Gå til innhold
Hundesonen.no

Titler og forkortelser!


FoxyFish

Recommended Posts

Jeg har aldri hatt hund før, og aldri vært med på noen form for utstilling. Så da har jeg jo heller ikke noe grunnlag for å kunne forstå "konkurransespråket" som florerer så mange steder! Om noen kan gi meg litt generell innføring i dette, for eksempel hva som anses som `gjevest`, og hva om ligger i et `cert`? Med fare for å virke uerfaren - noe jeg heller ikke vil nekte for ;)

På forhånd, takk! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve å forklare det på en litt mer normal måte. Lover ikke noe:P

Når man skal stille en hund stiller man i klassen som er tilegnet hunden. Altså du har junior (JK) (for hunder fra 9-18 mnd), unghundklasse (UK) (15-24mnd), åpen klasse (AK)(24mnd-7år, tror jeg), championklasse (for de hundene med championat), Veteranklasse (de over 7 år), avlsklasse (der stiller enten mor med 4 avkom eller far med 4 avkom) og oppdretterklasse (en oppdretter stiller med 4 fra sitt eget oppdrett med godkjent kennelnvn).

I en av disse klassene stiller du. For å komme så lang som til Cert må du få rød i din egen klasse, altså rød sløyfe. Når du har fått den konkurerer alle fra din klasse med rød mot hverandre. Dette er da kval-klassen. Der blir de i sin omgang delt ut CK (Cert kvalitet) eller HP (hederspremie). De som da får CK i alle klasser konkurerer i beste tispe klasse (om du stiller tispe) eller beste hannhund klasse (om du stiller hannhund). Der er det 4 som blir plassert. Her stiller også de som er champion. Om u blir plassert etter en champion får du noe som kalles CERT. Du kan også plasseres første eller nr 3 eller 4 i denne klassen. Men for å få CERT og du ikke blir plassert som nr 1 er du avhengig av at den eller de foran er champion.

Den som blir nummer en i beste tispeklasse (1BTK) og nummer 1 i beste hannhundklasse (1BHK) skal da konkurrere mot hverndre. Den som da blir nummer en her blir BIR (Best i rasen) den andre blir BIM (best imotsatt kjønn). Den som igjen blir best i rasen skal konkurere i sin gruppe. Der er alle rasevinnere fra samme gruppe som di hund. F. eks. Dalmatiner stiller i gruppe 6/4 eller greyhound stiller i gruppe 10, eller collie stiller i gruppe 1. Vinner av denne gruppen (1BIG, best i gruppe) skal inn i BIS ringen for å konkurrere om å bli BEST IN SHOW (BIS). Dette er vel det gjeveste man kan oppnå.

Så er det noe som heter CACIB. Dette er kun på utstillinger som Norsk Kennelklubb arrangerer (NKK). Dette er en stor utstilling. CACIB trenger du for å få tittelen INT UCH (Internasjonal utstillingschampion). Da må du ha championat fradanmark, sverige og norge og CACIB fra disse landene. Rett meg gjerne om dette er feil. Aldri kommet så langt noen gang

Så tilbake til det med CERT. For bli det som heter champion trenger du CERT. Du trenger CERT fra 2 små utstillinger (altså hvor en raseklubb arrangerer) og et stort CERT (NKK utstilling) Når du har disse 3 CERT'ene er du champion. Du kan selvfølgelig ha flere. Men når du er Norsk Champion (NUCH) er det nok med å ta et CERT i utlandet for å få det championatet. Men hunden blir aldri champion før den er fylt 2 år. Innen den tid kan du ta så mange CERT du får. Om du får CERT og har chmpionat fra Norge, Serige og Danmark (N S DK UCH) blir du også noe som heter NORD UCH (nordisk champion).

