Gå til innhold
Hundesonen.no

Gå på do ute


Angilja

Recommended Posts

Skrevet

Lille Terror er nå drøye 5 mnd, hun skal steriliserers om en mnd ca, og en tid etter det er det på tide å lære seg å gå på do ute. Hun har vært ute litt alerede(sammen med meg), hun går aldri langt og er stort sett i følge med den andre pusen vår.

Nå har jeg ikke hatt kattunge siden 1994, så jeg har helt glemt hvordan man venner katta av å gå på kasse. :)

Hvordan går dere frem?

Skrevet
Hvis hun er vant til sandkasse, så sett den ut. Det fungerte her i huset iallefall. (Jeg ble litt lei av at kattene kom inn for å gå på do ...).

ja det er litt bakvendt at de kommer inn for å gå på do :) og nå har jammen gamlekatta begynt å benytte seg av kassen også. :wallbash:

Har satt sandkassen nært utgangen, så får neste steg bli å sette den ut.

Skrevet

Sett den ved ytterdøra ja.. Etterhvert som kattungen begynner å være ute, kan du sette kassen utenfor også.

Eller vist du ser han er på vei mot døra (hvor kassen står, eller har stått) har du han ut.

Skrevet
Sett den ved ytterdøra ja.. Etterhvert som kattungen begynner å være ute, kan du sette kassen utenfor også.

Eller vist du ser han er på vei mot døra (hvor kassen står, eller har stått) har du han ut.

Vi bor i sokkel (ikke egen utgang) så kattene bruker et vindu som utgang, kassen står nå nedenfor vinduet. Kattene bruker det samme vinduet som seng og spiseplass (SVÆR vinduskarm, minst 70 cm dyp, en drøy meter lang) så det er ikke bare å sette kassen rett ved døra heller :icon_fun: Regner med hun må klare å formidle når hun må på do og når hun bare ser ut. Gamlekatta går liksom aldri på do han, ligger inne hele dagen, til han blir (motvillig) sendt ut før vi legger oss... Regner ikke med at lillepusen blir like "praktisk" på det viset.

Skrevet
Høres ut som du også har en sær gammel katt :)

Min er ikke gammel da(3), men hun er ikke glad i å være ute..

hehe.. ja han er virkelig sær. Han har bodd på gata stort sett hele livet så han er vel sjeleglad for endelig å få være inne (nesten) så mye han vil :D

Skrevet

Vi hadde kasse inne en måneds tid etter at de begynte å gå ute, sto på akkurat samme plass som den alltid hadde stått, og så fjernet vi den helt. De brukte den knapt den måneden de var ute, og har ikke savnet den siden.

  • 1 month later...
Skrevet
Lille Terror er nå drøye 5 mnd, hun skal steriliserers om en mnd ca, og en tid etter det er det på tide å lære seg å gå på do ute. Hun har vært ute litt alerede(sammen med meg), hun går aldri langt og er stort sett i følge med den andre pusen vår.

Nå har jeg ikke hatt kattunge siden 1994, så jeg har helt glemt hvordan man venner katta av å gå på kasse. :lol:

Hvordan går dere frem?

Har nesten ny katt nå jeg og, som NÅ skal lære å gå fast på do ute :glare:

Har sett henne være på do ute av og til, men hun går fortsatt mye på do inne, så vi har egentlig ikke gjort noe særleg for å få henne til å gå fast på do ute, men det er jo ganske lurt å ta katten ut visst du ser den gå opp i kassa :P

Skrevet

Takk for alle tips!

Terroristen ble husren på dagen. Etter å ha tatt henne fra kassen og ut et par ganger fjerna jeg helle kassen. Strødde litt kattesand på en passende plass ute, og hun har ikke gjort fra seg inne etter at kassen ble fjerna, heldigvis! Gikk mye glattere en jeg hadde trodd :lol:

Skrevet

Vil minne på at dersom dere fjerner kassen helt inne, så vil de færreste kattene gå på do i DERES hage! Dermed får dere irriterte naboer med masse kattedritt i sandkassene til ungene og i blomsterbed.

Jeg anbefaler at det er tilgang til kattesand både inne og ute under tak. Dermed så slipper dere sure naboer som hater katten deres.

I et av innleggene så jeg at en eldre katt nyter godt av kattekassen inne. Selvsagt ser den på det som rene luksusen. Men en eldre katt har gjerne lettere for å få urinveisinfeksjon, så nå på vinteren synes jeg godt de kan ha kattekasse inne. I vintermånedene burde egentlig alle katter ha kattekasse inne. Tenk bare selv på hvor ille det hadde vært om vi måtte ut i sneen for å gjøre vårt fornødne?

Skrevet

Kattedo inne er også en fin måte å holde rede på noe av din katts helse,

hadde det ikke vært for kattedoet her i huset så hadde vi ikke funnet ut at huspusen vår hadde urinveis-infeksjon.

Vi har han også inne om natten nå om vinteren, og da er det godt for han å ha et sted å gjøre fra seg:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...