Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva har skjedd med dalmisen?


bazzin

Recommended Posts

Jeg vokste opp med en vakker dalmatiner, og som jeg husker tispen vår, og andre dalmiser for 20 år siden, så syns jeg det har vært en radikal forandring i dalmatinerens eksteriør. T.o.m med min far, som ikke er noen "hundekspert" og som ikke har hatt hund siden familiedalmisen vår, kommenterte dette. Han kunne tenke seg en hund nå, og dalmisen er blant de rasene som han liker...dvs helt til han fikk dagens eksemplar av rasen.

Når vi fikk dalmis så rasen ut som den "vogn"-hunden de opprinnelig var. Dalmisen ble jo brukt i aktiviteter som forutsatte at den skulle være en svært god langdistanseløper? Vår dalmis lignet mer på en mynde enn en labrador som jeg syns dagens dalmiser gjør. Er det bare jeg som har sett feil, eller har de blitt krafitgere, tjukkere, og mer massive? Når jeg tenker tilbake på hvordan hunden vår kunne løpe eller trekke pulken i timesvis vinter som sommer, så klarer jeg ikke se det samme i dagens dalmatinere.

Iflg standarden skal dalmisen være velproposjonert - IKKE grov eller tung. Jeg syns ikke jeg ser annet på utstillinger...Den skal også kunne bevege seg rask med stor utholdenhet. Jeg skjønner ikke hvordan de dalmisene jeg har sett på utstillinger skal kunne klare å bevege seg så mye kjappere og raskere enn en labrador. Hva har skjedd? Trenger jeg briller :) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Jeg tror du har rett..for jeg føler også at dalmisen er forandret ,om ikke allverdens,så hvertfall nok til at jeg ser det..

Slik er det med de fleste raser vil jeg tro..

Men jeg må legge til at jeg synes mange hunder idag blir holdt for tjukke i forhold til hvilken benstamme de har og hvilken idealvekt de har i forhold til kroppen...Det ser bare rart ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært moro å sett noen bilder av noen "eldre" dalmatinere :)

Vi har en dalmatiner hos oss for tiden. Han er en muskuløs og kraftig bygget hanhund, men han var tynn når han kom hit og burde nok enda legge på seg litt til... Men jeg må si at jeg syns ikke han går under "labradordalmatiner" beskrivelsen i det hele tatt. Han gjør nesten ikke annet enn å løpe frem og tilbake på tur, og det i en SINNSYK fart! Man ser tydelig at det ligger i han, løping altså, og at han virkelig elsker det! Opp bakker, ned bakker, igjennom kratt... Han er overalt når han setter igang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

heh - Jeg har et digert bilde av en dalmis som ble født på 70-tallet en gang hengende i stua, og den er hverken kraftig eller "myndete" (i dalmismiljøet kaller man det vel snipete, om jeg ikke husker helt feil?) Han har kropp som en slank og "lett" labrador, med ordentlig "dalmishode". Ingen av de dalmisene jeg kjente på 80-tallet og 90-tallet så ut som mynder heller, så når mener du den forandringen har kommet, egentlig?

Nå er det vel få av myndene som er langdistanseløpere og, så hvorfor dalmisene skal se ut som mynder skjønner ikke jeg helt? De - myndene altså - har jo sprintkropper, har de ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter mente vel myndeaktig?Altså mer mynde enn feks Labrador..eller?Slik skjønte jeg det hvertfall...

Slankere, lettere type er vel det hun mener kanskje?

Jeg siterer:

Når vi fikk dalmis så rasen ut som den "vogn"-hunden de opprinnelig var. Dalmisen ble jo brukt i aktiviteter som forutsatte at den skulle være en svært god langdistanseløper? Vår dalmis lignet mer på en mynde enn en labrador som jeg syns dagens dalmiser gjør. Er det bare jeg som har sett feil, eller har de blitt krafitgere, tjukkere, og mer massive? Når jeg tenker tilbake på hvordan hunden vår kunne løpe eller trekke pulken i timesvis vinter som sommer, så klarer jeg ikke se det samme i dagens dalmatinere.

Og spør igjen - hvilken av mynderasene er langdistanseløpere? Dumme meg trodde de var bygget for sprint, ikke langdistanse, så please enlighten me?

