Gå til innhold
Hundesonen.no

Nøyaktig sporing- fremgangsmåte?


Aya

Recommended Posts

Trener jo endel spor med liklle snuppa her (NBF), men har et problem med at hun til tider går fantastisk bra,og til tider går veldig unøyaktig. Uavhengig av letthetsgrad i sporet. Jeg har trent inn spor uten noe påvirkning, dvs. direkte på menneskespor med belønning i slutten. Putter jeg inn godbiter underveis i sporet blir hun bare totalforvirret, og leker kan jeg ikke ha, det blir bare tull. Hunden er ikke klikkerklok, men forstår klikkeren. Hun er hormonell som pokker nå, det kan ha endel med det å gjøre (10 mnd, snart), men allikevel. Pinner har jeg ikke introdusert enda, for jeg vil ha sporet i orden først.. Noen som har noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får du henne i "spormodus" før du lar henne begynne på sporet? Min hund har iallefall veldig godt av å f.eks gå en god tur eller løpe en del før hun begynner på noe spor, da er hun roligere og mye mer konsentrert. Først nå i det siste (hun er litt over et år) har jeg prøvd å gå noen spor uten å slite henne litt ut først, og nå begynner det å gå bra som regel. Moro å se. Antagelig har det blitt sånn siden hun har fått "spormodusen" innprintet i hodet sitt. Man får det man trener med, og trener man med en hund som er veldig 'høy' når den går spor så kan det fort bli den modusen som "lagres og brukes" hos hunden. Men det har du jo sikkert prøvd?

Enn å legge vanskeligere spor? Flere vinkler, mer terrengskifte, menneske/dyretrokk osv. Jeg veit ikke hva du mener med unøyaktig? Gjør hun bare jobben dårlig eller er hun interessert i andre ting? Hvor gira er hun på sporet da?

Hvor lenge lar du sporene ligge? Går man rimelig ferske spor ligger lukta spredt "all over the place" og hunden kan fort "vimse" mer og gå mer ut til sidene. Når jeg begynte å la sporene ligge lengre så gikk plutselig Emma med nesa rett i sporet hele veien så å si.. De må konsentrere seg mye mer siden lukta faktisk ligger på bakken og ikke spredt rundt omkring. For noen hunder så kan det være bra å konsentrere seg litt mer tror jeg. Sette inn de siste små grå liksom, og bruke dem!

Hmm... Også ja, en snodig ting som hjalp for vimsinga her i huset var å gi hunden mye lengre line å gå på. Dvs. jeg begynte å gå flere meter lengre bak. Kan det være verdt å prøve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er tent på spor, men ikke sånn at hun raser avgårde med kjempestram line. Det får hun ikke lov til (jeg liker å gå oppreist, nemlig). I de strekkene hun sporer nøyaktig, så går hun fantastisk bra, men så begynner hun å.. Vimse. Sporer litt her og der, begynner å gjøre andre ting (spise gress, f.eks, haha). Og det er det jeg synes er så rart, for hun ER jo virkelig tent på å gå spor.. Men jeg tror kanskje jeg har ødelagt litt av "gleden" for henne ved å kreve at hun skal gå rolig og ikke leke bulldozer? Kan det hjelpe å f.eks gi sterkere belønning i slutten av sporet (menneske/leke), eller vil det bare gjøre at hun fremdeles sporer unøyaktig, men da både unøyaktig og for fort? ;)

Jeg gir henne laang line, går gjerne ti meter bak, og merker ingen forskjell om jeg sliter henne ut først eller ikke. Sporene ligger mellom en halvtime og en time. Som sagt er jeg litt skeptisk til å øke antall vinkler og vanskelighetsgrad, for hun sliter igrunn litt med vinklene som det er.. Kanskje hun rett og slett er en dårlig sporhund? (neineinei!)

