Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi på hund


Guest Gråtass

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har sakset litt fra en annonse, fordi jeg stusset litt på det som sto der. Er det noen her som har kunnskap om epilepsi på hund, som har erfaring med liknende tilfeller:

H*n har også hatt noen meget små epilepsi anfall, at h*n slutter spise litt, setter seg foran deg og skjelver litt, men dette går over med tryggheten fra deg etter et par minutter og det vil gå helt over når h*n får den tiden ute som h*n trenger, for det utløses kun pga at h*n er stresset uten treningen sin...

Skrevet

Dette var da en svært "folkelig" måte å beskrive et relativt beskjedent epilepsianfall på. Dessuten er den påståtte utløsende faktoren kanskje diskutabel. :icon_redface:

Skrevet

Min kusine sin hund hadde kraftige epilepsi anfall som valp. Ristet og skalv på bakken, og kom skum ut av munnen.. De medisinerte den, og litt etter litt ble anfallene mindre.

Nå er den 2 år gammel, og har sluttet på medisin. Han får av og til anfall, men disse er veldig små.. Han kan f.eks plutselig stoppe helt opp, og stå helt i ro, sjelve litt av og til, se redd ut og man ser på øynene at det er noe om er i veien. Som oftest går det over av seg selv, men innimellom må han ha nærkontakt for at det skal gå over.. Så er han helt fin igjen etterpå.. Denne hunden får sånne anfall nå ca 1-2 ganger i uken, og det er ikke noe spesielt som utløser det.

Så det kan være epilepsi han får. Utløsningsgrunnen er vel heller noe å diskutere.. Vil tro at hunden har disse anfallene uavhengig om den får trening eller ei.

Skrevet

Det å ikke gi hunden sin medisiner hvis den har fått påvist epilepsi er jo idiotisk! For hvert anfall som kommer baner det veien for et nytt anfall.. I tillegg påvirker det hjernenog kan faktisk føre til skader på hjernen..

Skrevet
Det å ikke gi hunden sin medisiner hvis den har fått påvist epilepsi er jo idiotisk! For hvert anfall som kommer baner det veien for et nytt anfall.. I tillegg påvirker det hjernenog kan faktisk føre til skader på hjernen..

nei, det har blitt rådført med vett at det er best uten medisiner.. Så viss det er min kusines sak du sikter til, så er det faktisk idiotisk av det å si det uten å vite noe om hvordan den fungerer i hverdagen.. Den får også mindre og mindre anfall, og det er sjans for at den omtrent kan bli kvitt det..

Medisin påvirker også hjernen.

Med medisiner fikk vel bikkja 0-2 anfall i uken, og uten så er det vel sånn 1-2.. Fungerer mye bedre uten, er gladere og ikke slapp.. Så ja.. Må se an helheten.. Da den var valp hadde den mange anfall for dagen, og var såvidt den ikke ble avlivet.

Skrevet
Jeg har sakset litt fra en annonse, fordi jeg stusset litt på det som sto der. Er det noen her som har kunnskap om epilepsi på hund, som har erfaring med liknende tilfeller:

H*n har også hatt noen meget små epilepsi anfall, at h*n slutter spise litt, setter seg foran deg og skjelver litt, men dette går over med tryggheten fra deg etter et par minutter og det vil gå helt over når h*n får den tiden ute som h*n trenger, for det utløses kun pga at h*n er stresset uten treningen sin...

Eh, seriøst... er det som beskrives ovenfor her et epilepsi anfall? Det ville jeg aldri ha tenkt på hvis Sofus hadde gjort noe sånt. Ville bare antatt at det hadde vært et smell fra fyrverkeri eller et eller annet.. Epilepsi ville ikke ha falt meg inn :icon_redface:

Skrevet
Eh, seriøst... er det som beskrives ovenfor her et epilepsi anfall? Det ville jeg aldri ha tenkt på hvis Sofus hadde gjort noe sånt. Ville bare antatt at det hadde vært et smell fra fyrverkeri eller et eller annet.. Epilepsi ville ikke ha falt meg inn :icon_redface:

Man må jo gå ut fra at hunden er utredet og diagnostosert. Hvis ikke tror jeg jammen meg bikkja mi har epilepsi rett som det er, hun også ... :angry:

Skrevet
Man må jo gå ut fra at hunden er utredet og diagnostosert. Hvis ikke tror jeg jammen meg bikkja mi har epilepsi rett som det er, hun også ... :icon_redface:

Ok, puh.. nå trodde jeg plutselig at dette var klare symptomer på epilepsi jeg.. *puuuuuh*

Skrevet
nei, det har blitt rådført med vett at det er best uten medisiner.. Så viss det er min kusines sak du sikter til, så er det faktisk idiotisk av det å si det uten å vite noe om hvordan den fungerer i hverdagen.. Den får også mindre og mindre anfall, og det er sjans for at den omtrent kan bli kvitt det..