Ja, dalmisen har nok blitt litt kraftigere enn den var, men at de lignet mer på mynder enn labrador før, fatter ikke jeg - vi har tydeligvis ikke sett de samme dalmisene, hverken "da jeg var ung" eller nå i dag, dalmisen har aldri ligna på mynder, de skulle ikke ligne på mynder, og jeg ser ikke helt at en mer myndelik kropp skal gjøre de mer kapable til å trekke pulk eller løpe i timesvis enn at de "ligner mer" på labrador?

Alaska huskyen - eller polarhunder i det hele tatt - blir avlet for sprint, mellomdistanse og langdistanse. Jo lettere bygget de er, jo raskere løper de - de er sprintere - og de aller letteste har ofte greyhound eller vorsteh i stamtavla. Malamuten er "traktor" og avlet for å trekke tungt og langt - da er det ikke logisk at en langdistanseløper skal se myndeaktig ut, eller?

- Samme hvordan man mener at dalmisen så ut før og nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Jeg har "null peil" på dalmatinere bare så det er klargjort :) - men kan det tenkes at de norske dalmatinerne er grøvre i bygningen enn sine utenlandske frender? For noen år tilbake var jeg sammen med et par danske venner som er oppdrettere og dommere til dalmatinershow ved Raufoss for å se på dalmatinerutstilling der. Etterpå uttalte min danske dommervenn at hennes vurdering av hundene var at samtlige premierte norske var vel kraftig bygget for å oppnå tilsvarende plassering i Danmark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har "null peil" på dalmatinere bare så det er klargjort :) - men kan det tenkes at de norske dalmatinerne er grøvre i bygningen enn sine utenlandske frender? For noen år tilbake var jeg sammen med et par danske venner som er oppdrettere og dommere til dalmatinershow ved Raufoss for å se på dalmatinerutstilling der. Etterpå uttalte min danske dommervenn at hennes vurdering av hundene var at samtlige premierte norske var vel kraftig bygget for å oppnå tilsvarende plassering i Danmark.

Skal ikke banne på det, men jeg mener bestemt at den norske dalmis-bestanden (oh, virka veldig alvorlig plutselig?) holder en høy internasjonal standard? Den gjorde ihvertfall det den gangen jeg var ung i det forrige årtusenet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Skal ikke banne på det, men jeg mener bestemt at den norske dalmis-bestanden (oh, virka veldig alvorlig plutselig?) holder en høy internasjonal standard? Den gjorde ihvertfall det den gangen jeg var ung i det forrige årtusenet :)

Det tror jeg nok er riktig iflg hjemmesida til mine danske venner, men likevel mente de at "våre" hunder generelt var "hakket for stor" til at de ville oppnådd en god premiering i vårt naboland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke de har forandret seg så mye jeg... men nå er jeg kun15år og da, så har ikke levd så lenge *knis*

Men jeg synes at dalmisen her er veldig fin, synes den er akuratt passe jeg :) Men nå liker jeg muskuløse hunder, og synes de fleste dalmisene er veldig flotte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slankere, lettere type er vel det hun mener kanskje?

Jupp :icon_fun:

Ikke mynde av utseende men en lettere og smidigere kropp

Jeg siterer:

Og spør igjen - hvilken av mynderasene er langdistanseløpere? Dumme meg trodde de var bygget for sprint, ikke langdistanse, så please enlighten me?

Let me enlighten you...omtrent alle mynderasene, bortsett fra greyhound og whippet, ER langdistanseløpere......sånn er det med den saken..

*dobbelpost, endret av mod Tijon*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

heh - Jeg har et digert bilde av en dalmis som ble født på 70-tallet en gang hengende i stua, og den er hverken kraftig eller "myndete" (i dalmismiljøet kaller man det vel snipete, om jeg ikke husker helt feil?) Han har kropp som en slank og "lett" labrador, med ordentlig "dalmishode". Ingen av de dalmisene jeg kjente på 80-tallet og 90-tallet så ut som mynder heller, så når mener du den forandringen har kommet, egentlig?

Nå er det vel få av myndene som er langdistanseløpere og, så hvorfor dalmisene skal se ut som mynder skjønner ikke jeg helt? De - myndene altså - har jo sprintkropper, har de ikke?

