Epilepsi på hund

[Guest Gråtass]

Jeg har sakset litt fra en annonse, fordi jeg stusset litt på det som sto der. Er det noen her som har kunnskap om epilepsi på hund, som har erfaring med liknende tilfeller:

H*n har også hatt noen meget små epilepsi anfall, at h*n slutter spise litt, setter seg foran deg og skjelver litt, men dette går over med tryggheten fra deg etter et par minutter og det vil gå helt over når h*n får den tiden ute som h*n trenger, for det utløses kun pga at h*n er stresset uten treningen sin...

[ida]

Dette var da en svært "folkelig" måte å beskrive et relativt beskjedent epilepsianfall på. Dessuten er den påståtte utløsende faktoren kanskje diskutabel.

[helle]

Min kusine sin hund hadde kraftige epilepsi anfall som valp. Ristet og skalv på bakken, og kom skum ut av munnen.. De medisinerte den, og litt etter litt ble anfallene mindre.

Nå er den 2 år gammel, og har sluttet på medisin. Han får av og til anfall, men disse er veldig små.. Han kan f.eks plutselig stoppe helt opp, og stå helt i ro, sjelve litt av og til, se redd ut og man ser på øynene at det er noe om er i veien. Som oftest går det over av seg selv, men innimellom må han ha nærkontakt for at det skal gå over.. Så er han helt fin igjen etterpå.. Denne hunden får sånne anfall nå ca 1-2 ganger i uken, og det er ikke noe spesielt som utløser det.

Så det kan være epilepsi han får. Utløsningsgrunnen er vel heller noe å diskutere.. Vil tro at hunden har disse anfallene uavhengig om den får trening eller ei.

[29a]

Det å ikke gi hunden sin medisiner hvis den har fått påvist epilepsi er jo idiotisk! For hvert anfall som kommer baner det veien for et nytt anfall.. I tillegg påvirker det hjernenog kan faktisk føre til skader på hjernen..

[helle]

Det å ikke gi hunden sin medisiner hvis den har fått påvist epilepsi er jo idiotisk! For hvert anfall som kommer baner det veien for et nytt anfall.. I tillegg påvirker det hjernenog kan faktisk føre til skader på hjernen..

nei, det har blitt rådført med vett at det er best uten medisiner.. Så viss det er min kusines sak du sikter til, så er det faktisk idiotisk av det å si det uten å vite noe om hvordan den fungerer i hverdagen.. Den får også mindre og mindre anfall, og det er sjans for at den omtrent kan bli kvitt det..

Medisin påvirker også hjernen.

Med medisiner fikk vel bikkja 0-2 anfall i uken, og uten så er det vel sånn 1-2.. Fungerer mye bedre uten, er gladere og ikke slapp.. Så ja.. Må se an helheten.. Da den var valp hadde den mange anfall for dagen, og var såvidt den ikke ble avlivet.

[Vala]

Jeg har sakset litt fra en annonse, fordi jeg stusset litt på det som sto der. Er det noen her som har kunnskap om epilepsi på hund, som har erfaring med liknende tilfeller:

H*n har også hatt noen meget små epilepsi anfall, at h*n slutter spise litt, setter seg foran deg og skjelver litt, men dette går over med tryggheten fra deg etter et par minutter og det vil gå helt over når h*n får den tiden ute som h*n trenger, for det utløses kun pga at h*n er stresset uten treningen sin...

Eh, seriøst... er det som beskrives ovenfor her et epilepsi anfall? Det ville jeg aldri ha tenkt på hvis Sofus hadde gjort noe sånt. Ville bare antatt at det hadde vært et smell fra fyrverkeri eller et eller annet.. Epilepsi ville ikke ha falt meg inn

[ida]

Eh, seriøst... er det som beskrives ovenfor her et epilepsi anfall? Det ville jeg aldri ha tenkt på hvis Sofus hadde gjort noe sånt. Ville bare antatt at det hadde vært et smell fra fyrverkeri eller et eller annet.. Epilepsi ville ikke ha falt meg inn

Man må jo gå ut fra at hunden er utredet og diagnostosert. Hvis ikke tror jeg jammen meg bikkja mi har epilepsi rett som det er, hun også ... :angry:

[Vala]

Man må jo gå ut fra at hunden er utredet og diagnostosert. Hvis ikke tror jeg jammen meg bikkja mi har epilepsi rett som det er, hun også ...

Ok, puh.. nå trodde jeg plutselig at dette var klare symptomer på epilepsi jeg.. *puuuuuh*

[29a]

nei, det har blitt rådført med vett at det er best uten medisiner.. Så viss det er min kusines sak du sikter til, så er det faktisk idiotisk av det å si det uten å vite noe om hvordan den fungerer i hverdagen.. Den får også mindre og mindre anfall, og det er sjans for at den omtrent kan bli kvitt det..