Medisin påvirker også hjernen.

Med medisiner fikk vel bikkja 0-2 anfall i uken, og uten så er det vel sånn 1-2.. Fungerer mye bedre uten, er gladere og ikke slapp.. Så ja.. Må se an helheten.. Da den var valp hadde den mange anfall for dagen, og var såvidt den ikke ble avlivet.

Tenker generelt jeg, siktet til begge saker egentlig.

Dette er bare mine tanker jeg lufter, da jeg også har en hund med epilepsi, og dette fikk jeg vite av dyrlegen min på mandag, som er en av Norges fremste dyrleger innen nevrologi og han var på en forelesning i tyskland for en mnd siden angående nettopp dette :icon_redface: Jeg kjenner ikke din kusines hund og skal ikke uttale meg om dette tilfellet spesifikt, bare snakker generelt :angry:

Skrevet
Tenker generelt jeg, siktet til begge saker egentlig.

Dette er bare mine tanker jeg lufter, da jeg også har en hund med epilepsi, og dette fikk jeg vite av dyrlegen min på mandag, som er en av Norges fremste dyrleger innen nevrologi og han var på en forelesning i tyskland for en mnd siden angående nettopp dette :icon_redface: Jeg kjenner ikke din kusines hund og skal ikke uttale meg om dette tilfellet spesifikt, bare snakker generelt :angry:

hehe, da så ^_^ For disse har i alle fall vært inn og ut hos veterinær MASSE, og funnet ut at det er den beste løsningen den de har nå.. Er veldig svake anfall den får nå da.

Skrevet
Det å ikke gi hunden sin medisiner hvis den har fått påvist epilepsi er jo idiotisk! For hvert anfall som kommer baner det veien for et nytt anfall.. I tillegg påvirker det hjernenog kan faktisk føre til skader på hjernen..

Dette er jeg ikke enig i.

Etter 14 år som eier av hund med epilepsi har jeg gjort meg mange nyttige erfaringer.

Min hund hadde1-2 anfall årlig, relativt store anfall der han svimte av, skummet av munnen samt både tissa og bæsja på seg.

Etterpå var han utrygg og hadde enormt behov for nærkontakt med oss i en times tid, før han var helt ok igjen.

Veterinæren anbefaklte ikke medisinering, da disse medisinene har en hel del bivirkninger.

Enkelte hunder blir agressive, slappe og mister matlysten.

Så veterinæren min vurderte nøye fram og tilbake, og kom fram til at medisinen i verste fall kunne foringe livskvaliteten så mye at det ikke var verdt det.

For selv på medisin er man ikke garantert at alle anfall forsvinner.

Så å påstå at det er idioti å ikke medisinere blir vel litt drøyt?

Uten å ta hvert enkelt tilfelle opp til vurdering.

En annen ting som har blitt skrevet her er at stress ikke er en årsak til anfall.

Det er ikke min erfaring, vi lærte fort hva som trigget anfall, og lærte oss å se varslene på hunden og unngå at det gikk så langt at den fikk anfall.

Tror det er flere grunner til at hunder med epilepsi får anfall, men å utelukke at det kan komme ved stress, det synes jeg ikke man kan gjøre.

I såfall var vel min hund spesiell han da...

Skrevet

Hampus:

Stress er faktisk da hunden min får oftest anfall, når han stresser/er i høyt aktivitetsnivå.

Og jeg snakker om hunder som får anfall flere ganger i mnd, og ikke 1-2 ganger i året, da er jeg helt enig i at det ikke er noe videre å medisinere hunden annet enn når den får anfall :icon_redface: Hvis ikke min hund hadde fått medisiner, så snakker vi 2-3 anfall i døgnet. Nå har han 1 anfall eller mindre i uken, og noen begynnende anfall men som slutter etter hvert... Så i MITT tilfelle er det absolutt nødvendig å medisinere.

Jeg snakker generelt, jeg kan ikke se på hvert eneste spesifikke tilfelle, men når det er hyppige anfall, så er det ren idioti å ikke medisinere, er mitt synspunkt i alle fall...

Skrevet

Jeg har en venninde med en flat som fikk epilepsi for ca ett år siden. Den har bare hatt tre (?) anfall hittil. To i fjor og ett nettopp. De har kommet i forbindelse med aktivitet som løping eller "herjing". Anfallene er veldig små og raskt over, men Felix blir litt "tufs" etter anfallene. Han trenger foreløpig ikke noe medisiner, men jeg tror de har fått noe, ett eller annet av dyrlegen i tilfelle hardere anfall.