Håper denne tullete forklaringen gav noe svar på det du spurte om:P Og til dere andre: Rett meg gjerne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å det blir spennende;) Husker min første utstilling jeg :rolleyes: Da var jeg ca 10 år. Var bare en barn og hund utstilling da. Eller show heter det vel kanskje. Skulle stille boxer. Skjønte ikke hva jeg skule gjøre. Tapte gjorde jeg jo, men gud så gøy jeg hadde det. Fikk et lite glass husker jeg. Siste plass, men sååå stolt over det lille glasset. Andre gangen skulle jeg stille Basenji. Da var jeg vel 12. Oppdretteren trengte hjelp til å stille en hannhund. Lynkurs 5 min før vi skulle i ringen. Jaja, tenkte jeg dtte går til helvette. Oppdrettern brydde seg ikke hvordan det gikk. Hunden gikk så godt med meg likevel. Husker ikke hvordan det gikk heller:P Etter det var jeg bitt av basillen:P Nå sier de vissnok at det ikke er basillen jeg er blitt bitt av, men et uhelbredelig virus :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slet noe jævli med dette på oppdal i sommer. hehe. våre to første utstillinger.. Vi spurte og gravde hos et par folk.. ble liiitt klokere da ;)

Nå skal vi stille i Orkanger om to helger, og jeg håper jeg greier meg bedre da. hehe.

Øvelse gjør vel mester!

Lykke til med din lille. Utstilling er GØY! du blir hekta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[klippeklippe] oppdretterklasse (en oppdretter stiller med 4 fra sitt eget oppdrett med godkjent kennelnvn).

For de som er interessert i oppdretterklasse vil jeg bare presisere at det ikke er noe krav om å ha godkjent kennelnavn.

Så tilbake til det med CERT. For bli det som heter champion trenger du CERT. Du trenger CERT fra 2 små utstillinger (altså hvor en raseklubb arrangerer) og et stort CERT (NKK utstilling) Når du har disse 3 CERT'ene er du champion. Du kan selvfølgelig ha flere. Men når du er Norsk Champion (NUCH) er det nok med å ta et CERT i utlandet for å få det championatet. Men hunden blir aldri champion før den er fylt 2 år. Innen den tid kan du ta så mange CERT du får. Om du får CERT og har chmpionat fra Norge, Serige og Danmark (N S DK UCH) blir du også noe som heter NORD UCH (nordisk champion).

Bare presisere at utdeling av cert kan gjøres til hunder i championklasse også, hvis hunden ikke er norsk utstillingschampion. Utenlandske hunder med nasjonalt championat (for eksempel svensk) har lov til å stille i championklasse i Norge.

"Små cert" deles også ut på utstillinger arrangert av lokale arrangører - for eksempel Kongsberg hundeklubb.

"Stort cert" blir også delt ut på én utstilling i året arrangert av raseklubben. Altså; hver rase som er tilknyttet en raseklubb har en utstilling i året hvor certet som deles ut er å anse som NKK-cert.

For øvrig blir man ikke både norsk, svensk, dansk og nordisk champion - man blir nordisk champion. Det er en samletittel for de som har championat i tre av fire nordiske land. Og for de som ønsker å reise veldig mye, så er det faktisk ikke så mange land hvor det holder med ett cert for å bli champion hvis man allerede er norsk champion. De nordiske landene har en slik samarbeidsavtale, mens for eksempel for å bli tysk champion må man ha fire cert, vunnet over minst ett år.

Siden trådstarter har dachs, vil jeg bare si at det er tilleggsregler for den rasen for å bli champion. Det er krav til oppnådd premiering på jaktprøver for å kunne bli champion. Dachs kan også bli det som heter fullcertet. Det vil si at når de har tatt imot certene som er nødvendig for å oppnå championatet (men mangler jaktpremiering for å få tittelen), så går certet videre til nestemann.

Sånn, bare noen nyanseringer og presiseringer på et ellers godt innlegg som tar med seg det meste. Men ingen regel uten unntak! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som er interessert i oppdretterklasse vil jeg bare presisere at det ikke er noe krav om å ha godkjent kennelnavn.

