Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva har skjedd med dalmisen?


bazzin

Recommended Posts

Skrevet

Foreslår at dere tar en titt på familitreet til kennel spotnik http://home.online.no/~spotnik/.

Øverst er Olbero Onsdag Pojke som hun fikk i 1967 (om jeg ikke husker heelt feil..) nederst er hunder født i 2000...

Jeg kan ikke se skrekkelig stor forskjell..

Har ikke lest hele tråden, men det er som noen sier: det er forskjellige linjer som er avlet på i forskjellige land. Hvordan kan det ha seg at en dobermann fra russland er 20 cm høyere og bredere enn en gjennomsnittlig norsk en?

I norge har oppdrettere vært flinke til å krysse inn utenlandske gener i dalmatineren, og dermed avlet frem gode, rasetypiske individer. Dette har de jobbet med i 30 år, og det har skjedd store forandringer!

For å dra frem noe som ikke har med størrelse å gjøre; for omtrent 20 år siden var dalmisen en av de rasene som fikk munnkurv på hos dyrlegen. Disse hundene var så kjent for å være aggressive og ville bite. Det var jo et faktum at de kunne være aggressive. Men hvor er det blitt av nå?

Hvis noen ser forandringer i utseendet, er det for meg helt naturlig. Ingen individer er helt like. Ikke engang et valpekull er like.. Noen er mer "myndete" som noen sa og noe er mer "labrador". Jeg må si meg uenige. Alle er dalmatinere, men med litt variasjoner...

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Ehh........ - seriøst - er det mulig å være så kørka eller?

Og man burde helt alvorlig droppe teite spydige kommentarer om hva eksperter måtte mene.

Jo - du ER ute å kjøre - veldig.......... for antagelig så hadde du en hund som ikke var særlig bra i forhold til standarden. Jeg ber deg igjen se på bilder av hunder fra både inn og utland fra tilbake til den gangen liksom (30 år +) - de ser ikke sånn ut og har aldri sett sånn ut, så antagelig så var din hund utskuddet og annerledes hunden den gangen også - slik de er i dag.........

Men det er vel helt uvesentlig kanskje - at det nå 100 ganger er forsøkt illustrert at rasen ikke skal se sånn ut og ei heller har sett sånn ut............

:lol:

:whistle::D Jeg droppe spydige kommentarer.... :P Ja, du er en skikkelig pedagogisk solstråle du, Belgerpia :P

Jeg har aldri sagt at hunden vår var et godt eksemplar av rasen (selv om hun faktisk gjorde det bra de gangene hun ble stilt ut, men da var det vel feil med bedømmingen da... :rolleyes: .?), jeg bare kommenterte forskjellene og lurte på hva som hadde skjedd. Hvis ingenting har skjedd så er det helt greit. Men, da tar vel Decarabia også helt feil når hun sier "JA de hundene i Norge er kraftigere enn de man finner i england og nedover i europa." ? Helt greit for meg hvis det også er feil, men det er tydeligvis flere enn meg som anerkjenner forskjellene, enten de kommer fra ulike linjer eller har oppstått over tid. Hvordan de har oppstått - enten det er over tid eller basert i ulike typer av rasen - er helt likegyldig for meg. Begge alternativ hadde vært gode svar.

Jeg har vel heller aldri sagt en eneste gang i denne tråden at ekspertene eller rasekjennerne tar feil? Så man behøver ikke anstrenge seg "100 ganger" bare for å overbevise meg. Jeg har aldri sagt at det er dårlig kvalitet på dagens dalmiser, jeg bare lurte på hva som hadde skjedd - hvis ingenting har skjedd så er det helt greit logik.png

Jeg har mao *ingen* problemer med å bøye meg for ekspertene :P

Guest Belgerpia
Skrevet
:lol::whistle: Jeg droppe spydige kommentarer.... :D Ja, du er en skikkelig pedagogisk solstråle du, Belgerpia :P

