttet brukt i disse produktene kommer fra? Skjønner du poenget mitt? Uten å vite med sikkerhet hvor kjøttet kommer fra er du like "aktiv" som meg. For selv om kjøttet ikke er merket "halal" er det ikke automatisk stuerent liksom.

Og vet du hva? Det er stor sannsynlighet for at det JEG forer mine hunder med er norsk produsert også!

Men poenget mitt er at jeg hadde ikke "aktivt" kjøpt kjøtt fra dyr slaktet på denne måten. Da støtter man forhåpentligvis kun Norsk "halalkjøtt". MEN Det ER faktisk en god del import av halalslakt på den "ekte" måten.

Da må du fortelle meg hvor stor andel av dette importerte halalslaktet som er slaktet uten bedøvelse. Du vet, med tall og sånn. Gjerne med en sammenligning for hvor mange "uhell" som skjer i den norske kjøttindustrien. Så kan vi se på den virkelige sannsynligheten liksom. Ikke bare hva du tror er sannsynlig.

Og for tredje gang, jeg har ingen problem med å spørre hvor kjøttet kommer fra før jeg kjøper det.

Og når det gjelder import av kjøtt- det importeres årlig store mengder fra Nwe Zealand og Argentina, Brasil. Så det er ikk avstanden som har nöe å si på hvor lønnsom importen er.

Dette er halalkjøtt som slaktes uten bedøvelse? Hvordan er reglementet for slakting på rituelt vis i New Zealand, Argentina og Brasil?

Hvordan er det med import fra typisk muslimske land? Like enkelt å importere derfra til Norge? Reglementet for kjøttimport er jo ganske forskjellig og beror på hvilket land kjøttet kommer fra. Og igjen, hvordan kan du påstå at halalkjøtt som er importert automatisk kommer fra dyr som er slaktet uten bedøvelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det med import fra typisk muslimske land? Like enkelt å importere derfra til Norge? Reglementet for kjøttimport er jo ganske forskjellig og beror på hvilket land kjøttet kommer fra. Og igjen, hvordan kan du påstå at halalkjøtt som er importert automatisk kommer fra dyr som er slaktet uten bedøvelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da synes jeg du skal slutte å komme med påstander uten at du klarer å backe de opp.

Ingen av oss kan garantere at kjøttet fra dyrene vi forer hundene våre med ikke kommer fra dyr som har lidd under slaktingen. Så jeg skjønner ikke hvorfor du liksom skal være så mye bedre enn meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er ikke sikkert jeg er så mye bedre enn deg- Det har jeg ikke hevdet.- men har da satt meg så godt jeg kan inn i hva jeg gir bikkja, fra hvilket land fôret kommer fra. Det har sikkert du også. Jeg vil bare rette oppmerksomheten mot åkjøpe halalslaktet kjøtt (bipordukter)for DET KAN være importert kjøtt man kjøper- og da støtter man dette indirekte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forer du hundene dine med fjørfe? Eller vilt skutt av norske jegere? Eller fisk for den saks skyld?

I følge Stortinget medfører frakt av fjørfe et uakseptabelt skadenivå og høy dødelighet. Men fjørfe du bruker har du sikkert forsikret deg om at ikke er fraktet noen plass?

Om dyrebeskyttelsen har rett er dette standard slaktemetode på fjørfe forøvrig: (link)

"Dyrevernloven krever at fuglene skal bedøves før de avlives, og dette skjer

ved hjelp av strøm. Opphengt på samlebåndet etter føttene, føres fuglene automatisk inn i et kar med

strømførende vann.

..

Opphengingen på samlebåndet stresser fuglene og disponerer for skader som blød-

ninger, brudd og leddskader på vinger, ben, og bryst.

..

Samlebåndet fører fuglene videre til et knivblad som skjærer over strupen på

dyrene. Fuglene føres videre mot ribbemaskinen mens blodet drypper ut av dem.

