Gå til innhold
Hundesonen.no

Emo


giggi

Recommended Posts

På skolen er det noen emoer, går i svarte kler, og andre "emo" kler. Det er vel egentlig en musikk stil? Men også en kles stil? Og en livsstil? Selv er jeg litt svak for gutter med den kles stilen...*rødme* Synes de er tøffe som tør å skille seg ut :P

Slik folk snakker om emoer er de slik at de kutter seg, hater livet, synst synd på seg selv mm.

Mens andre sier de ikke er emoer, har bare kles stilen,... og liker musikken...

Jeg er forvirra! Har prøvd å lese innpå noen forum, og sider, men jeg blir bare mer og mer forvirra.

Edit; ser jeg har skrevet veldig rotete, men mener ikke å fonerme noen sånn i tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er noe fasit svar på det... Men man kan jo være emo uten at en kutter seg, og man kan kutte seg uten å være emo...

Personlig blir jeg ganske frustrert over folk som dømmer alle som har den litt sorte stilen som emoer som hater livet sitt osv.

Har selv en venninne som har den stilen, og hører på sånn musikk. MEN hun er overhodet ikke en som hater livet.

Jeg merker også hvordan folk ser på henne, og dømmer oss når jeg er sammen med hun... Blir bare så frustrert at folk drar alle sånne under en kam...

Selv tenker jeg på emoer i forskjellige grader (men ja det er feil i visse settinger), men at noen hører på musikken, men kler seg ikke etter det. Så har du de som kler seg litt svart, og de som drar det helt ut med sminke å hele pakka. Men du har jo også de som ikke hører på musikken som kler seg sånn. Så emo kan være så masse...

En får vel heller tenke på det å finne den riktige personlige tolkningen av det, er min konklusjon :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig med deg, labbiseier!

Synes det er helt tåpelig med alt dette snakket om emoer for tiden, folk dømmer i hytt og pine, og aner ikke hva de snakker om. synes jeg hører dritt om emoer overalt, ofte kommer folk med teite kommentarer, og mange er raske med å rope ut "emo" så fort de ser en svartkledd person. Spør du hva en emo er, svarer de at det er en person med helt svarte klær som kutter seg selv. Folk har ikke peiling med andre ord!

Har funnet mange gode definisjoner på hva en emo egentlig er, klarer ikke finne de igjen nå, men jeg kan prøve å forklare ut i fra det jeg vet.

Emo er i bunn og grunn en musikkstil som oppsto på 80-tallet (som jeg forresten elsker!), og har utviklet seg til en klesstil. Emo er en forkortelse av det engelske ordet emotional, som betyr følsom. En emo altså er et følsomt menneske, og det samme er tekstene. Det er ofte "screamming" i sangene..

Jeg tror også at det finnes forskjellige grader av det å være emo, noen tar stilen mer ut enn andre.

En person som er emo trenger absolutt ikke hate livet sitt! En person som kutter seg er deprimert og syk, det har ingenting med emo musikken og klesstilen å gjøre.

Dessuten skjønner jeg ikke hvorfor folk absolutt dømmer en person for å være emo, så fort h*n er svartkledd. Emo stilen er ikke svart, det er gothere og punkere (?) som er det!

En person beskrev emo stilen slik:

Barnslige t-skjorter er alltid en sikker vinner, da som regel med noen form for tegneserie illustrasjoner på.

Stygge vester.

Store sorte briller er et must.

Man må ikke glemme Converse sko, da helst med masse selvlagde tegninger og små slagord som ”pain” eller navn på emoband.

Stripete gensere (røde/svarte).

svart hår, skrålugg

piercing

trange bukser.

Og det er egentlig slik jeg ser for meg, når jeg tenker på emo. Synes faktisk stilen er kul!