Medisin påvirker også hjernen.

Med medisiner fikk vel bikkja 0-2 anfall i uken, og uten så er det vel sånn 1-2.. Fungerer mye bedre uten, er gladere og ikke slapp.. Så ja.. Må se an helheten.. Da den var valp hadde den mange anfall for dagen, og var såvidt den ikke ble avlivet.

Tenker generelt jeg, siktet til begge saker egentlig.

Dette er bare mine tanker jeg lufter, da jeg også har en hund med epilepsi, og dette fikk jeg vite av dyrlegen min på mandag, som er en av Norges fremste dyrleger innen nevrologi og han var på en forelesning i tyskland for en mnd siden angående nettopp dette Jeg kjenner ikke din kusines hund og skal ikke uttale meg om dette tilfellet spesifikt, bare snakker generelt :angry:

[helle]

Tenker generelt jeg, siktet til begge saker egentlig.

Dette er bare mine tanker jeg lufter, da jeg også har en hund med epilepsi, og dette fikk jeg vite av dyrlegen min på mandag, som er en av Norges fremste dyrleger innen nevrologi og han var på en forelesning i tyskland for en mnd siden angående nettopp dette Jeg kjenner ikke din kusines hund og skal ikke uttale meg om dette tilfellet spesifikt, bare snakker generelt :angry:

hehe, da så ^_^ For disse har i alle fall vært inn og ut hos veterinær MASSE, og funnet ut at det er den beste løsningen den de har nå.. Er veldig svake anfall den får nå da.

[Hampus]

Det å ikke gi hunden sin medisiner hvis den har fått påvist epilepsi er jo idiotisk! For hvert anfall som kommer baner det veien for et nytt anfall.. I tillegg påvirker det hjernenog kan faktisk føre til skader på hjernen..

Dette er jeg ikke enig i.

Etter 14 år som eier av hund med epilepsi har jeg gjort meg mange nyttige erfaringer.

Min hund hadde1-2 anfall årlig, relativt store anfall der han svimte av, skummet av munnen samt både tissa og bæsja på seg.

Etterpå var han utrygg og hadde enormt behov for nærkontakt med oss i en times tid, før han var helt ok igjen.

Veterinæren anbefaklte ikke medisinering, da disse medisinene har en hel del bivirkninger.

Enkelte hunder blir agressive, slappe og mister matlysten.

Så veterinæren min vurderte nøye fram og tilbake, og kom fram til at medisinen i verste fall kunne foringe livskvaliteten så mye at det ikke var verdt det.

For selv på medisin er man ikke garantert at alle anfall forsvinner.

Så å påstå at det er idioti å ikke medisinere blir vel litt drøyt?

Uten å ta hvert enkelt tilfelle opp til vurdering.

En annen ting som har blitt skrevet her er at stress ikke er en årsak til anfall.

Det er ikke min erfaring, vi lærte fort hva som trigget anfall, og lærte oss å se varslene på hunden og unngå at det gikk så langt at den fikk anfall.

Tror det er flere grunner til at hunder med epilepsi får anfall, men å utelukke at det kan komme ved stress, det synes jeg ikke man kan gjøre.

I såfall var vel min hund spesiell han da...

[29a]

Hampus:

Stress er faktisk da hunden min får oftest anfall, når han stresser/er i høyt aktivitetsnivå.

Og jeg snakker om hunder som får anfall flere ganger i mnd, og ikke 1-2 ganger i året, da er jeg helt enig i at det ikke er noe videre å medisinere hunden annet enn når den får anfall Hvis ikke min hund hadde fått medisiner, så snakker vi 2-3 anfall i døgnet. Nå har han 1 anfall eller mindre i uken, og noen begynnende anfall men som slutter etter hvert... Så i MITT tilfelle er det absolutt nødvendig å medisinere.

Jeg snakker generelt, jeg kan ikke se på hvert eneste spesifikke tilfelle, men når det er hyppige anfall, så er det ren idioti å ikke medisinere, er mitt synspunkt i alle fall...

[SaraS]

Jeg har en venninde med en flat som fikk epilepsi for ca ett år siden. Den har bare hatt tre (?) anfall hittil. To i fjor og ett nettopp. De har kommet i forbindelse med aktivitet som løping eller "herjing". Anfallene er veldig små og raskt over, men Felix blir litt "tufs" etter anfallene. Han trenger foreløpig ikke noe medisiner, men jeg tror de har fått noe, ett eller annet av dyrlegen i tilfelle hardere anfall.

