Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund skutt fordi den var staere enn eieren


Baldrick

Recommended Posts

Heisann,

Er ny her på forumet men etter en diskusjon i en annen tråd tenkte jeg at det burde være greit å kaste inn en brannfakkel på noe som faktisk skjedde i år. Ingen navn vil bli nevnt.

Det som skjedde har jeg fått fortalt av en som var i jaktlaget.

Tre rypejegere dro i år til Finnmark på jakt. De hadde med seg hver sin fuglehund. En pointer tispe og to engelsk settere hann hunder.

Pointeren er 7 år og er en dreven jakthund som har en eldre eier som har hatt fuglehunder hele sitt liv. Uten nevnverdige problemer.

Den ene engelsk setteren er 5 år og hann hund har også en eldre erfaren hunde- eier. Ingen problemer og denne hann hunden jakter godt og er lydig.

Så til "problemhunden". En engelsk setter han hund født på våren i 2005, den ville blitt 3 år om 6 mnd. Eieren er en eldre erfaren hunde kar som har hatt mange fuglehunder uten problemer.

Denne hunden derimot var stri helt i fra valpestadiet. Den lærte greit alle kommandoer men utførte dem tidevis bare når den selv ville!

Hunden fikk den oppdragelse den erfarne hundemannen kunne tilby. Han ga ikke opp. Hunden oppførte seg helt ok mot andre hunder og mennesker, den var ingen fant.. Den var bare noen ganger ikke til å kommandere. Når den gikk i "vranglås" kunne han bare gi opp den dagen.

Vel altså så ble denne jaktturen et h****** for alle. Bikkja begynte å dominere de andre hundene under jakta. Etter mye om og men fikk de inn hundene, jaktdagen var ødelagt og eieren mer en frustrert.

Hører med til historien at hunden jakta bra forrige år med nogenlunde godt resultat, sammen med de andre hundene.

I frustrasjon tok eieren "tak" i hunden og fortalte den noen sanhetsord uten å banke den. Ved første anledning hoppet hunden opp og bet eieren i overarmen, hardt.

Resultat, eieren skjøt den.

Skal bli morsomt å høre hylekoret nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

skal bli spennende å se reaksjonene ja.. Men man kan jo undres på om dette ikke var litt av en tøffing når en erfaren hundeperson ikke får den til å fungere og den til og med går løs på eieren sin og biter...

Spent på fortsettelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den har jo tydeligvis ikke vært så god fra valpe stadie så hvorfor i det heletatt ta den med da hvis den var så ulydig eller nå var det var.

jeg skjønner eieren godt. jeg ville osgå gjort alt for og få hunden bedre.. noe jeg ennå ikke har gitt opp med med min egen skrulle.

men nå vet jo ikke vi så mye mer av hva som skjedde..

edit:

men man kunne funnet enn annen løsning en og skyte den der og da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Tøffing"? En sta hund er ikke nødvendigvis tøff. Når eier tar med seg en hund som han vet ikke fungerer i alle situasjoner, og lar den jakte med andre hunder, og så blir så forbannet at han tar hunden så den går i forsvar.... tja, da er det eiers egen skyld som lar det gå så langt.

Og så er det noe med å se an situasjonen - og stoppe ting før det går så langt som til at en hel jaktdag er "ødelagt". Tipper nok at man så tegnene lenge før... håpet han at det "ville gå over"? At hunden brått skulle se lyset?

Det er vel litt elementært når man har hannhund... at de fortsetter å forandre seg, helt opp til de blir 3-4 år. At noe gikk bra ifjor, er ikke det samme som at det går bra iår - det er omtrent som å si at hunden "var flink på valpekurset, men nå er den "plutselig" blitt ulydig".

Ingen hunder er like, og det gjelder å se an hver hund. Jeg hadde flere hunder av samme rase som var eksemplariske, og fikk så en utfordring da jeg kjøpte neste hund av samme rase. Noen "erfarne hundepersoner" kjører samme løpet uansett hund, og det kan ofte fungere - men så kan det brått ikke fungere. En god og erfaren eier vil se an hver hund.