Dersom fuglene er fullstendig bedøvet, spiller det liten rolle hvordan selve avli-

vingen foregår. Blodtapping ved kutt av halsvenene er smertefullt uten bedøvelse.

Dersom en fugl ikke forblør fullstendig før den ankommer ribbemaskinen, vil den

kunne våkne opp av bedøvelsen under ribbingen."

Prosedyrene fungerer visst ikke helt som de skal, slik at alle fuglene dør umiddelbart. Forskning viser at kyllingene opplever sterke smerter i beina når de blir hengt opp

på samlebåndet. (Dr. A. B. M. Raj: “Stunning or Killing Methods: Problems and Prospects”, Poultry International July 1995.)

Vilt blir skutt uten bedøvelse, hvor mange dør umiddelbart av det? Det er vel en grunn til at sporhunder er med som følger blodsporet?

Fisk blir jo regelrett kvalt.

Jeg tittet litt rundt, og fant intet mindre enn 11 lovgrudd siden 1993 begått av slakterier eller under transport av slaktedyr. Og det er visstnok bare et utvalg. Så kan man jo tenke på alt det som ikke har blitt oppdaget. Nei, nordmenns slaktepraksis er langt ifra stueren. Så å henge seg opp i den lille sjansen for at halalkjøttet man kjøper er slaktet på uetisk vis uten å feie for egen dør først? Da støtter man en uetisk praksis, men ikke en annen like uetisk praksis. Vel, jeg finner det en smule dobbeltmoralsk.

Så lenge du støtter kjøttindustrien i Norge støtter du til en viss grad at dyr utsettes for lidelse.

Men så er jo bikkjene kjøttetere da, so what'cha gonna do?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og sammenlignet med naturen er vi utrolig greie:P

Synes uansett valg og ønsker at man bør sjekke opp hvor mat kommer fra, så vet man hva man stapper i seg.

og en litt OT kommentar: denne tråden ligger ikke i debatten kjelleren, så kanskje man skal spise en is og roe gemyttene litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og sammenlignet med naturen er vi utrolig greie:P

Synes uansett valg og ønsker at man bør sjekke opp hvor mat kommer fra, så vet man hva man stapper i seg.

og en litt OT kommentar: denne tråden ligger ikke i debatten kjelleren, så kanskje man skal spise en is og roe gemyttene litt?

IS er godt. :blink:)

11 lovbrudd på 14 år er faktisk ikke så mye, selv om det er elleve for mye.

Dyrebeskyttelsen er vel og bra, men det er kanskje ikke alltid objektiv info de kommer med. For objektiv info se: www.dyrevelferd.info eller www.fjorfe.org- her finner man også info om tiltak i forbindelse med å få lavere transportdødelighet.

Jada, man kan sikkert kritisere slakting i seg selv, men halalslaktede dyr må i tillegg til transport til slakteri, oppstalling i slaktefjøs og deretter driving, igjennom avlivning uten å bedøves først. Dvs de avbløs ved full bevissthet. Gjøres dette på korrekt måte tar det mindre enn et minutt. (avhengig av dyreslag). Men et minutt med luftrøret avskåret og hengende ut av halsen, og gapende sår som blodet spruter ut av- det er lenge! Det er rapportert om dyr som forsøker å reise seg- og tilfeller der store dyr som kyr har levd i 5 minutter etter at halsen er skåret. Da er det faktisk bedre å få en bolt i skallen eller lignende slik at dyret mister bevisstheten straks- FØR avblødning... Dyrene må nødvendigvis dø før vi kan spise dem. Men vi kan faktisk gjøre så mye vi kan for å minke lidelsene deres. Det er derfor det i Norge er strenge bestemmelser for hold, transport og slakt av dyr.- Det er derfor man SKAL bedøve dyr før de stikkes (avbløs).

