Gå til innhold
Hundesonen.no

Torill Malmer/Are Thoresen


Mud

Recommended Posts

Har han vondt på et konstant sted?

Nja... Vi er faktisk ikke helt sikre, men vi tror problemet er i skivene mellom ryggvirvlene et sted mellom midt på ryggen og mellom hoftekammene. Det er i hvertfall der han oftest reagerer på f.eks. berøring..

Jeg måtte ut med 2500 for CT av to nakkevirvler på Rikke på vet.høyskolen. Der ble jeg ikke noe klokere. Men betalte (les: forsikringa betalte) 6500 for MR på jeløy. Der fant de hovedårsaken og to prolapser lenger bak i ryggen som ikke var mulig å finne på røntgen.

Forsikringa dekker vel både CT og MR, men ikke kiropraktor og annen "rehab"?

Hvilken forsikring har du? Jeg tror ikke den jeg har på Mikey dekker det selvom ryggproblemene ble oppdaget lenge etter at forsikringa ble tegnet. (Har forsikring hos Agria)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar
Hvilken forsikring har du som dekker MR? Jeg innbiller meg at min ikke gjør det (Agria Optimal), og den er jo ganske bra.

Hadde gjensidige på Rikke, der var det ingen problem å få dekket det. Fikk det på direkteoppgjør, så slapp unna med egenandel på drøyt 1600.

Idiotisk om Agria ikke dekker det. :) De gjorde det før vet jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra Agrias hjemmeside:

Med Agria Optimal Veterinærforsikring får du opptil 45 000 kroner i erstatning per forsikringsår hvis hunden behøver undersøkelse og behandling på grunn av sykdom eller ulykke.

Du får ikke erstatning for utgifter til sykdommer eller skader som allerede var der da du tegnet forsikringen.

Vet ikke hva ryggproblemer som dette går under... :) Ettersom jeg ikke aner når Mikeys problemer begynte kan det jo godt hende at Agria mener det kommer under skade/sykdom som allerede var der. Men det er vel sikkert noe som varierer fra skade til skade antar jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og fikk du det av en veterinær som faktisk kunne gjøre MR på sin klinikk? Det synes jeg høres ekstremt rart ut, og da mener jeg ekstremt rart - for de fleste veterinærer burde vite at man på en MR ser langt mer enn på røntgen - blant annet ligimenter osv. - og det er faktisk ekstremt mye som ikke synes på røntgen.

At en veterinær som ikke har mulighet til å gjøre MR sier at det ikke er noe vits i å ta MR ville gjort at jeg hadde utelukket vedkommede fra min liste over vettuge veterinærer relativt fort, for da handler det om mangel på kunnskap eller rett og slett dumskap.........

Okei, før du svarer og kaller veterinæren jeg bruker en kunnskapsløs idiot, så kan du faktisk lese hva jeg har skrevet/ikke har skrevet. Hvor i all verden står det at min veterinær ikke har MR for eksempel? Jo, han han har både MR og CT på sin klinikk, en MR er kun et hjelpemiddel og kan ikke nødvendivis gi oss svar på alt en måtte ønske. Men du er jo eksperten på dette, siden du har en sånn maskin mellom hendene eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Okei, før du svarer og kaller veterinæren jeg bruker en kunnskapsløs idiot, så kan du faktisk lese hva jeg har skrevet/ikke har skrevet. Hvor i all verden står det at min veterinær ikke har MR for eksempel? Jo, han han har både MR og CT på sin klinikk, en MR er kun et hjelpemiddel og kan ikke nødvendivis gi oss svar på alt en måtte ønske. Men du er jo eksperten på dette, siden du har en sånn maskin mellom hendene eller?

Du kan slutte å være teit - det kler deg ikke - (grow up) - jeg har ikke kalt din veterinær en kunnskapsløs idiot, men jeg stiller spørsmål ved hva som er motiviet for ikke å ville ta MR. Og jeg synes jo det er enda rarere at en veterinær som har tilgang til MR istedet velger å "gjennomrøntge" hunden i hue og ræva fremfor å kjøre den gjennom MR. Det er jo minst like dyrt - og røntgen gir overhode ingen detaljbilder slik en MR gjør.

