Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg vil ha en Super Tiny Teacup Pomeranian


juliesf

Recommended Posts

Guest Christine

Jeg ser ikke problemet med en vanlig Pomeranian jeg?

Den trenger deg like mye som en minipomme. :P

Tror de fleste her skjønner at du ikke vil hunden din noe vondt, men samtidlig så skjønner folk ikke hva som er galt med en vanlig Pomeranian.

Edit:

forresten, lykke til med hvilken hund det nå enn blir! Sikker på at du får masse glede av hunden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar
mange forskjellige steder , etter det jeg har hørt :S .. hør her dere som misforstår meg !:

Alt jeg vil ha er en liten hund , som faktisk trenger meg , å elsker meg ! , jeg er ikke for noe som helst ! , å ville alldri ha funnet på å putte hunden min i veske eller lomme ! , det ville dere vist om dere kjente meg !, men det gjør dere ikke ! , så det er ikke vitsen å tro at jeg vil hunden min noe vondt , å alt jeg tenker på er at den skal passe oppi lomma mi ! , Jeg elsker hunder over alt , men vil ha en som alltid er liten , for jeg liker små hunder bedre enn store hunder ! , å jeg vil ikke ha noe chihuahua for jeg vil beholde det nydelige pomeranian utseende til min mini pomme ! så vær så grei å ikke døm meg for ting dere tror om meg ! "/ .. !

Neida, vi skal ikke dømme deg for at du vil ha en hund, og da helst en liten en. Men når man skaffer seg en hund så skal det ikke være fordi den ser sånn og slik ut, og har den rette fasongen og hårlaget. Ikke fatter jeg at den skal være så forferdelig liten at den forsvinner helt i omgivelsene heller. Som andre her skriver, det er en grunn til at miniutgaver av allerede dvergraser ikke er godkjent. Og grunnen til at de er så små er at valpen stort sett er feil-/underutviklet. Du har ikke vurdert en liten gnager som et alternativ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma eller pappa skal ikke få ta ansvaret av min pomme , men jeg skal vurdere en vanlig pomme , dette er et stort valg !

Hvorfor de fleste her snakker om at forledrene skal ha hovedansvaret for din hund er nettopp fordi det er faktisk den aller beste løsningen for alle. Både hund og eier :P

Når du er på skolen hele dagen, eller når du skal bort og ikke kan ta med deg vovven, hvem passer den da? når den blir syk og trenger vetrinærhjelp hvem betaler regningene? og hvem betaler foret og alt det andre en slik liten hund også trenger ;)

Jeg fikk vel min "egen" hund rundt samme alder du er nå, men hunden var aliakvel ikke bare mitt ansvar. Jeg kunne uten prob. dra avgårde med venner og på kino eller overnatte hos en vennine en helg uten at jeg trengte og bekymre meg over hvem som skulle passe hunden min.. for siden mamma var like engasjert i hunden som meg, så spillte det ikke noe rolle fra eller til.

Men hvis det bare er deg som vil ha en hund, og foreldrene dine ikke er like int. så er jo det dumt gjort av deg og pålegge dem masse ekstra med hunden hvis dem ikke er int.? ikke sant?

For hunden er jo hos deg i mange år framover, ikke bare et par år vettu :P

Lykke til videre med valg og leting eter den rette hunden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere er slemme mot en liten jente her, jeg..

Hun vil ha en mini-pomme, og det er jo et fair ønskemål. Hun kan jo faktisk ikke vite at dette kun er en mini-variant av den eksisterende rasen, og at planmessig avl på slike kanskkje gir usunne individer som ikke lever særlig lenge..

Teacup-hundene (finner i man i mange minatyrraser) er en kuriositet særlig utbredt i USA. Så for å få tak i en slik fra en nogenlunde grei oppdretter må man nog belage seg på å få betale godt.. Dels er valpen dyr i seg selv, og dels øker nok prisen proposjonalt med "teacup"-faktoren...