Mynderasene kan grovt sett deles i to grupper: jaktmynder og løpsmynder. Løpsmyndene (de best kjente er greyhound og whippet) er utviklet for å løpe som ville h***ete over en kort strekning, nærmere bestemt lengden av en bane. Jaktmyndene, derimot, skal kunne løpe så lenge de må for å ta igjen og nedlegge ville dyr som f.eks. hjort, gaseller, hare, rev, villgeit, osv. Det sier seg selv at dette krever utholdenhet over lengre strekninger, spesielt siden jaktmyndene jo også måtte følge eierne (som forflyttet seg til hest, på kamel, el.l.) til og fra jaktområdene.

I selve jaktøyeblikket spurter jaktmynden med like stor intensitet som løpsmynden, men jaktmynden må også klare å følge byttets unnamanøvrer, *og* holde ut lenger enn byttet. Men det er mange jaktmynder som også kan trave og galoppere i lang tid, f.eks. etter en eier på hesteryggen. Det er en egenskap som tradisjonelt har vært like viktig som selve jakten.

------------

Jeg må bare legge til noe: jeg har også hatt dalmatiner - for 20+ år siden. Hun var noe overvektig, men hun var likevel ikke så rund ("kraftig"....?) som dagens dalmis. Jeg blir bare trist når jeg ser dagens dalmatiner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Google er en fin ting om man ønsker å se gamle bilder - jeg orker ikke å hoste opp all verden for dere, men jeg kan jo gi dere en link.. Gå inn på "Pictoral History" på denne siden, de har hatt dalmis siden 60-tallet en gang, og fortell meg hvem av de som er "myndete"..?

Dette er forøvrig en tispe fra 1972:

Ch._Olbero_Overtherainbow.JPG

Så har vi en hannhund en generasjon eller to senere:

Int._Nordic._Ch._Olbero_Onsdag_Poijke.JPG

Olbero Onsdag Poijke var en mestvinnende avlshund, som i følge denne siden har 26 champions etter seg..

Så har vi en svensk storvinner født i -96:

devlin%20rorelse%2010%20ar.JPG

En annen dalmishanne med forholdsvis bra resultater født i 2004:

bosson%20rorelse%202%20ar.JPG

Så, er egentlig forskjellen så stor?

Dalmisen skal ikke se ut som en prikkete mynde - enten de er sprintere eller langdistanseløpere - helhetsinntrykket skal være:

Velbalansert, tydelig flekket, sterk, muskuløs og livlig hund. Velproporsjonert, ikke grov eller tung. Skal kunne bevege seg raskt med stor utholdenhet.

Snipete dalmiser har det vært i alle år jeg kan huske - det kommer litt an på hva oppdretteren syns er pent der som i alle andre raser - men at dalmisen var mer "myndete" før, er tull..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg syns heller ikke forskjellen er så stor :)

Dette er forøvrig en av de "største" dalmishannene jeg har sett - ikke stor som i høy, men dæven så mye kropp han hadde, liksom.. Det ble forøvrig kommentert i de fleste kritikkene hans, om jeg ikke husker feil, at han var diger, og har vel vært en større suksess som avlshund enn som utstillingshund (selv om han og har vunnet en del)

timankas-talented-clown9-13.jpg

Han veide rett under 40 kg, men igjen - det var/er ikke mange dalmiser med lignende kropp. Han ble forøvrig født i -89. Og om man mener dalmisen enda tidligere enn -72, så håper jeg noen av de som mener de var mer "myndete" da kommer med noen bilder, for SÅ langt tilbake gidder jeg ikke å lete (tror ikke det finnes så mange heller? Det er noen på den siden jeg linket til lenger opp her, da)

Dette er forøvrig en hannhund født i -64:

Ch_Olbero_OKeefe.JPG

.. Og jeg ser fortsatt ikke den såkalte store forskjellen på dalmisen før og nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har sett og lest i bøker og blader fra noen ti år tilbake, har nok ikke Dalmisen forandret seg nevneverdig.

I noen land som feks England, Russland og Australia er dog hundene en del lettere enn her i Norden. Men oppdretterene he i Norge kan være fornøyde da mange hunder holder meget høy standard eksteriørt, gøy att lille Norge kan hevde seg i sånn sammenheng.

