Gå til innhold
Hundesonen.no

Emo


giggi

Recommended Posts

På skolen er det noen emoer, går i svarte kler, og andre "emo" kler. Det er vel egentlig en musikk stil? Men også en kles stil? Og en livsstil? Selv er jeg litt svak for gutter med den kles stilen...*rødme* Synes de er tøffe som tør å skille seg ut :P

Slik folk snakker om emoer er de slik at de kutter seg, hater livet, synst synd på seg selv mm.

Mens andre sier de ikke er emoer, har bare kles stilen,... og liker musikken...

Jeg er forvirra! Har prøvd å lese innpå noen forum, og sider, men jeg blir bare mer og mer forvirra.

Edit; ser jeg har skrevet veldig rotete, men mener ikke å fonerme noen sånn i tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er noe fasit svar på det... Men man kan jo være emo uten at en kutter seg, og man kan kutte seg uten å være emo...

Personlig blir jeg ganske frustrert over folk som dømmer alle som har den litt sorte stilen som emoer som hater livet sitt osv.

Har selv en venninne som har den stilen, og hører på sånn musikk. MEN hun er overhodet ikke en som hater livet.

Jeg merker også hvordan folk ser på henne, og dømmer oss når jeg er sammen med hun... Blir bare så frustrert at folk drar alle sånne under en kam...

Selv tenker jeg på emoer i forskjellige grader (men ja det er feil i visse settinger), men at noen hører på musikken, men kler seg ikke etter det. Så har du de som kler seg litt svart, og de som drar det helt ut med sminke å hele pakka. Men du har jo også de som ikke hører på musikken som kler seg sånn. Så emo kan være så masse...

En får vel heller tenke på det å finne den riktige personlige tolkningen av det, er min konklusjon :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig med deg, labbiseier!

Synes det er helt tåpelig med alt dette snakket om emoer for tiden, folk dømmer i hytt og pine, og aner ikke hva de snakker om. synes jeg hører dritt om emoer overalt, ofte kommer folk med teite kommentarer, og mange er raske med å rope ut "emo" så fort de ser en svartkledd person. Spør du hva en emo er, svarer de at det er en person med helt svarte klær som kutter seg selv. Folk har ikke peiling med andre ord!

Har funnet mange gode definisjoner på hva en emo egentlig er, klarer ikke finne de igjen nå, men jeg kan prøve å forklare ut i fra det jeg vet.

Emo er i bunn og grunn en musikkstil som oppsto på 80-tallet (som jeg forresten elsker!), og har utviklet seg til en klesstil. Emo er en forkortelse av det engelske ordet emotional, som betyr følsom. En emo altså er et følsomt menneske, og det samme er tekstene. Det er ofte "screamming" i sangene..

Jeg tror også at det finnes forskjellige grader av det å være emo, noen tar stilen mer ut enn andre.

En person som er emo trenger absolutt ikke hate livet sitt! En person som kutter seg er deprimert og syk, det har ingenting med emo musikken og klesstilen å gjøre.

Dessuten skjønner jeg ikke hvorfor folk absolutt dømmer en person for å være emo, så fort h*n er svartkledd. Emo stilen er ikke svart, det er gothere og punkere (?) som er det!

En person beskrev emo stilen slik:

Barnslige t-skjorter er alltid en sikker vinner, da som regel med noen form for tegneserie illustrasjoner på.

Stygge vester.

Store sorte briller er et must.

Man må ikke glemme Converse sko, da helst med masse selvlagde tegninger og små slagord som ”pain” eller navn på emoband.

Stripete gensere (røde/svarte).

svart hår, skrålugg

piercing

trange bukser.

Og det er egentlig slik jeg ser for meg, når jeg tenker på emo. Synes faktisk stilen er kul!

