Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokting over bein


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

Er enig i det du skriver, men problemstillingen var ikke at eier ikke kunne ta beinet fra hunden. Men føler og at du setter det litt på spissen her.... For der finnes noe midt i mellom det du skriver og sånn er det her hos oss. Vi lar hunden få fred når hun har fått noe godt, men hun har sin plass på stuen så hun er i blandt oss likevel.

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Hva syns dere er best? At hunden f.eks tygger bein på stueteppet blandt alle familiemedlemmene og er vant med at søsken/barn leker rundt den og kommer borti den og den tolerer slik fordi at det er ingen trussel for den for den vet at ingen skal ta fra den maten.  

ELLER en hund som ligger seg alene i et hjørne og at alle familie medlemmene går i bue rundt den fordi at den er ikke vant med å ha folk rundt seg når den spiser så dermed blir den usikker når noen først nærmer seg..  

Jeg vet iallefall hva JEG mener er rett...

Nei, men folk som lærer hunden at folk som tar fra den beinet alltid vil bytte det i en godbit eller gi det tilbake vil tolerere allslags barn og mennesker som kommer borti beinet eller tar det fra den. Hvis hunden ikke vet at den ikke har behov for å beskytte beinet, DA skal folk aldri komme bort til den før den har lært seg at det ikke er "farlig"!

Tenk hvis hunden ikke er vant med det og man en dag f.eks skal ut i bilen og hunden ikke lytter og kommer ikke til døren fordi at den er så ivrig med beinet sitt..Skal alle sammen stå og vente på at den skal spise opp beinet før en kan gå? Eller skal hunden tåle at "nå har du fått nko bein,nå går vi ut" ???

Nei, selvsagt ikke. Jeg ville ha gått fram med en godbit som er mye mye mye bedre enn beinet, og så tatt hunden med meg. Hva ville du ha gjort da? Tatt beinet fra hunden og hvis den knurret - så ville du ha "tatt" den?

Skrevet

Nei, men folk som lærer hunden at folk som tar fra den beinet alltid vil bytte det i en godbit eller gi det tilbake vil tolerere allslags barn og mennesker som kommer borti beinet eller tar det fra den. Hvis hunden ikke vet at den ikke har behov for å beskytte beinet, DA skal folk aldri komme bort til den før den har lært seg at det ikke er "farlig"!

Nei, selvsagt ikke. Jeg ville ha gått fram med en godbit som er mye mye mye bedre enn beinet, og så tatt hunden med meg. Hva ville du ha gjort da? Tatt beinet fra hunden og hvis den knurret - så ville du ha "tatt" den?

Nei jeg ville ikke "tatt" den. Det blir helt feil.

Jeg ville tatt fra den beinet og lagt det vekk. Fordi at hunden visste at jeg har lov til å ta det.

Hvis Pito får en okse sene f.eks så finnes det ikke noen gidbiter som "topper" det. Det er noe av det beste hun vet...Så det hadde ikke nyttet å komt med leverbiter eller noe slik fordi at hun liker beinet bedre.

Skrevet

Nei jeg ville ikke "tatt" den. Det blir helt feil.

Jeg ville tatt fra den beinet og lagt det vekk. Fordi at hunden visste at jeg har lov til å ta det.

Hvis Pito får en okse sene f.eks så finnes det ikke noen gidbiter som "topper" det. Det er noe av det beste hun vet...Så det hadde ikke nyttet å komt med leverbiter eller noe slik fordi at hun liker beinet bedre.

Visste at du har lov til å ta det?

Men hva hadde du gjort hvis Pito hadde vært en hund som knurret når du tok ifra beinet dens da?

Skrevet

Visste at du har lov til å ta det?

Men hva hadde du gjort hvis Pito hadde vært en hund som knurret når du tok ifra beinet dens da?

Hva mener du med "visste du at du har lov til å ta det?"

Da måttet jeg jo ha funnet på en måte å fått henne til å forstå at man knurrer ikke og at hun har ingen grunn til å knurre.

To dager etter at jeg fikk Pito så lå hun og tygde på et griseøre og søstra mi la seg ned og ga henne en klem. Pito beit henne i nesa..Ikke hard men nok til å skremme søstra mi.

Så Pito har lært at folk kommer ikke bort til henne for å stjele beinet. Hun får det alltid igjen. Så nå ser jeg på henne at hun har ikke noe imot at barn og voksne går rundt henne og tar i henne selv om hun spiser.

Hvis de tar det så ser jeg i blikket hennes at hun har ingen problemer med det fordi at hun vet at de alltid gir det tilbake.

Jeg lar ALDRI noen andre enn jeg ta fra henne beinet uten å gi det tilbake.

Det er bare jeg som gjør. Men når hun ligger å spiser bein og jeg sier "kom skal vi gå ut" så går hun fra beinet uten å nøle fordi at hun vil heller ut å gå tur.

Hvis hun begynner så tygge bein om natten når vi skal sove så tar jeg det henne fra henne og sier "sov nå" og da legger hun seg til å sove uten et knyst. Hun har ingen problemer med å gi fra seg beinene sine

Skrevet

Jeg håper jeg aldri kommer i denne sitasjonen da hunden min knurrer mot noen fordi den vokter maten.

Jeg har trent litt med alle hundene mine jeg har hatt!

Med EN GANG de kommer i hus så kommer jeg '*tilfeldig* borti dem, koser litt med dem tar fra de maten innimellom når de spiser.. osv

Jeg lar også andre gjøre det slik at den skal bli vant til at sånn er verden.

Den ene hunden min knurret litt da jeg tokk fra han tygge bein ..

Men jeg fortsatte treningen.. når han knurra sa jeg rolig nei. Tok fra han tygge beinet å ventet noen sek så sa jeg flink gutt å ga den tilbake.. slik holdte jeg på!

Går da ann å prøve det!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...