Gå til innhold
Hundesonen.no

Gruppe 2


xxx12345

Recommended Posts

Det er nesten så jeg tror FCI har fordelt alle rasene i de respektive gruppene og de som ble til overs ble plassert i gruppe 2.

Rasene i gruppe 2:

Affenpinscher

Dansk-svensk gårdshund

Dobermann

Dvergpinscher

Dvergschnauzer hvit

Dvergschnauzer salt/pepper

Dvergschnauzer sort

Dvergschnauzer sort/silver

Pinscher

Riesenschnauzer salt/pepper

Riesenschnauzer sort

Russisk sort terrier

Schnauzer salt/pepper

Schnauzer sort

Smoushond

Østerriksk pinscher

Aidi

Anatolsk gjeterhund

Argentinsk dogge (forbudt i Norge)

Bordeaux dogge

Boxer

Broholmer

Bullmastiff

Cane corso

Castro laboreirohund

Engelsk bulldog

Engelsk mastiff

Grand danois

Hovawart

Karst gjeterhund

Kaukasisk ovtcharka

Landseer

Leonberger

Napolitansk mastiff

Newfoundlandshund

Perro dogo mallorquin

Pyreneerhund

Pyreneisk mastiff

Rafeiro do alentejo

Rottweiler

Sankt bernhardshund

Sankt bernhardshund korthåret

Sankt bernhardshund langhåret

Sarplaninac

Sentralasiatisk ovtcharka

Serra da estrelahund

Serra da estrelahund, korthåret

Shar pei

Spansk mastiff

Tibetansk mastiff

Appenzeller sennenhund

Berner sennenhund

Entlebucher sennenhund

Grosser schweizer sennenhund

Great japanese dog

Dette er alt fra jakt-, kveg-, vakt-, kamp-, stall- og gårdshunder. Dette er jo en salig blanding som ikke ser ut til å være særlig gjennomtenkt, og når det gjelder i utstillingsøyemed ser man ofte at de små (affenpincher, dvergpincher og dvergschnauzerne) forsvinner blant alle bamsene i grupperingen. I USA går vel noen av disse sammen med terrierne såvidt meg bekjent - og det kunne vel vært en ide her også.

Er det bare meg som stusser over gruppesammensetningen i denne gruppa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo storeog små hunder i andre grupper også, gr. 1 og 5 er store grupper med eksempler på begge. Og hva gjør Basenji osv. i gr. 5? Nei, myerart i mange grupper synes nå jeg da.. Stående fuglehunder og mynder er vel de jevneste..

Og gruppe 3!

Selv om tibetansk terrier er i gruppe 9 og russisk sort terrier i gruppe 2...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde syntes det var mer naturlig å delt inn schnauzer og pinchere i en gruppe, molossere i en gruppe osv. De har jo ikke annet til felles enn at de er brukshunder (opprinnelig i alle fall, nå er jo ikke alle det heller). Når man går igjennom gruppeplasseringene på NKK's utstillinger ser man at det uten unntak er store hunder som er gruppevinnere. En og annen dvergschnauzer og affenpincher plasserer seg i gruppa innimellom, men dvergpincher har ikke plassert seg i en eneste gruppe i år.

Bortsett fra at de har fire bein, snute i den ene enden og hale i den andre er det ikke mange likheter mellom mange av de store og de små rasene i denne gruppa. Desverre viser det seg at det er de små rasene som har problemer med å nå opp i gruppa, og jeg har vanskelig for å tro at kvaliteten på de små er så dårlig at de aldri har fortjent plasseringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde syntes det var mer naturlig å delt inn schnauzer og pinchere i en gruppe, molossere i en gruppe osv. De har jo ikke annet til felles enn at de er brukshunder (opprinnelig i alle fall, nå er jo ikke alle det heller). Når man går igjennom gruppeplasseringene på NKK's utstillinger ser man at det uten unntak er store hunder som er gruppevinnere. En og annen dvergschnauzer og affenpincher plasserer seg i gruppa innimellom, men dvergpincher har ikke plassert seg i en eneste gruppe i år.

