Gå til innhold
Hundesonen.no

MCO med vannskrekk


trespiser

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en fått en liten MCO pus.. Jeg vet at de liker vann. Jeg vet at katten jeg har er en MCO. Men min MCO er redd for vann. Er det normalt? går vannskrekken over etterhvert eller hva kan være feil?

takker for svar :rolleyes:

Skrevet
Jeg har en fått en liten MCO pus.. Jeg vet at de liker vann. Jeg vet at katten jeg har er en MCO. Men min MCO er redd for vann. Er det normalt? går vannskrekken over etterhvert eller hva kan være feil?

takker for svar :rolleyes:

Hvordan redd for vann mener du? Min elsker å sitte i vasken og drikke av kranen, MEN, tar jeg henne inn på badet så freaker hun helt ut :P

Hvis du hadde tro på at hun kom til å elske å bade, så ville jeg altså tro om igjen :P

Skrevet

Du har hund, alle hunder liker vel å leke, bade i vann? eller har du også Maine Coon?

Jeg har en Maine Coon og de liker å leke med vann, bade osv.. de har ikke vannskrekk. Men katta mi har visst vannskrekk selv om den er en Maine Coon

Skrevet

Katter er forskjellige individer. Selv om MCO er kjent for å like vann, så gjelder nok ikke det ALLE. Jeg har hatt MCO som elsket det, og MCO som hatet det.

  • 4 weeks later...
Skrevet
Du har hund, alle hunder liker vel å leke, bade i vann? eller har du også Maine Coon?

Jeg har en Maine Coon og de liker å leke med vann, bade osv.. de har ikke vannskrekk. Men katta mi har visst vannskrekk selv om den er en Maine Coon

Hehe.. ja, jeg har hund også :whistle: Men det var Maine Coon'en min jeg snakket om. Og hun har ingenting overs for noe annet vann enn det som kommer ut av springen (i sakte fart) eller befinner seg i vannskålen.

  • 7 months later...
Skrevet

Heij!

Har også nettopp fått meg en liten Maine Coon pus. Igår tenkte jeg at jeg skulle prøve å dusje den bare for å se hvordan han reagerte..Synes det gikk kjempebra.

Etter min meining så er det viktig å ikke tvinge den og holde dem fast, det mener jeg vil gjøre at han husker den hendelsen veldig godt som noe veldig dårlig.

Det jeg gjorde var å ta min pus med meg på badet, og så slo jeg på vannet, men ikke med fullt trykk (tenkte den kunne bli redd da) men svakt trykk å lunkent vann..tok handa mi i vannet og så strøk jeg han med den våte handa mi hehe. Han flyttet seg da, men så hentet jeg han å satt han rett atmed dusj hodet slik at han ble blaut, og da gjorde han egentlig ikke så mye, han ble vel kanskje mest forundret. :blink:

Men uansett, kan være lurt å begynne med små steg..Å ikke ha vannet på fullt trykk siden det kan virke skremmende. Og heller ta deg god tid med katten. ;)

  • 2 weeks later...
Skrevet

trodde aldri jeg skulle få mer svar på dette men jeg kan jo fortelle at katten min nå i sommer har forsiktig gått opp i trillerbåra som jeg bruker til å samle regnvann fra takrenna og lagt seg oppi vannet.. hadde også et lite basseng som katta snek seg forsiktig opp i.. pleier også å gå tur med katten av og til i skogen. på stien vi pleiar å gå så er det en bekk og et bittelite vann. Der elsker katten å være.. Pleier ofte å sitte der en times tid å se på katten leke seg i vannet. Har ikke katten i bånd da den følger etter meg som en hund og går aldri mer enn 20 meter i fra og kommer løpende som en leopard når jeg går min vei

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...