Gå til innhold
Hundesonen.no

MIN valpetråd!


Aussieglis

Recommended Posts

Skrevet

Igår fikk jeg en litt kjip nyhet, men idag føltes den ikke så kjip lengre alikevel. Ble ikke valp fra sverige, men den første oppdretteren jeg snakket med og som jeg også er så heldig å bo 2t unna skal til sverige i slutten av denne mnd for å parre tispa si. Det blir andre forsøk, sist ble uten heng med en ikke helt klar tispe og resultatet ble ingen valper. Denne gangen skal blodprøve taes slik at de er sikre på at de prøver på riktig tid, slik at det ikke blir ubehagelig for tispa igjen.

Faren til det kommende kullet heter Hevntsent Willy Wagtail Spike. Han er svart tricolor med lite hvitt og mye kobber og har en kort liten NBT. Han ser svær ut for han har maasse pels og en ikke så liten benstamme heller. Han skal ha et kjempe godt gemytt og skal være veldig rolig og "down to earth" samtidig som han er glad i å trene og leke. Han er også svensk viltsporchampion, så jeg håper han får noen døtre som er glade i å bruke nesa si! :D Han har noen valper fra tidligere, og de er alle aktive sunne aussier som leker seg igjennom livet som aussier skal.

Scan10037.JPG

Spike var en søt valp! Her står han på et bord i Australia

Moren til kullet kommer fra sandefjord (Aussiegården), og er ei veldig heldig aussietispe som lever sitt glade aussieliv på gård. Hun kjører traktor, passer på dyrene og har også fått seg 4 sauer som hun skal få trene gjeting med. Storfe gjeter hun også på. Jeg har møtt tispa noen ganger, og gleder meg ekstremt mye til å møte henne igjen! En hund man ikke kan mislike rett og slett.. Det er det hun er.. Hun er forresten blue merle, og har en laaang hale som hun stort sett bare logrer med! Hun har gjort det bra på utstillinger, og trener lydighet i tillegg. Hun har kjempe vakre bevegelser og pels, er myk som bomull i pelsen og har de søteste rosenørene.

Sheeba%20-061.JPG

Aussie Gården's Fabulous Blu Sheeba, klikk på bildet for å komme til "valpesiden"

Jeg GLEDER meg så! Dette kullet er det jeg alltid har vært mest sikker på, oppigjennom alle månedene jeg har studert planlagte aussiekull. Jeg kjenner igjen hunder i stamtavla, jeg har klart å funnet en god del info om slekta og jeg har møtt tispa som jeg fallt helt pladask for. I tillegg er det jo SÅ greit å ikke bo så langt unna oppdretteren sin, og jeg vil få komme på besøk før de blir 8 uker og velge min valp sammen med god hjelp fra oppdretter. Jeg føler meg... Heldig! :D

Satt og tenkte litt på navn for noen dager siden, er jo såå vanskelig å la være! :kiss: Jeg har lyst på et spesielt navn, men også et passende navn. Gjerne noe som betyr noe spesielt.. Det ser man kanskje på de snåle forslagene mine.

Her er noen jeg stoppet opp på, hyl ut hvis noen høres HELT harry ut! :(

Fala (a crow)

Fanya (free one)

Jora (høstregn)

Seda (skogs stemmer)

Vala (bestemt)

Tala (ulv)

Bliss (lykke)

Mirrhi (Australsk for 'liten jente')

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Redigerte inn et klikkbart bilde av tispa. Er hun ikke pen? :kiss: Vil ikke legge ut alt for mye bilder her, er ikke jeg som har tatt bildene og jeg vil spørre oppdretter først :D

Skrevet

Så utrolig spennende! Foreldrene ser kjempeflotte ut. *Vil også ha aussie* :kiss:

Kysser fingrene for deg!

Skrevet

Å gud, det likte jeg også! *smaker på navnet* Er jo ei lita jente jeg ønsker meg også... :kiss: Det går rett inn på lista det også hvis du ikke har noe imot det!

Skrevet
Å gud, det likte jeg også! *smaker på navnet* Er jo ei lita jente jeg ønsker meg også... :kiss: Det går rett inn på lista det også hvis du ikke har noe imot det!

Selvførgelig. Kjempegøy om du ender opp med det navnet :D

Skrevet

For en pels på den hannhunden! :kiss: *grøsse og gjemme børsten*

Aussien er en fin rase, husker første gang jeg møtte et eksemplar for 7-8 år siden, da ble jeg dødsfascinert og la de øverst på ønskelisten min. Etterhvert har de poppet opp overalt og mange av de har blitt så tunge at mye av fascinasjonen gikk over for min del. Men jeg er fortsatt svak for de lyse små tispene, spesielt blue merle med blå øyne og stumphale :D

Synes navneforlaget til Yodel var kjempebra! Morsomt med et australsk navn og så lyder det riktig så vakkert.

Skrevet

Ja han har ikke rent lite pels! Ønsker meg moderat pels på frøkna mi, liker tispa sin pels veldig godt. Mener jeg så henne nedrøytet den ene gangen og fullpelset den andre gangen, og hun var faktisk like søt begge gangene. :kiss: Vi bor jo langt oppi nord, mye snø her om vinteren og resten av året er det mye gjørme for ikke å snakke om kvister og kratt i skogen.. For lang pels kan fort bli litt upraktisk.

Skrevet

Har tittet rundt på siden til oppdretter nå og jeg må si jeg liker tispen kjempegodt av det inntrykket jeg får av henne. Ikke bare er hun vakker, men hun virker som en fornuftig og gjennomført trivelig aussiefrøken. Ble nesten litt misunnelig her nå :kiss:

Skrevet

Åh er misunnelig her jeg og. Den tispa var helt utrolig nydelig! Blir spennende å følge med på om det blir en liten (stor) en på dere. Og hvordan den Emma takler det. :kiss:

Skrevet

Jeg har ingen spesielle fargeønsker, er mye viktigere å få en valp som har de egenskapene jeg ønsker meg. Aussien er pen uansett hvordan farge den kommer i! :kiss: Det skal visst være mulighet for at alle fargene dukker opp i kullet, blir utrolig spennende å se hvordan valpene blir! Jeg skal få komme på besøk ettersom de vokser til og velge min valp sammen med oppdretter, noe som høres utrolig greit ut! Ser for meg jeg blir å pakke lommene fulle av leker å ta bussen på valpebesøk :D

EDIT:

Fant et pent hode-bilde av Spike når jeg søkte på google.. Han har vært far til et kull hos mr. Binks i sverige, er der bildet kommer fra.

nyspik.jpg

Skrevet

Så spennende :kiss: Lykke til, håper det blir en liten frøken på deg!

Oi oi, hannhunden hadde mye pels ja... Men tispen var lekker!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...