Men ærlig talt Pomeraniian5 - hvis du synes pommene er så søte (og det ER de jo), men likevel synes de er for STORE, så bør du nok dessverre vurdere hele hundeprosjektet.

Om hunden din er 15 eller 20 cm høy spiller ingen som helst rolle - den er likevel bitteliten, og vi snakker da om en størrelse som er mindre enn en vanlig katt...

Vær klar over at det å eie en hund (uansett størrelse) er mye jobb - den skal stelles og mosjoneres, få psykiske utfordringer (helt enkelt få være en HUND) - og alt dette kommer FØR kosen, sitte på fanget, være med til venninner, etc..

"Hunder er et herk" - de skal spise, tisse og bærsje, de lukter vondt, de kaster opp av og til, og de er slett ikke så søte, deilige og koselige hele tiden. Men siden du har hund hjemme fra før, så vet du jo selvsagt alt dette.

Tenk da på at du selvsagt ønsker deg en frisk, trivelig og hyggelig hund, som skal leve lenge, komme overens med andre hunder og alle venninnnene dine.

Dette finner du ved å kjøpe en valp fra en seriøs oppdretter (mye "rusk" der - med tanke på populariteten av småhunder for tiden).

Ikke tenk så mye på størrelsen - jeg lover deg, en normalstor pomme er absolutt "liten nok" som den er, uten at man må lete etter dvergmodeller innenfor rasen.

Men få med deg dine foreldre i valpekjøpet, da de fleste oppdrettere nok vil kvie seg for å selge til en 13-åring. La mor eller far ringe oppdretteren og holde kontakten.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere er slemme mot en liten jente her, jeg..

Hun vil ha en mini-pomme, og det er jo et fair ønskemål. Hun kan jo faktisk ikke vite at dette kun er en mini-variant av den eksisterende rasen, og at planmessig avl på slike kanskkje gir usunne individer som ikke lever særlig lenge..

Tja, jeg mener det er helt kurant å stille kritiske spørsmål når det kommer til dette med å avle på ekstremiteter av allerede raser av dvergvekst. Jeg ser ikke problematikken med å opplyse selv en 13-åring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var bare noen månder fra å være 12 år gammel ønsket jeg meg selv min første hund til bursdagen da en papillon. Denne valgte jeg(faktisk) bare pga utseende. Jeg hadde så klart sett papilloner før osv og jeg hadde vært med på ringtrening og gått med en papillon osv. Jeg hadde vist nok ønsket meg en hund lenge(noe som jeg ikke husker men som mamma sier at jeg gjorde). Jeg hadde fra før en robot hund :P som jeg hadde hatt med på trening med mamma og lært han/henne sitt :P.

Jeg hadde vært med på agility kurs med mamma sin hund osv og konkurrert litt i barn og hund eller noe sånt i agility osv.

Jeg hadde voks opp med hund hele livet mitt og passet mange hunder. Mamma hadde så klart spurt meg først om jeg var villig til å stå opp tidlig om morningen og gå ut barfot i snøen etc for at valpen skulle få gå på do, om jeg var villig til å plukke opp alle bæsjene inne og om jeg var villig til å tørke opp alle tisse dammene osv.

Til 12 års bursdagen min fikk jeg et bur og en bok på engelsk om papilloner(er enda ikke ferdig med den ;) men har lest det som jeg syns jeg burde lære meg). Valpen kom ikke før jeg var nesten 13 år da så. Jeg måtte også lese rasestanderen til papillon slik at jeg kunne velge rikig valp(skulle brukes litt til utstilling) og lese hundes signaler eller noe sånt. Alt dette gjorde jeg og jeg hadde jo en hunde interresert mamma også som kunne hjelpe meg.

Nå er jeg minder en 1 mnd fra å være 15 og er fortsatt fornøyd med papillon, ikke bare på utseende men også på personligeheten og tempramang osv. Er kjempe fornøyd med rasen og min første hund og angrer ikke på valg av rasen i det hele tatt. Så klart var jeg heldig som valgte en hund uti fra utseende som jeg i dag fortsatt liker på mer en bare utseende.