Bortsett fra at de har fire bein, snute i den ene enden og hale i den andre er det ikke mange likheter mellom mange av de store og de små rasene i denne gruppa. Desverre viser det seg at det er de små rasene som har problemer med å nå opp i gruppa, og jeg har vanskelig for å tro at kvaliteten på de små er så dårlig at de aldri har fortjent plasseringer.

må bare si at dvergpinscher har plassert seg i gruppe i år;) Senest i en utstilling i helgen (trondheim et sted, orkanger eller noe??) ble en b/t hann BIG-3.. ;)

MEN jeg er enig i det andre du skriver.. Og ja, de små hundene i gruppe 2 forsvinner liksom litt blandt alle de gedigne hunderasene.. Dem burde helt klart delt etter pinscher og schnauzer i en gruppe, og de svære molosserne osv i en annen gruppe..

EDIT, så ikke at du skrev plassert seg i NKK utstilling.. Det vet jeg ikke om dem har.. :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en sheltie forsvinner ikke i mengden blant pyreneer, schæfer og bouvier f.eks? Allikevel ser jeg da stadig shelties som vinner/plasserer seg i gruppa og tom. BIS. Det ER mye forksjellig i de aller, aller fleste grupper, så det er nok ikke et "problem" kun i denne ene gruppa. Corgien er jo også et godt eksempel, ser stadig dem også plassert i gruppe/BIS, og de er da betydelig mindre enn de fleste andre rasene i gr. 1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT, så ikke at du skrev plassert seg i NKK utstilling.. Det vet jeg ikke om dem har.. :devil:

Jeg har nettopp gått igjennom resultatlistene for 2007 og ingen dvergpinchere har plassert seg i gruppa der. I Tromsø i 2006 ble en dvergpincher 4 big, men den dommeren likte tydeligvis små hunder da en dvergschnauzer ble big. Det var den eneste gruppeplasseringen for en dverpincher på NKK's utstillinger i 2006. DSG har også en plassering i 2006 og ingen i 2007.

Jeg skal vel ikke klage sånn sett da dvergschnauzeren er den som oftest plasserer seg i gruppa både av små hunder og schnauzerrasene, men jeg synes likevel ikke gruppa henger på greip.

Og en sheltie forsvinner ikke i mengden blant pyreneer, schæfer og bouvier f.eks? Allikevel ser jeg da stadig shelties som vinner/plasserer seg i gruppa og tom. BIS. Det ER mye forksjellig i de aller, aller fleste grupper, så det er nok ikke et "problem" kun i denne ene gruppa. Corgien er jo også et godt eksempel, ser stadig dem også plassert i gruppe/BIS, og de er da betydelig mindre enn de fleste andre rasene i gr. 1.

Men har gruppe 1 et naturlig skille i inndelingen slik gr2 har?

Beklager, dobbeltpost - slå sammen.

*Dobbelpost, mod. Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en sheltie forsvinner ikke i mengden blant pyreneer, schæfer og bouvier f.eks? Allikevel ser jeg da stadig shelties som vinner/plasserer seg i gruppa og tom. BIS. Det ER mye forksjellig i de aller, aller fleste grupper, så det er nok ikke et "problem" kun i denne ene gruppa. Corgien er jo også et godt eksempel, ser stadig dem også plassert i gruppe/BIS, og de er da betydelig mindre enn de fleste andre rasene i gr. 1.

sheltien er jo en pelshund da, som får mye oppmerksomhet fordi den er så pen.. Dessuten er den ikke såå liten.. Jeg har intrykk av at det ofte er pelshunder, eller hunder med STOR størrelse eller andre sånne rariteter, som vinner utstillinger..

Værre for dvergpinscher, som er korthårsrase, og kanskje en litt litt kjedelig rase for en dommer som også skal dømme GD og svære Molossere, som er 30 ganger så stor som en DP.. :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, bare kveruler alt dere orker.. Det er jo bare å sende søknad til NKK? :rolleyes:

At antallet raser er større i gr. 2, jada. Men så er schnauzer inndelt etter farger og, og det utgjør en god del i seg selv, eller hur?

Uansett, når alt kommer til alt har vel gruppeplasseringer og BIS utrolig lite å si for avlen, og utstilling er vel tross alt et avlsverktøy?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir vel bare 8 schauzere da.. så ikke så masse egentlig, i forhold til hvor mange raser det er.. og er vel bare akkurat schnauzerne som blir delte etter farge..

