Gå til innhold
Hundesonen.no

MIN valpetråd!


Aussieglis

Recommended Posts

Igår fikk jeg en litt kjip nyhet, men idag føltes den ikke så kjip lengre alikevel. Ble ikke valp fra sverige, men den første oppdretteren jeg snakket med og som jeg også er så heldig å bo 2t unna skal til sverige i slutten av denne mnd for å parre tispa si. Det blir andre forsøk, sist ble uten heng med en ikke helt klar tispe og resultatet ble ingen valper. Denne gangen skal blodprøve taes slik at de er sikre på at de prøver på riktig tid, slik at det ikke blir ubehagelig for tispa igjen.

Faren til det kommende kullet heter Hevntsent Willy Wagtail Spike. Han er svart tricolor med lite hvitt og mye kobber og har en kort liten NBT. Han ser svær ut for han har maasse pels og en ikke så liten benstamme heller. Han skal ha et kjempe godt gemytt og skal være veldig rolig og "down to earth" samtidig som han er glad i å trene og leke. Han er også svensk viltsporchampion, så jeg håper han får noen døtre som er glade i å bruke nesa si! :D Han har noen valper fra tidligere, og de er alle aktive sunne aussier som leker seg igjennom livet som aussier skal.

Scan10037.JPG

Spike var en søt valp! Her står han på et bord i Australia

Moren til kullet kommer fra sandefjord (Aussiegården), og er ei veldig heldig aussietispe som lever sitt glade aussieliv på gård. Hun kjører traktor, passer på dyrene og har også fått seg 4 sauer som hun skal få trene gjeting med. Storfe gjeter hun også på. Jeg har møtt tispa noen ganger, og gleder meg ekstremt mye til å møte henne igjen! En hund man ikke kan mislike rett og slett.. Det er det hun er.. Hun er forresten blue merle, og har en laaang hale som hun stort sett bare logrer med! Hun har gjort det bra på utstillinger, og trener lydighet i tillegg. Hun har kjempe vakre bevegelser og pels, er myk som bomull i pelsen og har de søteste rosenørene.

Sheeba%20-061.JPG

Aussie Gården's Fabulous Blu Sheeba, klikk på bildet for å komme til "valpesiden"

Jeg GLEDER meg så! Dette kullet er det jeg alltid har vært mest sikker på, oppigjennom alle månedene jeg har studert planlagte aussiekull. Jeg kjenner igjen hunder i stamtavla, jeg har klart å funnet en god del info om slekta og jeg har møtt tispa som jeg fallt helt pladask for. I tillegg er det jo SÅ greit å ikke bo så langt unna oppdretteren sin, og jeg vil få komme på besøk før de blir 8 uker og velge min valp sammen med god hjelp fra oppdretter. Jeg føler meg... Heldig! :D

Satt og tenkte litt på navn for noen dager siden, er jo såå vanskelig å la være! :kiss: Jeg har lyst på et spesielt navn, men også et passende navn. Gjerne noe som betyr noe spesielt.. Det ser man kanskje på de snåle forslagene mine.

Her er noen jeg stoppet opp på, hyl ut hvis noen høres HELT harry ut! :(

Fala (a crow)

Fanya (free one)

Jora (høstregn)

Seda (skogs stemmer)

Vala (bestemt)

Tala (ulv)

Bliss (lykke)

Mirrhi (Australsk for 'liten jente')

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Å gud, det likte jeg også! *smaker på navnet* Er jo ei lita jente jeg ønsker meg også... :kiss: Det går rett inn på lista det også hvis du ikke har noe imot det!

Selvførgelig. Kjempegøy om du ender opp med det navnet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en pels på den hannhunden! :kiss: *grøsse og gjemme børsten*

Aussien er en fin rase, husker første gang jeg møtte et eksemplar for 7-8 år siden, da ble jeg dødsfascinert og la de øverst på ønskelisten min. Etterhvert har de poppet opp overalt og mange av de har blitt så tunge at mye av fascinasjonen gikk over for min del. Men jeg er fortsatt svak for de lyse små tispene, spesielt blue merle med blå øyne og stumphale :D

Synes navneforlaget til Yodel var kjempebra! Morsomt med et australsk navn og så lyder det riktig så vakkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja han har ikke rent lite pels! Ønsker meg moderat pels på frøkna mi, liker tispa sin pels veldig godt. Mener jeg så henne nedrøytet den ene gangen og fullpelset den andre gangen, og hun var faktisk like søt begge gangene. :kiss: Vi bor jo langt oppi nord, mye snø her om vinteren og resten av året er det mye gjørme for ikke å snakke om kvister og kratt i skogen.. For lang pels kan fort bli litt upraktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tittet rundt på siden til oppdretter nå og jeg må si jeg liker tispen kjempegodt av det inntrykket jeg får av henne. Ikke bare er hun vakker, men hun virker som en fornuftig og gjennomført trivelig aussiefrøken. Ble nesten litt misunnelig her nå :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen spesielle fargeønsker, er mye viktigere å få en valp som har de egenskapene jeg ønsker meg. Aussien er pen uansett hvordan farge den kommer i! :kiss: Det skal visst være mulighet for at alle fargene dukker opp i kullet, blir utrolig spennende å se hvordan valpene blir! Jeg skal få komme på besøk ettersom de vokser til og velge min valp sammen med oppdretter, noe som høres utrolig greit ut! Ser for meg jeg blir å pakke lommene fulle av leker å ta bussen på valpebesøk :D

EDIT:

Fant et pent hode-bilde av Spike når jeg søkte på google.. Han har vært far til et kull hos mr. Binks i sverige, er der bildet kommer fra.

nyspik.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...