EDIT: hun kommer forresten i spormodus bare jeg finner frem linen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter litt med det samme, vesla her går bra spor når hun bare går spor, men hun har et realt fokusproblem og har det grisetravelt på en gang - jeg har nemlig ikke forlangt at hun skal gå rolig - og mer eller mindre gjetter (tror jeg) på hvor sporet går, og blir skikkelig vims når hun drar av :rolleyes:

Jeg lar henne ikke få mye line enda, hun får først lære seg å gå spor, så skal hun få mer å gå på når hun kan det og klarer å holde fokus selv om det blir litt vanskelig. Hvordan jeg skal lære henne det, har jeg ingen anelse om da :glare:

Har forøvrig samme erfaring som deg med godbiter i sporet, da detter hun litt ut av det og blir mer opptatt av godbitsøk ala sånt vi har gjort i hagen (altså at de befinner seg i et slags felt, og ikke bortover i sporet). I begynnelsen la vi og ut godbitspor til henne, men da hadde hun strengt tatt ikke tid til å ta godbitene - men hun er litt sånn, hun har strengt tatt ikke tid til så mangt hun, så vi har drevet en del med "beherskelse seg"-øvelser de siste ukene.

Jeg ville vel først og fremst korta ned lina - uten at jeg skal påberope meg noen enorm ekspertise på sånt enda, men jeg kjenner folk, og de sier at det er lurt med vesla her *ler* Frata henne muligheten til å rote seg skikkelig av sporet, rett og slett, frem til hun klarer å gå nogenlunde fokusert. Jeg ville vel og droppa å pirke på at hun skal gå rolig, om planen er at dere skal konkurrere etterhvert, så er det jo greit at det er litt drag i lina (så lenge hun er på sporet). Zarten var en sånn "ut på tur og går spor samtidig"-hund, og jeg syns at det er lettere å kjenne om de er av eller på sporet når ikke lina henger like slakt samme hva, liksom (selv frk. Dinersen har mer drag i lina enn Zarten hadde, til tross for at hun er en ordentlig frøken som egentlig ikke drar i båndet, og han var en heftig og begeistret tulling ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd å gå ferske spor (0-30min), ha kort line (2-5m), stopp og hold igjen (da mener jeg absolutt) med én gang hunden ikke har nesa i bakken og drag i lina. Stå stille og la hunden jobbe seg inn på sporet igjen, men ikke følg på før hunden virkelig drar på sporet med nesa i bakken og er overbevisende.

Hvis du ikke har begynt med pinner i sporet enda, ville jeg startet med det før sporene blir noe særlig lengre enn ca.2-300m.

Når du ser at hunden har forståelse for sporet og hva hun skal gjøre ved sportap, ville jeg økt liggetiden til 1time+, altså ikke gå spor mellom 30min og 1time, da er visst fertbildet vanskelig.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar! Da gjør vi det da. Kort-korte spor, kort line, og jeg må lære meg å føre henne skikkelig i sporet. Din beskrivelse av Emma var akkurat som å høre Knott, det er mest fokusproblemet det er noe i veien med tror jeg. Det kan sikkert ha endel med alder å gjøre og?

Når jeg sier jeg har pirket på at hun ikke skal dra, så mener jeg ikke at jeg ikke vil ha drag i lina- det er HELT greit, men jeg har sagt at det ikke er greit å dra meg overende liksom:p De gangene hun har gått med slakk line har vært ved litt vriene spor, hvor hun virkelig har fokusert..=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Hun er tent på spor, men ikke sånn at hun raser avgårde med kjempestram line. Det får hun ikke lov til (jeg liker å gå oppreist, nemlig). I de strekkene hun sporer nøyaktig, så går hun fantastisk bra, men så begynner hun å.. Vimse. Sporer litt her og der, begynner å gjøre andre ting (spise gress, f.eks, haha).

Kan det hende at hunden har dårlig koordinering? Det med gresspising blir en form for overslag, avreagering, liksom for å rydde opp i toppetasjen?

Jeg har hatt sporhunder som går spor skikkelig nøyaktig enten de er trøtte eller nesten understimulerte, og jeg har også hatt EN hund som ikke har gått særlig bra før i voksen alder. ( Egentlig ikke særlig bra da heller, for jeg gidder ikke legge ned arbeid i en hund som jeg ser ikke er god nok. ) Sporsuget har vært der på ham også, men han har hatt for dårlig koordinering / hjernen fylles opp med stress, og han har ikke klart å tenke.

Alle mine hunder er opplært etter samme prinsipp / metode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...