Ser du på disse bildene her, ser du at det ikke er svart som gjelder:

http://images.google.no/imgres?imgurl=http...m%3D1%26hl%3Dno

http://www.emostar.de/wp-content/uploads/2...-star-style.jpg

http://www.sykospark.net/emo/idiotic.gif

http://www.aldroid.com/emo/

Selv hører jeg mye på emo musikken, jeg er veldig følsom som person og jeg liker stilen (helst på gutter). Men, jeg er så langt fra svart det går ann å bli (liker glitter, perler og rosa :devil: ) og jeg er ingen kutter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kort fortalt er Emo det vi kalte hobbyfreak når jeg var ung :devil: Folk som liker å kle seg som om de mener noe men som egentlig bare liker å "skille seg ut" selv om de egentlig bruker uniform.

Ja, den definisjonen kan jeg være med på. Blant ungdom i dag er det å være "emo" mer en trend enn noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :devil: Jeg vet veldig godt at ikke alle emoer går i svar. Men de som er på skolen vår, går i svart, kun svart..... Men takk for svar, var nesten det jeg trodde ;)

Mange av de som kler seg helt svart vil gjerne høre innunder termen "Gothiker", "Gother", "Goth" eller "Goter", og ikke Emo. Det henspeiler på den gotiske stilen, som du finner f.eks innen arkitektur. De er gjerne preget av litt dramatiske klær; lange skjørt, fløyel, bluser osv. Noen bruker også hansker og type flosshatter. Emo har blitt et begrep, men det er veldig farlig å blande en psykisk lidelse som kutting med en klesstil. Ellers veldig enig med Loke's definisjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at Emo er mer en kommers variant av Gothere..? Har hatt noen venner som var sånn (og faktisk, hold dere fast, har jeg også prøvd ut den stilen i en periode..hikst!), og det er utrolig greie folk. Endel var vel noe deppa ja, men felles for de er vel at de ikke er sånn mer, de har vokst i fra det. På "min tid" og i "min skole" var det også in med nagler og langt hår på guttene. I tillegg til svart sminke under øynene og svarte negler, svart hår. Skikkelig rått, litt skummelt for de uinvidde, men skjønner godt du syns det er tøft! Var mest rock de hørte på da, punk også, så det var vel en nokså blandet stil egentlig. Men emo-rock, love-metal osv gikk igjen. HIM (finsk love-metal-band) var noe de fleste likte, inkludert meg. Men man kan jo få suicidale tanker av mindre.. :rolleyes: Melodiøs rock av noe slag, Seigmenn, Paradise Lost, og så har du også black-metal (Extol var godt likt på min skole), death-metal osv. Nå aner jeg ikke hva folk hører på, og vi gikk på musikklinje, så vi var sææære..! :bug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at Emo er mer en kommers variant av Gothere..? Har hatt noen venner som var sånn (og faktisk, hold dere fast, har jeg også prøvd ut den stilen i en periode..hikst!), og det er utrolig greie folk. Endel var vel noe deppa ja, men felles for de er vel at de ikke er sånn mer, de har vokst i fra det. På "min tid" og i "min skole" var det også in med nagler og langt hår på guttene. I tillegg til svart sminke under øynene og svarte negler, svart hår. Skikkelig rått, litt skummelt for de uinvidde, men skjønner godt du syns det er tøft! Var mest rock de hørte på da, punk også, så det var vel en nokså blandet stil egentlig. Men emo-rock, love-metal osv gikk igjen. HIM (finsk love-metal-band) var noe de fleste likte, inkludert meg. Men man kan jo få suicidale tanker av mindre.. :rolleyes: Melodiøs rock av noe slag, Seigmenn, Paradise Lost, og så har du også black-metal (Extol var godt likt på min skole), death-metal osv. Nå aner jeg ikke hva folk hører på, og vi gikk på musikklinje, så vi var sææære..! :bug:

Jeg elsker HIM. Og Placebo. Og Emo-rock. Og for et par år siden kunne nok jeg også gå inn under Emo-def'en:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker HIM. Og Placebo. Og Emo-rock. Og for et par år siden kunne nok jeg også gå inn under Emo-def'en:p