Skrevet

Mitt første møte med en hund som hadde epilepsianfall var i sommer. Vi hadde inne ei åtte år gammel springel spaniel frøken på dyrepensjonatet der jeg jobbet. Hun var hos oss i tre uker. Det gikk ei uke der hun var helt fin. På den tiden var det ikke så mange hunder der, og det var stort sett rolige hunder den uken. Men så nærmet det seg ei uke med omtrent fullt pensjonat. Og på den tiden hadde vi en del hannhunder som brysket seg. Og deretter ble det en del lyd i hundegården. Siden hun hadde vært der en uke fra før og hadde "sin" hundegård, så fikk hun beholde den tenkte jeg.

Om morgenen gikk jeg ut og slapp ut hundene i luftegården der dem skulle være. Jeg begynte alltid med hundene som sto inners og jobbet meg utover. For å unngå at dem skulle krangle langsmed gjerdet på hundegårdene. Og så skulle jeg ha frøkna ut, og vi gikk til hundegården. Hun var en av de siste hundene som ble sluppet ut, og nivået på hundene var ganske høyt. Gikk inn i hundegården, og tok av henne båndet. Da kollapset hun. Lå å ristet, skummet fra munnen og hun tisset på seg. Jeg må innrømme at jeg var livredd. Satt meg ned ved siden av henne, og pratet rolig til henne. Når hun våknet til var hun helt forvirret, og visste ikke hvor hun var. Etterhvert bar jeg henne inn i buret sitt, og gikk inn og pratet med sjefene mine. De mente det var epilepsi anfall. De ringte dyrlegen, og han mente hun skulle ha det rolig resten av dagen. Det ble små turer men ofte på den frøkna den dagen. Hun fikk snuse og ta livet med ro. Fikk vasket henne før jeg måtte i fjøset. Innimellom kikket vi inn til henne, og hun virket fin igjen. Dagen etter mente dyrlegen at vi kunne prøve å sette henne ut igjen. Men rett utenfor døra til hundgårdene fikk hun anfall igjen. Da satt jeg på nytt ammen med enne ute, og når hun begynte å komme seg fikk jeg vasket henne igjen. Og så kjørte sjefene mine henne til dyrlegen. Der fikk hun tabletter mot epilepsien. Heldigvis var dette en hund som hadde vært ofte opp gjennom årene på dyrepensjonatet. For eierne hennes stolte helt på dem som eie dyrepensjonatet, at medisineringen kunne startes. Var vanskelig å få tak i eierne siden dem var i syden på ferie og skulle være der i tre uker. Men vi fikk tak i dem utpå kvelden etter det første anfallet, og de sa at dersom det skulle komme et nytt fikk vi gjøre det som var best for hunden. Og medisinen fungerte kjempefint :rolleyes: Hun hadde ikke et eneste anfall etter at hun begynte på medisinen.

Håper jeg slipper å oppleve det på min hund. Grøss og gru.

Skrevet

Epilepsianfall kan arte seg på mange vis:

Milde anfall (petit mal): dette kan være at hunden stopper opp et øyeblikk, får små sitringer/skjelvinger, stirrer ut i luften, "rullende" øyebevegelser

Moderate til kraftige anfall (grand mal): dette er vel det de fleste forbinder med epilepsi; hunden faller om, mister bevisstheten mer eller mindre, blir stiv i kroppen, får krampeanfall med padlende/løpende benbevegelser, gaping, sikling/fråding, kan miste kontroll på blære og tarm. Varer vanligvis 1-3 minutter

Status epilepticus: krampeanfallet varer over lang tid, eller hunden får gjentatte anfall med korte mellomrom

Skrevet
Epilepsianfall kan arte seg på mange vis:

Milde anfall (petit mal): dette kan være at hunden stopper opp et øyeblikk, får små sitringer/skjelvinger, stirrer ut i luften, "rullende" øyebevegelser

Moderate til kraftige anfall (grand mal): dette er vel det de fleste forbinder med epilepsi; hunden faller om, mister bevisstheten mer eller mindre, blir stiv i kroppen, får krampeanfall med padlende/løpende benbevegelser, gaping, sikling/fråding, kan miste kontroll på blære og tarm. Varer vanligvis 1-3 minutter

Status epilepticus: krampeanfallet varer over lang tid, eller hunden får gjentatte anfall med korte mellomrom

takk for god forklaring..

Det hunden til min kusine har nå, er den helt mildeste varianten.. Da den var valp hadde den en mellomting av de to kraftigste variantene.. Den holdt på å dø et par ganger av selve anfallene.. Hadde anfall OFTE da den var valp, i de værste periodene opptil hver time / flere ganger i timen..

Folk skjønnte egentlig ikke hvorfor dem ikke avlivet valpen, men til slutt fant de medisin som fungerte, og nå har den nesten vokst av seg epilepsien, og fungerer som sagt fint uten medisiner ^_^

Noen som vet om det er vanlig å vokse av se denne sykdommen?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...