Jeg har aldri sagt at hunden vår var et godt eksemplar av rasen (selv om hun faktisk gjorde det bra de gangene hun ble stilt ut, men da var det vel feil med bedømmingen da... :rolleyes: .?), jeg bare kommenterte forskjellene og lurte på hva som hadde skjedd. Hvis ingenting har skjedd så er det helt greit. Men, da tar vel Decarabia også helt feil når hun sier "JA de hundene i Norge er kraftigere enn de man finner i england og nedover i europa." ? Helt greit for meg hvis det også er feil, men det er tydeligvis flere enn meg som anerkjenner forskjellene, enten de kommer fra ulike linjer eller har oppstått over tid. Hvordan de har oppstått - enten det er over tid eller basert i ulike typer av rasen - er helt likegyldig for meg. Begge alternativ hadde vært gode svar.

Jeg har vel heller aldri sagt en eneste gang i denne tråden at ekspertene eller rasekjennerne tar feil? Så man behøver ikke anstrenge seg "100 ganger" bare for å overbevise meg. Jeg har aldri sagt at det er dårlig kvalitet på dagens dalmiser, jeg bare lurte på hva som hadde skjedd - hvis ingenting har skjedd så er det helt greit logik.png

Jeg har mao *ingen* problemer med å bøye meg for ekspertene :P

Men helt alvorlig - gidder dere å lese innleggene eller?

Jeg blåser i hva hvem sier om hva jeg - og om Decarabia sier noe så får det stå for vedkommedes regning. Når jeg ser på bildene som er lagt inn i tråden her - og følger linkene til kenneler i ENGLAND og ellers i UTLANDET - så ser jeg bilder av dalmiser som ser klin like ut på sekstitallet som de gjør i dag - det er ingen vesentlige forskjeller faktisk....... og det er det jeg reagerer på - hvor mye dokumentasjon må folk ha liksom.

Nei, det er små eller minimale forskjeller - og den har sett sånn ut i mange mange mange mange år.... Det eneste som er endret er temperamentet - det har blitt vesentlig bedre.... og takk og lov for det.

Skrevet
Men helt alvorlig - gidder dere å lese innleggene eller?

Jeg blåser i hva hvem sier om hva jeg - og om Decarabia sier noe så får det stå for vedkommedes regning. Når jeg ser på bildene som er lagt inn i tråden her - og følger linkene til kenneler i ENGLAND og ellers i UTLANDET - så ser jeg bilder av dalmiser som ser klin like ut på sekstitallet som de gjør i dag - det er ingen vesentlige forskjeller faktisk....... og det er det jeg reagerer på - hvor mye dokumentasjon må folk ha liksom.

Nei, det er små eller minimale forskjeller - og den har sett sånn ut i mange mange mange mange år.... Det eneste som er endret er temperamentet - det har blitt vesentlig bedre.... og takk og lov for det.

Seriøst!? Gidder du? Hvor har jeg sagt at noen tar feil?!

Og som du så bastant hevder "...... de ser ikke sånn ut og har aldri sett sånn ut, så antagelig så var din hund utskuddet og annerledes hunden den gangen også - slik de er i dag.........

Vel, da svarer jeg med 2nes innlegg for jeg har en liten mistanke om at du heller hører på henne enn på meg:

".....jeg har ikke sagt at den "andre varianten" ikke finnes - jeg har påpekt at den "ene varianten" er minst like gammel som den "andre" "

Men nå har 2ne også feil? ^_^ Nå vet jeg søren ikke hvem som har rett lengre! Jo flere eksperter, jo mere søl

Skrevet
Det at sarkasme funker dårlig på deg har ganske vanskelig for å tro.

Ja? Det er kanskej like vanskelig å tro det, som at dalmisen ikke har forandra seg stort de siste 40 åra? :whistle:

Og du har jo virkelig debattert mot synspunktene om at dalmatineren har endret seg/eller at det finns ulike typer. Spesielt når andre faktisk *har* lagt ut bilder av dalmatinere som faktisk er forskjelllig fra den "norske" varianten, og bekrefter at den ene typen er tyngre. Om dette er linjer eller typer er vel ikke så viktig. Da har vel noen hatt den "myndete" varianten, og baserer sine erfaringer/spørsmål på dette.

