Gå til innhold
Hundesonen.no

hunder som piper


tosa

Recommended Posts

Skrevet

Jeg får snart helt fnatt!! Hundene mine piper får å komme ut, etter en liten stund piper de for å komme inn, osv. At de piper å står tripper for å komme ut om morgenen er jo forståelig, da må de jo på do. Etter en luftetur setter jeg dem i hundegården, da er de glade å hopper å spretter rundt omkring. Men etter en liten stund så piper de for å komme inn igjen. Og så etter en liten stund inne så piper de for å komme ut igjen. Slik holder de på hele dagen, selv om jeg går turer og aktiver dem på forskjellige måter, bortsett fra når de har vært på lange sykkel/snørekjøre turer da. Den jobben er det sønnen min som tar, men han har jo ikke fri hver dag , og kan gjøre det. Tror ikke at de fryser, de skal jo tåle kulde. Jeg vet ikke hvorfor de holder på slik, eller hva jeg skal gjøre for å få de til å holde opp. Syns jeg må ta de inn når de står å piper, ellers får jeg snart klager fra naboene om at jeg mishandler hundene.

Er takkmemlig om noen har noe tips. :D

Skrevet

Hunder er som barn. Dette er innlært ved erfaring. Selv om du ikke bevisst har lagt merke til det, har du reagert når de piper. Dersom de vil inn, og vet at du kommer når de piper, hvorfor skal de ikke fortsette med dette? Pass på at du ikke gir de oppmerksomhet når de piper!

Skrevet

Det er lett å gå i den fella - fordi man, når man har valp, gjerne VIL ha den til å si fra når den skal ut - eller, om ikke annet, så reagerer man når hvalpen blir urolig og maser med å gå ut. Det er UTROLIG så fort den innlæringen går inn... og hvor lett det er å reagere på det.

Men det gjelder å "snu i tide". Jeg blir gal av venners hunder som maser når "middagstid" nærmer seg, da er de ikke til å være i hus med. Eller en annen venns hund, som maser hvis den fremdeles er sulten etter å ha spist - og det er den alltid. De samme hundene maser om en del andre ting også, som nettopp dette å komme inn/gå ut - dog over mot bjeffing.

Dette er to veldig forskjellige hundeeiere, men det jeg synes kanskje er felles... er at selv om de har rimelig greie og lydige hunder ellers, så mangler de litt på en måte den "absolutte" autoriteten, eller kanskje det heller har noe med at de er snille og kanskje litt "bortskjemmende" eiere som lever seg veldig inn i sine hunders behov?

Hvis man "skjønner" hunden for godt, "klart du er sulten nå" eller "skal du ut og tisse igjen nå", så har man kanskje lettere for å gi etter for det "lille maset" - altså at hunden blir urolig, for eksempel?

Og så baller det på seg, slik at man er i gang. Kanskje?

Skrevet
Dette er to veldig forskjellige hundeeiere, men det jeg synes kanskje er felles... er at selv om de har rimelig greie og lydige hunder ellers, så mangler de litt på en måte den "absolutte" autoriteten, eller kanskje det heller har noe med at de er snille og kanskje litt "bortskjemmende" eiere som lever seg veldig inn i sine hunders behov?

Hvis man "skjønner" hunden for godt, "klart du er sulten nå" eller "skal du ut og tisse igjen nå", så har man kanskje lettere for å gi etter for det "lille maset" - altså at hunden blir urolig, for eksempel?

Og så baller det på seg, slik at man er i gang. Kanskje?

Det der høres ut som en perfekt beskrivelse av min mor :D

Hunden maser ikke på meg eller de andre familiemedlemmene unødig, men han har funnet det "soft spot", nemlig min mor <_<

Skrevet

Jeg tror jeg skal forsøke å følge Ottz råd, å overhøre dem når de piper. Jeg får stålsette meg :D Håper bare ikke naboene klager.

Skrevet

Min hund er også helt forferdelig når det kommer til masing. Jeg har måtte holdt ut med piping i flere år nå, og overseing hjelper lite, for de bare fortsetter. Problemet er at jeg ikke klarer å skille mellom do-pip og mas-pip, så noen ganger kjefter jeg for at hunden vil på do, og andre ganger overser jeg når hunden egentlig vil på do. Om morgenen vet jeg ikke om hun piper fordi hun vil på do eller fordi hun vil at jeg skal stå opp, og så blir jeg usikker og kanskje gir henne uttelling for pipingen ved å stå opp.. <_<

Det er så vanskelig! jeg regelrett hater piping. Det kan gjøre med virkelig sint. Og da gjorde jeg jo det lure valget å få en dobbis oppå det hele. :rolleyes: (rart ingen fortalte meg denne sure baksiden før vi fikk en <_< )

Uansett. Hunden min kan mase om å dra ut, setter jeg henne ut, står hun å piper og vil inn. Skjer det lite, piper hun, kjeder hun seg piper hun, vil hun ha mat eller på do piper hun, vil hun ha kos fra besøkende og ikke får det, piper hun. får hun ikke vilja si, piper hun.. gah! (men må legge til at hun har blitt bedre med årene, heldigvis. hun er levelig med altså! haha)

Noen hunder er værre enn andre, og det beste er å overse det fra starten og håpe det går over. Prøv å være tålmodig og kosekvent. Ikke slipp dem ut før de er stille (sitt å vent), ikke slipp dem inn når de piper, men vent til de er distrahert. Prøv å forebygg pipingen før den starter.

Skrevet

Casper hadde en slik pipe-periode da han var rundt året. Jeg gadd ikke å høre på det tullet, og overså det. Først ble han litt bedre, så ble han atskillig mye verre, og plutselig en dag var han helt stille, fordi han hadde skjønt at det ikke hjalp å pipe. Det tok vel ca to måneder mener jeg å huske, så det er bare å stålsette seg!

Ellers er jeg av den oppfatning av voksne hunder ikke trenger å si fra når de må ut. Jeg kjenner noen som lufter hundene sine kun to ganger hver dag, ellers får de holde seg. (Er det snakk om diarè er det nok unntakstilstand, men det sier seg jo selv.) En hund på over året har ikke behov for å skulle ut i hytt og pine, og hvis de piper, om man tror de må ut og derfor går ut med de, er jo sjansen stor for at de tisser (spesielt hannhunder), og dermed tror man kanskje at joda, hunden måtte ut nå.

Skrevet

Får Håpe det bare er en periode de holder på med dette, og at det blir bedre når de blir eldre og at jeg klare å overhøre det, skal ihverfall prøve alt jeg kan. Hadde det bare vært litt lavmelt piping, men de hyle-piper :D Jeg får lukke øra. Tror jeg skal gå å prate med naboen for å høre om de blir skjenert av det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...