Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund skutt fordi den var staere enn eieren


Baldrick

Recommended Posts

Heisann,

Er ny her på forumet men etter en diskusjon i en annen tråd tenkte jeg at det burde være greit å kaste inn en brannfakkel på noe som faktisk skjedde i år. Ingen navn vil bli nevnt.

Det som skjedde har jeg fått fortalt av en som var i jaktlaget.

Tre rypejegere dro i år til Finnmark på jakt. De hadde med seg hver sin fuglehund. En pointer tispe og to engelsk settere hann hunder.

Pointeren er 7 år og er en dreven jakthund som har en eldre eier som har hatt fuglehunder hele sitt liv. Uten nevnverdige problemer.

Den ene engelsk setteren er 5 år og hann hund har også en eldre erfaren hunde- eier. Ingen problemer og denne hann hunden jakter godt og er lydig.

Så til "problemhunden". En engelsk setter han hund født på våren i 2005, den ville blitt 3 år om 6 mnd. Eieren er en eldre erfaren hunde kar som har hatt mange fuglehunder uten problemer.

Denne hunden derimot var stri helt i fra valpestadiet. Den lærte greit alle kommandoer men utførte dem tidevis bare når den selv ville!

Hunden fikk den oppdragelse den erfarne hundemannen kunne tilby. Han ga ikke opp. Hunden oppførte seg helt ok mot andre hunder og mennesker, den var ingen fant.. Den var bare noen ganger ikke til å kommandere. Når den gikk i "vranglås" kunne han bare gi opp den dagen.

Vel altså så ble denne jaktturen et h****** for alle. Bikkja begynte å dominere de andre hundene under jakta. Etter mye om og men fikk de inn hundene, jaktdagen var ødelagt og eieren mer en frustrert.

Hører med til historien at hunden jakta bra forrige år med nogenlunde godt resultat, sammen med de andre hundene.

I frustrasjon tok eieren "tak" i hunden og fortalte den noen sanhetsord uten å banke den. Ved første anledning hoppet hunden opp og bet eieren i overarmen, hardt.

Resultat, eieren skjøt den.

Skal bli morsomt å høre hylekoret nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

skal bli spennende å se reaksjonene ja.. Men man kan jo undres på om dette ikke var litt av en tøffing når en erfaren hundeperson ikke får den til å fungere og den til og med går løs på eieren sin og biter...

Spent på fortsettelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den har jo tydeligvis ikke vært så god fra valpe stadie så hvorfor i det heletatt ta den med da hvis den var så ulydig eller nå var det var.

jeg skjønner eieren godt. jeg ville osgå gjort alt for og få hunden bedre.. noe jeg ennå ikke har gitt opp med med min egen skrulle.

men nå vet jo ikke vi så mye mer av hva som skjedde..

edit:

men man kunne funnet enn annen løsning en og skyte den der og da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Tøffing"? En sta hund er ikke nødvendigvis tøff. Når eier tar med seg en hund som han vet ikke fungerer i alle situasjoner, og lar den jakte med andre hunder, og så blir så forbannet at han tar hunden så den går i forsvar.... tja, da er det eiers egen skyld som lar det gå så langt.

Og så er det noe med å se an situasjonen - og stoppe ting før det går så langt som til at en hel jaktdag er "ødelagt". Tipper nok at man så tegnene lenge før... håpet han at det "ville gå over"? At hunden brått skulle se lyset?

Det er vel litt elementært når man har hannhund... at de fortsetter å forandre seg, helt opp til de blir 3-4 år. At noe gikk bra ifjor, er ikke det samme som at det går bra iår - det er omtrent som å si at hunden "var flink på valpekurset, men nå er den "plutselig" blitt ulydig".

Ingen hunder er like, og det gjelder å se an hver hund. Jeg hadde flere hunder av samme rase som var eksemplariske, og fikk så en utfordring da jeg kjøpte neste hund av samme rase. Noen "erfarne hundepersoner" kjører samme løpet uansett hund, og det kan ofte fungere - men så kan det brått ikke fungere. En god og erfaren eier vil se an hver hund.