Ingen betviler at dalmatineren vinner på utstillinger - den er sikkert super både foran og bak. Men hvorfor skulle det ikke eksistere forskjellige varianter av rasen? Det gjør jo det i stort sett alle raser?

Jeg har ikke sagt at den mer myndelignende varianten ikke eksisterer jeg, snarere tvert i mot, dette skreiv jeg i et innlegg FØR det første bildet av den lettere varianten:

Snipete dalmiser har det vært i alle år jeg kan huske - det kommer litt an på hva oppdretteren syns er pent der som i alle andre raser - men at dalmisen var mer "myndete" før, er tull..

Det jeg derimot bestrider, er at dalmiser generelt har forandret seg stort siden "gamle dager"..

Jeg har skjønt at du har mye kunnskap om rasen. Fikk det med meg første gangen du skrev det. Jeg har heller ikke problemer med å innrømme at du har et poeng, hadde det ikke vært for at flere eksperter her inne faktisk er uenig med deg OG det har blitt lagt frem bilder OG kan vise til tilsvarende tilbakemeldinger fra dommere som andre (sorry husker ikke hvem som refererte til danske dommere og norske dalmatinere...).

Det var PO som refererte til danske dommere og norske dalmiser - og oppdretteren han snakker om har helt riktig ei stor tispe fra en norsk oppdretter, det skreiv jeg også noe om lenger opp her.. Men å si - sånn generelt sett - at den norske dalmisen ikke vil gjøre det bra på danske utstillinger ble også tilbakevist, ikke sant?

Ja, 2ne, du har gjort kjempebra jobb med å bevise poengene dine - veldig imponerende. Men nå har jo andre kommet inn med bevis for at den andre varianten finns. Og det syns jeg er veldig bra for da viser det meg at jeg, og andre her inne, faktisk ikke har feil i mine/våre observasjoner/erfaringer med rasen.

Igjen - jeg har ikke sagt at den "andre varianten" ikke finnes - jeg har påpekt at den "ene varianten" er minst like gammel som den "andre" :lol:

Skrevet
Igjen - jeg har ikke sagt at den "andre varianten" ikke finnes - jeg har påpekt at den "ene varianten" er minst like gammel som den "andre" :whistle:

oki - stort enklere kan man jo ikke si det. Ingenting har skjedd, trådstarter trenger ikke briller for begge typene finns i rasen.

Guest Per Olav
Skrevet
Det var PO som refererte til danske dommere og norske dalmiser - og oppdretteren han snakker om har helt riktig ei stor tispe fra en norsk oppdretter, det skreiv jeg også noe om lenger opp her.. Men å si - sånn generelt sett - at den norske dalmisen ikke vil gjøre det bra på danske utstillinger ble også tilbakevist, ikke sant?
Øh, nei 2ne, det var vel ikke det jeg skrev vel (tror jeg). Slik jeg fikk det referert ville danske dommere i hvert fall dengang i foretrekke den noe lettere varianten. At norske dalmiser ikkke ville gjøre det bra på danske utstillinger har jeg vel ikke skrevet?
Skrevet
Øh, nei 2ne, det var vel ikke det jeg skrev vel (tror jeg). Slik jeg fikk det referert ville danske dommere i hvert fall dengang i foretrekke den noe lettere varianten. At norske dalmiser ikkke ville gjøre det bra på danske utstillinger har jeg vel ikke skrevet?

Jeg veit ikke helt hva du har ment jeg, PO, men dette er hva du har skrevet:

Jeg har "null peil" på dalmatinere bare så det er klargjort :whistle: - men kan det tenkes at de norske dalmatinerne er grøvre i bygningen enn sine utenlandske frender? For noen år tilbake var jeg sammen med et par danske venner som er oppdrettere og dommere til dalmatinershow ved Raufoss for å se på dalmatinerutstilling der. Etterpå uttalte min danske dommervenn at hennes vurdering av hundene var at samtlige premierte norske var vel kraftig bygget for å oppnå tilsvarende plassering i Danmark.

