Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min tok igjen.


ida

Recommended Posts

Borti gata her bor det en myndeblanding (schæfer og greyhound?). Den er jevngammel med Fibi. Da de var unghunder, lekte de sammen. Så fulgte en periode der den "voktet" hagen sin hver bidige gang vi gikk forbi og Fibi var selvfølgelig tulling på utsiden av gjerdet. (Skjønner ikke at folk gidder å la hundene sine fly slik langs gjerdet og bjeffe. Det blir fort en stygg uvane.) Etter mye trening (jepp, vi kan finne på å gå forbi samme gjerde ørtogfjørti ganger, uten å komme noe særlig lenger), gikk Fibi konsekvent fot ved passering av gjerdet med den sinnsykt irriterende hunden bak. I vinter hoppet hunden over gjerdet (rart med snø. Enkelte hindre blir ganske lave :glare: ) og fløy på Fibi bakfra. I vår fløy hun ut av porten og angrep igjen bakfra, etter at vi hadde passert. Begge episodene var "mye lyd og lite skader" og en myndesakeier som kom løpende og hanka inn tispa si, lettere rød i toppen og med et vokabular jeg ikke skal gjenta her.

Så var vi nede på fotballbana her en ettermiddag og hilste litt på en dobermanntispe og en GS gutt vi er kjempekompis med. Etter en fem minutters tid, går Fibi og jeg hjemover. Liker veldig godt å avslutte mens leken er god, jeg da. Vi trasker i mørket over noen gresssletter. Fibi går fri ved fot og vi prater litt om hva vi skal trene på, mens vi går hjemover. Ut av mørket kommer det plutselig en grå skygge farende mot oss og når hun er èn meter fra oss, bryter Fibi foten og stopper uvesenet med et kontant tollerglefs. De tumler rundt i et par sekunder og før jeg rekker å løfte armen, har myndesaken satt seg (sånn nesten) med bortvendt hode. Fibi går en "seiersrunde" rundt den beseirede" fienden"med halen høyt til værs! Da kommer eieren til den andre hunden løpende og starter sitt "brølereportoar" som han nok har en idè om at skal stoppe slosskampen. Den var jo igrunnen allerede over og jeg klarer å stoppe han (lang trening i å bruke både håndbevegelser og instruks, jeg :rolleyes: ). Så plystrer jeg på Fibi og innen den andre eieren har rukket bort, går vi derifra tett ved siden av hverandre, mens vi flirer litt ondskapsfullt, begge to... :kiss: Hevnen er søt :D

Selvom jeg har en "drittbikkje" som jeg prøver å holde unna situasjoner som kan gi henne en anledning til å "ordne opp" selv, er det ikke alltid hennes "skyld", eller helt uberettiget når hun mister tålmodigheten. I denne situasjonen var det to faktorer. Hun ble avbrutt i en treningssituasjon og det av den utrolig teite (Fibis konklusjon) bikkja borti gata.

Hvis jeg tenker meg godt om, kunne jeg nok ha jagd den andre hunden vekk, mens jeg tok min i halsbåndet og bortsett fra en masse lyd og ståk, ville vi kanskje unngått direkte konfrontasjon. Kanskje :D .

Så min moral er vaklevoren og ikke helt til å stole på. Alltid...

Jeg kan godt slenge på et par spørsmål som, hva ville du gjort? Eller har du opplevd noe liknende? for å rettferdiggjøre denne tråden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger i hvert fall ikke rettferdiggjøre tråden, veldig gøy å lese sånne små historier/betraktninger synes jeg. Denne hunden høres jo ut som den trengte å bli satt på plass, eller er det ennå mer eieren som burde blitt knøvlet litt? Tipper han vurderer ordningen med å ha dyret sitt løst etter dette i allefall, og da har jo Fibi gjort det som var nødvendig å gjøre. Herlige Fibi :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borti gata her bor det en myndeblanding (schæfer og greyhound?). Den er jevngammel med Fibi. Da de var unghunder, lekte de sammen. Så fulgte en periode der den "voktet" hagen sin hver bidige gang vi gikk forbi og Fibi var selvfølgelig tulling på utsiden av gjerdet. (Skjønner ikke at folk gidder å la hundene sine fly slik langs gjerdet og bjeffe. Det blir fort en stygg uvane.) Etter mye trening (jepp, vi kan finne på å gå forbi samme gjerde ørtogfjørti ganger, uten å komme noe særlig lenger),

Jeg skjønte ikke helt, går du maaange ganger forbi gjerdet for å trene Fibi å gå fint selv om hunden står og gauler?