Hehe, men jeg bryr meg egentlig ikke SÅÅ mye.. er ikke sånn veldig utstillingsinterresert i grunn.. Men litt interresant å tenke over bare.. :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde syntes det var mer naturlig å delt inn schnauzer og pinchere i en gruppe, molossere i en gruppe osv. De har jo ikke annet til felles enn at de er brukshunder (opprinnelig i alle fall, nå er jo ikke alle det heller). Når man går igjennom gruppeplasseringene på NKK's utstillinger ser man at det uten unntak er store hunder som er gruppevinnere. En og annen dvergschnauzer og affenpincher plasserer seg i gruppa innimellom, men dvergpincher har ikke plassert seg i en eneste gruppe i år.

Bortsett fra at de har fire bein, snute i den ene enden og hale i den andre er det ikke mange likheter mellom mange av de store og de små rasene i denne gruppa. Desverre viser det seg at det er de små rasene som har problemer med å nå opp i gruppa, og jeg har vanskelig for å tro at kvaliteten på de små er så dårlig at de aldri har fortjent plasseringer.

Tja, definer brukshund. Opprinnelig har da alle raser (i de ti gruppene) hatt et bruksområde - selv om det så bare var å ligge på fanget til tibetanske munker og skremme bort onde ånder.

Årets Bamsevinner er vel heller ikke så fryktelig stor? Kerry blue terrier.

Fjorårets vinner, shih tzu, er i hvert fall ikke stor.

Dvergpuddel vant året før det - den veldig stor?

Enkelte er innmari raske til å si at "min hund forsvinner i mengden". Vel, det gjelder da også for de som har for eksempel flat - hundre kølsvarte, klin like hunder i raseringen. Hvordan blir en hund BIR over en annen? Ved å stå seg ut, ved å ha det lille ekstra, ved å være av vinnerkvalitet. Kanskje er det også slik for de rasene som aldri kommer på pallen? Kanskje er de simpelthen ikke gode nok? Blant 56 raser i gruppe 2 skal man faktisk være eksepsjonell, ikke bare CK-verdig, for å nå opp.

Jeg har selv en rase som alltid opplevde "takk for i dag", og som var med for "å representere, vise fram rasen". Men, de siste tyve årene har jaggu kvaliteten på rasen blitt bedre, og vi ser stadig oftere gruppeplasseringer. Kombinert med, i mine øyne og etter min mening, bedre handling - det hjelper ikke alltid å ha en meget god hund, hvis man ikke får vist dette fram. Gruppebedømmelsen er rimelig kjapp, det er mye show, og da må hunden vise seg fram i tillegg. Mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøjje meg, har jeg ikke lov til å stille spørsmål om hva andre synes om gruppeinndelingen? *smekk på lanken, skal aldri gjøre det igjen*

Men jeg stiller meg like fullt undrende til at store pelshunder i gruppe 2 er så gjennomført mye bedre i kvalitet enn de andre i gruppen at det rettferdiggjør at de så ofte plasseres øverst. Som sagt, dvergschnauzeren plasserer seg noe mer enn de andre småhundene så for min del gjør det ikke så mye. Men jeg synes det er rart at en gruppe som er så stor og som har så klare inndelinger ikke deles i to. Får jeg lov til å undres over det? :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøjje meg, har jeg ikke lov til å stille spørsmål om hva andre synes om gruppeinndelingen? *smekk på lanken, skal aldri gjøre det igjen*

Men jeg stiller meg like fullt undrende til at store pelshunder i gruppe 2 er så gjennomført mye bedre i kvalitet enn de andre i gruppen at det rettferdiggjør at de så ofte plasseres øverst. Som sagt, dvergschnauzeren plasserer seg noe mer enn de andre småhundene så for min del gjør det ikke så mye. Men jeg synes det er rart at en gruppe som er så stor og som har så klare inndelinger ikke deles i to. Får jeg lov til å undres over det? :no:

Du er ikke den eneste som ønsker gruppe 2 delt/bedre sortert, jeg ser helt klart fordelen ved å ha hund i gruppe 10, for eksempel.