Og så er det også dette, at dersom man "tar" en hund for lenge - mer enn noen sekunder, så slutter "irettesettelsen" i hundens hode å ha noe med situasjonen å gjøre (jepp, kan tro denne setteren "skjønte" at fyren var så rasende fordi den ikke hadde gjort som den skulle hele dagen) og går over til å bli forsvar av seg selv - når eier blir urimelig i hundens øyne. Hunder lever som kjent i øyeblikket.

Kanskje er dette en "dårlig" setter, eller kanskje var det en dårlig eier for denne setteren, eller kanskje de to ikke passet sammen. Men i løpet av to og et halvt år burde kanskje fyren ha skjønt det? Synd for begge parter, men jeg håper eieren lærer noe av dette - og slår seg selv i hodet noen ganger, før han skyter neste hund som ikke duger på grunn av hans egne feil.

For det er en feil å ikke å innse at "denne hunden får jeg ikke til å fungere" - lenge før "hele jaktdagen" er ødelagt (guuud, så fælt, dumme hunden ødela en hel DAG).

At han skjøt den spiller mindre rolle, annet enn at det viser en smule ubeherskelse og manglende evne til å se sammenhenger. Det er vel omtrent det samme som folk som tar med hunden til dyrlegen for min del. Kanskje det ikke hadde vært lett å funnet noe nytt hjem til en jakthund som er "ulydig", og det er ikke vondt å være død, men jeg synes det er veldig.... menneskelig å skylde på bikkja istedet for på seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jakthunden blir skutt pga den ikke duger, er ikke noe nytt. Om det så er at den ikke jakter på rett bytte, ikke fikser det eller er uegnet i eiers øyne. Det er jo det med alle som driver aktivt i hundesport som hundekjøring, bruks, konkurrasnehund osv. Fungerer ikke hunden, så byttes den ofte ut. (men de fleste gir den da et nytt hjem).

Om denne saken nevnt over her er riktig eller ikke, kan jeg ikke si, men jeg selv ville sett på det som bedre å gi hunden nytt hjem istedet for å skyte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann,

I frustrasjon tok eieren "tak" i hunden og fortalte den noen sanhetsord uten å banke den. Ved første anledning hoppet hunden opp og bet eieren i overarmen, hardt.

Resultat, eieren skjøt den.

Skal bli morsomt å høre hylekoret nå...

Som man reder ligger man.

Og som vanlig er hunden taperen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva i all verden mener du med det?

At en erfaren hundemann har fremdressert denne atferden?

Jeg mener at når eieren tar hunden sin slik at den må forsvare seg ved å bite, da har det skjedd en stor feil.

Og feilen ligger kun hos hundeeieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid det er eierns feil, og det kan være noe i hodet til hunden, men ikke døm for hardt, ingen vet egentlig noenting om situasjonen. Noen hunder er født gale, andre ikke. Sånn er det med mennesker også det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså mener du at det er greit at hunden biter når den blir irettesatt?

Har jeg sagt det?

Her må nok hundeeieren se på sin egen oppførsel i forbindelse med irettesettelsen, for å finne ut hvorfor hunden bet.

Normalt stabla hunder biter ikke av et nei liksom. Men blir trusselen mot hunden for stor, i tillegg til at den kanskje har mye stress i seg pga. jakta og andre hunder så er det kanskje forståelig, om ikke greit, at den benyttet seg av siste utvei for å slippe trusselen. Det heter forsvar.

Jeg så dette ved selvsyn på et kurs engang. Forskjellen var bare at denne eieren gikk inn og spurte etter plaster på fingeren og en avis som han kunne slå seg selv i hodet med, istedet for å skylde på hunden. Denne hunden lever i beste velgående den dag i dag, bor og leker daglig sammen med barn, og er slett ikke regnet som en farlig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Altså mener du at det er greit at hunden biter når den blir irettesatt?

Det er HELT legitimt at en hund biter når den blir irrettesatt for noe den ikke har forutsetning til å kunne forstå. Altså, den blir irettesatt fordi eieren er frustrert fordi alt gikk til ******* den dagen og da "flyr" han på bikkja og skal fortelle den noen sannhetens ord.

