Gå til innhold
Hundesonen.no

Emo


giggi

Recommended Posts

Skrevet

Spørs det *flir* Da jeg kjørte "svart" (ofte kombinert med fillete olabukser), så hadde jeg lilla, kort hår, leste feministbøker og hørte på gammelrock. Ikke type greenday og sånt, men LedZep, Alice Cooper, Lou Reed, Bowie, Deep Purple, Nirvana osv. I tillegg til Placebo og HIM, da. Var med i RU og demoer var yndlingsfritidsbeskjeftigelsen. Aaah, det var dager. *flir*

Skrevet
Jeg har og mye fordommer, men er voksen nok til å skjønne at det er noe som man kontinerlig kan jobbe med, og ikke noe man setter seg ned på rumpa og sier at "jaja, sånn er det nå, engang.". ;) Fordommer er ikke en positiv ting, og jeg prøver å godt jeg kan å, på tross av fordommer, ikke dømme folk etter førsteinntrykket og ikke skjære alle over en kam.

Selvsagt kan en ikke sette seg ned og slå seg til ro med at "jepp, jeg er fordomsfull og har ikke tenk å gjøre noe med det", det igjen blir bare skikkelig teit. Men det kommer også ann på egne erfaringer i forhold til forskjellige typer folk også. Har noen venner som er imot folk med innvandrer bakgrunn bare fordi de har hatt dårlige erfaringer med en eller to "utenlandske" personer. Etter det har de fått en "skyt først, spør etterpå" holdning til innvandrere. Synd, men det er ikke en uvanlig reaksjon.

Så den generelle oppfatninga er at så lenge man ikke kler seg streit, så har man ikke blitt voksen eller 'funnet seg selv'? :(

Jeg syns ikke det. Bedre at folk er seg selv både i klesveien og på andre måter, men det er så innmari få som gjør det nettopp fordi de virkelig liker stilen. (Nok en gang bare mitt inntrykk) Det virker som at det er en overflod av de som følger en stil bare fordi venna gjør det. Sånn har det vel alltid vært og kommer sikkert alltid til å være... Men det er nå så...

Skrevet
Så den generelle oppfatninga er at så lenge man ikke kler seg streit, så har man ikke blitt voksen eller 'funnet seg selv'? :(

Nei, selvsagt ikke;) Det vet man jo bare selv om man har gjort, uansett om man går i khaki-uniform (yukk) eller er punker.

Skrevet
Så den generelle oppfatninga er at så lenge man ikke kler seg streit, så har man ikke blitt voksen eller 'funnet seg selv'? :)

Tja, det er kanskje litt drøyt å dra alle under en kam, men jeg tror nok ofte at det stemmer ja. Altså; jeg mener ikke at alle skal kle seg streite, det er ikke det, men jeg tror en stor del av de som kler seg annerledes kanskje ikke helt har funnet seg selv. Men det vet man egentlig ikke før personen blir litt eldre enn akkurat 16 år og er midt i den verste pubertetsfasen. Jeg har selv hatt en pubertet en gang (tror den er slutt nå, men er neimen ikke sikker, haha), så jeg er klar over at man kan ha tanker og følelser som stort sett er styrt av hormoner og sånt. Det er ikke til å stikke under en stol at folk HAR hormoner i den tiden, spørsmålet blir vel om man kan skille mellom de, og den "virkelige" personen. Grunnen til at jeg konkluderer sånn, er fordi man ser svært få hippier for tiden (og de hadde steike meg funnet seg selv, gitt!), det burde vel strengt tatt finnes en hel gjeng med (hvor gamle skulle de vært nå, ca 60?) 60åringer iført diverse blomster og bier-outfit. Men jeg har ikke sett så mange av de enda.. :P