[Bonitapia]

Mitt første møte med en hund som hadde epilepsianfall var i sommer. Vi hadde inne ei åtte år gammel springel spaniel frøken på dyrepensjonatet der jeg jobbet. Hun var hos oss i tre uker. Det gikk ei uke der hun var helt fin. På den tiden var det ikke så mange hunder der, og det var stort sett rolige hunder den uken. Men så nærmet det seg ei uke med omtrent fullt pensjonat. Og på den tiden hadde vi en del hannhunder som brysket seg. Og deretter ble det en del lyd i hundegården. Siden hun hadde vært der en uke fra før og hadde "sin" hundegård, så fikk hun beholde den tenkte jeg.

Om morgenen gikk jeg ut og slapp ut hundene i luftegården der dem skulle være. Jeg begynte alltid med hundene som sto inners og jobbet meg utover. For å unngå at dem skulle krangle langsmed gjerdet på hundegårdene. Og så skulle jeg ha frøkna ut, og vi gikk til hundegården. Hun var en av de siste hundene som ble sluppet ut, og nivået på hundene var ganske høyt. Gikk inn i hundegården, og tok av henne båndet. Da kollapset hun. Lå å ristet, skummet fra munnen og hun tisset på seg. Jeg må innrømme at jeg var livredd. Satt meg ned ved siden av henne, og pratet rolig til henne. Når hun våknet til var hun helt forvirret, og visste ikke hvor hun var. Etterhvert bar jeg henne inn i buret sitt, og gikk inn og pratet med sjefene mine. De mente det var epilepsi anfall. De ringte dyrlegen, og han mente hun skulle ha det rolig resten av dagen. Det ble små turer men ofte på den frøkna den dagen. Hun fikk snuse og ta livet med ro. Fikk vasket henne før jeg måtte i fjøset. Innimellom kikket vi inn til henne, og hun virket fin igjen. Dagen etter mente dyrlegen at vi kunne prøve å sette henne ut igjen. Men rett utenfor døra til hundgårdene fikk hun anfall igjen. Da satt jeg på nytt ammen med enne ute, og når hun begynte å komme seg fikk jeg vasket henne igjen. Og så kjørte sjefene mine henne til dyrlegen. Der fikk hun tabletter mot epilepsien. Heldigvis var dette en hund som hadde vært ofte opp gjennom årene på dyrepensjonatet. For eierne hennes stolte helt på dem som eie dyrepensjonatet, at medisineringen kunne startes. Var vanskelig å få tak i eierne siden dem var i syden på ferie og skulle være der i tre uker. Men vi fikk tak i dem utpå kvelden etter det første anfallet, og de sa at dersom det skulle komme et nytt fikk vi gjøre det som var best for hunden. Og medisinen fungerte kjempefint Hun hadde ikke et eneste anfall etter at hun begynte på medisinen.

Håper jeg slipper å oppleve det på min hund. Grøss og gru.

[Ylva]

Epilepsianfall kan arte seg på mange vis:

Milde anfall (petit mal): dette kan være at hunden stopper opp et øyeblikk, får små sitringer/skjelvinger, stirrer ut i luften, "rullende" øyebevegelser

Moderate til kraftige anfall (grand mal): dette er vel det de fleste forbinder med epilepsi; hunden faller om, mister bevisstheten mer eller mindre, blir stiv i kroppen, får krampeanfall med padlende/løpende benbevegelser, gaping, sikling/fråding, kan miste kontroll på blære og tarm. Varer vanligvis 1-3 minutter

Status epilepticus: krampeanfallet varer over lang tid, eller hunden får gjentatte anfall med korte mellomrom

[helle]

Epilepsianfall kan arte seg på mange vis:

Milde anfall (petit mal): dette kan være at hunden stopper opp et øyeblikk, får små sitringer/skjelvinger, stirrer ut i luften, "rullende" øyebevegelser

Moderate til kraftige anfall (grand mal): dette er vel det de fleste forbinder med epilepsi; hunden faller om, mister bevisstheten mer eller mindre, blir stiv i kroppen, får krampeanfall med padlende/løpende benbevegelser, gaping, sikling/fråding, kan miste kontroll på blære og tarm. Varer vanligvis 1-3 minutter

Status epilepticus: krampeanfallet varer over lang tid, eller hunden får gjentatte anfall med korte mellomrom

takk for god forklaring..

Det hunden til min kusine har nå, er den helt mildeste varianten.. Da den var valp hadde den en mellomting av de to kraftigste variantene.. Den holdt på å dø et par ganger av selve anfallene.. Hadde anfall OFTE da den var valp, i de værste periodene opptil hver time / flere ganger i timen..

Folk skjønnte egentlig ikke hvorfor dem ikke avlivet valpen, men til slutt fant de medisin som fungerte, og nå har den nesten vokst av seg epilepsien, og fungerer som sagt fint uten medisiner ^_^

Noen som vet om det er vanlig å vokse av se denne sykdommen?