Og man trenger ikke å være ekspert for å vite det - det er en grunn til at man har MR liksom - det er nemlig nettopp fordi røntgen skjelden gir svar når det gjelder sjelettlidelser og små forandringer som kan gi store utslag.

Det er ingen tvil om at MR gir langt flere svar enn det røntgen noen gang kan komme til å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor man ikke velger å bruke MR er vel avhengig av det totale sykdomsbildet til hunden? Er det ting som man mener man vet hva er, og vet om/hvordan det kan behandles/ikke behandles så er det jo ikke noe særlig poeng i å ta MR. Da jeg skulle ta valget med Rikke så fikk jeg beskjed om at det MR'en sansynligvis kom til å vise, var noe vi uansett ikke kunne gjøre noe med. Der hadde de rett, selv om de ikke tenkte på den diagnosen. Så MR for oss ble for å få en diagnose mer enn noe annet. MR er ingen mirakelmaskin, selv om den kan vise ting røntgen og CT ikke kan vise, så går det andre veien også.

Jeg har selv tatt MR av knea mine, og selv om legen kan dra dem omtrent ut av ledd og vri dem rundt, så viser det ingen skader på MR heller, selv om alle kan se at de ikke er helt riktig skrudd sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hvorfor man ikke velger å bruke MR er vel avhengig av det totale sykdomsbildet til hunden? Er det ting som man mener man vet hva er, og vet om/hvordan det kan behandles/ikke behandles så er det jo ikke noe særlig poeng i å ta MR. Da jeg skulle ta valget med Rikke så fikk jeg beskjed om at det MR'en sansynligvis kom til å vise, var noe vi uansett ikke kunne gjøre noe med. Der hadde de rett, selv om de ikke tenkte på den diagnosen. Så MR for oss ble for å få en diagnose mer enn noe annet. MR er ingen mirakelmaskin, selv om den kan vise ting røntgen og CT ikke kan vise, så går det andre veien også.

Jeg har selv tatt MR av knea mine, og selv om legen kan dra dem omtrent ut av ledd og vri dem rundt, så viser det ingen skader på MR heller, selv om alle kan se at de ikke er helt riktig skrudd sammen.

OK, men nå skjønner jeg ikke hva du mener liksom..... Skal man la være å ta MR fordi man ikke VIL ha en diagnose da eller?

Jeg mener, det må jo være bedre å få en diagnose selv om det ikke kan behandles eller?

Da vet man da at man må gi hunden smertestillende i perioder og ta det med ro - men man vet i alle fall HVORFOR hunden har vondt OG at man IKKE kan gjøre noe med det annet enn å gi noe for smerten.

Jeg har ikke påstått at MR er en behandlingsmetode liksom - men det er en metode å stille en diagnose på - og de aller fleste med hunder som har diffuse sykdommer vil da vel gjerne ha en diagnose eller? Mulig det er jeg som er teit - og at den jevne hundeeier ikke vil vite og heller vil bruke flerfoldige tusner på ting som ikke virker....... Kanskje er det noe i ordtaket som sier "det du ikke vet har du ikke vondt av".

MR viser ingenting på mine ankler heller - men jeg er undersøkt med ultralyd og det viser at leddbåndene mine er altfor slakke - dette kan rettes på ved operasjon - men sålenge anklene fungerer så gidder jeg ikke det.....

MR "ser" rifter og skader - men ikke om det er slakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel alltid greit å vite HVA som feiler (evt IKKE feiler) hunden vel, samme om det kan behandles eller ikke? Fremfor å løpe rundt fra den ene alternative behandlinga til den andre i tilfelle det funker?

Jeg røntget min 11 år gamle hund jeg, den gangen det var aktuelt - ikke for å finne ut om det var noe vi kunne behandle, for det var lite sannsynlig at det var (jeg opererer ikke så gamle hunder) - men det var kjekt å vite HVA det var, istedetfor å drive og gjette (og forkalkninger i bekkenet hadde jeg IKKE gjetta at det var på en gammel hannhund). Var ingen annen form for behandling på han heller annet enn smertelindring (og akupunktur, men det og kom ETTER at vi visste HVA det var).

