Gå til innhold
Hundesonen.no

Trist beskjed fra naboen idag..


mbakkevold

Recommended Posts

Hadde nettopp naboen på døra, en mann som har et kontor vegg i vegg med oss. Han kunne fortelle at Tina hyler og bjeffer hele dagen mens vi er på jobb. Jeg har hittil trodd at hun gir seg nok så rask etter at vi har gått, siden hun er rolig når vi kommer hjem, selv etter ganske korte turer. Her har jeg tydeligvis tatt grundig feil, og den stakkar sekeretæren til naboen holdt på å bli tussete av alt bråket. Mannen var kjempe hyggelig, og tilbydde til og med at Tina kunne vær på kontoret deres om dagene, men da hadde de nok ikke fått fred. Han begynte etterhvert å ymte frempå om at det var dyreplageri å la hunden stå å hyle slik. Uff...

Nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne...Kan prøve å flytte Tina til et annet rom, men det eliminerer ikke akuratt bjeffinga, det gjør bare at de kanskje ikke hører henne. Kan også kjøre Tina til foreldrene mine før jobb (de bord på en gård), men dette går ikke hver dag.

Hvordan gjør jeg dette folkens?! Trenger desperat gode råd.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freya hylte tidligere hele tiden mens vi var borte. Hadde mine mistanker om det da hun aldri spiste godisen sin og var helt bløt i skjegget når vi kom hjem og fikk dette bekreftet ved hjelp av babysitter. Prøvde diverse gode råd - bur, ikke bur, eget rom, trekke for gardinene osv osv. Det som vi tilslutt fant ut at funket var DAP. Hun sutrer fremdeles litt når hun må være hjemme alene (det gjelder ikke alle dager) men godisen er borte når vi kommer hjem og skjegget er så og si tørt så jeg er fornøyd. Hun er ingen destroyer så hun har hele huset til disposisjon. Fungerer langt bedre for henne enn et avgrenset område.

Når valpen kommer skal vi alenetrene denne alene slik at den er helt trygg før vi lar de to være hjemme alene for å forhåpentligvis ikke overføre engstelse fra den ene til den andre - uansett hvilken vei det går.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du skal la naboen få prøve seg som barnevakt, jeg. Kanskje de tar en luftetur eller to i løpet av dagen, også... Han har jo rett. Så lenge hunden faktisk gråter hele dagen, er det jo dyreplageri. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du skal la naboen få prøve seg som barnevakt, jeg. Kanskje de tar en luftetur eller to i løpet av dagen, også... Han har jo rett. Så lenge hunden faktisk gråter hele dagen, er det jo dyreplageri. <_<

Jeg tror desverre ikke det hadde funket så lenge. Tina er veldig oppmerksomhetssyk, og jeg ser for meg at hun vil mase i et sett, slik at de ikke får gjort en ting. Dessuten tror jeg kanskje det var en litt desperat høffelighetsfrase :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for raskt svar alle sammen! Utrolig vondt at noe jeg trodde gikk så greit, ikke gjør det allikevel. Tenker både på naboene og på Tina som ikke har det godt hjemme alene..

Tenker å ta meg en tur på kontoret i morgen for å snakke med sekretæren som sitter der, og høre hvor lenge dette har stått på og om det er likt hele dagen. Mistenker nemlig at det har noe med at søsteren til sambo har luftet henne midt i dagen de siste ukene, og at dette er med på å forsterke følelsen av å bli forlatt. Om dere skjønner?

En annen mulighet er å ha henne i bilen mens jeg er på jobb, et sted hun roer seg utrolig godt. Haken der er at det blir veldig lenge å ligge i bilburet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for raskt svar alle sammen! Utrolig vondt at noe jeg trodde gikk så greit, ikke gjør det allikevel. Tenker både på naboene og på Tina som ikke har det godt hjemme alene..

Tenker å ta meg en tur på kontoret i morgen for å snakke med sekretæren som sitter der, og høre hvor lenge dette har stått på og om det er likt hele dagen. Mistenker nemlig at det har noe med at søsteren til sambo har luftet henne midt i dagen de siste ukene, og at dette er med på å forsterke følelsen av å bli forlatt. Om dere skjønner?

En annen mulighet er å ha henne i bilen mens jeg er på jobb, et sted hun roer seg utrolig godt. Haken der er at det blir veldig lenge å ligge i bilburet...

