Gå til innhold
Hundesonen.no

Mamma?


siljestokka

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar
Mange som har hund kaller seg gjerne mamma til hundene... Er det bare meg som synest det er ganske teit egentlig :( ?????

Nå skal vi se om vi får i gang en debatt her ;):rolleyes: ..

Jeg gjør det fordi Matmor og mitt egentlige navn blir tungvindt rett og slett. Føler meg ikke som mammaen hans akkurat, men det er en forkortelse for matmor. Hva kaller du deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaller meg egentlig ikke noe spesielt egentlig :unsure: Jeg er eieren hans ;) .. Jeg EIER han. Mohaha . Tok litt av der ;)

TJa.. Jeg er en Eier :(

Men hva kaller du deg når du prater med han?

Når jeg prater med andre så omtaler jeg meg selvfølgelig ikke som mammaen hans, men jeg kan godt si "komme å gi mamma kos", "mamma sin mat, ligg unna" "tøyeskoppen til mamma" " mamma orker ikke" etc når jeg tiltaler han.Han skjønner stort sett hva jeg sier hvis han vil.. "Peneste gutten til mamma" er mye i bruk ;)

Du prater vel med hunden din? Hva sier du da? "kom å gi eier kos"? " Eier er trøtt, gå å legg deg?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva kaller du deg når du prater med han?

Når jeg prater med andre så omtaler jeg meg selvfølgelig ikke som mammaen hans, men jeg kan godt si "komme å gi mamma kos", "mamma sin mat, ligg unna" "tøyeskoppen til mamma" " mamma orker ikke" etc når jeg tiltaler han.Han skjønner stort sett hva jeg sier hvis han vil.. "Peneste gutten til mamma" er mye i bruk :(

Du prater vel med hunden din? Hva sier du da? "kom å gi eier kos"? " Eier er trøtt, gå å legg deg?"

"Jeg" kanskje? ;)

Jeg sier nok mamma.. Sier jo det til ungene så det går bare automatisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg misunner svenskenes Husse og Matte. Vi skulle hatt noen egne ord for det i Norge også. Selv bruker jeg "jeg/meg" når jeg snakker med hundene mine, eller navnet mitt. Trur jeg i hvert fall. Men en annen "greie" jeg har, er at selv om jeg egentlig snakker østlandsk med "egen vri", så slår jeg over på nordlandsdialekt når jeg snakker med hundene mine.

Om folk kaller seg mamma/pappa for hundene sine, har jeg ikke noe i mot, så lenge de klarer å skille mellom hund og egne barn (noe de fleste klarer vel). Men. Når det starter å gå så langt at folk tar ut "barselpermisjon" for å være hjemme med ny valp, og går rundt med klut og valp over skuldra så det ser ut som de skal "rape den" etc, da synes jeg det går litt for langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva kaller du deg når du prater med han?

Når jeg prater med andre så omtaler jeg meg selvfølgelig ikke som mammaen hans, men jeg kan godt si "komme å gi mamma kos", "mamma sin mat, ligg unna" "tøyeskoppen til mamma" " mamma orker ikke" etc når jeg tiltaler han.Han skjønner stort sett hva jeg sier hvis han vil.. "Peneste gutten til mamma" er mye i bruk :(

Du prater vel med hunden din? Hva sier du da? "kom å gi eier kos"? " Eier er trøtt, gå å legg deg?"

Jeg, meg og min, osv...

Jeg kan vel og kalle meg "mutter'n" men det er vel helst i ironiske beskrivelser av enten meg eller han...

Ellers så kaller jeg han en mammadalt, men utover det tror jeg ikke jeg kaller meg noe i grunn...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg misunner svenskenes Husse og Matte. Vi skulle hatt noen egne ord for det i Norge også. Selv bruker jeg "jeg/meg" når jeg snakker med hundene mine, eller navnet mitt. Trur jeg i hvert fall. Men en annen "greie" jeg har, er at selv om jeg egentlig snakker østlandsk med "egen vri", så slår jeg over på nordlandsdialekt når jeg snakker med hundene mine.

Om folk kaller seg mamma/pappa for hundene sine, har jeg ikke noe i mot, så lenge de klarer å skille mellom hund og egne barn (noe de fleste klarer vel). Men. Når det starter å gå så langt at folk tar ut "barselpermisjon" for å være hjemme med ny valp, og går rundt med klut og valp over skuldra så det ser ut som de skal "rape den" etc, da synes jeg det går litt for langt.

Gjør folk det ;) Folk er noen skruller ;) .