Ser du på disse bildene her, ser du at det ikke er svart som gjelder:

http://images.google.no/imgres?imgurl=http...m%3D1%26hl%3Dno

http://www.emostar.de/wp-content/uploads/2...-star-style.jpg

http://www.sykospark.net/emo/idiotic.gif

http://www.aldroid.com/emo/

Selv hører jeg mye på emo musikken, jeg er veldig følsom som person og jeg liker stilen (helst på gutter). Men, jeg er så langt fra svart det går ann å bli (liker glitter, perler og rosa :devil: ) og jeg er ingen kutter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kort fortalt er Emo det vi kalte hobbyfreak når jeg var ung :devil: Folk som liker å kle seg som om de mener noe men som egentlig bare liker å "skille seg ut" selv om de egentlig bruker uniform.

Ja, den definisjonen kan jeg være med på. Blant ungdom i dag er det å være "emo" mer en trend enn noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :devil: Jeg vet veldig godt at ikke alle emoer går i svar. Men de som er på skolen vår, går i svart, kun svart..... Men takk for svar, var nesten det jeg trodde ;)

Mange av de som kler seg helt svart vil gjerne høre innunder termen "Gothiker", "Gother", "Goth" eller "Goter", og ikke Emo. Det henspeiler på den gotiske stilen, som du finner f.eks innen arkitektur. De er gjerne preget av litt dramatiske klær; lange skjørt, fløyel, bluser osv. Noen bruker også hansker og type flosshatter. Emo har blitt et begrep, men det er veldig farlig å blande en psykisk lidelse som kutting med en klesstil. Ellers veldig enig med Loke's definisjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at Emo er mer en kommers variant av Gothere..? Har hatt noen venner som var sånn (og faktisk, hold dere fast, har jeg også prøvd ut den stilen i en periode..hikst!), og det er utrolig greie folk. Endel var vel noe deppa ja, men felles for de er vel at de ikke er sånn mer, de har vokst i fra det. På "min tid" og i "min skole" var det også in med nagler og langt hår på guttene. I tillegg til svart sminke under øynene og svarte negler, svart hår. Skikkelig rått, litt skummelt for de uinvidde, men skjønner godt du syns det er tøft! Var mest rock de hørte på da, punk også, så det var vel en nokså blandet stil egentlig. Men emo-rock, love-metal osv gikk igjen. HIM (finsk love-metal-band) var noe de fleste likte, inkludert meg. Men man kan jo få suicidale tanker av mindre.. :rolleyes: Melodiøs rock av noe slag, Seigmenn, Paradise Lost, og så har du også black-metal (Extol var godt likt på min skole), death-metal osv. Nå aner jeg ikke hva folk hører på, og vi gikk på musikklinje, så vi var sææære..! :bug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at Emo er mer en kommers variant av Gothere..? Har hatt noen venner som var sånn (og faktisk, hold dere fast, har jeg også prøvd ut den stilen i en periode..hikst!), og det er utrolig greie folk. Endel var vel noe deppa ja, men felles for de er vel at de ikke er sånn mer, de har vokst i fra det. På "min tid" og i "min skole" var det også in med nagler og langt hår på guttene. I tillegg til svart sminke under øynene og svarte negler, svart hår. Skikkelig rått, litt skummelt for de uinvidde, men skjønner godt du syns det er tøft! Var mest rock de hørte på da, punk også, så det var vel en nokså blandet stil egentlig. Men emo-rock, love-metal osv gikk igjen. HIM (finsk love-metal-band) var noe de fleste likte, inkludert meg. Men man kan jo få suicidale tanker av mindre.. :rolleyes: Melodiøs rock av noe slag, Seigmenn, Paradise Lost, og så har du også black-metal (Extol var godt likt på min skole), death-metal osv. Nå aner jeg ikke hva folk hører på, og vi gikk på musikklinje, så vi var sææære..! :bug:

Jeg elsker HIM. Og Placebo. Og Emo-rock. Og for et par år siden kunne nok jeg også gå inn under Emo-def'en:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker HIM. Og Placebo. Og Emo-rock. Og for et par år siden kunne nok jeg også gå inn under Emo-def'en:p