Nå syns jeg HIM er litt kÅrny, men det er fremdeles "bra" musikk å høre på til rett tid! HIM kan jo være utrolig deilig, og så er han jo litt skjønn han vokalisten, da.. lurer på om det stemmer det jeg har hørt/lest om bakgrunnen hans; at han jobbet på foreldrenes sex-sjappe eller hva det var (?) fra han var ung tenåring..??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er noen Emoer på skolen vår.. det er de som bare går i røde og svarte klær og som bare henger sammen med andre emoer.. de lizzm melder seg helt ut fra alt annet.. De skremmer meg ass.. de på skolen vår er helt svarte rundt øynene og helt hvit i ansiktet og alt det SVARTE håret henger foran ansiktet så man får liksom ikk kontakt med de uansett.. Å så er de nesten alltid alene i friminuttene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg er ikke en stor fan av emo-stilen jeg, bare sånn for å ha sagt det.

Hadde noen emoer i klassen, de likte stilen og kom sminket på skolen bare for å provosere oss som ikke liker (hater!) denne stilen så godt. Skal nevnes at det er gutter jeg snakker om nå.

Dessuten så holder jo emoer på med den 3. verdenskrigen nå snart. Sossene mot emoene! Nei, men sossene/gangsterne hater jo emoene, og emoene hater sossene/gangserne.

Emoene sier vi ikke har stil, men det er jo nøyaktig det vi har!

Okei, fra spøk til revolver... De som velger å være emo er sikkert hyggelige personer de, men de virker veldig inneslutten og det virker ikke som om de er interessert i å bli kjent med oss som har annen stil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Okei, fra spøk til revolver... De som velger å være emo er sikkert hyggelige personer de, men de virker veldig inneslutten og det virker ikke som om de er interessert i å bli kjent med oss som har annen stil..

Dette har veldig mye med erfaringen man har da Christine... Og ja skakke si jeg liker alle med denne stilen, men jeg vil ikke si at det har noe med klærne etc. Men hvordan de oppfører seg, men sånne er det innenfor alle stiler, og miljøer... Folk med sosiale antenner som vareheiser misliker jeg sterkt, sånn er det! Men det er ikke derimot sagt at det er FORDI de har svart stil...

Kan godt komme "ut av skapet" og si at jeg elsker gutter med slik stil (noen passer bedre med det enn andre da), og at jeg hører på HIM, disturbed, pain etc etc... har faktisk vurdert den stilen, men jeg tør ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig negative assosiasjoner med uttrykket Emo. Jeg forestiller meg med en gang en gutt eller jente på 14-15 års alderen som mener de har det verre enn noen andre i verden. Får inntrykk av at de egentlig bare er selvopptatte, små midtpunkt av universet som kanskje ikke fikk nok oppmerksomhet som liten. Eller hvertfall mener at de har opplevd et eller annet lignende som er sååååååå fælt og det er fantastisk synd på dem, dem og bare dem...

For all del, det er mye mulig at størsteparten som følger Emo-stilen er kjempe hyggelige, men inntil det motsatte er bevist er ikke min tiltro til emo-folk stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Jeg har veldig negative assosiasjoner med uttrykket Emo. Jeg forestiller meg med en gang en gutt eller jente på 14-15 års alderen som mener de har det verre enn noen andre i verden. Får inntrykk av at de egentlig bare er selvopptatte, små midtpunkt av universet som kanskje ikke fikk nok oppmerksomhet som liten. Eller hvertfall mener at de har opplevd et eller annet lignende som er sååååååå fælt og det er fantastisk synd på dem, dem og bare dem...

For all del, det er mye mulig at størsteparten som følger Emo-stilen er kjempe hyggelige, men inntil det motsatte er bevist er ikke min tiltro til emo-folk stor...