Isåfall syns jeg det er urettferdig mot både hund og eier siden du da oppfordrer hunden til å stå og vokte på dere.

Men ellers så håndterte du jo situasjonen veldig greit :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Til utgangsspørsmålet ditt:

Ja du er umoralsk, ja du er hevnlysten. Jeg ser ikke helt problemet! :kiss: Det er en helt legitim følelse og helt nødvendig etter slike sjelsopprivende opplevelser som du og Fibi har hatt i forbindelse med denne hunden. Jeg syns det var helt på sin plass og ikke minst særdeles nødvendig at Fibi tok ansvar for uoppdragen hund og at du tok ansvar for brølende eier. AT du i det hele tatt klarte å nå igjennom brølaping, med instrukser om forsvarlig kroppsspråk syns jeg var det mest imponerende. IKKE spør folk her inne om de har hatt lignende opplevelser,bare for å forsvare tråden din, da får vi en sju siders debatt om hvor mange lavpanna og idiotiske, potensielle farlige hunder og eiere som finnes i verden. Jeg foretrekker å leve i lykkelig uvitenhet her i de dype skoger..

Nyt ditt otium og la Fibi hvile på sine laurbær i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte ikke helt, går du maaange ganger forbi gjerdet for å trene Fibi å gå fint selv om hunden står og gauler?

Isåfall syns jeg det er urettferdig mot både hund og eier siden du da oppfordrer hunden til å stå og vokte på dere.

Men ellers så håndterte du jo situasjonen veldig greit :kiss:

Nei, nei! Vi trente på å gå fot forbi det gjerde i nattens mulm og mørke, slik at det skulle bli en viss automatikk i å gå fot akkurat de tredve metrene, sånn uansett.

Edit: Èn meter, flere metre, alle meterene? Metrene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, egentlig ikke det du spør om, må bare kommentere det med hunder på utsiden og innsiden av gjerdet. Jeg synes nemlig det er sinnsykt irriterende når folk med hund stopper utenfor gjerdet vårt så hunden deres skal få "hilse" på gneldrebikkjene mine som er på innsiden. logik.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei! Vi trente på å gå fot forbi det gjerde i nattens mulm og mørke, slik at det skulle bli en viss automatikk i å gå fot akkurat de tredve metrene, sånn uansett.

Edit: Èn meter, flere metre, alle meterene? Metrene?

Hehe okei, my mistake :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hehe, egentlig ikke det du spør om, må bare kommentere det med hunder på utsiden og innsiden av gjerdet. Jeg synes nemlig det er sinnsykt irriterende når folk med hund stopper utenfor gjerdet vårt så hunden deres skal få "hilse" på gneldrebikkjene mine som er på innsiden. logik.png

Hehe, jeg syns det er utrolig irriterende at folk har gneldre bikkjer på innsiden av gjerdene, når jeg må gå forbi på utsiden. Som regel så er det ikke for å "hilse", som regel så er det for å prøve å avdramatisere situasjonen så ikke hunden (og da særlig hvis det er en yngre hund) ikke skal bli skremt livskiten utav. Så da tar jeg Eva-Bodfält-trikset og sikkert mange som tror at jeg prøver å la hundene hilse, når jeg i virkeligheten forer gneldrebikkja med godis, så den skal holde kjeft og ha en positiv forventning til meg neste gang jeg går forbi.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes liksom hagen min er min jeg da, og hvis jeg vil at hundene skal få bruke den fritt så er det opp til meg. Jeg hadde aldri i livet latt noen av hundene mine få gå helt inn til noen andre sitt gjerde når jeg er på tur, enten hunden på innsiden bjeffer eller ei.