Og jeg vet med meg selv, som Aya også påpeker, at jeg gjorde som jeg gjorde da jeg var yngre, av forskjellige grunner. Jeg har ikke noe problem med å innrømme at jeg da hadde et oppmerksomhetsbehov, turte å vise at jeg var sårbar, og ville skille meg litt ut fra andre. Jeg ville vise at jeg også (!) var spesiell, jeg var i endring og at jeg kunne være trist og lei og litt "vill og gal". Men behovet for det gikk over da jeg bare innså at jeg ikke trengte å vise sånt så tydelig utad, jeg trengte ikke å gjøre noe annet enn "være meg selv", og at folk så meg selv om jeg ikke gikk i hippie-klær eller emo-stil. Men jeg liker vel fremdeles å være litt spesiell, men ikke på en slik måte mer. Så jo, det var/er en del av personligheten, men den er ikke så ekstrem som den var. Blir litt som Loke også skriver. Sjokk-effekten man er ute etter vokser man litt i fra, eller virkningen går over etter en stund, eller noe annet. Som jeg skrev i en annen tråd tror jeg, så har jeg (og Tulla) rosa ting/klær. Egentlig er rosa veldig lite typisk for meg, men nettopp ved å ha litt rosa på meg, føler jeg at folk "tror de skjønner seg på meg", men så gjør de ikke det likevel, og den effekten liker jeg. Overraskelse, men at de faktisk må bli kjent med meg før de kan dra den konklusjonen (og ikke bare gå forbi meg på gata, eller delta i gruppearbeid med meg). (Og jeg er ikke sååå rÅsa heller, hihi..) Men jeg har hatt min andel av denne "kle seg ut som noe men tro det er ens virkelige jeg" som, utrolig nok, har gått over. Da jeg skiftet stil til mer "normalt" var det utrolig merkelig og rart, for jeg var jo samme person inni meg fremdeles, det var bare det at folks syn på meg forandret seg, og opplevelsen av det var ganske spesiell.

Jeg har også hatt dreads, og da fikk jeg endel blikk og spørsmål og det var helt tydelig at folk trodde de visste hvordan jeg var, ut i fra hvordan jeg var på håret. Når de da ble kjent med meg, var det mange som kommenterte at jammen; du er jo ganske vanlig! Nesten helt normal..! Som om det ikke gikk an, liksom.. Folk trodde automatisk at jeg røyket hasj pga håret mitt, eller at jeg var litt sær. Da jeg hadde dreads likte jeg at dreads-inntrykket dissonerte med klesstilen, så da prøvde jeg å være mest mulig streit, men gjett hva? Det hjalp ikke; håret tok liksom "overhånd", og folk klarte ikke å se forbi det. Jeg synes sånt er utrolig morsomt, siden jeg så tydelig kan observere hvordan folk ser på meg, blikk jeg får, og kommentarer og spørsmål (! "normale" folk får jo ikke spørsmål om seg på den måten..!) og måten de behandlet meg på, snakket til meg på osv. Alt sånt forandrer seg når man skifter utseende. Og det har vært veldig lærerikt for meg å ha prøvd litt forskjellig. Nå som jeg er inne i en rosa-fase, er det mange som antar at jeg er litt dum, blÅnd og liker sånne "vanlige" ting, som cafè, kino, fest osv. Da er det morsomt når jeg forteller at jeg driver med spesialsøk etter heroin med hunden min, at jeg driver et hundepensjonat alene om somrene, og at jeg faktisk ikke er singel, og at jeg ikke er så dum som jeg ser ut.. :P (Dagens tips: kle deg sånn at du ser ut som om du er dummere enn du er (alt etter som hvor dum du er), og folk vil bli positivt overrasket over din kunnskap når du åpner kjeften..)

Skrevet

Dear Diary, mood: apathetic.

My life is spiralling downward.

....

Stop my breathing and slit my throat. I must be emo. I don't jump around when I go to shows. I'm dark, sensitive, the way I dress make every day feel like halloween. I have no real problems, but I like to make you believe (?). Stop my breathing and slit my throat!

My life is ........ , it's SO dark. When I get depressed I cut my rist.

I don't know diary. Sometimes I think you're the only one that gets me... You're my best friend. I feel like tacos.

Skrevet

haha...digger sangen :) Synes teksten er litt vel drøy da, men absolutt en fengende sang :P

Sangen beskriver ikke akkurat hele sannheten da..

Skrevet

'Dear diary, my life is a complete fiasco.

The dashboard show is this weekend

and I can't even fit into my little sister's jeans anymore.

My dad grounded me cause he caught me in my mom's makeup again.

He's such a nazi.

I wish I could just run away to somewhere where people could understand me.

I make out with one guy at a show and I'm gay?

Hello, it's the new millennium.

Ever heard of experimentation?

I tried to cut my wrist yesterday

but some of the blood got on my pants,

and I totally freaked.

Needless to say, they're ruined.'

Skrevet

Wigdis, emo er en merkelapp som ikke alle band føler seg hjemme i. Mange vil heller ikke at andre skal presse de inn i en bås bare basert på hvordan de kler seg. Derfor sier vel MCR at de ikke er et "emo-band".

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...