Gå til innhold
Hundesonen.no

Emo


giggi

Recommended Posts

Skrevet

På skolen er det noen emoer, går i svarte kler, og andre "emo" kler. Det er vel egentlig en musikk stil? Men også en kles stil? Og en livsstil? Selv er jeg litt svak for gutter med den kles stilen...*rødme* Synes de er tøffe som tør å skille seg ut :P

Slik folk snakker om emoer er de slik at de kutter seg, hater livet, synst synd på seg selv mm.

Mens andre sier de ikke er emoer, har bare kles stilen,... og liker musikken...

Jeg er forvirra! Har prøvd å lese innpå noen forum, og sider, men jeg blir bare mer og mer forvirra.

Edit; ser jeg har skrevet veldig rotete, men mener ikke å fonerme noen sånn i tilfelle.

Skrevet

Relativt "nytt" for meg dette uttrykket, men fant iaf noe på Wikipedia om det. EMO

Men kanskje du har vært her og lest? Det sto jo ikke så ufattelig mye, men noe iaf.

Skrevet

Tror ikke det er noe fasit svar på det... Men man kan jo være emo uten at en kutter seg, og man kan kutte seg uten å være emo...

Personlig blir jeg ganske frustrert over folk som dømmer alle som har den litt sorte stilen som emoer som hater livet sitt osv.

Har selv en venninne som har den stilen, og hører på sånn musikk. MEN hun er overhodet ikke en som hater livet.

Jeg merker også hvordan folk ser på henne, og dømmer oss når jeg er sammen med hun... Blir bare så frustrert at folk drar alle sånne under en kam...

Selv tenker jeg på emoer i forskjellige grader (men ja det er feil i visse settinger), men at noen hører på musikken, men kler seg ikke etter det. Så har du de som kler seg litt svart, og de som drar det helt ut med sminke å hele pakka. Men du har jo også de som ikke hører på musikken som kler seg sånn. Så emo kan være så masse...

En får vel heller tenke på det å finne den riktige personlige tolkningen av det, er min konklusjon :devil:

Skrevet

Jeg er ganske enig med deg, labbiseier!

Synes det er helt tåpelig med alt dette snakket om emoer for tiden, folk dømmer i hytt og pine, og aner ikke hva de snakker om. synes jeg hører dritt om emoer overalt, ofte kommer folk med teite kommentarer, og mange er raske med å rope ut "emo" så fort de ser en svartkledd person. Spør du hva en emo er, svarer de at det er en person med helt svarte klær som kutter seg selv. Folk har ikke peiling med andre ord!

Har funnet mange gode definisjoner på hva en emo egentlig er, klarer ikke finne de igjen nå, men jeg kan prøve å forklare ut i fra det jeg vet.

Emo er i bunn og grunn en musikkstil som oppsto på 80-tallet (som jeg forresten elsker!), og har utviklet seg til en klesstil. Emo er en forkortelse av det engelske ordet emotional, som betyr følsom. En emo altså er et følsomt menneske, og det samme er tekstene. Det er ofte "screamming" i sangene..

Jeg tror også at det finnes forskjellige grader av det å være emo, noen tar stilen mer ut enn andre.

En person som er emo trenger absolutt ikke hate livet sitt! En person som kutter seg er deprimert og syk, det har ingenting med emo musikken og klesstilen å gjøre.

Dessuten skjønner jeg ikke hvorfor folk absolutt dømmer en person for å være emo, så fort h*n er svartkledd. Emo stilen er ikke svart, det er gothere og punkere (?) som er det!

En person beskrev emo stilen slik:

Barnslige t-skjorter er alltid en sikker vinner, da som regel med noen form for tegneserie illustrasjoner på.

Stygge vester.

Store sorte briller er et must.

Man må ikke glemme Converse sko, da helst med masse selvlagde tegninger og små slagord som ”pain” eller navn på emoband.

Stripete gensere (røde/svarte).

svart hår, skrålugg

piercing

trange bukser.

Og det er egentlig slik jeg ser for meg, når jeg tenker på emo. Synes faktisk stilen er kul!