Akuratt sånn jeg føler det også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig negative assosiasjoner med uttrykket Emo. Jeg forestiller meg med en gang en gutt eller jente på 14-15 års alderen som mener de har det verre enn noen andre i verden. Får inntrykk av at de egentlig bare er selvopptatte, små midtpunkt av universet som kanskje ikke fikk nok oppmerksomhet som liten. Eller hvertfall mener at de har opplevd et eller annet lignende som er sååååååå fælt og det er fantastisk synd på dem, dem og bare dem...

For all del, det er mye mulig at størsteparten som følger Emo-stilen er kjempe hyggelige, men inntil det motsatte er bevist er ikke min tiltro til emo-folk stor...

Det kan nok kanskje stemme det første du sier der, men hvorfor det skulle bety det samme som at de ikke er hyggelige, skjønner jeg ikke? :( Andre har det tross alt bedre, er flinkere osv. På den andre siden er ikke alle emoer sånn, i alle fall ikke i ekstrem grad. De fins forresten i eldre utgaver også, men jeg tror mange "vokser det av seg" når de slutter på vgs. De som ikke gjør det, blir kanskje mer rockere i stilen. De som fremdeles er sånn når de er 25 syns jeg litt synd på stakkars. Virker som om de ikke helt har funnet seg selv, selv om de kanskje tror det selv. At folk må være nødt å "gjemme seg" bak en slik kostyme/uniform syns jeg sier mye. I tillegg er det en stil som signaliserer at man ikke alltid har det like greit, noe som utad sier at man er sårbar (det er tøft gjort forresten), samtidig som jeg føler at for mange er det et rop om hjelp på ett eller annet vis. Men igjen; dette gjelder ikke alle, og noen er mer ekstreme enn andre, noen ting passer til noen og andre ting til andre. Tviler på at man kan dra alle under en kam, for å si det sånn.

De jeg kjente/kjenner som er/var emo, var litt deppa, de hadde opplevd ting de ikke hadde klart å løse selv psykisk inni seg, men jeg tror at det fins flere enn de som er emo som har det sånn. Det er bare det at emo'er tør å vise mer av hva som foregår inni seg. Flere av de jeg kjente som var emo på vgs er ikke det lenger, men de kan fremdeles ha en litt "tøff" stil; naglebelte av noe slag, litt rocka på en måte. Men de er glade og friske personer, helt vanlige folk, med barn og familie og leilighet. Ingen av de jeg kjente av emo'er var så selvopptatte at de ikke snakket med andre. Joda, de hang ofte med de av samme slag, men de var åpne og vennlige mot andre, hyggelige folk som sa fine ting om andre, flinke til å lytte og snakke med og veldig forståelsesfulle. Men det er kanskje bare min erfaring, og man kan nok ikke dra alle under en kam her heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er riktig det du sier.. Emo'er er jo som andre folk.. Ingen er like lizzm.. Men mange på skolen min skaper en slags forsvar modus rundt seg selv eller no, de snakker ikke med noen, og de har syykt kort lunte..Er det noen som kanskje ser tilfelig på de så desper de helt og pusser hele gjengen sin på den stakkars personen xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jammen kjekt at man er så fordomsfrie her i verden.. *flir*

Jeg tror ikke det finnes noen som er 100% fordomsfrie... Jeg er full av fordommer og ikke redd for å innrømme det, men har blitt "stor nok" til å fatte at det ikke går ann å se svart/hvitt på alt uansett hva det gjelder.

Det kan nok kanskje stemme det første du sier der, men hvorfor det skulle bety det samme som at de ikke er hyggelige, skjønner jeg ikke? :(

Som jeg skrev var det bare min oppfatning at emo-folk. De jeg kjenner til som følger den stilen oppfører seg som skikkelig bortskjemte unger og er ikke det minste hyggelige. Jeg er helt åpen for at jeg kanskje er helt på jordet med den oppfatningen.

De jeg kjente/kjenner som er/var emo, var litt deppa, de hadde opplevd ting de ikke hadde klart å løse selv psykisk inni seg, men jeg tror at det fins flere enn de som er emo som har det sånn.