Nå syns jeg HIM er litt kÅrny, men det er fremdeles "bra" musikk å høre på til rett tid! HIM kan jo være utrolig deilig, og så er han jo litt skjønn han vokalisten, da.. lurer på om det stemmer det jeg har hørt/lest om bakgrunnen hans; at han jobbet på foreldrenes sex-sjappe eller hva det var (?) fra han var ung tenåring..??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er noen Emoer på skolen vår.. det er de som bare går i røde og svarte klær og som bare henger sammen med andre emoer.. de lizzm melder seg helt ut fra alt annet.. De skremmer meg ass.. de på skolen vår er helt svarte rundt øynene og helt hvit i ansiktet og alt det SVARTE håret henger foran ansiktet så man får liksom ikk kontakt med de uansett.. Å så er de nesten alltid alene i friminuttene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg er ikke en stor fan av emo-stilen jeg, bare sånn for å ha sagt det.

Hadde noen emoer i klassen, de likte stilen og kom sminket på skolen bare for å provosere oss som ikke liker (hater!) denne stilen så godt. Skal nevnes at det er gutter jeg snakker om nå.

Dessuten så holder jo emoer på med den 3. verdenskrigen nå snart. Sossene mot emoene! Nei, men sossene/gangsterne hater jo emoene, og emoene hater sossene/gangserne.

Emoene sier vi ikke har stil, men det er jo nøyaktig det vi har!

Okei, fra spøk til revolver... De som velger å være emo er sikkert hyggelige personer de, men de virker veldig inneslutten og det virker ikke som om de er interessert i å bli kjent med oss som har annen stil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Okei, fra spøk til revolver... De som velger å være emo er sikkert hyggelige personer de, men de virker veldig inneslutten og det virker ikke som om de er interessert i å bli kjent med oss som har annen stil..

Dette har veldig mye med erfaringen man har da Christine... Og ja skakke si jeg liker alle med denne stilen, men jeg vil ikke si at det har noe med klærne etc. Men hvordan de oppfører seg, men sånne er det innenfor alle stiler, og miljøer... Folk med sosiale antenner som vareheiser misliker jeg sterkt, sånn er det! Men det er ikke derimot sagt at det er FORDI de har svart stil...

Kan godt komme "ut av skapet" og si at jeg elsker gutter med slik stil (noen passer bedre med det enn andre da), og at jeg hører på HIM, disturbed, pain etc etc... har faktisk vurdert den stilen, men jeg tør ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig negative assosiasjoner med uttrykket Emo. Jeg forestiller meg med en gang en gutt eller jente på 14-15 års alderen som mener de har det verre enn noen andre i verden. Får inntrykk av at de egentlig bare er selvopptatte, små midtpunkt av universet som kanskje ikke fikk nok oppmerksomhet som liten. Eller hvertfall mener at de har opplevd et eller annet lignende som er sååååååå fælt og det er fantastisk synd på dem, dem og bare dem...

For all del, det er mye mulig at størsteparten som følger Emo-stilen er kjempe hyggelige, men inntil det motsatte er bevist er ikke min tiltro til emo-folk stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Jeg har veldig negative assosiasjoner med uttrykket Emo. Jeg forestiller meg med en gang en gutt eller jente på 14-15 års alderen som mener de har det verre enn noen andre i verden. Får inntrykk av at de egentlig bare er selvopptatte, små midtpunkt av universet som kanskje ikke fikk nok oppmerksomhet som liten. Eller hvertfall mener at de har opplevd et eller annet lignende som er sååååååå fælt og det er fantastisk synd på dem, dem og bare dem...

For all del, det er mye mulig at størsteparten som følger Emo-stilen er kjempe hyggelige, men inntil det motsatte er bevist er ikke min tiltro til emo-folk stor...

