Gå til innhold
Hundesonen.no

Fysisk dressur, definisjon..bruk osv


Baldrick

Recommended Posts

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar
Guest Gråtass
Sakser et sitat fra en av norges beste fuglehundtrenere:

"Hunden skal utføre det vi ønsker fordi vi bestemmer det, ikke for å få en godbit."

Man må dog huske på at det er vesentlig forskjell på en voksen, trent hund og en hund uavhengig av alder som er i en innlæringssituasjon. En hund som er i en innlæringssituasjon skal ALLTID forsterkes for riktig adferd. Dette er meget elementert da belønning øker frekvens i adferd og uteblivelse av belønning (negativ straff) reduserer frekvensen i adferd.

Så veldig kort fortalt: Fordi hunden belønnes, utføres handlingen oftere. Ved at handlingen utføes oftere blir dette en adferdskjede (tillært mønster) noe som gjør at hunden etter vår definisjon "kan" øvelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må dog huske på at det er vesentlig forskjell på en voksen, trent hund og en hund uavhengig av alder som er i en innlæringssituasjon. En hund som er i en innlæringssituasjon skal ALLTID forsterkes for riktig adferd. Dette er meget elementert da belønning øker frekvens i adferd og uteblivelse av belønning (negativ straff) reduserer frekvensen i adferd.

Så veldig kort fortalt: Fordi hunden belønnes, utføres handlingen oftere. Ved at handlingen utføes oftere blir dette en adferdskjede (tillært mønster) noe som gjør at hunden etter vår definisjon "kan" øvelsen.

Diskusjonen har penset inn på om hvorfor en hund utfører kommando. Ikke på innlæringsprinsipper som så mange her fint kaller det.

Noen her hevder at alle hunder kun utfører en kommando fordi; a- den ønsker å oppnå noe/b- den vil ikke bli straffet. (Den enkle forklaringen)

Det jeg prøver å poengtere er at det er ikke alle hunde-eiere som er enig i det. Kanskje ikke så mange som bryr seg om hva jeg mener men altså er det flere "proffe hundetrenere" som mener det samme. Nemlig at hunden utfører kommando fordi den rett og slett får beskjed om det. Jeg tror ikke at hunden tenker seg om.. [hmmm vanker det ris eller ros hvis jeg utfører den kommandoen]?

Derfor har du nok rett i at den utfører kommando fordi den har lært det, uten tanke på ris/ros.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diskusjonen har penset inn på om hvorfor en hund utfører kommando. Ikke på innlæringsprinsipper som så mange her fint kaller det.

Noen her hevder at alle hunder kun utfører en kommando fordi; a- den ønsker å oppnå noe/b- den vil ikke bli straffet. (Den enkle forklaringen)

Det jeg prøver å poengtere er at det er ikke alle hunde-eiere som er enig i det. Kanskje ikke så mange som bryr seg om hva jeg mener men altså er det flere "proffe hundetrenere" som mener det samme. Nemlig at hunden utfører kommando fordi den rett og slett får beskjed om det. Jeg tror ikke at hunden tenker seg om.. [hmmm vanker det ris eller ros hvis jeg utfører den kommandoen]?

Derfor har du nok rett i at den utfører kommando fordi den har lært det, uten tanke på ris/ros.

Vi skiller på læring og refleks. I læringsperioden er det uten unntak hva som lønner seg som får en atferd til å øke eller minke i frekvens. Men uansett, slutter man helt å belønne en atferd vil den etterhvert slokne, så ja, det vil uansett være hva som lønner seg som vil ligge til grunn. Man snakker om frekvens(hvor ofte man belønner) og hunden vil innefor frekvensen sette, legge seg, eller stå på kommando som en refleks uten å filosofere noe særlig rundt hva som lønner seg eller ikke. Det er dette som er læringslovene i praksis. Men slutter man helt å forsterke(belønne) en atferd kan man bare stå og iakta hvor lang tid det tar før den slutter å etterkomme kommando. Dette kan du enkelt teste selv. Stå helt passiv og kommander dekk helt uten noen andre hjelpere eller annet redskap enn at du ønsker at den skal legge seg når du sier dekk. Jeg vil tro atferden bryter sammen etter hvert.. Også såkalte etablerte innlærte atferdskjeder (hunden kan det som noen sier) vil bryte sammen om de helt slutter å bli forsterket.Slutt å høre på de "proffe" hundetrenere. Vent til de har bedre kjennskap til læring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Derfor har du nok rett i at den utfører kommando fordi den har lært det, uten tanke på ris/ros.

