Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan din hund være alene hjemme?


Wheaten terrier

Kan din hund være alene hjemme?  

40 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      36
    • Nei, lite
      3
    • Er noen hjemme hele tiden
      0
    • Har ikke trent på det ennå
      1


Recommended Posts

Nei det går dårlig. Har trent på dette fra ho var valp, men ho er så avhengig. Har prøvd det meste av hjelpemidler også. men har naboer under og ved siden av som jeg må ta hensyn til og med min samvittighet går det dårlig. Nå prøver vi å gå ifra ho ofte på dagtid og de siste månedene har det gått greit. Men forlater ikke ho på kvelden og sånn pga hensyn. vet liksom aldri når ho setter igang å skrike. Men det har vært et grusomt slit og jeg har måttet ha med hunden overalt, og vært veldig bundet. :) Mne håper det går bedre etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge jeg ikke setter han i bur, så går det greit..

Han går då løs på rommet mitt, og da kan jeg fint gå fra han.. :)

Han er så flink liten valp også, han ødelegger aldri noe.

Sånn så dette gjør han når jeg setter han i bur..

Han ser helt grusom ut.. Hihi..

Stygge lille valpen min..

Grimaser.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kan de begge to , både inne, eller i graden :)

Det er mye greiere å ha to syns jeg.. da har de selskap i hverandre, også slipper jeg å ha såå sårlig samvittighet ... :)

Samme her, begge mine greier fint å være alene, da er de i buret sitt, siden vi har en destroyer hund, så fort vi driver med noe annet sitter han å ødlegger noe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine tre hunder har blitt trent på å være alene hjemme - det har vært en dyd av nødvendighet. De voksne i familien jobber, og det har aldri vært et alternativ å ha bikkja med på jobb. Så det klarer de veldig fint!

Etterhvert som antallet hunder har økt til tre, så har de jo såklart fordelen av å ha selskap med hverandre i hundegården :wink: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet her er at Eso er så alt for avhengig av meg.. Reiser jeg vekk, men resten av familien er hjemme, så slår han seg ikke skikkelig til ro før jeg kommer hjem igjen.

Jeg har satt han igjen alene hjemme endel ganger, noen ganger tror jeg det går fint (han ligger å sover når jeg kommer hjem igjen), andre ganger så hører jeg langt nedi veien at han står å bjeffer.

Noen forslag?

Forresten, det er verre å ha han inne å jeg holder på eks ute i hagen, enn at han er inne å jeg reiser vekk fra huset og eiendommen. Når jeg er utenfor i hagen så hører han meg, så da blir han jo helt tullete *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv og venn han gradvis til det, bare noen minutter av gangen, så øker du på etter hvert, og hvis han bjeffer, må du gå inn til han akkurat da han "trekker pusten", altså da han ikke bjeffer, så han ikke tror at du kom tilbake fordi han bjeffet...

Hmm, skal se om jeg finner en artikkel eller noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder er alene hjemme, noen av og til, noen i flere timer hver dag.

Hvor lenge kan en hund være alene hjemme?

Det finnes ingen fasit, men noen regler bør følges:

Tren hunden gradvis til å takle å være alene. Husk hunden er et flokkdyr.

La ikke hunden være alene lenger enn tiden som pleier å gå mellom to turer, valper kan ikke være alene like lenge som en voksen hund.

Er hunden mye alene, sørg for at den tiden man tilbringer med hunden blir fylt med aktiviteter. (8 timer eller mer er mye).

Er hunden alene over lengre tid, kan det være en løsning å alliere seg med en nabo eller hundepasser slik at hunden blir luftet i løpet av dagen. Noen velger også "dagmamma" for hunden fremfor å la den være alene hjemme.

Alene hjemme er et problem for mange hunder. Mange mistrives og ender opp med å bjeffe kontinuerlig, eller å bite istykker ting. En stimulert hund gjør sjeldent noe galt, en understimulert hund gjør ofte noe galt. Først og fremst må hunden vennes til å være alene gradvis over lengre perioder.

Mange velger og benytte bur når hunden er alene, da har den et trygt krypinn og den kan ikke ødelegge noe. Det er mange meninger for og imot bruk av bur, hver får avgjøre hva som er riktig for sin hund. Ved bruk av bur skal det trenes inn riktig slik at hunden har et positivt inntrykk av dette. Dersom man velger å ta i bruk bur må man passe på at buret er stort nok til at hunden kan stå oppreist og snu seg inne i buret. Hunden skal trives i buret og det skal alldri benyttes som fengsel.

Er du i tvil ta kontakt med våre medarbeidere i Hundesenteret, og de vil gi deg kvalifiserte råd.

http://www.hundesenteret.no/artikkel.asp?artikkelid=13

________________________________________________________________

Ja, det var jo litt da, men ikke så mye om tilvenning

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å ha ting til Hera som ho liker veldig godt. Griseører, bein, kjeks, aktivitesball, favorittleker, men ho rører ikke noen av delene. alt ligger som lå da jeg gikk. Så ingen leking eller spising. :) Ho ligger ikke på pleddet sitt heller (det er ikke varmt) Men jeg har sett på dråpene rundt på gulvet at ho går omkring og peser. Vedder på at ho står i vinduet helt til vi kommer hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djervekvinnen: Kanskje hu har for stor plass å tumle på? Noen hunder greier ikke å roe seg når de har for stor plass å gå på. Kanskje hu burde være på ett avgrensa område?

Lunah greier kjempe fint å være aleine hjemme. Da er hu enten i gangen eller i buret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...