Akuratt sånn jeg føler det også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig negative assosiasjoner med uttrykket Emo. Jeg forestiller meg med en gang en gutt eller jente på 14-15 års alderen som mener de har det verre enn noen andre i verden. Får inntrykk av at de egentlig bare er selvopptatte, små midtpunkt av universet som kanskje ikke fikk nok oppmerksomhet som liten. Eller hvertfall mener at de har opplevd et eller annet lignende som er sååååååå fælt og det er fantastisk synd på dem, dem og bare dem...

For all del, det er mye mulig at størsteparten som følger Emo-stilen er kjempe hyggelige, men inntil det motsatte er bevist er ikke min tiltro til emo-folk stor...

Det kan nok kanskje stemme det første du sier der, men hvorfor det skulle bety det samme som at de ikke er hyggelige, skjønner jeg ikke? :( Andre har det tross alt bedre, er flinkere osv. På den andre siden er ikke alle emoer sånn, i alle fall ikke i ekstrem grad. De fins forresten i eldre utgaver også, men jeg tror mange "vokser det av seg" når de slutter på vgs. De som ikke gjør det, blir kanskje mer rockere i stilen. De som fremdeles er sånn når de er 25 syns jeg litt synd på stakkars. Virker som om de ikke helt har funnet seg selv, selv om de kanskje tror det selv. At folk må være nødt å "gjemme seg" bak en slik kostyme/uniform syns jeg sier mye. I tillegg er det en stil som signaliserer at man ikke alltid har det like greit, noe som utad sier at man er sårbar (det er tøft gjort forresten), samtidig som jeg føler at for mange er det et rop om hjelp på ett eller annet vis. Men igjen; dette gjelder ikke alle, og noen er mer ekstreme enn andre, noen ting passer til noen og andre ting til andre. Tviler på at man kan dra alle under en kam, for å si det sånn.

De jeg kjente/kjenner som er/var emo, var litt deppa, de hadde opplevd ting de ikke hadde klart å løse selv psykisk inni seg, men jeg tror at det fins flere enn de som er emo som har det sånn. Det er bare det at emo'er tør å vise mer av hva som foregår inni seg. Flere av de jeg kjente som var emo på vgs er ikke det lenger, men de kan fremdeles ha en litt "tøff" stil; naglebelte av noe slag, litt rocka på en måte. Men de er glade og friske personer, helt vanlige folk, med barn og familie og leilighet. Ingen av de jeg kjente av emo'er var så selvopptatte at de ikke snakket med andre. Joda, de hang ofte med de av samme slag, men de var åpne og vennlige mot andre, hyggelige folk som sa fine ting om andre, flinke til å lytte og snakke med og veldig forståelsesfulle. Men det er kanskje bare min erfaring, og man kan nok ikke dra alle under en kam her heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er riktig det du sier.. Emo'er er jo som andre folk.. Ingen er like lizzm.. Men mange på skolen min skaper en slags forsvar modus rundt seg selv eller no, de snakker ikke med noen, og de har syykt kort lunte..Er det noen som kanskje ser tilfelig på de så desper de helt og pusser hele gjengen sin på den stakkars personen xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jammen kjekt at man er så fordomsfrie her i verden.. *flir*

Jeg tror ikke det finnes noen som er 100% fordomsfrie... Jeg er full av fordommer og ikke redd for å innrømme det, men har blitt "stor nok" til å fatte at det ikke går ann å se svart/hvitt på alt uansett hva det gjelder.

Det kan nok kanskje stemme det første du sier der, men hvorfor det skulle bety det samme som at de ikke er hyggelige, skjønner jeg ikke? :(

Som jeg skrev var det bare min oppfatning at emo-folk. De jeg kjenner til som følger den stilen oppfører seg som skikkelig bortskjemte unger og er ikke det minste hyggelige. Jeg er helt åpen for at jeg kanskje er helt på jordet med den oppfatningen.

De jeg kjente/kjenner som er/var emo, var litt deppa, de hadde opplevd ting de ikke hadde klart å løse selv psykisk inni seg, men jeg tror at det fins flere enn de som er emo som har det sånn.