Jeg har forresten ei lita snipete jente som stadig på spøk blir kalt mynden.Hun var den minste i kullet både når det gjaldt høyde og benmasse. Dette er ett bevisst valg fra min side da hun trenes hardt og er tiltenkt å bli konkurranse hund i Ag. Utstillings dommerene er nok ikke så veldig imponert, men vi har faktisk klart å karre til oss en CK, he,he.

hoest5.jpg

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at Dalmisen har forandret seg ENORMT i mitt hodet. Fra en veldig høy, slank type i barndommen min, til en lavere, kraftig labradoraktig type nå. Det her funderte jeg over en stund for noen år siden, så gikk det plutselig opp for meg at min barndoms Dalmatiner er Disney damatiner'n, ikke en ekte dalmatiner. :whistle::lol:

101Dalmatians.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke noe om dalmatiner, men jeg må bare fortelle en gang jeg var ute og gikk tur.

Møtte en dalmatiner hanne, og måtte spøre hva rase det var. Ja, samme fargen, men de dalmatinerene jeg hadde sett før var mindre på en måte, denne her trodde jeg var blanding av dalmatiner og bokser eller labrador. Han var ikke tykk!

Kvinnen fortalte at linjene fra det landet han hadde aner fra (husker desverre ikke hvilket land) var kraftigere en andre dalmatinere i norge.

Jeg synes dalmatiner er vakre uannsett, begynner å vurdere en dalmatiner når jeg skal ha en hund til! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har sett og lest i bøker og blader fra noen ti år tilbake, har nok ikke Dalmisen forandret seg nevneverdig.

I noen land som feks England, Russland og Australia er dog hundene en del lettere enn her i Norden. Men oppdretterene he i Norge kan være fornøyde da mange hunder holder meget høy standard eksteriørt, gøy att lille Norge kan hevde seg i sånn sammenheng.

Jeg har forresten ei lita snipete jente som stadig på spøk blir kalt mynden.Hun var den minste i kullet både når det gjaldt høyde og benmasse. Dette er ett bevisst valg fra min side da hun trenes hardt og er tiltenkt å bli konkurranse hund i Ag. Utstillings dommerene er nok ikke så veldig imponert, men vi har faktisk klart å karre til oss en CK, he,he.

Siri

Det kan nok sikkert være tilfelle som du, og Per Olav nevner. At det er en noe "tyngre" utgave vi har her i Norden. Når vi fikk dalmis så var dette ikke en veldig vanlig hund og oppdrettet bar kanskje preg av at det ikke var så mye nordisk i linjene. Men - når det er sagt, så syns jeg fortsatt at dagens hunder er mye grovere enn det jeg husker og ser når jeg sammenligner bilder av vår hund til dagens dalmiser. Kan hende de stilles, som mange andre raser, i litt for godt hold? Ikke vet jeg... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Det kan nok sikkert være tilfelle som du, og Per Olav nevner. At det er en noe "tyngre" utgave vi har her i Norden.

Min info er fra et dansk oppdretterpar hvor han har vært formann i den danske raseklubben, er leder av klubbens mentalhelseutvalg og MH-dommer for den danske kennelklubben. Hun er medlem av raseklubbens sunnhetsutvalg, er dommer og er medforfatter av den danske boka om dalmatinere. Det hun dengang sa ( ca 5 år tilbake) var at de norske dalmatinerne er større enn de danske som er mer lettere og smekre i formen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel sånn i alle raser at ulike land har ulike linjer de avler på - og som med folk: noen er krafige, andre er spinklere. Selv om en dalmatinerlinje er spinkel, og en er kraftig, så er det vel sjelden tvil om at det er dalmatinere...

Det jeg synes er litt fornøyelig er jo at unge folk - knapt fylt 20 - uttaler seg bombastisk om hvordan dalmatineren har forandret seg fra de var barn :whistle:. Nei - jeg synes absolutt ikke at dalmatineren ser ut til å ha forandret seg nevneverdig jeg - at noen stilles i bedre hold enn andre er jo ikke det samme som å si at de har blitt kraftigere.

Og PO: At danskene har hatt andre linjer enn Norge er vel ingen overraskelse, og at de dermed har hatt litt spinklere individer enn de norske kan sikkert stemme. Det må vel forøvrig tas med en klype salt at norske dalmatinere ikke ville vunnet på utstilling i Danmark all den tid vi vet at norske dalmatinere faktisk gjør furrore verden rundt pga sin høye kvalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...