Bare det at stakkaren hadde en eier som tror at en hund husker hva den gjorde galt flere timer tidligere sier jo litt om at mannen kanskje ikke er så hundekyndig som du forsøker å gi inntrykk av. Det viser at vedkommede overhodet ikke har forståelse for hund og trening av hund rett og slett.

Ellers er jeg helt på høyden med Akela her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg sagt det?

Her må nok hundeeieren se på sin egen oppførsel i forbindelse med irettesettelsen, for å finne ut hvorfor hunden bet.

Normalt stabla hunder biter ikke av et nei liksom. Men blir trusselen mot hunden for stor, i tillegg til at den kanskje har mye stress i seg pga. jakta og andre hunder så er det kanskje forståelig, om ikke greit, at den benyttet seg av siste utvei for å slippe trusselen. Det heter forsvar.

Jeg så dette ved selvsyn på et kurs engang. Forskjellen var bare at denne eieren gikk inn og spurte etter plaster på fingeren og en avis som han kunne slå seg selv i hodet med, istedet for å skylde på hunden. Denne hunden lever i beste velgående den dag i dag, bor og leker daglig sammen med barn, og er slett ikke regnet som en farlig hund.

Ja enig i det du skriver. Hvis hunden hadde bitt når/hvis den følte seg truet under irettesettelsen.

Som jeg har fått det forklart hadde eieren sluppet taket i hunden og reist seg opp da hunden hoppet opp å beit. Spørsmålet er kanskje om situasjonen var utløst eller ikke. Jeg var ikke der så det vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne atferden burde IKKE komme som noen overraskelse hvis han var så erfaren som han hevdet - og at dette skulle komme så "brått"...?

Så ja, man kan si fyren har "lagt opp til det" - fordi han ikke har sett tegnene, og enten sagt stopp for denne hunden lenge før, og omplassert den fordi han ikke får den til, eller revurdert treningsmåten sin.

Noen kan jo ha hund etter hund og "mislykkes" med dem på et eller annet vis, uten å lære nevneverdig, eller man kan fikse det fordi man tilfeldigvis har fått omgjengelige, føyelige hunder som passer en selv. Utfordringen blir når man får en hund som ikke fungerer med den gamle greia man har bedrevet. Da får man enten oppgi å trene hunden, eller legge om treningsmåter - det er kanskje litt mer humant enn å skyte hunden fordi man selv mislykkes med å trene den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne atferden burde IKKE komme som noen overraskelse hvis han var så erfaren som han hevdet - og at dette skulle komme så "brått"...?

Så ja, man kan si fyren har "lagt opp til det" - fordi han ikke har sett tegnene, og enten sagt stopp for denne hunden lenge før, og omplassert den fordi han ikke får den til, eller revurdert treningsmåten sin.

Noen kan jo ha hund etter hund og "mislykkes" med dem på et eller annet vis, uten å lære nevneverdig, eller man kan fikse det fordi man tilfeldigvis har fått omgjengelige, føyelige hunder som passer en selv. Utfordringen blir når man får en hund som ikke fungerer med den gamle greia man har bedrevet. Da får man enten oppgi å trene hunden, eller legge om treningsmåter - det er kanskje litt mer humant enn å skyte hunden fordi man selv mislykkes med å trene den?

La oss si det sånn; jeg vet at denne karen er en dyktig hundemann i fra flere hold.

Han hadde sett tegnene for lenge siden, allerede da den var valp hadde den "timeouts" på kommandoer. Altså at den ikke ville lystre i noen perioder. Men han ville ikke gi opp.

Kan jo være ett problem som du nevner at om noe funker på en hund gjør det nødvendigvis ikke det på en annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hadde sett tegnene for lenge siden, allerede da den var valp hadde den "timeouts" på kommandoer. Altså at den ikke ville lystre i noen perioder. Men han ville ikke gi opp.

Kanskje hunden ikke så noen grunn til å utføre kommandoer fordi den ikke oppnådde noe ved det? Det har ingenting med at hunden bet å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si det sånn; jeg vet at denne karen er en dyktig hundemann i fra flere hold.