Men må også si at jeg bruker navnet HANs også når jeg snakker.. Han forstår jo når jeg snakker til han. Men synes det virker så dumt når folk sier mamma om seg selv til hund..

Er som regel positive ord.. Selvfølgelig snakker jeg med bikkja mi vettu.. men kanskje ikke så ofte som jeg skulle. :( .

Edit: Ja det der matte og Husse. Vi skulle fått noe sånt ;) . Forslag ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier mor jeg, "kom å je mor en suss", "tuillebokken tell mor". Tror de fleste i hundeklubben også bruker mor/mora eller far/farin, men da her vel kanskje endel med dialekt (nordlandsk og trøndersk) og gjøre at vi bruker det istede for mamma kanskje? Uansett, vi bruker mora/farin veldig ofte når vi tøyser om hva hundene tenker/mener om hvor teit/rar/umulig denne mora/farin er, eller om vi forteller hverdagshistorier. Men vi er sikkert både rare og teite hele gjengen. Buster har forresten lært seg forskjell på hvem mor og far er. Vi kan gi han en ting, f.eks et sammenrullet blad, og si at han skal gi den til far (tore) eller mor (meg) og han apporterer ivrig i vei. Han nusser også mor eller far på kommando, sier Tore "gi mor en suss", så løper han til meg og gir meg en suss. De gale har det godt eller? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Tulla skriver blogg, refererer hun til meg som "mamma", rett og slett fordi jeg, oops; Tulla, ikke gidder å skrive navnet mitt der hele tiden. I tillegg har jeg ingen barn som kaller meg mamma, så det er ikke "opptatt" sånn sett. Jeg synes det er enkelt å skrive det, men det er ikke sånn at når jeg prater med henne, sier jeg "kom og gi mamma suss", da sier jeg "jeg, meg, min, mitt" osv. Det jeg kan irritere meg litt over, er folk som KONSTANT skal snakke FOR hunden sin (eller min). "Jammen, mamma da! Jeg vil ikke komme akkurat nå, jeg holder jo på å snuse på en morsom flekk her. Jeg syns ikke de pølsebitene er så gode, skjønner du, jeg vil heller ha ost, jeg. Oi, nå ble visst mamma litt sint, ja, kanskje jeg skal komme likevel? Eller kanskje jeg skal stikke av? Det er morsomt å bli jaget av mamma, nemlig.." Møtte ei en gang som hver gang hunden min gjorde noe, skulle hun "snakke" for han, og begynte hver setning meg "jammen, mamma...." DET var irriterende, det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sier komme til mamma ja..

og lars sier komme til pappa...

eller gå å hils på pappa , når lars kommer hjem...er så koselig atte ;)

Nå skal det jo sies at vi har bare de 4bente barna ;)

Men hadde nok sagt det selvom jeg hadde unger...

mamma sier det til sin hund.. hihi ;)

Og hu sier at hunden er søstra vår hihi :)syntes det bare er søtt jeg, viser at den er elsket vertgall :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere eksempler (Dette var gøy ;))

"Kom då gutten min. (eller: kom då Labbetuss)" - Jentå mij(gamle nabohunden) - "hei, ikkje rør."(I stedet for: Mamma sin mat <-eksempelet oppfor her)

Kæ va de? Kæ så sjer? Viss han merke noe liksom. Han gir beskjed om det kommer noen ;)

Og visst æg ikkje gidde meir/ sga sova . Så seie æg bare "Nå må du legga deg/Legg der ner".. gidde ikkje sei mamma er trett, gå å legge seg liksom.

Har masse kallenavn til han da :rolleyes:

Sier Border collie med "babystemme" . Labbetussegutten. Fine gutten. Goe Gutten. Dollen ann va :( . Osvosv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

heh, det der er jo sånn gubben snakker med bikkja når Bridie reagerer på folk osv "Lurte du på hva damen drev med du da??" "Damen" ser jo rart på han, og lurer på om han er gal.

Jeg omtaler meg selv som "mamma" når jeg skriver i blogg eller annet for Bridie...

Hender jeg sier "finn'n far" evnt bare "finn'n Lars" om Bridie skal finne han.

Lars er nok mer ekstrem på dette en meg utrolig nok.

Snakker jeg selv med Bridie så nevner jeg aldri meg i setninger. Så er nok bare på nett osv jeg bruker meg selv som "mamma".

Der var det nok værre med Buffy... Hu visste godt hvem mamma, pappa, bestemor og bestefar var. OG gjerne da to forskjellige bestemødre og fedre da, ettersom hvor vi var :(

Har nok latt Bridie slippe litt unna dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...