I Norge bedøves de fleste kyllinger ved gass (Dvs de gasses). Dette skjer ved over halvparten av slakteriene. Andre bruker strøm, og det er her feilene har kommet- men de slakteriene dette gjelder har fått refs for dette og rutinene skal være skjerpet. Høns slaktes ikke lenger for humant konsum. Kjøper en norsk hundemat med fjørfe er det stort sett "avdankede" høner i fôret:O)

Det etiske nivået en vil legge seg på varierer vel- et sted på grensen settes- for meg går den blant annet ved slaktemetoder.

:rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det etiske nivået en vil legge seg på varierer vel- et sted på grensen settes- for meg går den blant annet ved slaktemetoder.

:rolleyes:

På en merkelig måte synes jeg at når man spiser kjøtt burde man også kunne stå for det groteske, smertefulle og åpenbare faktum at man dreper dyr for å spise de. Dette er en prosess de fleste ikke takler å se eller forholde seg til, og ihvertfall ikke utføre selv. Man liker å innbille seg at det finnes humane måter å drepe dyr på, (og det etter at de har levd i unaturlige, latterlige dårlige forhold. )

Selvsagt betyr ikke det at man bør drepe dyr på verst mulig vis, men vi snakker om pest eller kolera, - altså vi dreper - hvor mye kan man pynte på det liksom?

Jeg synes at hvis man skal sette grenser noe sted er det aller viktigste og mest effektive - størrelse på forbruk.

I Norge er det ingen som trenger å spise kjøtt for å være sunn, frisk og økonomisk ok.

Hundene våre derimot, må absolutt ha kjøtt. Men forbruket og tilstanden i industrien ville åpenbart vært drastisk forbedret hvis hunden var den største forbrukeren og ikke mennesket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, dyr må dø for at vi og hundene våre skal få mat. All "naturlig" død er en lidelse for dyrene, enten de dør av sykdom, skade eller rovdyr.

Når vi snakker om lidelse i forbindelse med frakt og slakt av fjørfe, så er ikke dette så aldeles forferdelig hvis man sammenligner det med hvordan de lever fra klekking til slaktealder. Ta nå såkalte "frittgående" høner. De går "fritt" sammen med tusenvis, noen ganger titusenvis, andre høns i et enormt lokale. Ammoniakkstanken er så sterk at de får øyebetennelse av det. De plukker fjør av hverandre og hakker hverandre til blods. Døde og døende høner ligger blant de levende. Og de stresses helt utrolig av å gå så mange sammen.

Jeg driver selv med hobbyhøns. Jeg har cirka 30 høns, hvorav omlag 5-6 haner. Alle kjenner alle, og selv om enkelte individer kan ryke ihop noen ganger (som f.eks. Fru Klukka og Brona, og hanene Argon og Lucifer) så er det stort sett veldig fredelig i hønsehuset og hønsegården. Men dverghanen Argon fikk grisebank av Lucifer i dag, og han var skikkelig blodig i ansiktet. Og Fru Klukka og søstera Brona sloss også til blodet flyter hvis den ene kommer for nær den andres kyllinger. Dette er naturlig hønseatferd, og det er ikke vakkert.

Når det gjelder slaktedyrs opplevelse av dødsangst, så tror jeg mange av dem opplever slik angst mange ganger i løpet av livet. Noen av hønsene mine er langt mindre tamme enn andre, og de blir vettskremt hvis de blir trengt opp i et hjørne. Og jeg må jo løfte dem opp av og til og sjekke at alt er bra med dem. De fleste høns får panikk da, for det er ikke normalt for dem å bli løftet. Er det noe bedre enn angsten de føler i slakteriet?

Nei, det beste ville vel vært om slaktedyrene ikke ble født i det hele tatt... ;-)

--------------------

Edit:

Jeg må bare tillegge noe. Cirka 50% av slaktevekten til dyr og fjørfe består av innmat og annet som ikke regnes som egnet til menneskemat. Av den spiselige innmaten er det forsvinnende lite som brukes til menneskemat, resten blir til dyrefôr, limproduksjon, hud- og skinnprodukter, og en god del går faktisk rett til kompostering eller brenning.

Det hadde vært flott om flere mennesker var interessert i å fôre rått, slik at mer av disse råvarene kunne ende opp som hundefôr.