Tja jeg vet ikke riktig. Noen må jo ha lært hunden hva kommandoen innebærer og hvordan den skal utføres. Dersom det er riktig at hunder er egoistiske vesener og handler ut fra et ønske om belønning eller for å unngå straff er vel innlæringen basert på dette prinsippet.

Edit: Hva som er belønning og straff er det vel hunden som avgjør. Ellers har jo Ingar forklart det i postingen ovenfor :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Diskusjonen har penset inn på om hvorfor en hund utfører kommando. Ikke på innlæringsprinsipper som så mange her fint kaller det.

Det er nøyaktig det jeg svarer på. Hvorfor hunden gjør det jeg ber den om.

Noen her hevder at alle hunder kun utfører en kommando fordi; a- den ønsker å oppnå noe/b- den vil ikke bli straffet. (Den enkle forklaringen)

Enkel fordi?

Det jeg prøver å poengtere er at det er ikke alle hunde-eiere som er enig i det. Kanskje ikke så mange som bryr seg om hva jeg mener men altså er det flere "proffe hundetrenere" som mener det samme. Nemlig at hunden utfører kommando fordi den rett og slett får beskjed om det. Jeg tror ikke at hunden tenker seg om.. [hmmm vanker det ris eller ros hvis jeg utfører den kommandoen]?

Hunden må på ett tidspunkt ha lært hva kommandoen betyr for å kunne utføre, derfor må hunden trekke en konklusjon i forhold til valget å utføre eller ikke.

Derfor har du nok rett i at den utfører kommando fordi den har lært det, uten tanke på ris/ros.

Det var overhodet ikke det jeg sa. Jeg sa at hunden hadde en positiv forventning til kommando ordet fordi det har en sammenheng med belønning

Nei, jeg tror overhodet ikke at mine hunder reagerer på kommandoer for at jeg skal være glad, de gjør det fordi de har lært at det lønner seg for dem, det er lurt og det gir dem masse fordeler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved at handlingen utføes oftere blir dette en adferdskjede (tillært mønster) noe som gjør at hunden etter vår definisjon "kan" øvelsen.

Nå må du ikke bruke så mange fine ord at du ikke skjønner hva du har skrevet.

Hvis ikke dette betyr at hunden lærer å utføre kommando når vi gir kommando utifra et tillært mønster, altså når vi vil, hva betyr det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Nå må du ikke bruke så mange fine ord at du ikke skjønner hva du har skrevet.

Nå må ikke du gjøre deg dummere enn det du er.. Jeg forstår utmerket godt hva jeg har skrevet, men du kan ikke ta en setning utfra sammenhengen og lage din egen tolkning av det.

Hvis ikke dette betyr at hunden lærer å utføre kommando når vi gir kommando utifra et tillært mønster, altså når vi vil, hva betyr det da?

Som jeg skriver så lærer hunden at kommandoordet har en sammenheng med en reaksjon som utløser en forsterker. Med teskje: Når min hund setter seg (uten kommando, for det kan den ikke enda) så sier jeg "sitt" og den får en forsterker samtidig. DA lærer hunden at det er en sammenheng mellom adferden den gjør, ordet jeg sier og belønningen. Derfor kan jeg etterhvert si ordet sitt, hunden setter seg og forventer belønning. Kommando ordet har blitt "ros" fordi hunden husker at det har en sammenheng med belønning. Så uansett hvor mye du vrir og vender på dette, så gjør ikke hunden sitt-øvelsen for at jeg skal bli glad, men fordi den har lært at sitt kan bety belønning. Skjønte du hva jeg mente nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Når min hund setter seg (uten kommando, for det kan den ikke enda) så sier jeg "sitt" og den får en forsterker samtidig.
Ikke bruk ordet forsterker, bruk godbit, ros elns :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Ikke bruk ordet forsterker, bruk godbit, ros elns :D

Hvorfor ikke bruke ordet forsterker; det er jo det det er..