Det tror jeg nok er riktig iflg hjemmesida til mine danske venner, men likevel mente de at "våre" hunder generelt var "hakket for stor" til at de ville oppnådd en god premiering i vårt naboland.

Min info er fra et dansk oppdretterpar hvor han har vært formann i den danske raseklubben, er leder av klubbens mentalhelseutvalg og MH-dommer for den danske kennelklubben. Hun er medlem av raseklubbens sunnhetsutvalg, er dommer og er medforfatter av den danske boka om dalmatinere. Det hun dengang sa ( ca 5 år tilbake) var at de norske dalmatinerne er større enn de danske som er mer lettere og smekre i formen.

Nettopp. Det denne danske dommeren sa var at dersom norske hunder ble dømt av danske dommere ville de ikke oppnådd samme høye premiering fordi danske dommere ville foretrukket den noe smekrere linjen. At norske dalmatinere kvalitetsmessig er i verdenstoppen har jeg ingen grunn til å betvile :lol:

Jeg vil jo tro at når man mener at den norske dalmisen ikke vil plassere seg like høyt som den danske dalmisen for danske dommere, så sier man vel egentlig at de norske dalmatinerene ikke vil gjøre det bra på danske utstillinger? Eller?

Skrevet
Jeg vil jo tro at når man mener at den norske dalmisen ikke vil plassere seg like høyt som den danske dalmisen for danske dommere, så sier man vel egentlig at de norske dalmatinerene ikke vil gjøre det bra på danske utstillinger? Eller?

Bare sånn for å spikke fliser... Hva når norske hunder på danske utstillinger blir bedømt av andre enn danske dommere ? *flir*.

Etter å ha løpt rundt på hundeutstillinger i inn- og utland siden 1991, kan jeg vel med hånden på hjertet si at jeg overhodet ikke kan uttale meg om andre lands hunder ville gjort det bra eller ikke bra på norske utstillinger for norske dommere (når det gjelder min rase). Til det er typene og hundene så forskjellige i hvert enkelt land, at det kommer mer an på hvilken type hund som blir stilt - og ikke hvilket land den kommer fra. På samme måte som for dalmatineren finner man selvsagt kraftige, spinkle, digre og små hunder innen rasen - og det er ikke nødvendigvis noen av de momentene som dommeren legger vekt på... kanskje er det viktigere at hunden har god farge, godt hode, gode vinkler, gode bevegelser, rett overlinje.. etc, enn om den er stor/liten, kraftig/spinkel ?

Hva jeg vet om norske dommere på min rase, er at de er mer opptatt av funksjonalitet og god kroppsbygning enn om hundene er store/små, kraftige eller spinkle - så lenge de er velproporsjonerte...

Skrevet
Bare sånn for å spikke fliser... Hva når norske hunder på danske utstillinger blir bedømt av andre enn danske dommere ? *flir*.

Jeg skal ikke påstå at jeg veit så veldig mye om hva slags nasjonalitet det er på dommere som foretrekker "mine" belgere fremfor andre sjøl, så jeg veit ihvertfall ikke hvordan det er med dalmisen - hverken i dag eller for 5-6 år siden. Det kan selvsagt være at de norske dalmisene som har gjort det bra i Danmark er stilt for utenlandske dommere, det veit ikke jeg.. Men er det ikke litt rart at man importerer en hund som neppe kommer til å gjøre det bra for nasjonale dommere, om man selv ikke foretrekker de sånn? Oppdrettere og dommere er snåle, tydeligvis :whistle:

Skrevet
Men er det ikke litt rart at man importerer en hund som neppe kommer til å gjøre det bra for nasjonale dommere, om man selv ikke foretrekker de sånn? Oppdrettere og dommere er snåle, tydeligvis :D

Jeg fikk også samme tanken der... Jeg ville jo aldri importert en hund fra linjer jeg ikke mente ville gjøre det bra på utstilling (om det var utstillingskvalitet som var målet da...).