Er ikke det litt av greia med å være tenåring? Du veit sjeldent helt hvor du hører hjemme, har mange rare tanker og følelser som en ikke klarer å plassere og i tillegg skal en tilpasse seg samfunnets krav. Syns ikke det er forklaring nok egentlig. Min oppfatning er ihvertfall at det går mye på behov for oppmerksomhet.

Men det er kanskje bare min erfaring, og man kan nok ikke dra alle under en kam her heller..

Jeg tror det kommer veldig ann på hvem man møter på. Men det gjelder vel i alle miljøer uansett stil, musikksmak, hobby osv osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det finnes noen som er 100% fordomsfrie... Jeg er full av fordommer og ikke redd for å innrømme det, men har blitt "stor nok" til å fatte at det ikke går ann å se svart/hvitt på alt uansett hva det gjelder.

Som jeg skrev var det bare min oppfatning at emo-folk. De jeg kjenner til som følger den stilen oppfører seg som skikkelig bortskjemte unger og er ikke det minste hyggelige. Jeg er helt åpen for at jeg kanskje er helt på jordet med den oppfatningen.

Er ikke det litt av greia med å være tenåring? Du veit sjeldent helt hvor du hører hjemme, har mange rare tanker og følelser som en ikke klarer å plassere og i tillegg skal en tilpasse seg samfunnets krav. Syns ikke det er forklaring nok egentlig. Min oppfatning er ihvertfall at det går mye på behov for oppmerksomhet.

Jeg tror det kommer veldig ann på hvem man møter på. Men det gjelder vel i alle miljøer uansett stil, musikksmak, hobby osv osv...

Jeg har og mye fordommer, men er voksen nok til å skjønne at det er noe som man kontinerlig kan jobbe med, og ikke noe man setter seg ned på rumpa og sier at "jaja, sånn er det nå, engang.". :( Fordommer er ikke en positiv ting, og jeg prøver å godt jeg kan å, på tross av fordommer, ikke dømme folk etter førsteinntrykket og ikke skjære alle over en kam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var "ung" (føler meg så gammel :( ) var jeg kunststudent med alt det innebærer. Jeg var første jenta i byen med piercing og shavet hår og holdt den stilen (med tilhørende hotpants, høye armyboots, nettingstrømper og batikk t-shirt seff :rolleyes: )fryktelig lenge helt til Skunk Anansie kom på banen med sin kvinnelige og barberte frontfigur.. Når de nådde VG lista var det slutt, stilen ble "kommers" - ergo uspiselig for meg - og jeg sparte på rekordtid til lilla hår som sto til alle kanter med en liten rottehale. Så var det sort hår og rød panelugg og nakke..så kom desverre Aqua og ødela den moroa for meg og slik fortsatte det til jeg var nærmere 22- 23år. H&M var fy fy, alt skulle kjøpes på fretex eller arves...

Jeg så vel egentlig alt annet enn normal ut fra jeg forlot barneskolen og begynte å henge på rockeverkstedet før grungens tid til jeg var ferdig med studiene og plutselig skulle finne meg en jobb.

Sånn bortsett fra den mest atale tiden hvor jeg var så inderlig kul at jeg knapt kunne snakke *himle* er jeg samme jenta nå som da.. Jeg har stort sett fortsatt de samme meningene og i aller høyeste grad de samme verdiene, forskjellen er at så lenge jeg har klær på ser jeg helt straight ut. Sist i kantinen i dag satte jeg igang en skikkelig diskusjon med en "kapitalist" om hvilke verdier som teller mest: det etiske i økologisk matvareproduksjon eller markedsflyten i økonomi og storproduksjon som også jeg kan se at vil gangne feks u-land mest.

Men selv om jeg har blitt "voksen", "rund" og "straight" er det lite som provoserer meg mer enn folk som kler seg slik som "vi" gjorde og hører på "hobbyrock" (mcr b.l.a), og ikke leser en eneste skikkelig bok eller står for egne meninger. Spørs om jeg har blitt voksen allikevel gitt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...