Det er ganske utrolig at cirka 95% av all hundemat (tørrfôr) som selges i Norge, er importert. Svært få tørrfôr produseres i Norge, til tross for at det er tonnevis av råvarer å ta av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og størsteparten av halalkjøtt i Norge er slaktet etter det samme regelverket. :blink:

Hvem vet hvordan den lille delen av importert halalkjøtt er slaktet? Bare fordi det er importert betyr ikke at de er slaktet uten bedøvelse. Jmf. EU direktivet f.eks. Jeg kan se for meg at å importere kjøtt utenfor Europa er veldig dyrt, og at en slik import er både uøkonomisk og upraktisk i forhold til å bruke kjøtt fra Norge evt Europa.

Og jeg lurer igjen på hvordan du garanterer at dine hunders mat kommer fra dyr som er slaktet i henhold til norske forskrifter? At alt kjøtt dine hunder (evt du) har konsumt ikke har lidd?

Med mindre du kan garantere det, synes jeg faktisk du kaster grus i glasshus. :P

Du har aldri gitt hundene dine produkter som inneholder kjøtt importert fra utlandet? Du sier selv at uhell skjer på norske slakterier (ikke så rent lite heller i følge min venn som jobber på Gilde), så muligheten er vel tilstede for at du har foret med kjøtt fra dyr som har lidd. Hva er sjansen for det vs. sjansen for at jeg har gitt hundene mine halalslakt som har lidd? Og din mening for sannsynligheten holder ikke liksom.

Beklager at jeg er litt direkte, men når man blir anklaget for å aktivt støtte direkte dyremishandling må det nesten være lov. Det er en smule provoserende.

edit: føyde til noe etter meg's edit

Etter å ha lest i addresseavisa i dag, kom jeg til å tenke på denne diskusjonen.

http://www.t-a.no/apps/pbcs.dll/artikkel?D...ate=printpicart

Jeg tror ikke dette er uvanlig. Flere sauebønder (som jeg kjenner) kan fortelle at de stadig blir spurt om de kan selge levende sau til personer med muslimsk bakgrunn - som da gjerne har med seg bil og henger og rett og slett oppsøker gårder. Det tilbys en høyere pris enn den bonden selv får ved levering til slakteri.

At dyr kan oppleve frykt og stress er "opplest og vedtatt"- og at denne responsen er sterkere ved slakting uten bedøvelse er også sett. At ville dyr dør på "værre" måte er i denne situasjonen irrelevant- dette er snakk om menneskeskapte lidelser. Og å blande inn generell velferd hos høns i denne sammenhengen er heller ikke relevant. Nå er det snakk om halalkjøtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og å blande inn generell velferd hos høns i denne sammenhengen er heller ikke relevant. Nå er det snakk om halalkjøtt.

Jo, det er relevant. Fordi du tar avstand til en form for tilført lidelse på dyr, men støtter aktivt en annen.

Men mindre du kan garantere at alt kjøttet dine hunder får i seg kommer fra dyr som ikke har lidd under avlivningen (noe som er umulig), blir det dobbeltmoralsk å kritisere andre.

Støtter du kjøttindistrien, så støtter du det du kritiserer meg for å gjøre, nemlig å påføre lidelse på dyr. Uansett om du (eller hundene dine spiser gris, halal eller egg for den saks skyld. Det er poenget mitt.

Jeg går utifra at kjøtthandlerne jeg handler fra følger loven jeg. Og for n'te gang, jeg har ingen problem med å spørre hvor kjøttet kommer ifra.

Jeg nevnte forresten denne diskusjonen til en nær venn som har jobbet for Gilde. Han lo. "Hun skulle tatt seg en tur på slatkehallen hun. Da kunne hun sett at troen om at alle dyrene som slaktes i Norge er avlivet på skånsom måte, rett og slett er urealistisk idyll." "Uhell" som du kaller det, skjer ikke bare av og til, det skjer hele tiden.