Han hadde sett tegnene for lenge siden, allerede da den var valp hadde den "timeouts" på kommandoer. Altså at den ikke ville lystre i noen perioder. Men han ville ikke gi opp.

Kan jo være ett problem som du nevner at om noe funker på en hund gjør det nødvendigvis ikke det på en annen.

Hvorfor ville han ikke gi opp? Hunden var jo åpenbart ett problem helt fra starten av? Ellers er jeg på høyde med Akela og Belgerpia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ville han ikke gi opp? Hunden var jo åpenbart ett problem helt fra starten av? Ellers er jeg på høyde med Akela og Belgerpia.

Gir du opp i første sving du da??

Skal jeg gi opp Charlie å skyte han fordi han nå ser ut til å være en villbass...

Herregud for et forum..

Noen her har så stor tro på seg selv at en skulle tro de var guds svar på alle spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si det sånn; jeg vet at denne karen er en dyktig hundemann i fra flere hold.

Han hadde sett tegnene for lenge siden, allerede da den var valp hadde den "timeouts" på kommandoer. Altså at den ikke ville lystre i noen perioder. Men han ville ikke gi opp.

Kan jo være ett problem som du nevner at om noe funker på en hund gjør det nødvendigvis ikke det på en annen.

Kanskje ikke så veldig uvanlig at valper ikke alltid lystrer kommandoer eller?? Er ikke det mer regelen enn unntaket med valper/unghunder at de av og til "lukker ørene" litt ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F**k,

Kunne vært kult om du gadd å lese tråden først...............

Hey... Her har vi en skikkelig sjarmis... :)

Jeg har lest tråden jeg, men siden du flere ganger påpeker at denne hundens "problemer" har vært til stede helt fra valpestadiet, og at "problemet" er at den av og til ikke lystrer kommandoer, så lurer jeg liksom på hva DU ser på som normalt jeg da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir du opp i første sving du da??

Skal jeg gi opp Charlie å skyte han fordi han nå ser ut til å være en villbass...

Herregud for et forum..

Noen her har så stor tro på seg selv at en skulle tro de var guds svar på alle spørsmål.

Men i jøssenamn og rike.

Ta ett søk på meg du.. så ser du at jeg har slitt med minsten her i huset. Han svarte meg i ung alder, har dominansaggresjon, hater nærarbeid uansett sau eller lp, og er skuddredd. Så nei jeg har ikke gitt opp på veien, han går elite (det høyeste lp programmet) så det synger etter, og gjeter som en drøm. Forskjellen er at jeg har fått han til å fungere i en sport jeg brenner for, jeg har ikke slitt nevneverdig der det er i hverdagen vi sliter. Han jobber usedvanlig godt på de viktigste øvelsene lp, og jobber veldig veldig bra på 400 meter i gjeting. Men tro meg, jeg har slitt og grått og gitt opp mange ganger på veien dit!

Og jeg trodde da virkelig ikke vi snakket om Charlie? Snakket ikke vi om den jegeren som skjøt hunden sin under jakta fordi den lagde ett ******* så alt ble spolert? Men for all del, nei ikke gi opp tælpen din, han er ung og dum og trenger litt trening han.

Og hvorfor i all verden kan jeg ikke spørre deg på en skikkelig måte og få ett skikkelig svar? Jeg har ikke stor tro på meg selv overhodet og har overhodet ikke guds svar når jeg spør. Du vil ha en sakelig diskusjon, da får du også være med på å skape det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han jobber usedvanlig godt på de viktigste øvelsene lp, og jobber veldig veldig bra på 400 meter i gjeting. Men tro meg, jeg har slitt og grått og gitt opp mange ganger på veien dit!

Du gir han muntlig kommando på 400 meter?? hehehehe

Har du hund i det hele tatt??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gir han muntlig kommando på 400 meter?? hehehehe

Har du hund i det hele tatt??

Du klager stadig over at andre ikke leser trådene dine eller svarene dine. Vel da vil jeg hinte litt om innlegget jeg skrev i en annen tråd. Der skrev jeg nemlig at jeg brukte fløyte på lange avstander. Men jeg gjentar gjerne meg selv jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...