Det er fullstendig mulig at din søsters innsats kan ha forsterket dette behovet for uling ja! Hør med sekretæren imorgen, så legger du en plan utifra hvor lenge hun har holdt på med bjeffingen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg akuratt vært å snakket med sekertærdama, en utrolig hyggelig dame som syns at dette var like pyton som meg..

Det viser seg at dette er verre enn jeg trodde. Hunden bjeffer nesten uavbrutt hele dagen mens vi er på jobb, med kun korte pauser der de mistenker at hun sovner. Dette har holdt på siden vi flyttet hit i juni! Stakkar naboer og stakkar bisken min...

Hun kunne fortelle at de andre naboene mine ikke hørte henne (vi har tydligvis vært et diskusjonsemne), så det kan jo være en løsning å flytte henne til et annet sted i leiligheten...Problemet er jo bare at det løser nabo problemet, men ikke det faktum at hunden ikke har det godt.

Heldigvis var hun veldig forståelsesfull, og vi avtalte at jeg skal prøve litt diverse løsninger, så skal hun gi tilbakemelding på hvordan det går. Stakkar damen, prøvde å være så behjelpelig å kom med forslag om antibjeffe halsbånd og en prat med dyrlege.

Nå prøver jeg å ser om det fungerer at hun er hos foreldrene mine en liten periode, så får jeg ta fatt i denne separasjonsangsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sleit med akkurat det samme problemet med Mike, men han hadde ikke seperasjonsangst før vi flyttet. Har 2 DAP i kontaktene, og dap spray rundt omkringn, men syns dette kun er oppskrytt. jeg har også prøvd beroligende urter uten hell. Tok tak i en adferdsterepaut og en veterinær og fikk skrevet ut Clomicalm som er en hundemedisin for epereasjonsangst. Denne er reseptbelagt. Dette får du KUN hvis du sammarbeider med treneren eller så har det ingen hensikt. DU burde kanskje starte fra scrach igjen på alene hjemme treningen... Hvor gammel er hun nå forresten??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mest sannsynlig en stor mulighet for at hun kanskje aldri har fungert særlig tilfredstillende alene. Men at dere først nå får nyss om problemet.

Jeg tror jeg vil anbefale deg sterkt å starte helt på nytt igjen, slik dere i utgangspunktet forsøkte å gjøre det da hun var mindre. Bare at denne gangen, må dere gå enda mer sakte frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mest sannsynlig en stor mulighet for at hun kanskje aldri har fungert særlig tilfredstillende alene. Men at dere først nå får nyss om problemet.

Jeg tror jeg vil anbefale deg sterkt å starte helt på nytt igjen, slik dere i utgangspunktet forsøkte å gjøre det da hun var mindre. Bare at denne gangen, må dere gå enda mer sakte frem.

Det stemmer nok ja, men det skal godt gjøres å ta det enda saktere enn det vi gjorde da vi fikk henne. Da var jeg hjemme i to mnd før jeg begynte å jobbe. Tingen er vel kanskje at Tina allerede da ble så vant med at det var folk rundt henne store deler av dagen, slik at hun aldri ble helt vant med å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også begynt helt fra begynnelsen av og trent henne som en valp. Utfordringen ligger i at hun allerede har funnet ut at det er skummelt. Med en redd hund ville jeg gjort som valper med å gå inn og ut av døren til hun ikke reagerer på det, så noen sekunder og så øke sakte. Hvis hun liker bilburet sitt så kan det være en løsning å ha henne der. Kanskje du får luftet henne i løpet av dagen? Da blir det ikke så lenge å vente i buret. Hvis du har mulighet til å ha et litt stort bur i bilen (i forhold til størrelsen hennes) så hjelper jo det mht å være der lenge.

Hun er så ung at du får det nok til, men det krever en del trening. Noen ganger løsner det relativt fort mens andre ganger tar det litt lengre tid. Det kommer litt an på hvor dypt det sitter i henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff dette var trist å høre! Men jeg lurte bare på om hun ligger i bur/avgrenset rom/ hele leiligheten/huset? Vi har hatt veldig suksess med vår 7mnd. gamle valp med bur. Han liker seg i buret, og når vi forlater ham utenfor buret er han helt ellevill når vi kommer hjem, virker som han har hatt det helt forferdelig. Når han er i buret bare slapper han av og sover, for når vi kommer hjem kommer han ut, strekker på seg og gjesper lenge, og så detter han ned på gulvet igjen og vil ha kos. Så han trives godt med å ikke ha for mye å "passe på" tror jeg. Vet jo ikke om det er det det går på, eller om det bare er vanesak.. Men det med buret kan man jo ikke bare begynne med ut av det blå, om hun ikke er vant med det fra før. Vi startet med at han sov der, mens jeg sov vedsiden av, og så ettterhvert, når vi forlot ham på dagtid, (den føsrte måneden bare når jeg var ute og handlet) lot vi ham være i buret. Og da vi var hjemme gav vi ham alt av godsaker og slikt i buret, så det ble oppfattet som et positivt sted.

