Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp med valg av hund


puddellover

Recommended Posts

Ei veninne av meg har en bichon havanais.

Han er sur og gretten og liker ikke engang henne,det har ikke hun forstått enda heldigvis.

Han forguder foreldrene hennes :)

De er jo pene ,men han er ikke pen :no:

Det var leit å høre om havanaisen til venninnen din :no: . "Sur og gretten" er liksom ikke den beskrivelsen man pleier å høre på havanaiser. Høres ut som om det er et eller annet som ikke er helt som det skal være der? Har han hatt dårlige opplevelser, dårlig behandling eller er han kanskje syk? Jaja, dette ble litt Off Topic, og du behøver ikke å svare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt jeg.

Men han er ikke den blideste hunden jeg har møtt for å si det sånn :)

Tenkte også litt på Cavalier ,men det er så mye sykdom at jeg er redd jeg får en hund som betyr masse utgifter.

Jeg har jo Dverg/Mellompuddel så puddel er ikke utelukket.

Nå er det egentlig en dverg/toypuddel som står høyest på listen :no:

Jeg har allerede peilet ut noen oppdrett jeg vil snakke med ,og hos hun ene jeg tenker på så har jeg jo møtt de fleste hundene til og de er bare sååå skjønne hele gjengen! :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som forundrer meg er at ingen har nevnt dachs. Den korthårige er jo nærmest vedikeholdsfri :) Har hatt mange dachser, og de er noen herlig små skapninger - og de kan brukes til nesten alt, men det er klart - nesearbeid er jo toppen for dem :)

<lette å ha med gjøre, stabilt godt humør - også er det den hundrasen i Norge som har lengst levetid!

Kan anbefales på det varmeste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som forundrer meg er at ingen har nevnt dachs. Den korthårige er jo nærmest vedikeholdsfri :) Har hatt mange dachser, og de er noen herlig små skapninger - og de kan brukes til nesten alt, men det er klart - nesearbeid er jo toppen for dem :)

<lette å ha med gjøre, stabilt godt humør - også er det den hundrasen i Norge som har lengst levetid!

Kan anbefales på det varmeste :)

hva er levetiden på dachs da? Dvergpinscher har vel 13-16.. Tror den eldste har blitt 18 (har jeg hørt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachs er jo noe.

Men jeg har hatt en hund som var blanding av rottweiler og dachs og jeg er litt usikker på de rasen.

For hun ble agressiv og brakk benet på en hund og tok en rekke hunder ,men hun var min yndling av alle hunder jeg har hatt :(

Så jeg er redd jeg må avlive en til pga sånne ting og det skjærer meg dypt i hjerte.

OG jeg vet ikke om jeg hadde klart å avlive enda en fysisk frisk hund ;)

Men jeg har faktisk tittet på black/tan dachs og Kanindachs ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dachshund er jo strålende! Som nevnt over her krever i allfall de korthårede minimalt med pelsstell, røyter lite og får god plass i bilen :(

Dachsen er kanskje ikke akkurat den perfekte agility-hunden, men med en god del trening er det absolutt mulig! På grunn av jakthund-bagrunnen er dacshen veldig glad i lange turer i skog og mark, men er fortsatt veldig hjemmekjær og glad i kosekvelder på sofaen.

Prisen ligger på 8-10 000, så den er vel overkommelig for de fleste!

Levetiden er vel 12-15 år. På grunn av den lange ryggen kan noen dachser få problemer med skjellettet, men det kan i de fleste tilfeller unngås ved å ha et våkent øye når bisken for eksempel leker med større hunder eller litt voldsomme barn.

Lykke til med valget!

hehe, det så ut som en kontaktannonse.

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dachshund er jo strålende! Som nevnt over her krever i allfall de korthårede minimalt med pelsstell, røyter lite og får god plass i bilen :(

Dachsen er kanskje ikke akkurat den perfekte agility-hunden, men med en god del trening er det absolutt mulig! På grunn av jakthund-bagrunnen er dacshen veldig glad i lange turer i skog og mark, men er fortsatt veldig hjemmekjær og glad i kosekvelder på sofaen.

Prisen ligger på 8-10 000, så den er vel overkommelig for de fleste!

Levetiden er vel 12-15 år. På grunn av den lange ryggen kan noen dachser få problemer med skjellettet, men det kan i de fleste tilfeller unngås ved å ha et våkent øye når bisken for eksempel leker med større hunder eller litt voldsomme barn.

Selv om dachser er tøffere enn toget og har mer sjarm enn det meste annet, så la meg likevel dempe entusiasmen litt. Som sagt her så er ikke dachs noen agility-hund, den er avlet for utholdenhet noe som hjelper den til å kunne drive rådyr (og evt hjort) i noen timer (alene), gjerne flere ganger om dagen. Hvor mange andre hunder holder seg nær eier, så vil en dachs sjekke terrenget for bytte selv og gjerne langt av sted, så mange dachser går aldri løs. De er smarte, uavhengige og rebelske av natur noe som gjør dem lettlært men kanskje ikke noe å konkurrere i lydighet med.

Langhåret dachs går for å ha mildere gemytt enn de mer jaktavlede strihår og korthår, og de ser riktig flotte ut, men de er små rovdyr med gode neser som vil drepe byttet de også. Vanligste konkurranseformer med dachs er viltspor, drev og hi, mao utnyttelse av jaktinstinktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med dachs er at de til tider kan være litt krevende.

De har stor personlighet, og gneldrer mye. Det er de jo kjent for :(

Koselige hunder om du har vunnet hjertet til en. De snurrer deg lett rundt kloa, men er ellers helt, bent frem, geniale hunder.

Men kanskje helst for de som ønsker å bruke den til noe.

De er født til spor, bare så det er sagt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...