Det var ikke ment som en smekk på lanken, det var mitt innlegg i debatten. Du tåle vel at noen kan komme med tanker til spørsmålet ditt du kanskje ikke hadde hatt fra før av? Jeg har selv stått ringside i flere år og sukket over at vi aldri ble plassert, men så ble altså rasen bedre.

Det er ikke bare gruppe 2 som er stor, hvor mange har en rase de føler aldri kommer med. Det er mange raser i gruppe 1 og 9 som føler det samme. Det gikk mange lettelsens sukk da puddel forsvant fra gruppe G, siden de ofte besatte halvparten av plassene, nå må gruppe 9 "slite" med dem. Hvor mange når opp i gruppe 6/4, når dachsen, dalmatiner og rhodesian ridgeback holder så høy kvalitet i Norge? Er det så stas å ha harehund da?

Noen raser holder en høyere kvalitet i Norge enn andre gjør, dermed gjør de det bedre i gruppa. OK, kanskje noen forsvinner - men da mener jeg det er fordi de ikke har det lille ekstra som en gruppevinner skal ha.

Jeg har vært ringsekretær i oppsamlingsgruppa, og flere ganger hørt dommeren sukke over hvor vanskelig det er å finne fire hunder som er verdig en plassering (selv om det er flere hunder å velge mellom). Igjen, det er forskjell på å ha CK-kvalitet (som i rett konkurranse gir BIR) og å være BIS-materiale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke den eneste som ønsker gruppe 2 delt/bedre sortert, jeg ser helt klart fordelen ved å ha hund i gruppe 10, for eksempel.

Det var ikke ment som en smekk på lanken, det var mitt innlegg i debatten. Du tåle vel at noen kan komme med tanker til spørsmålet ditt du kanskje ikke hadde hatt fra før av? Jeg har selv stått ringside i flere år og sukket over at vi aldri ble plassert, men så ble altså rasen bedre.

Det var vel helst kveruleringskommentaren som utløste den kommentaren min :no:

Det er ikke bare gruppe 2 som er stor, hvor mange har en rase de føler aldri kommer med. Det er mange raser i gruppe 1 og 9 som føler det samme. Det gikk mange lettelsens sukk da puddel forsvant fra gruppe G, siden de ofte besatte halvparten av plassene, nå må gruppe 9 "slite" med dem. Hvor mange når opp i gruppe 6/4, når dachsen, dalmatiner og rhodesian ridgeback holder så høy kvalitet i Norge? Er det så stas å ha harehund da?

Noen raser holder en høyere kvalitet i Norge enn andre gjør, dermed gjør de det bedre i gruppa. OK, kanskje noen forsvinner - men da mener jeg det er fordi de ikke har det lille ekstra som en gruppevinner skal ha.

Jeg har vært ringsekretær i oppsamlingsgruppa, og flere ganger hørt dommeren sukke over hvor vanskelig det er å finne fire hunder som er verdig en plassering (selv om det er flere hunder å velge mellom). Igjen, det er forskjell på å ha CK-kvalitet (som i rett konkurranse gir BIR) og å være BIS-materiale.

Kanskje en real opprydning i alle gruppene som sådan hadde vært på sin plass? Det burde vel være en ikke alt for komplisert sak å dele de største gruppene? Det er jo vanskelig for dommerne å vurdere så forskjellige raser opp i mot hverandre også vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel helst kveruleringskommentaren som utløste den kommentaren min :no:

Kanskje en real opprydning i alle gruppene som sådan hadde vært på sin plass? Det burde vel være en ikke alt for komplisert sak å dele de største gruppene? Det er jo vanskelig for dommerne å vurdere så forskjellige raser opp i mot hverandre også vil jeg tro.

Jeg klarer dessverre ikke å se hvor jeg kverulerer - det var ikke gjort med intensjon, da jeg ikke gidder å bruke tid på slikt.

Det ER vanskelig å rydde opp gruppene. Overgangen fra bokstav til tall for ørten år siden viser det - folk var misfornøyd med A-H, de er ikke mye mer fornøyd med 1-10.

Kanskje skulle alle schnauzere gått i gruppe 3, fordi terrier og schnauzer har en del til felles?

Kanskje skulle podencoene gått i gruppe 10, fordi de eksteriørt minner mer om mynder enn elghunder?