Er litt spent på hvordan det går med vår hund når jeg begynner å jobbe fulltid i august, sambo jobber i turnus, så det blir jo ikke alltid lange dager, med i forhold til nå, hvor jeg er student og han sjelden er hjemme alene mer enn i 3-4 timer.

Lykke til ihvertfall, håper det ordner seg, både for deg og henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff dette var trist å høre! Men jeg lurte bare på om hun ligger i bur/avgrenset rom/ hele leiligheten/huset? Vi har hatt veldig suksess med vår 7mnd. gamle valp med bur. Han liker seg i buret, og når vi forlater ham utenfor buret er han helt ellevill når vi kommer hjem, virker som han har hatt det helt forferdelig. Når han er i buret bare slapper han av og sover, for når vi kommer hjem kommer han ut, strekker på seg og gjesper lenge, og så detter han ned på gulvet igjen og vil ha kos. Så han trives godt med å ikke ha for mye å "passe på" tror jeg. Vet jo ikke om det er det det går på, eller om det bare er vanesak.. Men det med buret kan man jo ikke bare begynne med ut av det blå, om hun ikke er vant med det fra før. Vi startet med at han sov der, mens jeg sov vedsiden av, og så ettterhvert, når vi forlot ham på dagtid, (den føsrte måneden bare når jeg var ute og handlet) lot vi ham være i buret. Og da vi var hjemme gav vi ham alt av godsaker og slikt i buret, så det ble oppfattet som et positivt sted.

Er litt spent på hvordan det går med vår hund når jeg begynner å jobbe fulltid i august, sambo jobber i turnus, så det blir jo ikke alltid lange dager, med i forhold til nå, hvor jeg er student og han sjelden er hjemme alene mer enn i 3-4 timer.

Lykke til ihvertfall, håper det ordner seg, både for deg og henne!

Hun har et eget rom hun er på, der hun sover om natten og hvor hun får mat. Tingen er at dette rommet er vegg i vegg med kontoret til naboen, og det er tydligvis ganske lytt...

Har tenkt på å ha henne i buret, siden hun roer seg så godt der i bil, men så er jeg samtidig redd for å ødlegge det gode forholdet til buret ved å putte henne der hele dagen. Kjipt om buret som hun forbinder med glede og spennende ting, plutselig skal bli et "fengsel".

Skikkelig deppa ikveld etter en prat med min far. Han er av den "gamle skolen", og mener om hunden ikke er "brukande", så får man rett og slett kvitte seg med den.... han foreslo til og med strømhalsbånd for bjeffing :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en ørliten tanke. Hvis hun er alene på det rommet om natt og så hele dagen mens dere er på jobb, det kan ikke være at hun rett og slett er dritlei av å være alene? Aner ikke om det er noe i det, men kunne jo vært verd et forsøk å ha henne sammen med dere om natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en ørliten tanke. Hvis hun er alene på det rommet om natt og så hele dagen mens dere er på jobb, det kan ikke være at hun rett og slett er dritlei av å være alene? Aner ikke om det er noe i det, men kunne jo vært verd et forsøk å ha henne sammen med dere om natta.