Ser du på disse bildene her, ser du at det ikke er svart som gjelder:

http://images.google.no/imgres?imgurl=http...m%3D1%26hl%3Dno

http://www.emostar.de/wp-content/uploads/2...-star-style.jpg

http://www.sykospark.net/emo/idiotic.gif

http://www.aldroid.com/emo/

Selv hører jeg mye på emo musikken, jeg er veldig følsom som person og jeg liker stilen (helst på gutter). Men, jeg er så langt fra svart det går ann å bli (liker glitter, perler og rosa :devil: ) og jeg er ingen kutter!

Skrevet

Takk for svar alle sammen :devil: Jeg vet veldig godt at ikke alle emoer går i svar. Men de som er på skolen vår, går i svart, kun svart..... Men takk for svar, var nesten det jeg trodde ;)

Skrevet

Så kort fortalt er Emo det vi kalte hobbyfreak når jeg var ung :devil: Folk som liker å kle seg som om de mener noe men som egentlig bare liker å "skille seg ut" selv om de egentlig bruker uniform.

Skrevet
Så kort fortalt er Emo det vi kalte hobbyfreak når jeg var ung :devil: Folk som liker å kle seg som om de mener noe men som egentlig bare liker å "skille seg ut" selv om de egentlig bruker uniform.

Ja, den definisjonen kan jeg være med på. Blant ungdom i dag er det å være "emo" mer en trend enn noe annet.

Skrevet
Takk for svar alle sammen :devil: Jeg vet veldig godt at ikke alle emoer går i svar. Men de som er på skolen vår, går i svart, kun svart..... Men takk for svar, var nesten det jeg trodde ;)

Mange av de som kler seg helt svart vil gjerne høre innunder termen "Gothiker", "Gother", "Goth" eller "Goter", og ikke Emo. Det henspeiler på den gotiske stilen, som du finner f.eks innen arkitektur. De er gjerne preget av litt dramatiske klær; lange skjørt, fløyel, bluser osv. Noen bruker også hansker og type flosshatter. Emo har blitt et begrep, men det er veldig farlig å blande en psykisk lidelse som kutting med en klesstil. Ellers veldig enig med Loke's definisjon.

Skrevet

Jeg føler at Emo er mer en kommers variant av Gothere..? Har hatt noen venner som var sånn (og faktisk, hold dere fast, har jeg også prøvd ut den stilen i en periode..hikst!), og det er utrolig greie folk. Endel var vel noe deppa ja, men felles for de er vel at de ikke er sånn mer, de har vokst i fra det. På "min tid" og i "min skole" var det også in med nagler og langt hår på guttene. I tillegg til svart sminke under øynene og svarte negler, svart hår. Skikkelig rått, litt skummelt for de uinvidde, men skjønner godt du syns det er tøft! Var mest rock de hørte på da, punk også, så det var vel en nokså blandet stil egentlig. Men emo-rock, love-metal osv gikk igjen. HIM (finsk love-metal-band) var noe de fleste likte, inkludert meg. Men man kan jo få suicidale tanker av mindre.. :rolleyes: Melodiøs rock av noe slag, Seigmenn, Paradise Lost, og så har du også black-metal (Extol var godt likt på min skole), death-metal osv. Nå aner jeg ikke hva folk hører på, og vi gikk på musikklinje, så vi var sææære..! :bug:

Skrevet
Jeg føler at Emo er mer en kommers variant av Gothere..? Har hatt noen venner som var sånn (og faktisk, hold dere fast, har jeg også prøvd ut den stilen i en periode..hikst!), og det er utrolig greie folk. Endel var vel noe deppa ja, men felles for de er vel at de ikke er sånn mer, de har vokst i fra det. På "min tid" og i "min skole" var det også in med nagler og langt hår på guttene. I tillegg til svart sminke under øynene og svarte negler, svart hår. Skikkelig rått, litt skummelt for de uinvidde, men skjønner godt du syns det er tøft! Var mest rock de hørte på da, punk også, så det var vel en nokså blandet stil egentlig. Men emo-rock, love-metal osv gikk igjen. HIM (finsk love-metal-band) var noe de fleste likte, inkludert meg. Men man kan jo få suicidale tanker av mindre.. :rolleyes: Melodiøs rock av noe slag, Seigmenn, Paradise Lost, og så har du også black-metal (Extol var godt likt på min skole), death-metal osv. Nå aner jeg ikke hva folk hører på, og vi gikk på musikklinje, så vi var sææære..! :bug:

Jeg elsker HIM. Og Placebo. Og Emo-rock. Og for et par år siden kunne nok jeg også gå inn under Emo-def'en:p

Skrevet
Jeg elsker HIM. Og Placebo. Og Emo-rock. Og for et par år siden kunne nok jeg også gå inn under Emo-def'en:p

Nå syns jeg HIM er litt kÅrny, men det er fremdeles "bra" musikk å høre på til rett tid! HIM kan jo være utrolig deilig, og så er han jo litt skjønn han vokalisten, da.. lurer på om det stemmer det jeg har hørt/lest om bakgrunnen hans; at han jobbet på foreldrenes sex-sjappe eller hva det var (?) fra han var ung tenåring..??

Skrevet

det er noen Emoer på skolen vår.. det er de som bare går i røde og svarte klær og som bare henger sammen med andre emoer.. de lizzm melder seg helt ut fra alt annet.. De skremmer meg ass.. de på skolen vår er helt svarte rundt øynene og helt hvit i ansiktet og alt det SVARTE håret henger foran ansiktet så man får liksom ikk kontakt med de uansett.. Å så er de nesten alltid alene i friminuttene..

Guest Christine
Skrevet

Jeg er ikke en stor fan av emo-stilen jeg, bare sånn for å ha sagt det.

Hadde noen emoer i klassen, de likte stilen og kom sminket på skolen bare for å provosere oss som ikke liker (hater!) denne stilen så godt. Skal nevnes at det er gutter jeg snakker om nå.

Dessuten så holder jo emoer på med den 3. verdenskrigen nå snart. Sossene mot emoene! Nei, men sossene/gangsterne hater jo emoene, og emoene hater sossene/gangserne.

Emoene sier vi ikke har stil, men det er jo nøyaktig det vi har!

Okei, fra spøk til revolver... De som velger å være emo er sikkert hyggelige personer de, men de virker veldig inneslutten og det virker ikke som om de er interessert i å bli kjent med oss som har annen stil..

Skrevet
...

Okei, fra spøk til revolver... De som velger å være emo er sikkert hyggelige personer de, men de virker veldig inneslutten og det virker ikke som om de er interessert i å bli kjent med oss som har annen stil..

Dette har veldig mye med erfaringen man har da Christine... Og ja skakke si jeg liker alle med denne stilen, men jeg vil ikke si at det har noe med klærne etc. Men hvordan de oppfører seg, men sånne er det innenfor alle stiler, og miljøer... Folk med sosiale antenner som vareheiser misliker jeg sterkt, sånn er det! Men det er ikke derimot sagt at det er FORDI de har svart stil...

Kan godt komme "ut av skapet" og si at jeg elsker gutter med slik stil (noen passer bedre med det enn andre da), og at jeg hører på HIM, disturbed, pain etc etc... har faktisk vurdert den stilen, men jeg tør ikke :)

Skrevet

Nei.. ;P ikk HIM å sånn.. det kan hende de liker det men det er ikke typisk.. Sikkelig typisk er My Chemical romance og sånne band liksom.. xP d liker hvertfall de på skolen vår.. ;P

-Men er jo ikk ekspert liksom.. xD

Skrevet

Jeg har veldig negative assosiasjoner med uttrykket Emo. Jeg forestiller meg med en gang en gutt eller jente på 14-15 års alderen som mener de har det verre enn noen andre i verden. Får inntrykk av at de egentlig bare er selvopptatte, små midtpunkt av universet som kanskje ikke fikk nok oppmerksomhet som liten. Eller hvertfall mener at de har opplevd et eller annet lignende som er sååååååå fælt og det er fantastisk synd på dem, dem og bare dem...

For all del, det er mye mulig at størsteparten som følger Emo-stilen er kjempe hyggelige, men inntil det motsatte er bevist er ikke min tiltro til emo-folk stor...

Guest Christine
Skrevet
Jeg har veldig negative assosiasjoner med uttrykket Emo. Jeg forestiller meg med en gang en gutt eller jente på 14-15 års alderen som mener de har det verre enn noen andre i verden. Får inntrykk av at de egentlig bare er selvopptatte, små midtpunkt av universet som kanskje ikke fikk nok oppmerksomhet som liten. Eller hvertfall mener at de har opplevd et eller annet lignende som er sååååååå fælt og det er fantastisk synd på dem, dem og bare dem...