Er ikke det litt av greia med å være tenåring? Du veit sjeldent helt hvor du hører hjemme, har mange rare tanker og følelser som en ikke klarer å plassere og i tillegg skal en tilpasse seg samfunnets krav. Syns ikke det er forklaring nok egentlig. Min oppfatning er ihvertfall at det går mye på behov for oppmerksomhet.

Men det er kanskje bare min erfaring, og man kan nok ikke dra alle under en kam her heller..

Jeg tror det kommer veldig ann på hvem man møter på. Men det gjelder vel i alle miljøer uansett stil, musikksmak, hobby osv osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det finnes noen som er 100% fordomsfrie... Jeg er full av fordommer og ikke redd for å innrømme det, men har blitt "stor nok" til å fatte at det ikke går ann å se svart/hvitt på alt uansett hva det gjelder.

Som jeg skrev var det bare min oppfatning at emo-folk. De jeg kjenner til som følger den stilen oppfører seg som skikkelig bortskjemte unger og er ikke det minste hyggelige. Jeg er helt åpen for at jeg kanskje er helt på jordet med den oppfatningen.

Er ikke det litt av greia med å være tenåring? Du veit sjeldent helt hvor du hører hjemme, har mange rare tanker og følelser som en ikke klarer å plassere og i tillegg skal en tilpasse seg samfunnets krav. Syns ikke det er forklaring nok egentlig. Min oppfatning er ihvertfall at det går mye på behov for oppmerksomhet.

Jeg tror det kommer veldig ann på hvem man møter på. Men det gjelder vel i alle miljøer uansett stil, musikksmak, hobby osv osv...

Jeg har og mye fordommer, men er voksen nok til å skjønne at det er noe som man kontinerlig kan jobbe med, og ikke noe man setter seg ned på rumpa og sier at "jaja, sånn er det nå, engang.". :( Fordommer er ikke en positiv ting, og jeg prøver å godt jeg kan å, på tross av fordommer, ikke dømme folk etter førsteinntrykket og ikke skjære alle over en kam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var "ung" (føler meg så gammel :( ) var jeg kunststudent med alt det innebærer. Jeg var første jenta i byen med piercing og shavet hår og holdt den stilen (med tilhørende hotpants, høye armyboots, nettingstrømper og batikk t-shirt seff :rolleyes: )fryktelig lenge helt til Skunk Anansie kom på banen med sin kvinnelige og barberte frontfigur.. Når de nådde VG lista var det slutt, stilen ble "kommers" - ergo uspiselig for meg - og jeg sparte på rekordtid til lilla hår som sto til alle kanter med en liten rottehale. Så var det sort hår og rød panelugg og nakke..så kom desverre Aqua og ødela den moroa for meg og slik fortsatte det til jeg var nærmere 22- 23år. H&M var fy fy, alt skulle kjøpes på fretex eller arves...

Jeg så vel egentlig alt annet enn normal ut fra jeg forlot barneskolen og begynte å henge på rockeverkstedet før grungens tid til jeg var ferdig med studiene og plutselig skulle finne meg en jobb.

Sånn bortsett fra den mest atale tiden hvor jeg var så inderlig kul at jeg knapt kunne snakke *himle* er jeg samme jenta nå som da.. Jeg har stort sett fortsatt de samme meningene og i aller høyeste grad de samme verdiene, forskjellen er at så lenge jeg har klær på ser jeg helt straight ut. Sist i kantinen i dag satte jeg igang en skikkelig diskusjon med en "kapitalist" om hvilke verdier som teller mest: det etiske i økologisk matvareproduksjon eller markedsflyten i økonomi og storproduksjon som også jeg kan se at vil gangne feks u-land mest.

Men selv om jeg har blitt "voksen", "rund" og "straight" er det lite som provoserer meg mer enn folk som kler seg slik som "vi" gjorde og hører på "hobbyrock" (mcr b.l.a), og ikke leser en eneste skikkelig bok eller står for egne meninger. Spørs om jeg har blitt voksen allikevel gitt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...