hehe, det er først de siste ukene at hun har sovet der inne. Hun har pleid å ligge med oss, men hun har blitt så urolig på natta, at vi ville prøve å ha henne på et annet rom. Ettersom bjeffinga på dagtid har holdt på siden juni (kommer ikke over dette altså...), så har det nok ikke så mye med det å gjøre. Men at hun er dritt lei av å være alene, evt veldig utrygg på det, er nok helt sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn så vil jeg tro det er tusen ganger bedre for en liten, redd hund å være i bilen hvor hun føler seg trygg, enn å være hjemme hvor hun hyler og bjeffer hele dagen. Du har sikkert en lunsjpause hvor du kan lufte henne, og resten av tiden vil hun jo ligge og sove der. Dersom dere har et såppas stor bur at hun kan strekke seg littegrann og reise seg opp, iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvordan dette henger sammen, eller ikke. Hunden er alene på et rom åtte timer hver natt (sånn ca) + åtte timer hver ukedag (sånn ca). Det e 16 timer i døgnet, det. Først blir hun nektet å være sammen med flokken sin om natten, så blir hun forlatt av flokken sin om dagen også. Igrunnen er hun en valp som stort sett opplever å bli forlatt. og overlatt til seg selv og ensomheten. Det er ikke noe galt med hunden i det hele tatt. Hun er altfor mye alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hvordan resten av dagen deres ser ut jeg.... Får hunden bra med mosjon og mental trening?

Om hun er våken og bjeffer hele dagen (da de fleste andre hunder sover) må hun jo være temmelig sliten på kveldene, eller?

Jeg tror og jeg ville startet på skratsj her, nå er det etablert ett mønster hos hunden, og dette blir neppe borte sånn helt uten videre. Dessverre begynner det å bli kaldt nå, så å ligge hele dager i bilen er kanskje ikke ideelt nå, men jeg ville nok heller gjort det de dagene det er mulig, og trent masse med korte økter alene hjemme når jeg hadde mulighet til det.

DAP kan være verdt ett forsøk, samt å gi henne noen "tenke-oppgaver" i det dere går, kong m/leverpostei eller noe, og sørge for at hun er godt luftet på forhånd (kanskje med litt godbitsøk ute e.l som sliter henne litt ut) Ikke gjør noe nummer ut av at du verken kommer eller går, men etabler gjerne ett fast mønster, slik at hunden etterhvert forbinder dette med at den skal være alene, men at dere kommer igjen.

Jeg sier alltid "kommer snart" til hunden min når han skal være alene, enten i bil eller hjemme. Når han var yngre var det superviktig at jeg sa disse to ordene, da skjønte han hva som skulle skje. Om jeg glemte det, trodde han vel antakelig at jeg hadde glemt hele han, og startet ett lurveleven...

Edit: endret noen trykkleifer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hvordan resten av dagen deres ser ut jeg.... Får hunden bra med mosjon og mental trening?

Om hun er våken og bjeffer hele dagen (da de fleste andre hunder sover) må hun jo være temmelig sliten på kveldene, eller?

Jeg tror og jeg ville startet på skratsj her, nå er det etablert ett mønster hos hunden, og dette blir neppe borte sånn helt uten videre. Dessverre begynner det å bli kaldt nå, så å ligge hele dager i bilen er kanskje ikke ideelt nå, men jeg ville nok heller gjort det de dagene det er mulig, og trent masse med korte økter alene hjemme når jeg hadde mulighet til det.

DAP kan være verdt ett forsøk, samt å gi henne noen "tenke-oppgaver" i det dere går, kong m/leverpostei eller noe, og sørge for at hun er godt luftet på forhånd (kanskje med litt godbitsøk ute e.l som sliter henne litt ut) Ikke gjør noe nummer ut av at du verken kommer eller går, men etabler gjerne ett fast mønster, slik at hunden etterhvert forbinder dette med at den skal være alene, men at dere kommer igjen.

Jeg sier alltid "kommer snart" til hunden min når han skal være alene, enten i bil eller hjemme. Når han var yngre var det superviktig at jeg sa disse to ordene, da skjønte han hva som skulle skje. Om jeg glemte det, trodde han vel antakelig at jeg hadde glemt hele han, og startet ett lurveleven...

Edit: endret noen trykkleifer.

Hvor mye mosjon hun får varierer fra dag til dag, fra 45 min -1,5 time. Den fysiske biten er jeg egentlig ikke redd for, men hun får jo ikke no særlig mosjon før jeg drar på jobb (dagvakt). Vi trener lydighet, og går på kurs en gang i uka, samt en del bruk av kong o.l. Men det kan nok godt hende at hun kunne fått litt mer mental trening.

Vi får nok prøve en kombinasjon av flere endringer tenker jeg, mer hodebry og mindre alenetid, samt å få innarbeidet litt rutiner, så får vi ser hvordan det går. Har som sagt avtalt med naboen at vi skal holde litt kontakten fremover, så da får jeg nok tilbakemelding på hvordan det går.

Takk for svar alle sammen, godt å få gode og direkte tilbakemeldinger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...