Gå til innhold
Hundesonen.no

hunder som piper


tosa

Recommended Posts

Jeg får snart helt fnatt!! Hundene mine piper får å komme ut, etter en liten stund piper de for å komme inn, osv. At de piper å står tripper for å komme ut om morgenen er jo forståelig, da må de jo på do. Etter en luftetur setter jeg dem i hundegården, da er de glade å hopper å spretter rundt omkring. Men etter en liten stund så piper de for å komme inn igjen. Og så etter en liten stund inne så piper de for å komme ut igjen. Slik holder de på hele dagen, selv om jeg går turer og aktiver dem på forskjellige måter, bortsett fra når de har vært på lange sykkel/snørekjøre turer da. Den jobben er det sønnen min som tar, men han har jo ikke fri hver dag , og kan gjøre det. Tror ikke at de fryser, de skal jo tåle kulde. Jeg vet ikke hvorfor de holder på slik, eller hva jeg skal gjøre for å få de til å holde opp. Syns jeg må ta de inn når de står å piper, ellers får jeg snart klager fra naboene om at jeg mishandler hundene.

Er takkmemlig om noen har noe tips. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er som barn. Dette er innlært ved erfaring. Selv om du ikke bevisst har lagt merke til det, har du reagert når de piper. Dersom de vil inn, og vet at du kommer når de piper, hvorfor skal de ikke fortsette med dette? Pass på at du ikke gir de oppmerksomhet når de piper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lett å gå i den fella - fordi man, når man har valp, gjerne VIL ha den til å si fra når den skal ut - eller, om ikke annet, så reagerer man når hvalpen blir urolig og maser med å gå ut. Det er UTROLIG så fort den innlæringen går inn... og hvor lett det er å reagere på det.

Men det gjelder å "snu i tide". Jeg blir gal av venners hunder som maser når "middagstid" nærmer seg, da er de ikke til å være i hus med. Eller en annen venns hund, som maser hvis den fremdeles er sulten etter å ha spist - og det er den alltid. De samme hundene maser om en del andre ting også, som nettopp dette å komme inn/gå ut - dog over mot bjeffing.

Dette er to veldig forskjellige hundeeiere, men det jeg synes kanskje er felles... er at selv om de har rimelig greie og lydige hunder ellers, så mangler de litt på en måte den "absolutte" autoriteten, eller kanskje det heller har noe med at de er snille og kanskje litt "bortskjemmende" eiere som lever seg veldig inn i sine hunders behov?

Hvis man "skjønner" hunden for godt, "klart du er sulten nå" eller "skal du ut og tisse igjen nå", så har man kanskje lettere for å gi etter for det "lille maset" - altså at hunden blir urolig, for eksempel?

Og så baller det på seg, slik at man er i gang. Kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er to veldig forskjellige hundeeiere, men det jeg synes kanskje er felles... er at selv om de har rimelig greie og lydige hunder ellers, så mangler de litt på en måte den "absolutte" autoriteten, eller kanskje det heller har noe med at de er snille og kanskje litt "bortskjemmende" eiere som lever seg veldig inn i sine hunders behov?

Hvis man "skjønner" hunden for godt, "klart du er sulten nå" eller "skal du ut og tisse igjen nå", så har man kanskje lettere for å gi etter for det "lille maset" - altså at hunden blir urolig, for eksempel?

Og så baller det på seg, slik at man er i gang. Kanskje?

Det der høres ut som en perfekt beskrivelse av min mor :D

Hunden maser ikke på meg eller de andre familiemedlemmene unødig, men han har funnet det "soft spot", nemlig min mor <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er også helt forferdelig når det kommer til masing. Jeg har måtte holdt ut med piping i flere år nå, og overseing hjelper lite, for de bare fortsetter. Problemet er at jeg ikke klarer å skille mellom do-pip og mas-pip, så noen ganger kjefter jeg for at hunden vil på do, og andre ganger overser jeg når hunden egentlig vil på do. Om morgenen vet jeg ikke om hun piper fordi hun vil på do eller fordi hun vil at jeg skal stå opp, og så blir jeg usikker og kanskje gir henne uttelling for pipingen ved å stå opp.. <_<

Det er så vanskelig! jeg regelrett hater piping. Det kan gjøre med virkelig sint. Og da gjorde jeg jo det lure valget å få en dobbis oppå det hele. :rolleyes: (rart ingen fortalte meg denne sure baksiden før vi fikk en <_< )

Uansett. Hunden min kan mase om å dra ut, setter jeg henne ut, står hun å piper og vil inn. Skjer det lite, piper hun, kjeder hun seg piper hun, vil hun ha mat eller på do piper hun, vil hun ha kos fra besøkende og ikke får det, piper hun. får hun ikke vilja si, piper hun.. gah! (men må legge til at hun har blitt bedre med årene, heldigvis. hun er levelig med altså! haha)

Noen hunder er værre enn andre, og det beste er å overse det fra starten og håpe det går over. Prøv å være tålmodig og kosekvent. Ikke slipp dem ut før de er stille (sitt å vent), ikke slipp dem inn når de piper, men vent til de er distrahert. Prøv å forebygg pipingen før den starter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper hadde en slik pipe-periode da han var rundt året. Jeg gadd ikke å høre på det tullet, og overså det. Først ble han litt bedre, så ble han atskillig mye verre, og plutselig en dag var han helt stille, fordi han hadde skjønt at det ikke hjalp å pipe. Det tok vel ca to måneder mener jeg å huske, så det er bare å stålsette seg!

Ellers er jeg av den oppfatning av voksne hunder ikke trenger å si fra når de må ut. Jeg kjenner noen som lufter hundene sine kun to ganger hver dag, ellers får de holde seg. (Er det snakk om diarè er det nok unntakstilstand, men det sier seg jo selv.) En hund på over året har ikke behov for å skulle ut i hytt og pine, og hvis de piper, om man tror de må ut og derfor går ut med de, er jo sjansen stor for at de tisser (spesielt hannhunder), og dermed tror man kanskje at joda, hunden måtte ut nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får Håpe det bare er en periode de holder på med dette, og at det blir bedre når de blir eldre og at jeg klare å overhøre det, skal ihverfall prøve alt jeg kan. Hadde det bare vært litt lavmelt piping, men de hyle-piper :D Jeg får lukke øra. Tror jeg skal gå å prate med naboen for å høre om de blir skjenert av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...