Gå til innhold
Hundesonen.no

Politihund i tjenste


charlotte

Recommended Posts

Det er en utbredt misforståelse om at hunder i tjeneste eller politihunder har det vondt. Dette fordi patruljehunder blir trent i pågripelse av person og forsvar, noe Ola Nordmann mener gir en dårlig kontrollert hund. Jeg har også vært borti mennesker som tror at hunder i politiet blir mishandlet helt til de angriper og så man forsterket dette og senere satt kommando på denne atferden. Men sannheten er noe helt annet…

alexpatrulje.jpg

Den mest vanlige hunden er patruljehund som er godkjent for spor, rundering inne og ute, feltsøk (søk etter gjenstander), pågripelse av person og selvfølgelig lydighetsøvelser.

Etter patruljehunder kommer narkotikahunder som de fleste vet hva er. Dette er hunder som er trenet til å finne alle typer narkotika, og for å avkrefte en myte: Narkotikahunder ruses ikke på narkotika. De læres til å kjenne igjen lukten av de forskjellige narkotiske stoffene og forteller hundeføreren hvor de lukter stoffet. Narkotikahunder kan også gå spor etter tyver og finne ting slik som en vanlig politihund.

I tillegg til disse to vanligste godkjenningene har vi også bombehund, våpenhund, brannhund, lavine, ruin og likhund. Disse grenene er færre ekvipasjer og meget begrenset.

kaisanarkotika.jpg

Dersom vi ser på brannhunden er det kun to i landet og de er direkte knyttet til KRIPOS. Dette er et prosjekt som så langt har løst en del saker. De har kunne påvise at en brann har vært påtent p.g.a. at de er trent på å finne brennbar veske. Så til alle dem som har tenkt å tenne på noe så tenk dere om en gang til for nå har politiet et våpen for dette også.

De mest vanlige rasene som blir brukt i politiet er: schæfer, malinois, rottweiler, labrador av forskjellige typer, flatcoated retriver og spaniel typer.

Politiet har egne godkjente instruktører som står for opplæring og godkjenning av hundene i Norge. Når en ekvipasje (hund og hundefører) skal godkjennes må de reise til Sæter Gård hvor de godkjennes av PHS. Ekvipasjen godkjennes for to år av gangen.

Hundeførere i politiet er hundeførere på heltid og når de godkjenner sin hund skriver de kontrakt med arbeidsgiver hvor de forplikter seg å stille sin egen hund til disposisjon for politiet i en tidsbegrenset periode.Politiets hunder blir pensjonister når de er 10 år. Det er ikke alle forunt å være i tjeneste så lenge, gjenomsnittet blir pensjonister når de er 8 år.

Politihundene har et utmerket liv. De blir trent og får brukt alle de drifter de er født med. De er med føreren over alt og blir godt tatt vare på. De får plenty med kos og gode dager inn i mellom all jobbingen. Plitiet leter etter helt spesielle hunder som ligger høyt i drift og mot. De går igjennom en rekke tester før de blir anbefalt for trening til deres bruk. De trener også mye med skjult beskyttelsesutstyr for at hunden skal ha fokus på mennesket og ikke den store "kongen" som mennesket har utenpå seg (litt billedlig beskrevet) slik som IPO hunder gjør.

Håper dette gav mer forståelse for hva en politihund er og gjør, og at folk innser hvor godt de har det…

Kilde jeg har brukt er Norsk Politihundelag

http://norsk-politihundelag.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel forskjeller der som alle andre steder, kan jeg tenke meg. :) Men jeg tror nok ofte/som regel at politihunder har det bedre enn vanlige hunder, da de får være i aktivitet og bli brukt til noe de er gode til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror politihunder har det helt knall jeg da.. De får brukt seg hele tiden til ting de syns er knall gøy!!! Det er jo ikke akkurat vanskelig å se på en hund når den har det gøy og ikke! De er ganske så tydelige sånn ja!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror politihunder har det helt knall jeg da.. De får brukt seg hele tiden til ting de syns er knall gøy!!! Det er jo ikke akkurat vanskelig å se på en hund når den har det gøy og ikke! De er ganske så tydelige sånn ja!! :)

Enig!:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...