Mamma hadde aldri kjøpt hvilken som helst hund til meg. Jeg spurte henne en dag hvilken annen rase jeg hadde fått om jeg hadde ønsket meg en annen og da sa hun at jeg bare hadde fått enten Papillon eller Sheltie eller Pomme.

Selv syns jeg det er mer en bare utseende som skal telle når du velger hunde rase. Selv om jeg var heldig behøver ikke du å være like heldig. Jeg ser nå selv på hund nr 2 bare for gøy og har måtte kuttet mange raser pga at jeg ikke liker de på gemyttet osv selv om jeg ELSKER utseende demmes. Ble et langt innlegg dette her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1:å ville alldri ha funnet på å putte hunden min i veske eller lomme !

2: å alt jeg tenker på er at den skal passe oppi lomma

Mulig jeg msforstod innegget ditt. Men først sier du at den ikke skal være i noe veske/lomme, men et avsnitt lenger ned så SKAL den det??? <_<

En hund er en hund! Den har fire foter å gå på. Sier ikke at den aldri skal bæres eller noe, for mange hunder liker jo faktisk det når det er vått underlag feks.

Jeg har sett en 'mini pom.' en gang, og den var LITEN ! Altså under standarden, og de kunne ikke dra på utstilling med den. De fikk den til redusert pris.. men i dag selges de ikke til redusert fordi små hunder er en svært ettertraktet rase.

En pom. er jo liten i seg selv, om man ikke skal ha en mini av den...

For dere som vet:

Blir ikke slike teacup hunder avlet opp for salg??

Det er jo helt forkastelig!! ;(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med SusanneL om at man må prøve å være saklig og hyggelig når man svarer en jente på tretten år. Jeg ønsket meg faktisk pomme jeg også da jeg var på den alderen. Den skulle være helt hvit og hete Teddy. Jeg visste ingenting om pommer og ingenting om det å ha hund. Da hadde jeg satt veldig pris på at noen voksne fortalte meg litt på en grei og hyggelig måte.

Forøvrig lurer jeg på hvorfor denne tråden starter med at jeg blir sitert, mener bestemt at jeg ikke har vært innom denne tråden før. Er den fradelt fra en annen tråd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle de svara som har kommet inn , De har hjulpet meg veldig , å vurdere nå valget ( igjen ) , vet selv allerede navnet på min hund , den skal hete Bella ! ..

Fortsett gjerne å skriv :P ... Ser nå at jeg skal lese masse bøker om Pomeranian før jeg få meg min egen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min border collie når jeg nettopp var fyllt 14 år. Jeg hadde hatt lyst på rasen i 2 år før jeg fikk lov å få en. To år senere var i eliteklassen i lydighet med denne hunden få trodde jeg kom til å takle. Så alder har i og for seg ingen betydning, men tenk deeg nøye om før du tar noe valg!

Jeg vil anbefale deg å formulere deg litt anerledes hvis du tar kontakt med en oppdretter. Skriv/snakk litt mer voksent (uten slik ord som "åsså", "lissåm" osv..). Det gjør at folk tar deg mer seriøst. Mener ikke persjonangrep, kun et tips på veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

INGEN hunder er missforstre ! :S! .. . Å synes ikke at noen smilyer skal bedømme meg :P .. ...

Selvføleglig , når jeg skriver til en oppdretter , så skriver jeg som om jeg skulle vært voksen selv ! ..

Men jeg liker bedre å snakke gjennom telefon , da man får snakke ordentlig med oppdretteren :P !

*Dobbelpost mod. Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

INGEN hunder er missforstre ! :S! .. . Å synes ikke at noen smilyer skal bedømme meg :P .. ...

Men noen hunder blir avlet til feil formål. Skjønner ikke helt hvorfor den må være så veldig liten. Syns Pomme'n er liten nok fra før, og siden du ikke vil ha Chi, så ser det hele ut som det kun går på utseendet.