Og så er det også dette, at dersom man "tar" en hund for lenge - mer enn noen sekunder, så slutter "irettesettelsen" i hundens hode å ha noe med situasjonen å gjøre (jepp, kan tro denne setteren "skjønte" at fyren var så rasende fordi den ikke hadde gjort som den skulle hele dagen) og går over til å bli forsvar av seg selv - når eier blir urimelig i hundens øyne. Hunder lever som kjent i øyeblikket.

Kanskje er dette en "dårlig" setter, eller kanskje var det en dårlig eier for denne setteren, eller kanskje de to ikke passet sammen. Men i løpet av to og et halvt år burde kanskje fyren ha skjønt det? Synd for begge parter, men jeg håper eieren lærer noe av dette - og slår seg selv i hodet noen ganger, før han skyter neste hund som ikke duger på grunn av hans egne feil.

For det er en feil å ikke å innse at "denne hunden får jeg ikke til å fungere" - lenge før "hele jaktdagen" er ødelagt (guuud, så fælt, dumme hunden ødela en hel DAG).

At han skjøt den spiller mindre rolle, annet enn at det viser en smule ubeherskelse og manglende evne til å se sammenhenger. Det er vel omtrent det samme som folk som tar med hunden til dyrlegen for min del. Kanskje det ikke hadde vært lett å funnet noe nytt hjem til en jakthund som er "ulydig", og det er ikke vondt å være død, men jeg synes det er veldig.... menneskelig å skylde på bikkja istedet for på seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jakthunden blir skutt pga den ikke duger, er ikke noe nytt. Om det så er at den ikke jakter på rett bytte, ikke fikser det eller er uegnet i eiers øyne. Det er jo det med alle som driver aktivt i hundesport som hundekjøring, bruks, konkurrasnehund osv. Fungerer ikke hunden, så byttes den ofte ut. (men de fleste gir den da et nytt hjem).

Om denne saken nevnt over her er riktig eller ikke, kan jeg ikke si, men jeg selv ville sett på det som bedre å gi hunden nytt hjem istedet for å skyte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann,

I frustrasjon tok eieren "tak" i hunden og fortalte den noen sanhetsord uten å banke den. Ved første anledning hoppet hunden opp og bet eieren i overarmen, hardt.

Resultat, eieren skjøt den.

Skal bli morsomt å høre hylekoret nå...

Som man reder ligger man.

Og som vanlig er hunden taperen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva i all verden mener du med det?

At en erfaren hundemann har fremdressert denne atferden?

Jeg mener at når eieren tar hunden sin slik at den må forsvare seg ved å bite, da har det skjedd en stor feil.

Og feilen ligger kun hos hundeeieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid det er eierns feil, og det kan være noe i hodet til hunden, men ikke døm for hardt, ingen vet egentlig noenting om situasjonen. Noen hunder er født gale, andre ikke. Sånn er det med mennesker også det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså mener du at det er greit at hunden biter når den blir irettesatt?

Har jeg sagt det?

Her må nok hundeeieren se på sin egen oppførsel i forbindelse med irettesettelsen, for å finne ut hvorfor hunden bet.

Normalt stabla hunder biter ikke av et nei liksom. Men blir trusselen mot hunden for stor, i tillegg til at den kanskje har mye stress i seg pga. jakta og andre hunder så er det kanskje forståelig, om ikke greit, at den benyttet seg av siste utvei for å slippe trusselen. Det heter forsvar.

Jeg så dette ved selvsyn på et kurs engang. Forskjellen var bare at denne eieren gikk inn og spurte etter plaster på fingeren og en avis som han kunne slå seg selv i hodet med, istedet for å skylde på hunden. Denne hunden lever i beste velgående den dag i dag, bor og leker daglig sammen med barn, og er slett ikke regnet som en farlig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Altså mener du at det er greit at hunden biter når den blir irettesatt?

Det er HELT legitimt at en hund biter når den blir irrettesatt for noe den ikke har forutsetning til å kunne forstå. Altså, den blir irettesatt fordi eieren er frustrert fordi alt gikk til ******* den dagen og da "flyr" han på bikkja og skal fortelle den noen sannhetens ord.