Hvorfor er det skille mellom stående og apporterende fuglehunder?

Skal alle med mankehøyde under 30 cm gå i gruppe 9 selskapshunder? Hva skjedde forresten som førte til at de gamle KSS-rasene gikk fra gruppe G selskapshunder til gruppe 2 brukshunder? Er ikke alle raser i dag selskapshunder? Og alle raser har en (tidligere) bruksegenskap.

En ting vi ofte glemmer i slike diskusjoner er jo at gruppene fra FCIs side består av flere raser enn det vi ser på vanlige, norske småutstillinger - fordelingen er derfor noe jevnere enn det virker som. Men det ER vanskelig å sortere 400 raser på en fornuftig måte, og det er en sak som FCI avgjør. Men det er sikkert mulig å komme med gode endringsforslag, det skjer en sjelden gang at noe flyttes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo storeog små hunder i andre grupper også, gr. 1 og 5 er store grupper med eksempler på begge. Og hva gjør Basenji osv. i gr. 5? Nei, myerart i mange grupper synes nå jeg da.. Stående fuglehunder og mynder er vel de jevneste..

*Signerer* Føler meg ikke helt hjemme blant alle pelshundene i gruppe 5.

Men når det kun er 10 grupper er det vel ikke så rart at de forskjellige gruppene blir noe ulike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at antallet raser som møter i en gruppefinale faktisk varierer ganske mye fra land til land. Norge er ikke "malen" for hvordan/hvorfor rasene er fordelt slik de er. Bare man kommer til Danmark ser man helt klart endring i hvilke raser som er mere vanlige, og kanskje også har en langt bedre (eller dårligere) kvalitet her enn hos oss.

Fikk nylig fortalt at bl.a. belgiske fårehunder og bearded collie var raser som meget sjelden plasserer seg der nede - her i Norge nærmest "abonnerer" de på gruppeplasseringer.

Men hvilke raser i 2 synes dere ikke skal være med i gruppe 2 - Pinscher, schnauzer, sennen- og molosserhunder, da?

Og hvor burde de ha vært?

Og til sammenligning - en lancashire heeler kontra en old english sheepdog kan jo virke som "rått parti" det også, men det ER faktisk ikke det. Dommeren skal dømme hunden som er best i forhold til sin rase og ikke den som synes best.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at antallet raser som møter i en gruppefinale faktisk varierer ganske mye fra land til land. Norge er ikke "malen" for hvordan/hvorfor rasene er fordelt slik de er. Bare man kommer til Danmark ser man helt klart endring i hvilke raser som er mere vanlige, og kanskje også har en langt bedre (eller dårligere) kvalitet her enn hos oss.

Fikk nylig fortalt at bl.a. belgiske fårehunder og bearded collie var raser som meget sjelden plasserer seg der nede - her i Norge nærmest "abonnerer" de på gruppeplasseringer.

Men hvilke raser i 2 synes dere ikke skal være med i gruppe 2 - Pinscher, schnauzer, sennen- og molosserhunder, da?

Og hvor burde de ha vært?

Og til sammenligning - en lancashire heeler kontra en old english sheepdog kan jo virke som "rått parti" det også, men det ER faktisk ikke det. Dommeren skal dømme hunden som er best i forhold til sin rase og ikke den som synes best.

Susanne

Meget godt og fornuftig innlegg, spesielt det siste du skriver, at dommeren skal sømme hunden som er best i forhold til sin rase, og det er det som det dreier seg om.

Synes gruppe 2 er helt grei jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og til sammenligning - en lancashire heeler kontra en old english sheepdog kan jo virke som "rått parti" det også, men det ER faktisk ikke det. Dommeren skal dømme hunden som er best i forhold til sin rase og ikke den som synes best.

Susanne

Takk - akkurat det jeg prøver å si. En vinner står seg ut, uavhengig av størrelse, pelsmengde og farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren syns jeg heller ikke hører hjemme blant alle puddlene, og de andre pelshundene. Syns heller den burde vært i gruppe 8 sammen med de andre spanielene.

Vel, det synes ikke jeg. Cavalieren har da aldri vært avlet som en apporterende hund, men derimot ren selskapshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...