Så hvorfor en Teacup pomme, og ikke en vanlig pomme? Hvorfor må den være ennå mindre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg msforstod innegget ditt. Men først sier du at den ikke skal være i noe veske/lomme, men et avsnitt lenger ned så SKAL den det??? <_<

En hund er en hund! Den har fire foter å gå på. Sier ikke at den aldri skal bæres eller noe, for mange hunder liker jo faktisk det når det er vått underlag feks.

...jeg tror du misfortod MariaN

Uansett. Du gjør helt rett i å lese masse bøker. Og så syns jeg du bør prøve å dra foreldrene dine i alle fall litt inn i dette her. Gjør dem oppmerksomme på hva som kanskje kommer i hus. Jeg tviler ikke på at om du virkelig går inn for det, så kan du helt sikkert klare å ta hånd om hunden selv, men det er godt å ha foreldrene bak seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes (som mange andre) at du heller burde sjekke og lese om den "vanlige" pomeranianen. Etter et kjapt søk på google var dette resultatene da jeg søkte på "tiny teacup pomeranian" :

http://www.exquisitepuppies.com/teacuppomeranian.html

http://www.puppiesforsalebynet.com/pomeranian.htm

Disse sidene var (ikke overaskende) amerikanske. Tenker ikke på at du kommer til å behandle en pomme på denne måten!(med klær etc.) Mini pommer i Norge fant jeg ikke noe om...

Synes du heller burde satse på en fin vanlig pomme :P Bare følg rådene du har fått fra mange her om å snakke med foreldre og skaff mest mulig info om rasen og oppdretter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ver 12 år så ønsket jeg meg en Chihuahua, helst en liiten en :P Men etterhvert når jeg snakket med oppdrettere og slikt, gikk det opp for meg at en vanlig chihuahua var mye bedre, fra en seriøs oppdretter :P

Nå skal det sies at jeg ville bare ha Chihuahua begrynn av størrelsen, og jeg skjems over å si det!

Heldigvis kom jeg over det, og da begynte jeg å se på andre raser som kunne passe bedre, da falt jeg over på Sheltie. Det er den rasen jeg vil ha enda, kom bare en Border Collie i veien :P Som jeg forresten trives veldig godt med :P

Og selv om Pommen er liten er den like mye hund. Så, uansett hva du velger ønsker jeg deg lykketil :P!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må dessuten være 18 år for å kjøpe hund, så foreldrene dine må nok være en stor del av dette ihverfall i fem år til.

Stemmer det? Jeg har hørt flere si det samme, men hvor står det at det er en lov? Både jeg og mange andre har kjøpt hund alene uten at foreldrene har vært innblandet overhodet, og hunden står i den mindreårige sitt navn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer det? Jeg har hørt flere si det samme, men hvor står det at det er en lov? Både jeg og mange andre har kjøpt hund alene uten at foreldrene har vært innblandet overhodet, og hunden står i den mindreårige sitt navn

Er vel mer at kontrakten skal underskrives av en myndig person. Men hunden kan stå på ditt navn (Rex gjør da det, og jeg fikk han før jeg fylte 18).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel mer at kontrakten skal underskrives av en myndig person. Men hunden kan stå på ditt navn (Rex gjør da det, og jeg fikk han før jeg fylte 18).

Og ellers vil gjerne ikke en seriøs oppdretter selge hund til en person under 18, hvis ikke foreldrene er med på hele prosessen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at kontrakten skal være gyldig må den være underskrevet av en person over 18 år (altså myndig). Hvis ikke kan foreldrene kreve pengene tilbake og hunden returnert. Etter min mening vil ingen seriøs oppdretter selge til noen under 18 år uten foreldrenes samtykke og underskrift, og ja, det er faktisk ulovlig å inngå kontrakter med personer under 18 år.

Alt som heter tiny, teacup osv er hunder avlet på bittesmå individer av rasene og er ingen egne raser. Som sagt tidligere er de bittesmå eksemplarer av rasen og skal IKKE avles på. Små hunderaser har problemer nok med å føde (og overleve...). Disse bittesmå har helt riktig veldig ofte helseproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...