Hvis noen tror at ordet forsterker betyr å fysisk fortelle hunden hva den skal, så er det ikke det som defineres som en forsterker. En forsterker er som jeg skrev i mitt tidligere innlegg en belønning som øker frekvensen i adferden. Belønning kan være så mangt, men hovedpoenget er som PO og Ingar presiserer, at hunden oppfatter det som en belønning, uavhengig av hva jeg måtte mene om saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Samme for meg - jeg forstår hva du mener :D

Da snakker ihvertfall vi samme språk. Men det er viktig som du så diskret sier, at vi vet hva de forskjellige begrepene betyr, slik at vi ikke snakker forbi hverandre i en diskusjon. Jeg skal legge meg på minnet til senere anledninger at man må diskutere utifra ståstedet man er på i diskusjonen. Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da snakker ihvertfall vi samme språk. Men det er viktig som du så diskret sier, at vi vet hva de forskjellige begrepene betyr, slik at vi ikke snakker forbi hverandre i en diskusjon. Jeg skal legge meg på minnet til senere anledninger at man må diskutere utifra ståstedet man er på i diskusjonen. Takk!

Ja det er jo ikke nødvendig å gjøre det lett når det kan gjøres vanskelig. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bruk ordet forsterker, bruk godbit, ros elns :D

Jeg har også sett tendensen til at man blir omtrent hudflettet når man bruker slike uttrykk. Selv er jeg helt uening i at man ikke kan bruke slike helt greie og allerede definerte begreper. En forsterker er ikke bare godbit ball ros klikker osv. Fravær av straff er også en forsterker (til mange lydighetsutøvere sin fortvilelse) så jeg syns det i alle fall er viktig å presisere at saken har flere sider. Er det noe man ikke skjønner så går det an å spørre eller slå det opp. Hvorfor skyte pianisten?

Hvis ikke dette betyr at hunden lærer å utføre kommando når vi gir kommando utifra et tillært mønster, altså når vi vil, hva betyr det da?
Det er to helt ulike ting å få hunden til å legge seg når vi vil og at hunden legger seg fordi vi vil.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ingar, pianisten følte seg egentlig ikke truffet.. Men som jeg skrev i ett tidligere innlegg, greit at alle er sams om hva begrepene faktisk betyr. Jeg tror ikke PO sliter på den fronten, men kanskje andre trenger en liten oppfriskning..

Når det gjelder diskusjonen, så blir den noe kjedelig da vi ikke står så langt fra hverandre at det kan oppfordres til stekepanne-kamp.. :lærer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to helt ulike ting å få hunden til å legge seg når vi vil og at hunden legger seg fordi vi vil.

Egentlig så henger vell disse 2 situasjonene godt sammen. Det er et begrep som kalles prososial adferd - innlært positiv adferd som utføres av egen fri vilje.

Min Boerboeler har lært at når vi kommer ned til stranden, skal de sette seg ned og vente på at jeg løsner lenkene og sier "Værse god" før de kan springe fritt. Når vi kommer ned til stranden trenger jeg ikke be dem sette seg ned lengre, de setter seg frivillig ned og venter på meg. Altså utfører de innlært positiv adferd (Da de opplever det å kunne springe fritt som positivt - og kjenner til en adferd som kan utløse denne belønningen/muligheten).