Er vel enig med Belgerpia her, istedetfor å bruke flere tusen kroner på å behandle symptomer på måfå, så må det da være bedre å gå et sted hvor man faktisk KAN få en diagnose, selv om DET ikke kurerer noen helt av seg selv? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan slutte å være teit - det kler deg ikke - (grow up) - jeg har ikke kalt din veterinær en kunnskapsløs idiot, men jeg stiller spørsmål ved hva som er motiviet for ikke å ville ta MR. Og jeg synes jo det er enda rarere at en veterinær som har tilgang til MR istedet velger å "gjennomrøntge" hunden i hue og ræva fremfor å kjøre den gjennom MR. Det er jo minst like dyrt - og røntgen gir overhode ingen detaljbilder slik en MR gjør.

Og man trenger ikke å være ekspert for å vite det - det er en grunn til at man har MR liksom - det er nemlig nettopp fordi røntgen skjelden gir svar når det gjelder sjelettlidelser og små forandringer som kan gi store utslag.

Det er ingen tvil om at MR gir langt flere svar enn det røntgen noen gang kan komme til å gjøre.

Javel? Utifra de symptomene hunden min hadde, valgte jeg å ikke ta MR av henne. Jeg har naturligvis gjort mer enn bare å røntge hunden, bare så det er sagt. Ja, det er en grunn til at vi har slike apparater, men MR'en trenger ikke nødvendigvis å gi oss svaret på alt. Utifra de symptomene min hund hadde var dette en nøye overveid avgjørelse av en svært kyndig og erfaren veterinær og meg selv. Veterinæren visste ikke hva han skulle lete etter og hvilken ende han skulle begynne i. Hvis han skulle sette i gang maskinen ville det være en hel dags arbeid, det ville koste meg nærmere 10.000 kroner og hunden min en kraftig påkjennelse. Sannsynligheten for at han fant symptomårsaken var også svært liten.

Har man en syk hund så må man se an sykdommen/symptomene før man kan å forvente å få problemløsningen ut av en MR-skanning. Ville liksom bare opplyse om at MR ikke nødvendigvis er løsningen for alle, og at man ikke bør ha for store forventninger til den slags undersøkelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hos Are Thoresen igår, og det var en veldig positiv opplevelse. Lassie har blitt undersøkt av både veterinærer og fysioterapeuter før, men han er fryktelig vanskelig å undersøke (han spenner alle musklene så mye han kan og vil ikke la seg tøye og bøye på). Denne gangen var han rolig under hele undersøkelsen og behandlingen, og dette var en fremmed mann, jeg trodde ikke mine egne øyne :( I tillegg til det som har blitt funnet fra før hos andre , fant Thoresen at han hadde problemer i nakken, og "trykket litt" der. Jeg var litt skeptisk, men idag er Lassie skikkelig øm i nakken, så tydelig det skjer noe.. Er jo for tidlig å si noe om resultatet, men jeg syntes absolutt at det er verdt et forsøk Annette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, MR er dyrt! Etter å ha falt av hest for noen år siden, ble det tatt røntgen av kneet mitt, som ikke var helt bra. Det viste ingen brudd, men at kneskålen hadde vært ute av ledd. Noen mnd senere plagdes jeg fremdeles, og da ble det tatt MR, som viste frakturer, bittesmå, inni kneet et sted. Dette burde kanskje vært operert, eller gjort noe med, men da var det for sent. Men jeg fikk i alle fall en "diagnose" på hvorfor det var vondt. Et år eller så senere var fremdeles kneet ikke bra. Inn til MR igjen, men denne gangen kunne de ikke se noe, alt så helt fint ut i følge de. Men jeg kjenner jo veldig godt selv at ting ikke alltid er bra inni der. Stort sett er det fint, mens andre ganger klarer jeg knapt å gå. Poenget mitt er vel at MR i noen tilfeller KAN hjelpe; i den forstand at man får kunnskap og kanskje en diagnose. Andre ganger hjelper det ikke, fordi ting ikke vises der. Spørsmålet blir vel om man vil betale for det, ta sjansen på at man KANSKJE kan finne noe, og håpe på at det man finner kan behandles på andre måter. Men 10 000 er masse masse penger for de aller fleste av oss, og strengt tatt er det vel en vurdering Anette må gjøre selv. For det er snakk om å ta en sjanse, "gamble" 10 000 kr på å finne ut av noe, eller ikke.. Hjelper det, er de 10 000 vel anvendte penger kanskje, finner man ikke noe, har man tapt en rimelig stor sum. Og selv om de fleste av oss ville gjort "hva som helst" for hundene våre, så er det ikke alltid så lett når det først kommer til stykket. Man skal liksom leve litt selv også, og ikke ruinere seg på noe som tross alt er en hobby...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, i motsetning til MR, har alle jeg har pratet med som har vært hos Are Thoresen hatt et stort utbytte av det så da satser jeg heller på det i første omgang. Sånn med mindre noen har 10-15 tusen å donere bort sånn for moro skyld? Ikke regn med å få pengene tilbake, jeg må nemlig behandle hunden min fort som f, han har vondt NÅ.