Jeg føler vi går i ring i denne diskusjonen, og at jeg må komme med de samme argumentene om og om igjen. Det er lite fruktbart. Jeg har sagt det jeg har å si, så jeg tror jeg bare lar den ligge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er relevant. Fordi du tar avstand til en form for tilført lidelse på dyr, men støtter aktivt en annen.

Men mindre du kan garantere at alt kjøttet dine hunder får i seg kommer fra dyr som ikke har lidd under avlivningen (noe som er umulig), blir det dobbeltmoralsk å kritisere andre.

Støtter du kjøttindistrien, så støtter du det du kritiserer meg for å gjøre, nemlig å påføre lidelse på dyr. Uansett om du (eller hundene dine spiser gris, halal eller egg for den saks skyld. Det er poenget mitt.

Jeg går utifra at kjøtthandlerne jeg handler fra følger loven jeg. Og for n'te gang, jeg har ingen problem med å spørre hvor kjøttet kommer ifra.

Jeg nevnte forresten denne diskusjonen til en nær venn som har jobbet for Gilde. Han lo. "Hun skulle tatt seg en tur på slatkehallen hun. Da kunne hun sett at troen om at alle dyrene som slaktes i Norge er avlivet på skånsom måte, rett og slett er urealistisk idyll." "Uhell" som du kaller det, skjer ikke bare av og til, det skjer hele tiden.

Jeg føler vi går i ring i denne diskusjonen, og at jeg må komme med de samme argumentene om og om igjen. Det er lite fruktbart. Jeg har sagt det jeg har å si, så jeg tror jeg bare lar den ligge.

Jeg har vært på slakteri. Flere faktisk. Det er ikke hyggelig, men det gikk faktisk relativt rolig for seg- folkene var rolige, dyra var ikke urolige. Et dyr som slaktes med bedøvelse skal miste bevisstheten momentant. Uhell forekommer, men det er skjerpet og hvis forholdene er ille skulle jeg likt å vite hvilket slakteri din kamerat jobber på- for det er mulig mattilsynet må kobles inn. Ved halal slakt uten bedøvelse er dyret bevisst i opptil 2 min etter halsen er kuttet over. Det er en forskjell der.

Man kan alltids finne dyr som har det dårlig-- jeg sier ikke at det er greit- men her diskuterer jeg halal. Er enig i deg når det kommer til dyrevelferd hos andre dyr- mye må gjøres- men ett sted kan man begynne. Velger man de mest dyrevennlige alternativene feks, da støtter man denne produksjonsformen på samme måte som man støtter andre produksjonsformer når man kjøper kjøtt/produkter derfra. Så klart må man anta at kjøttet man kjøper er slaktet etter norske regler, men i spesialbutikker som selger til spesielle grupper med spesielle krav, og som ikke godtar norske metoder som gode nok- da er det stor sannynslighet for at man får kjøtt slaktet på annen måte. Men hvis du mener at det kjøttet du kjøper er slaktet på norsk måte, skjønner jeg ikke hvorfor du hisser deg opp. For da er vi jo enige. Og med denne diskusjonen er jeg ikke ute etter å ta DEG- jeg retter søkelyset mot religiøs slakting som er i mot norske regler og som påfører dyra unødvenig smerte og frykt- når det finnes bedre metoder.

God jul!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så klart må man anta at kjøttet man kjøper er slaktet etter norske regler, men i spesialbutikker som selger til spesielle grupper med spesielle krav, og som ikke godtar norske metoder som gode nok- da er det stor sannynslighet for at man får kjøtt slaktet på annen måte.

Jeg er muligens svært kørka, for jeg skjønner ikke den setningen din her? Selv halalslakting har regler å følge når de slaktes i Norge, om at de ikke skal være bevisste, sant? Men her sier du "så klart man må anta at kjøttet man kjøper er slaktet etter norske regler" samtidig som du vrir det over til at halalslakt ikke følger norske regler? Da må jeg jo spørre som Mari, hvordan VEIT du det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...