En kan med andre ord si at under innlæring vil en forsterker øke frekvensen av positiv adferd, mens en etter en viss tid med trening må kunne forvente at hunden handler prososialt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du mente med eksempelet ditt at hundene setter seg kun fordi du vil, er jeg uenig i det. Jeg mener at de setter seg fordi de har erfart at det lønner seg, og at det fortsatt foregår en forsterkning av atferden (de får komme løs og springe). Prososial synes jeg det er et begrep det er vanskelig å bruke om hunder. Det dreier seg ikke bare om innlært positiv atferd, men sosial atferd som fremmer sosial samhandling, og normalt også kommer andre til gode. Dette tror jeg ikke hunder er i stand til. Hvis du mener at de fortsetter å utføre atferden selv om det ikke kommer noen forsterkning lenger, så er jeg enig i at de gjør det etter hvert, men da som en følge av at det har lønt seg tilstrekkelig mange ganger. Og som ingar skrev lenger opp, hvis atferden ikke lenger forsterkes vil den til slutt ikke forekomme (men det kan ta LANG tid). Man kan vel kanskje unngå dette fenomenet ved å gå inn med positiv straff, men da får man en atferd som utføres for å unngå straffen, noe som jo bare er den andre siden av å gjøre det fordi det lønner seg. Nå har jeg tatt sjansen på å bruke "forsterkning" en rekke ganger, da jeg antar at dette er tilstrekkelig belyst tidligere i debatten :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg misliker sterkt å føle meg utenfor i diskusjoner har jeg nå limt inn en definisjon av prososial atferd, så det ikke oppstår forvirring og de andre som kanskje ikke aner hva det er også er med. Og jeg har lært noe nytt :P

Eisenbergs def: Av prososial atferd:

Atferd som har til hensikt å hjelpe andre el dele gjenstander eller andre goder. Avgrenses fra alutrisme: Alturisme er prososiale handlinger som er motivert av moral eller fokus på andre og ikke av egen sosial el materiell belønning eller reduksjon i angst el skyld/dårlig samvittighet (altså eget indre ubehag)

Altruisme: hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener andre (samfunnet). Altruismens motpol er egoisme, som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altruismens motpol er egoisme, som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler.

Det råder en del usikkerhet om altruisme egentlig forekommer i naturen. De som studeres slikt er ikke enige.

pr. i dag så tror jeg personlig at det ikke eksisterer noe slikt som vi kaller alturisme og at det bare er et oppkonstruert ord uten reellt innhold..men jeg kan ta feil så vi får se..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta RIOS, hunden er et stykke unna deg, tar stand, du kommer nærmere, får hunden til å reise fuglen, kommanderer sitt. Hva er grunnen til at hunden setter seg? Det kan være fordi den er redd for å få støt igjen, et rykk i lina osv. Eller kanskje den vet at hvis den setter seg nå og er rolig, får den hente fuglen når du (forhåpentligvis) har klart å skutt den. Eller kanskje den får positiv oppmerksomhet av deg, eller den får fortsette å jakte... Det å jakte er jo ofte veeeldig forsterkende i seg selv, så at hunden av og til må sitte eller gjøre andre ting du kommanderer, for å få lov til å fortsette, kan jo sikkert la seg gjøre å lære hunden?

Mulig jeg er litt på bærtur eller har en ekstremt "jakt idiot" ( noe jeg har ), så for min hund er det mye mer morsomt å løpe etter rypa enn å få lov å utrede etterpå. Jeg tror ikke at hunden i det sekundet rypa letter og jeg roper sitt tenker: Skal jeg løpe etter eller sitte og få lov å utrede etterpå ? Akkurat der og da er det ekstremt fristende og løpe etter og det er ikke noen tvil om at man trenger en god sitt kommando. ( og langline i start fasen ). Jeg mener ikke dermed at hunden skal "bankes" i ro. På noen hunder kan man sikkert bruke apport/utredning som ekstra belønning, men problemet med det slik jeg ser dette er at denne type belønning kommer gjerne en stund etter adferden ( sitt/oppflukt ). Og da vet jeg ikke om hunden kobler dette som en belønning for at den satte seg for 30-60-90 sekunder siden.