Litt morsomt at det brått insinueres at man ikke vil vite hva som feiler bikkja når det tidligere har blitt insinuert at man finner på at dyret har vondt i det lille hodet sitt og bruker flerfoldige tusen på rehab for moro skyld :rolleyes: Vel, vi rike må også ha en hobby, og min er å flakse til vetrinærer med hunden min fordi jeg ikke gidder å dra på MR. Mye festligere å drive gjettekonkuranse...

Har forøvig tatt MR selv en gang, et kne som fylte seg med vann..svaret på MR var at ja..det var vann der gitt.. Hvorfor fikk jeg ikke svar på, for å finne ut det måtte jeg ta kikhulloperasjon.

MR er for all del fortsatt et alternativ etterhvert, men ikke NÅ. Jeg har ikke pengene, og jeg kommer ikke til å få pengene på en veldig god stund uten å måtte velge bort behandlingen i etterkant. Når det faktisk ikke er sikkert det er muskulært en gang, med hans symptomer kan det like gjerne være alt fra lever, nyre til galleblære har jeg skjønt ( i tilegg til psykisk) , så blir det et fryktelig tåpelig valg..

Som sagt: med mindre noen har litt for mye penger og vil gi bort litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott at du har fått time hos Thoresen, er spent på å høre hva han sier. Bare husk på at han er kjent for å være en original, og det lønner seg å komme dit og være så ydmyk og stille som mulig. Bare så det er sagt, liksom ;)

Jeg kommer alltid godt ut av det med orginaler, så jeg er ikke veldig bekymret :( Han skal uansett ikke bli vennen min, han skal prøve å fikse bikkja mi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt morsomt at det brått insinueres at man ikke vil vite hva som feiler bikkja når det tidligere har blitt insinuert at man finner på at dyret har vondt i det lille hodet sitt og bruker flerfoldige tusen på rehab for moro skyld :rolleyes: Vel, vi rike må også ha en hobby, og min er å flakse til vetrinærer med hunden min fordi jeg ikke gidder å dra på MR. Mye festligere å drive gjettekonkuranse...

Så så ;) Vi skjønner alle at det er dyrt å ta en MR, og det er vel heller ingen som har sagt eller ment at det i seg sjøl er noen løsning på alt, men du har alt brukt en haug med penger på rehabilitering og behandling uten å helt vite hvorfor eller hva som er problemet, sant?

Jeg tror jeg har røntgenbilder av samtlige kroppsdeler sjøl, et par av de har jeg flere av og, samt MR og CT av noen kroppsdeler. Har ikke funnet ut så veldig mye ut fra hverken røntgen eller MR/CT, men vi har i det minste fått fastslått at det ikke er noen grunner eller deformiteter de kan finne på sånne bilder.. Og det er og kjekt å vite når man er på jakt etter noe diffust noe - for det man ikke finner er OG en indikasjon på hva det kan være, ikke sant? (Som i mitt tilfelle, hvor de ofte ikke konstaterer revmatisme før de har konstatert at det ikke er alt mulig annet rart).