For all del, det er mye mulig at størsteparten som følger Emo-stilen er kjempe hyggelige, men inntil det motsatte er bevist er ikke min tiltro til emo-folk stor...

Akuratt sånn jeg føler det også!

Skrevet
Jeg har veldig negative assosiasjoner med uttrykket Emo. Jeg forestiller meg med en gang en gutt eller jente på 14-15 års alderen som mener de har det verre enn noen andre i verden. Får inntrykk av at de egentlig bare er selvopptatte, små midtpunkt av universet som kanskje ikke fikk nok oppmerksomhet som liten. Eller hvertfall mener at de har opplevd et eller annet lignende som er sååååååå fælt og det er fantastisk synd på dem, dem og bare dem...

For all del, det er mye mulig at størsteparten som følger Emo-stilen er kjempe hyggelige, men inntil det motsatte er bevist er ikke min tiltro til emo-folk stor...

Det kan nok kanskje stemme det første du sier der, men hvorfor det skulle bety det samme som at de ikke er hyggelige, skjønner jeg ikke? :( Andre har det tross alt bedre, er flinkere osv. På den andre siden er ikke alle emoer sånn, i alle fall ikke i ekstrem grad. De fins forresten i eldre utgaver også, men jeg tror mange "vokser det av seg" når de slutter på vgs. De som ikke gjør det, blir kanskje mer rockere i stilen. De som fremdeles er sånn når de er 25 syns jeg litt synd på stakkars. Virker som om de ikke helt har funnet seg selv, selv om de kanskje tror det selv. At folk må være nødt å "gjemme seg" bak en slik kostyme/uniform syns jeg sier mye. I tillegg er det en stil som signaliserer at man ikke alltid har det like greit, noe som utad sier at man er sårbar (det er tøft gjort forresten), samtidig som jeg føler at for mange er det et rop om hjelp på ett eller annet vis. Men igjen; dette gjelder ikke alle, og noen er mer ekstreme enn andre, noen ting passer til noen og andre ting til andre. Tviler på at man kan dra alle under en kam, for å si det sånn.

De jeg kjente/kjenner som er/var emo, var litt deppa, de hadde opplevd ting de ikke hadde klart å løse selv psykisk inni seg, men jeg tror at det fins flere enn de som er emo som har det sånn. Det er bare det at emo'er tør å vise mer av hva som foregår inni seg. Flere av de jeg kjente som var emo på vgs er ikke det lenger, men de kan fremdeles ha en litt "tøff" stil; naglebelte av noe slag, litt rocka på en måte. Men de er glade og friske personer, helt vanlige folk, med barn og familie og leilighet. Ingen av de jeg kjente av emo'er var så selvopptatte at de ikke snakket med andre. Joda, de hang ofte med de av samme slag, men de var åpne og vennlige mot andre, hyggelige folk som sa fine ting om andre, flinke til å lytte og snakke med og veldig forståelsesfulle. Men det er kanskje bare min erfaring, og man kan nok ikke dra alle under en kam her heller..

Skrevet

Det er riktig det du sier.. Emo'er er jo som andre folk.. Ingen er like lizzm.. Men mange på skolen min skaper en slags forsvar modus rundt seg selv eller no, de snakker ikke med noen, og de har syykt kort lunte..Er det noen som kanskje ser tilfelig på de så desper de helt og pusser hele gjengen sin på den stakkars personen xD

Skrevet
Det er jammen kjekt at man er så fordomsfrie her i verden.. *flir*

Jeg tror ikke det finnes noen som er 100% fordomsfrie... Jeg er full av fordommer og ikke redd for å innrømme det, men har blitt "stor nok" til å fatte at det ikke går ann å se svart/hvitt på alt uansett hva det gjelder.

Det kan nok kanskje stemme det første du sier der, men hvorfor det skulle bety det samme som at de ikke er hyggelige, skjønner jeg ikke? :(

Som jeg skrev var det bare min oppfatning at emo-folk. De jeg kjenner til som følger den stilen oppfører seg som skikkelig bortskjemte unger og er ikke det minste hyggelige. Jeg er helt åpen for at jeg kanskje er helt på jordet med den oppfatningen.