Når det gjelder føring av hunden anbefaler jeg Baldy å slutter å bruke armer og fløyte, men heller trene kontakt og styre hunden sin i den retningen h*n vil hunden skal gå med å gå den veien selv. Skal du ha hunden til høyre så vent til hunden ser på deg og gå raskt 5 skritt til høyre. Da vil hunden vinkle denne veien. Det er mye mer koselig å være på jakt uten å veive og dirigere hunden med fløyte/stemme hele tiden. Hunden skal følge med på deg og du styrer retningen med kroppen din. Men det krever at du følger med på hunden og så fort den ser på deg må du være lynrask med å bevege deg i den retningen hunden skal gå. Mener ikke at du skal gå til høyre, men gå noen skritt den veien slik at hunden vinkler og deretter kan du gå rett frem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er litt på bærtur eller har en ekstremt "jakt idiot" ( noe jeg har ), så for min hund er det mye mer morsomt å løpe etter rypa enn å få lov å utrede etterpå. Jeg tror ikke at hunden i det sekundet rypa letter og jeg roper sitt tenker: Skal jeg løpe etter eller sitte og få lov å utrede etterpå ? Akkurat der og da er det ekstremt fristende og løpe etter og det er ikke noen tvil om at man trenger en god sitt kommando. ( og langline i start fasen ).

Jeg svarer selv om det ikke var meg du siterte. Jeg er enig i grunntanken din, at det å løpe etter er mer fristende i utgangspunktet, og også i at man trenger en god kommando. Tanken er da at man kan etablere en god kommando nettopp ved å la hunden utrede når den setter seg. Det å løpe etter er jo ikke et alternativ (derav langlinen som vi også bruker), dermed prøver vi å gi den belønningen vi kan. På den måten etablerer vi et "hvis jeg setter meg nå, skjer det bra ting"-bilde i hodet til hunden, som vi gradvis bruker i vanskeligere situasjoner på samme måte som du sikkert har gjort. Det er mulig jeg ikke forklarer dette godt nok, men vi starter jo ikke med ryper som letter og forventer en sitt.

På noen hunder kan man sikkert bruke apport/utredning som ekstra belønning, men problemet med det slik jeg ser dette er at denne type belønning kommer gjerne en stund etter adferden ( sitt/oppflukt ). Og da vet jeg ikke om hunden kobler dette som en belønning for at den satte seg for 30-60-90 sekunder siden.

Derfor gjør vi det umiddelbart de første gangene, og strekker tiden gradvis, slik at det ikke bare blir en belønning for å sette seg, men for å bli sittende over tid (RIOS dreier seg jo også om å sitte over tid, ikke bare det å sette seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det råder en del usikkerhet om altruisme egentlig forekommer i naturen. De som studeres slikt er ikke enige.

pr. i dag så tror jeg personlig at det ikke eksisterer noe slikt som vi kaller altruisme og at det bare er et oppkonstruert ord uten reellt innhold..men jeg kan ta feil så vi får se..

Dette er et interessant tema Ingar; selv om det muligens er litt OT i denne debatten. Men du sier at du betviler at altruisme forekommer i naturen, tror du det forekommer blandt mennesker? Selv er jeg tilbøyelig til å tro at de aller,aller fleste av våre handlinger er egoistisk motiverte, selv om de fleste ikke liker å innrømme det, for seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Dette er et interessant tema Ingar; selv om det muligens er litt OT i denne debatten. Men du sier at du betviler at altruisme forekommer i naturen, tror du det forekommer blandt mennesker? Selv er jeg tilbøyelig til å tro at de aller,aller fleste av våre handlinger er egoistisk motiverte, selv om de fleste ikke liker å innrømme det, for seg selv.

Nå har jo denne diskusjonen vært på viddene (bokstavelig talt) over lengre tid, så om man diskuterer flere OT saker i samme tråd, kan da ikke spille noen rolle.

Jeg er enig med deg Quest, jeg tror også at brorparten av våre handlinger er egoistisk motiverte, men det er ikke politisk korrekt å innrømme det.. Men at det finnes noen få mennesker som ikke er styrt av egoismen, ja selvfølgelig. At det ikke nødvendigvis er alle ting i livet som er relatert til min egen livskvalitet, joda. Men at mennesker og dyr i stor grad drives av selvoppholdelsesdriften som er egoismen i klartekst er det ingen tvil om emm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...