Bare det at stakkaren hadde en eier som tror at en hund husker hva den gjorde galt flere timer tidligere sier jo litt om at mannen kanskje ikke er så hundekyndig som du forsøker å gi inntrykk av. Det viser at vedkommede overhodet ikke har forståelse for hund og trening av hund rett og slett.

Ellers er jeg helt på høyden med Akela her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg sagt det?

Her må nok hundeeieren se på sin egen oppførsel i forbindelse med irettesettelsen, for å finne ut hvorfor hunden bet.

Normalt stabla hunder biter ikke av et nei liksom. Men blir trusselen mot hunden for stor, i tillegg til at den kanskje har mye stress i seg pga. jakta og andre hunder så er det kanskje forståelig, om ikke greit, at den benyttet seg av siste utvei for å slippe trusselen. Det heter forsvar.

Jeg så dette ved selvsyn på et kurs engang. Forskjellen var bare at denne eieren gikk inn og spurte etter plaster på fingeren og en avis som han kunne slå seg selv i hodet med, istedet for å skylde på hunden. Denne hunden lever i beste velgående den dag i dag, bor og leker daglig sammen med barn, og er slett ikke regnet som en farlig hund.

Ja enig i det du skriver. Hvis hunden hadde bitt når/hvis den følte seg truet under irettesettelsen.

Som jeg har fått det forklart hadde eieren sluppet taket i hunden og reist seg opp da hunden hoppet opp å beit. Spørsmålet er kanskje om situasjonen var utløst eller ikke. Jeg var ikke der så det vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne atferden burde IKKE komme som noen overraskelse hvis han var så erfaren som han hevdet - og at dette skulle komme så "brått"...?

Så ja, man kan si fyren har "lagt opp til det" - fordi han ikke har sett tegnene, og enten sagt stopp for denne hunden lenge før, og omplassert den fordi han ikke får den til, eller revurdert treningsmåten sin.

Noen kan jo ha hund etter hund og "mislykkes" med dem på et eller annet vis, uten å lære nevneverdig, eller man kan fikse det fordi man tilfeldigvis har fått omgjengelige, føyelige hunder som passer en selv. Utfordringen blir når man får en hund som ikke fungerer med den gamle greia man har bedrevet. Da får man enten oppgi å trene hunden, eller legge om treningsmåter - det er kanskje litt mer humant enn å skyte hunden fordi man selv mislykkes med å trene den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne atferden burde IKKE komme som noen overraskelse hvis han var så erfaren som han hevdet - og at dette skulle komme så "brått"...?

Så ja, man kan si fyren har "lagt opp til det" - fordi han ikke har sett tegnene, og enten sagt stopp for denne hunden lenge før, og omplassert den fordi han ikke får den til, eller revurdert treningsmåten sin.

Noen kan jo ha hund etter hund og "mislykkes" med dem på et eller annet vis, uten å lære nevneverdig, eller man kan fikse det fordi man tilfeldigvis har fått omgjengelige, føyelige hunder som passer en selv. Utfordringen blir når man får en hund som ikke fungerer med den gamle greia man har bedrevet. Da får man enten oppgi å trene hunden, eller legge om treningsmåter - det er kanskje litt mer humant enn å skyte hunden fordi man selv mislykkes med å trene den?

La oss si det sånn; jeg vet at denne karen er en dyktig hundemann i fra flere hold.

Han hadde sett tegnene for lenge siden, allerede da den var valp hadde den "timeouts" på kommandoer. Altså at den ikke ville lystre i noen perioder. Men han ville ikke gi opp.

Kan jo være ett problem som du nevner at om noe funker på en hund gjør det nødvendigvis ikke det på en annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hadde sett tegnene for lenge siden, allerede da den var valp hadde den "timeouts" på kommandoer. Altså at den ikke ville lystre i noen perioder. Men han ville ikke gi opp.

Kanskje hunden ikke så noen grunn til å utføre kommandoer fordi den ikke oppnådde noe ved det? Det har ingenting med at hunden bet å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si det sånn; jeg vet at denne karen er en dyktig hundemann i fra flere hold.