Har vært hos Are Thoresen sjøl med Gubbelille, uten at det utrettet noen mirakler på noen måte. Han fikk se røntgenbildet av hoftene/bekkenet han og, konstaterte at det var forkalkninger i bekkenet han og, vrikket og vridde og kjente litt og satte ei nål i ene bakbeinet.. Bikkja var i grei nok form han når vi dro derfra, men det var et tilbakevendende problem (selvsagt, han hadde jo fortsatt forkalkninger i hoftene), og resten av behandlingene hans tok vi hos et par som var elever hos han (jeg har nevnt de for deg før).

- Bare for å balansere dette "mirakelmann"-greiene, han er ikke så veldig mye mer enn en god veterinær han heller :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er "kjekt å vite" ja...men har man valget mellom å prøve å ta bilde av elendigheten eller å behandle hunden som har vondt NÅ så behandler man vel dyret? Spesiellt når det - som jeg har sagt noen ganger nå - ikke akkurat er en selvfølge at de finner noe på han?

Hva er det som er vanskelig å skjønne med det at jeg har mått bruke hele tråden til å forklare hvorfor jeg ikke drar til MR istedetfor til akupunktør uten å få et eneste fornuftig svar på hva jeg spurte om? *oppgitt*

Hadde Are Thoresen kunnet fjerne forkalkninger hadde han vel neppe vært "dyredoktor"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg skjønner forsåvidt at det kan være vanskelig dette her. Diffuse/variable symptomer og mye frem og tilbake..

Selv ville jeg, ved snakk om rygg etc, uten tvil tatt røntgen og MR før det ble prøvd noe som helst annet.. uansett pris. MR er en de "store" diagnostiske hjelpemidlene - og å si at den ikke "viser" noe synes jeg er helt på kanten. Det er nemlig masse informasjon i mangel på funn også! Da er det straks skrellt bort mange kandidater (eliminasjonsmetoden er det jo noe som heter). Finner man ikke noe med MR, vel da er på tide å gå videre til neste "ledd i rekka".. men å hoppe over MR.. nei det hadde jeg aldri gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har veterinæren anbefalt Loke MR? Er denne veterinæren kompetent på smerter i bevegelsesapparatet?

Siden Loke har lagt mye energi (og penger) i å få utredet hunden, og har valgt å gjøre det hos en veterinær som forstår seg på slike ting (regner jeg med). Hvorfor skulle hun da hoppe på MR-bølgen om ikke veterinæren anbefaler det? Når fagfolk til og med sier at de ikke vil få noe særlig mer kunnskap om Lokes problemer. Jeg vet ikke jeg, forum er vel og bra, men jeg foretrekker å høre på de som har spesialkompetanse. Spesielt når det kommer til helse.

Nå skal hun få en second opinion av en annen veterinær, noe som alltid er en god idé før man setter igang veldig dyre diagnostiseringshjelpemidler. Så får man se da, om han anbefaler MR.

Faktum er at Loke ikke har penger til MR nå, skal hun da vente med å behandle en hund som har smerter i flere måneder til hun får råd til ta MR? For all del, MR har helt klart sine fordeler. Men om det er den beste framgangsmåten i akkurat dette tilfellet er det ingen automatikk i.

Lykke til hos Thoresen, Loke. Jeg håper du får svar på Lokes problemer. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jeg kommer litt sent inn i diskusjonen. Jeg har vært hos Torill Malmer i Asker. (Må nevne at jeg overhodet ikke tror på "uforklarlige" ting. Jeg er realist på min hals!)

Vofsen her i huset nektet plutselig å trene agility. Masse undersøkelser; veterinærER, røntgen, massasje, laser, kortison, smertebehandling, ro. Diagnose; prolaps. Ingenting virket over tid, bortsett fra kortisonen. "I nøden..." osv bestillte jeg time hos Malmer. Var der neste dag. Vofsen hadde vondt og på tur gikk det aldri mer enn i trav det siste halve året. Var inne i 30 min (undersøkelse samt laser-akupunktur) og lurte på hva som videre skulle skje. Men det var alt! Må igjen minne om at jeg er hardbarket realist og tror ikke på ting som ikke kan forklares/bevises. Men jeg har nå en hund som flyr lavt i terrenget, og kaster og vrir seg som om han var valp igjen. Og han benytter enhver anledning til å "snike seg" inn på agilitybanen i håp om å få gjøre noe. Vi var der i midten av juni. Hmmmm......