Bare presisere at utdeling av cert kan gjøres til hunder i championklasse også, hvis hunden ikke er norsk utstillingschampion. Utenlandske hunder med nasjonalt championat (for eksempel svensk) har lov til å stille i championklasse i Norge.

"Små cert" deles også ut på utstillinger arrangert av lokale arrangører - for eksempel Kongsberg hundeklubb.

"Stort cert" blir også delt ut på én utstilling i året arrangert av raseklubben. Altså; hver rase som er tilknyttet en raseklubb har en utstilling i året hvor certet som deles ut er å anse som NKK-cert.

For øvrig blir man ikke både norsk, svensk, dansk og nordisk champion - man blir nordisk champion. Det er en samletittel for de som har championat i tre av fire nordiske land. Og for de som ønsker å reise veldig mye, så er det faktisk ikke så mange land hvor det holder med ett cert for å bli champion hvis man allerede er norsk champion. De nordiske landene har en slik samarbeidsavtale, mens for eksempel for å bli tysk champion må man ha fire cert, vunnet over minst ett år.

Siden trådstarter har dachs, vil jeg bare si at det er tilleggsregler for den rasen for å bli champion. Det er krav til oppnådd premiering på jaktprøver for å kunne bli champion. Dachs kan også bli det som heter fullcertet. Det vil si at når de har tatt imot certene som er nødvendig for å oppnå championatet (men mangler jaktpremiering for å få tittelen), så går certet videre til nestemann.

Sånn, bare noen nyanseringer og presiseringer på et ellers godt innlegg som tar med seg det meste. Men ingen regel uten unntak! :rolleyes:

Siden vi er inne på temaet, hvordan er det motsatt, altså for en norsk champion i Sverige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som er interessert i oppdretterklasse vil jeg bare presisere at det ikke er noe krav om å ha godkjent kennelnavn.

Bare presisere at utdeling av cert kan gjøres til hunder i championklasse også, hvis hunden ikke er norsk utstillingschampion. Utenlandske hunder med nasjonalt championat (for eksempel svensk) har lov til å stille i championklasse i Norge.

"Små cert" deles også ut på utstillinger arrangert av lokale arrangører - for eksempel Kongsberg hundeklubb.

"Stort cert" blir også delt ut på én utstilling i året arrangert av raseklubben. Altså; hver rase som er tilknyttet en raseklubb har en utstilling i året hvor certet som deles ut er å anse som NKK-cert.

For øvrig blir man ikke både norsk, svensk, dansk og nordisk champion - man blir nordisk champion. Det er en samletittel for de som har championat i tre av fire nordiske land. Og for de som ønsker å reise veldig mye, så er det faktisk ikke så mange land hvor det holder med ett cert for å bli champion hvis man allerede er norsk champion. De nordiske landene har en slik samarbeidsavtale, mens for eksempel for å bli tysk champion må man ha fire cert, vunnet over minst ett år.

Siden trådstarter har dachs, vil jeg bare si at det er tilleggsregler for den rasen for å bli champion. Det er krav til oppnådd premiering på jaktprøver for å kunne bli champion. Dachs kan også bli det som heter fullcertet. Det vil si at når de har tatt imot certene som er nødvendig for å oppnå championatet (men mangler jaktpremiering for å få tittelen), så går certet videre til nestemann.

Sånn, bare noen nyanseringer og presiseringer på et ellers godt innlegg som tar med seg det meste. Men ingen regel uten unntak! :rolleyes:

Takker for rettelsen ;) Som jeg sa så har jeg ikke oppnådd noe av dette:P Måtte bare skrive det etter slik jeg mente det var :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi er inne på temaet, hvordan er det motsatt, altså for en norsk champion i Sverige?

Det er som allerede svart, ikke cert til de som stiller i championklasse.

Det er det derimot i Finland, hvis noen vil reise litt lenger!

Takker for rettelsen :kiss: Som jeg sa så har jeg ikke oppnådd noe av dette:P Måtte bare skrive det etter slik jeg mente det var :unsure:

Ingen årsak - ikke lett å holde oversikten over alt, og det var bare godt ment!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...