Skrevet

Dette har helt klart blitt popcorn og cola tilstander :D

At man ikke gir seg når ting står tydelig gang på gang er skremmende syns jeg.

Mitt prikkedyr lignet verken labrador eller mynde, men så ut som det prikkedyret det var.

Guest Per Olav
Skrevet
Hva jeg vet om norske dommere på min rase, er at de er mer opptatt av funksjonalitet og god kroppsbygning enn om hundene er store/små, kraftige eller spinkle - så lenge de er velproporsjonerte...
Det tror jeg som særs ukyndig lekmann er i tråd med det jeg mener. Men dersom man mener at en rase i sin alminnelighet skal være av en gitt type, f eks kraftig bygget, lett bygget, høy, lav osv vil vel også det speiles i dommernes vurdering og premiering? Jeg spør fordi jeg aner ingen ting om hvilke bedømmelser dommere gjør m h t en gitt rase.

Dette har helt klart blitt popcorn og cola tilstander :D

Tydeligvis :P

Skrevet

Jeg avreagerer svært dårlig, så jeg bare MÅ litt til..

Jeg har 2 dalmier. Og begge disser er av totalt forskjellige typer. Den ene og den eldste er en slank type.

>> klippe litt <<

Dette er 2 tisper som kommer fra forskjellige linjer.

>> klippe mer <<

Dibah.jpg

Lovida's Eager Emma (1,5 år) Foto: Anne Karin Rognerud v/kennel Chanjamaa

Dette er den slanke tispa mi. Hun fikk faktisk bemerkning på en utstilling en gang at hun var for myndete i fasongen. For slank for dommeren. dette var også en svensk dommer.

Av rein nysgjerrighet så måtte jeg jo se på slekta til den slanke tispa du har, i og med at du delvis fremstiller henne som om hun har helt andre linjer enn din noe kraftigere tispe - og jeg fant rett nok ikke noe slektskap sånn direkte, men du veit at hundene som ligger bak dine, kommer fra oppdrettere som samarbeider ganske mye om avl? Så helt ulike linjer er de vel ikke ifra? :D

Interessant nok så ligner ikke din slanke tispe stort på foreldrene sine, om man skal tro bildene som ligger her.. Om du kikker på farsiden, så er det og mye av det samme der som det er på dalmiser jeg har vist bilder av tidligere i tråden, farfaren (Perdita's Inside Information) er f.eks barnebarn av den mye omtalte Mulle (han er morfaren) i denne tråden, T-Cart Unicus (P Inside Informations pappa) er faren til T. Close Enough og T. Collectors Item (som forøvrig er barnebarn av Mulle de og, etter en annen tispe).

Moren til din andre tispe kommer forøvrig fra kennel Jillocs, som siden tusenårsskiftet engang har samarbeidet så tett med kennel Timanka at det knapt er forskjell på linjer (de flyttet sammen, innehaverene), og er søster til en annen tidligere avbildet hund i denne tråden, Devlin (og det er slektskap man kan skryte av, så mange og lange titler han har foran navnet sitt :P ). Det er kanskje ikke så ulikt som en skulle tro? :P

(og jeg vurderer sterkt om jeg ikke burde få meg et liv snart? hehe)

Skrevet
Foreslår at dere tar en titt på familitreet til kennel spotnik http://home.online.no/~spotnik/.

Øverst er Olbero Onsdag Pojke som hun fikk i 1967 (om jeg ikke husker heelt feil..) nederst er hunder født i 2000...

Jeg kan ikke se skrekkelig stor forskjell..

Har ikke lest hele tråden, men det er som noen sier: det er forskjellige linjer som er avlet på i forskjellige land. Hvordan kan det ha seg at en dobermann fra russland er 20 cm høyere og bredere enn en gjennomsnittlig norsk en?