Uansett kan jeg forsikre deg om at det ikke er noen trening på gang med hundene som går fordi mitt gjerde, det er stort sett bare to som kommer helt inntil, og det er en hund med et barn på slep (og greit nok, den ungen klarer ikke å holde igjen hunden, så jeg skjønner at de kommer inntil), og det andre er en hund med en voksen på slep som liker å la hunden få gjøre fra seg i grøfta vår og hilse på hunden min. Og jeg vet det er det de driver med og at det ikke er noen trening på gang, det hadde jeg faktisk hatt mer forståelse for, men jeg pleier å gå å hente bikkja mi når det skjer fordi jeg synes ikke det er noen fordel at de står på hver sin side av gjerdet og hater hverandre. Nå skal det sies at jeg også bor på et litt avsideliggendes sted og det ferdes ikke enormt med mennesker her. Forresten hadde jeg blitt overlykkelig om noen av naboene mine hadde begynt å fòre hundene mine med godbiter for å få de til å like fremmede folk på utsiden bedre, så skulle du kjede deg en dag... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borti gata her bor det en myndeblanding (schæfer og greyhound?). Den er jevngammel med Fibi. Da de var unghunder, lekte de sammen. Så fulgte en periode der den "voktet" hagen sin hver bidige gang vi gikk forbi og Fibi var selvfølgelig tulling på utsiden av gjerdet. (Skjønner ikke at folk gidder å la hundene sine fly slik langs gjerdet og bjeffe. Det blir fort en stygg uvane.) Etter mye trening (jepp, vi kan finne på å gå forbi samme gjerde ørtogfjørti ganger, uten å komme noe særlig lenger), gikk Fibi konsekvent fot ved passering av gjerdet med den sinnsykt irriterende hunden bak. I vinter hoppet hunden over gjerdet (rart med snø. Enkelte hindre blir ganske lave :glare: ) og fløy på Fibi bakfra. I vår fløy hun ut av porten og angrep igjen bakfra, etter at vi hadde passert. Begge episodene var "mye lyd og lite skader" og en myndesakeier som kom løpende og hanka inn tispa si, lettere rød i toppen og med et vokabular jeg ikke skal gjenta her.

Så var vi nede på fotballbana her en ettermiddag og hilste litt på en dobermanntispe og en GS gutt vi er kjempekompis med. Etter en fem minutters tid, går Fibi og jeg hjemover. Liker veldig godt å avslutte mens leken er god, jeg da. Vi trasker i mørket over noen gresssletter. Fibi går fri ved fot og vi prater litt om hva vi skal trene på, mens vi går hjemover. Ut av mørket kommer det plutselig en grå skygge farende mot oss og når hun er èn meter fra oss, bryter Fibi foten og stopper uvesenet med et kontant tollerglefs. De tumler rundt i et par sekunder og før jeg rekker å løfte armen, har myndesaken satt seg (sånn nesten) med bortvendt hode. Fibi går en "seiersrunde" rundt den beseirede" fienden"med halen høyt til værs! Da kommer eieren til den andre hunden løpende og starter sitt "brølereportoar" som han nok har en idè om at skal stoppe slosskampen. Den var jo igrunnen allerede over og jeg klarer å stoppe han (lang trening i å bruke både håndbevegelser og instruks, jeg :rolleyes: ). Så plystrer jeg på Fibi og innen den andre eieren har rukket bort, går vi derifra tett ved siden av hverandre, mens vi flirer litt ondskapsfullt, begge to... ;) Hevnen er søt :)

Selvom jeg har en "drittbikkje" som jeg prøver å holde unna situasjoner som kan gi henne en anledning til å "ordne opp" selv, er det ikke alltid hennes "skyld", eller helt uberettiget når hun mister tålmodigheten. I denne situasjonen var det to faktorer. Hun ble avbrutt i en treningssituasjon og det av den utrolig teite (Fibis konklusjon) bikkja borti gata.

Hvis jeg tenker meg godt om, kunne jeg nok ha jagd den andre hunden vekk, mens jeg tok min i halsbåndet og bortsett fra en masse lyd og ståk, ville vi kanskje unngått direkte konfrontasjon. Kanskje :) .

Så min moral er vaklevoren og ikke helt til å stole på. Alltid...

Jeg kan godt slenge på et par spørsmål som, hva ville du gjort? Eller har du opplevd noe liknende? for å rettferdiggjøre denne tråden!

Det er godt å være hevnlysten noen ganger ;)

Jeg skulle ønske pysa mi kunne tatt igjen slik mot nabo(u)dyrene her noen ganger! Og hadde det skjedd hadde jeg ikke følt den minste lille skyld av den grunn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...