Han hadde sett tegnene for lenge siden, allerede da den var valp hadde den "timeouts" på kommandoer. Altså at den ikke ville lystre i noen perioder. Men han ville ikke gi opp.

Kan jo være ett problem som du nevner at om noe funker på en hund gjør det nødvendigvis ikke det på en annen.

Hvorfor ville han ikke gi opp? Hunden var jo åpenbart ett problem helt fra starten av? Ellers er jeg på høyde med Akela og Belgerpia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ville han ikke gi opp? Hunden var jo åpenbart ett problem helt fra starten av? Ellers er jeg på høyde med Akela og Belgerpia.

Gir du opp i første sving du da??

Skal jeg gi opp Charlie å skyte han fordi han nå ser ut til å være en villbass...

Herregud for et forum..

Noen her har så stor tro på seg selv at en skulle tro de var guds svar på alle spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si det sånn; jeg vet at denne karen er en dyktig hundemann i fra flere hold.

Han hadde sett tegnene for lenge siden, allerede da den var valp hadde den "timeouts" på kommandoer. Altså at den ikke ville lystre i noen perioder. Men han ville ikke gi opp.

Kan jo være ett problem som du nevner at om noe funker på en hund gjør det nødvendigvis ikke det på en annen.

Kanskje ikke så veldig uvanlig at valper ikke alltid lystrer kommandoer eller?? Er ikke det mer regelen enn unntaket med valper/unghunder at de av og til "lukker ørene" litt ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F**k,

Kunne vært kult om du gadd å lese tråden først...............

Hey... Her har vi en skikkelig sjarmis... :)

Jeg har lest tråden jeg, men siden du flere ganger påpeker at denne hundens "problemer" har vært til stede helt fra valpestadiet, og at "problemet" er at den av og til ikke lystrer kommandoer, så lurer jeg liksom på hva DU ser på som normalt jeg da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir du opp i første sving du da??

Skal jeg gi opp Charlie å skyte han fordi han nå ser ut til å være en villbass...

Herregud for et forum..

Noen her har så stor tro på seg selv at en skulle tro de var guds svar på alle spørsmål.

Men i jøssenamn og rike.

Ta ett søk på meg du.. så ser du at jeg har slitt med minsten her i huset. Han svarte meg i ung alder, har dominansaggresjon, hater nærarbeid uansett sau eller lp, og er skuddredd. Så nei jeg har ikke gitt opp på veien, han går elite (det høyeste lp programmet) så det synger etter, og gjeter som en drøm. Forskjellen er at jeg har fått han til å fungere i en sport jeg brenner for, jeg har ikke slitt nevneverdig der det er i hverdagen vi sliter. Han jobber usedvanlig godt på de viktigste øvelsene lp, og jobber veldig veldig bra på 400 meter i gjeting. Men tro meg, jeg har slitt og grått og gitt opp mange ganger på veien dit!

Og jeg trodde da virkelig ikke vi snakket om Charlie? Snakket ikke vi om den jegeren som skjøt hunden sin under jakta fordi den lagde ett ******* så alt ble spolert? Men for all del, nei ikke gi opp tælpen din, han er ung og dum og trenger litt trening han.

Og hvorfor i all verden kan jeg ikke spørre deg på en skikkelig måte og få ett skikkelig svar? Jeg har ikke stor tro på meg selv overhodet og har overhodet ikke guds svar når jeg spør. Du vil ha en sakelig diskusjon, da får du også være med på å skape det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han jobber usedvanlig godt på de viktigste øvelsene lp, og jobber veldig veldig bra på 400 meter i gjeting. Men tro meg, jeg har slitt og grått og gitt opp mange ganger på veien dit!

Du gir han muntlig kommando på 400 meter?? hehehehe

Har du hund i det hele tatt??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gir han muntlig kommando på 400 meter?? hehehehe

Har du hund i det hele tatt??

Du klager stadig over at andre ikke leser trådene dine eller svarene dine. Vel da vil jeg hinte litt om innlegget jeg skrev i en annen tråd. Der skrev jeg nemlig at jeg brukte fløyte på lange avstander. Men jeg gjentar gjerne meg selv jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...