I norge har oppdrettere vært flinke til å krysse inn utenlandske gener i dalmatineren, og dermed avlet frem gode, rasetypiske individer. Dette har de jobbet med i 30 år, og det har skjedd store forandringer!

For å dra frem noe som ikke har med størrelse å gjøre; for omtrent 20 år siden var dalmisen en av de rasene som fikk munnkurv på hos dyrlegen. Disse hundene var så kjent for å være aggressive og ville bite. Det var jo et faktum at de kunne være aggressive. Men hvor er det blitt av nå?

Hvis noen ser forandringer i utseendet, er det for meg helt naturlig. Ingen individer er helt like. Ikke engang et valpekull er like.. Noen er mer "myndete" som noen sa og noe er mer "labrador". Jeg må si meg uenige. Alle er dalmatinere, men med litt variasjoner...

Mens dere er inne på Helle Høies side så se på hannhundene og en hund som heter Zacco (Dette er forøvrig far til min sortflekkede tispe). Han går for å være spinkel her i Norge. I utlandet er han en kraftig type. Forøvrig en veldig flott hannhund, men en mererittliste jeg bare blir satt ut av. Dette er en typisk dalmatiner for de aller fleste dommere.

Det stemmer at dalmisen var mer agressiv før. Nedover i Europa er de det fortsatt. En dommer jeg traff på utstilling før i år fortalte at han hadde aldri vært borti så snille og rolige dalmiser som her i Norden og øverste del av Europa. I italia f.eks traff han mange eksemplarer hvor han ikke kunne se i munnen på dem i det hele tatt. Dette er noe flere dommere har skrytt av hos dalmisene øverst i Europa.

Skrevet
Jeg avreagerer svært dårlig, så jeg bare MÅ litt til..

Av rein nysgjerrighet så måtte jeg jo se på slekta til den slanke tispa du har, i og med at du delvis fremstiller henne som om hun har helt andre linjer enn din noe kraftigere tispe - og jeg fant rett nok ikke noe slektskap sånn direkte, men du veit at hundene som ligger bak dine, kommer fra oppdrettere som samarbeider ganske mye om avl? Så helt ulike linjer er de vel ikke ifra? :D

Interessant nok så ligner ikke din slanke tispe stort på foreldrene sine, om man skal tro bildene som ligger her.. Om du kikker på farsiden, så er det og mye av det samme der som det er på dalmiser jeg har vist bilder av tidligere i tråden, farfaren (Perdita's Inside Information) er f.eks barnebarn av den mye omtalte Mulle (han er morfaren) i denne tråden, T-Cart Unicus (P Inside Informations pappa) er faren til T. Close Enough og T. Collectors Item (som forøvrig er barnebarn av Mulle de og, etter en annen tispe).

Moren til din andre tispe kommer forøvrig fra kennel Jillocs, som siden tusenårsskiftet engang har samarbeidet så tett med kennel Timanka at det knapt er forskjell på linjer (de flyttet sammen, innehaverene), og er søster til en annen tidligere avbildet hund i denne tråden, Devlin (og det er slektskap man kan skryte av, så mange og lange titler han har foran navnet sitt :P ). Det er kanskje ikke så ulikt som en skulle tro? :P

(og jeg vurderer sterkt om jeg ikke burde få meg et liv snart? hehe)

Har du sett på moren til tispa? De er helt like, samme med bestemoren. Begge kommer fra kennel Ridotto. 3 generasjoner som er utrolig like. Desverre er den gamle siden lagt ned og jeg har ikke bildet av moren på pc'en lengre. Alle som ser denne tispa vet med en gang hvem som er mor og bestemor.

Langt ute i slekta er de nok i slekt, men noen direkte er dem nok ikke nei. Men fra samme liner i nyere tid er de helelr ikke.

Men det var ikke poenget mitt heller. Poenget var at det er 2 så forskjellige typer tisper som du kan få tak i.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...