De jeg kjente/kjenner som er/var emo, var litt deppa, de hadde opplevd ting de ikke hadde klart å løse selv psykisk inni seg, men jeg tror at det fins flere enn de som er emo som har det sånn.

Er ikke det litt av greia med å være tenåring? Du veit sjeldent helt hvor du hører hjemme, har mange rare tanker og følelser som en ikke klarer å plassere og i tillegg skal en tilpasse seg samfunnets krav. Syns ikke det er forklaring nok egentlig. Min oppfatning er ihvertfall at det går mye på behov for oppmerksomhet.

Men det er kanskje bare min erfaring, og man kan nok ikke dra alle under en kam her heller..

Jeg tror det kommer veldig ann på hvem man møter på. Men det gjelder vel i alle miljøer uansett stil, musikksmak, hobby osv osv...

Skrevet
Jeg tror ikke det finnes noen som er 100% fordomsfrie... Jeg er full av fordommer og ikke redd for å innrømme det, men har blitt "stor nok" til å fatte at det ikke går ann å se svart/hvitt på alt uansett hva det gjelder.

Som jeg skrev var det bare min oppfatning at emo-folk. De jeg kjenner til som følger den stilen oppfører seg som skikkelig bortskjemte unger og er ikke det minste hyggelige. Jeg er helt åpen for at jeg kanskje er helt på jordet med den oppfatningen.

Er ikke det litt av greia med å være tenåring? Du veit sjeldent helt hvor du hører hjemme, har mange rare tanker og følelser som en ikke klarer å plassere og i tillegg skal en tilpasse seg samfunnets krav. Syns ikke det er forklaring nok egentlig. Min oppfatning er ihvertfall at det går mye på behov for oppmerksomhet.

Jeg tror det kommer veldig ann på hvem man møter på. Men det gjelder vel i alle miljøer uansett stil, musikksmak, hobby osv osv...

Jeg har og mye fordommer, men er voksen nok til å skjønne at det er noe som man kontinerlig kan jobbe med, og ikke noe man setter seg ned på rumpa og sier at "jaja, sånn er det nå, engang.". :( Fordommer er ikke en positiv ting, og jeg prøver å godt jeg kan å, på tross av fordommer, ikke dømme folk etter førsteinntrykket og ikke skjære alle over en kam.

Skrevet

Når jeg var "ung" (føler meg så gammel :( ) var jeg kunststudent med alt det innebærer. Jeg var første jenta i byen med piercing og shavet hår og holdt den stilen (med tilhørende hotpants, høye armyboots, nettingstrømper og batikk t-shirt seff :rolleyes: )fryktelig lenge helt til Skunk Anansie kom på banen med sin kvinnelige og barberte frontfigur.. Når de nådde VG lista var det slutt, stilen ble "kommers" - ergo uspiselig for meg - og jeg sparte på rekordtid til lilla hår som sto til alle kanter med en liten rottehale. Så var det sort hår og rød panelugg og nakke..så kom desverre Aqua og ødela den moroa for meg og slik fortsatte det til jeg var nærmere 22- 23år. H&M var fy fy, alt skulle kjøpes på fretex eller arves...

Jeg så vel egentlig alt annet enn normal ut fra jeg forlot barneskolen og begynte å henge på rockeverkstedet før grungens tid til jeg var ferdig med studiene og plutselig skulle finne meg en jobb.

Sånn bortsett fra den mest atale tiden hvor jeg var så inderlig kul at jeg knapt kunne snakke *himle* er jeg samme jenta nå som da.. Jeg har stort sett fortsatt de samme meningene og i aller høyeste grad de samme verdiene, forskjellen er at så lenge jeg har klær på ser jeg helt straight ut. Sist i kantinen i dag satte jeg igang en skikkelig diskusjon med en "kapitalist" om hvilke verdier som teller mest: det etiske i økologisk matvareproduksjon eller markedsflyten i økonomi og storproduksjon som også jeg kan se at vil gangne feks u-land mest.

Men selv om jeg har blitt "voksen", "rund" og "straight" er det lite som provoserer meg mer enn folk som kler seg slik som "vi" gjorde og hører på "hobbyrock" (mcr b.l.a), og ikke leser en eneste skikkelig bok eller står for egne meninger. Spørs om jeg har blitt voksen allikevel gitt ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...