Edit: Denne forandringen skjedde i løpet av 2 timer etter behandlingen. Ikke noe som gradvis har gått over. Og gutten er 9 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt vil man helst ha en diagnose å bikkja. Og selv om jeg har tatt MR av en hund, så skjønner jeg godt Lokes argumentasjon. Det er ikke snakk om å ikke ville vite, det er snakk om hva som er realistisk. Hun sier jo selv at de tviler på at de finner noe på mr, og da er det en dyr undersøkelse å ta "bare for å sjekke". Håper hun har en veterinær som vet hva dem driver med og tar problemene på alvor.

På den ene min hund valgte jeg å ta MR for min skyld. Jeg MÅTTE ha svar. På den andre min lot jeg han gå uten å ha noen klar diagnose fordi han ble for dårlig til at jeg følte det ble riktig å fokusere mest på mitt behov. Men dette blir jo en helt annen diskujon enn det Loke spør etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært hos Are Thoresen og fått noen kraftige a-ha opplevelser. Det hele kan vel oppsummeres slik: jeg kom inn med en superstresset hyperventilerende hund og kom ut med en avslappet og ny en. Det hele tok vel ca 10 min...

Det første jeg reagerte på var Lokes oppførsel. Vi må alltid ta en liten runde på at jeg bestemmer at dyrlegen får lov å ta han på auaen når vi møter nye dyrleger. Dette var ikke nødvendig med Thoresen, Loke aksepterte alt og var rolig. Loke måtte stå helt i ro med ryggen til Thoresen og han gikk over hele ryggen. Han hadde med seg en utenlandsk kollega som også fikk kjenne og de ble enige om at det var mye som var galt og at det var langs hele høyre side fra hode til hale. Han klemte så til i et halvt minutt over skulderpartiet og plutselig trakk bikkja pusten dypt og skalv og så var den løsnet og Loke pustet normalt for første gang på lenge.

Så klemte han litt i bakparten, nok en gang pusting og litt skjelving fra Loke, men han sto helt i ro (han må ha munnkurv hos kiropraktor og tvangsroes hos massør så dette var veldig underlig...)

Så pratet de litt seg i mellom om hodet hans og kjente på et punkt på høyre siden, der var det visst noe alvorlig. Thoresen ba meg være helt stille og holde hunden helt i ro og så klemte han på det punktet som var veldig ille en liten stund. Nå ble Loke mer urolig og sperret øynene opp før han plutselig skalv litt igjen og lukket øynene halvt igjen og ble helt avslappet. Det var sprøtt å se på!

Så fikk vi diagnosen: Loke har vært utsatt for et kraftig slag på høyre side av hodet. Så kraftig at det har dannet seg låsninger langs hele høyre siden på hunden som har vart i flere år. Jeg spurte om han kunne ha løpt på noe (Loke er kløne) og svaret var at det nok var mer sannsynlig at han hadde falt ut av tredje etasje, så kraftig det slaget må ha vært. Hva som har skjedd får jeg aldri svar på selvfølgelig, han har jo hatt flere eiere og han hadde låsningene når han kom.

Prognosen var derimot over all forventning, Loke trenger bare en behandling til om en måned, så skal han være helt bra! Det høres litt for utrolig ut etter flere års behandling, men når jeg så hvor lett og ledig Loke slang beinet sitt opp for å tisse på vei ut til bilen fikk jeg troen. Jeg kan faktisk ikke huske at han noensinne har klart å markere helt normalt. Hele hunden virker roligere, lykkeligere og mykere i bevegelsene.

Moralen må være, feiler det bikkja noe rart, hør på Helene (Tuppetroll) og løp til Thoresen før dere bruker mangfoldige tusen kroner hos andre dyrleger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er Loke øm og halt stakkar, som forventet, men muskulaturen hans kjennes helt myk ut og han biter seg ikke lengre i rygg og på labber. Han virker fortsatt mye mindre stresset, til tross for at vi er i huset til en storhannhund han er livredd. (hannhunden er ikke her, men Loke er pyse når det kommer til 65kg sint hannhund)

Jeg er fryktelig optimist her kjenner jeg! For første gang på lenge! *flinke mannen* Er prognosen som han mente så kommer jeg også til å kalle han mirakelmannen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...