Gå til innhold
Hundesonen.no

Nøyaktig sporing- fremgangsmåte?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Trener jo endel spor med liklle snuppa her (NBF), men har et problem med at hun til tider går fantastisk bra,og til tider går veldig unøyaktig. Uavhengig av letthetsgrad i sporet. Jeg har trent inn spor uten noe påvirkning, dvs. direkte på menneskespor med belønning i slutten. Putter jeg inn godbiter underveis i sporet blir hun bare totalforvirret, og leker kan jeg ikke ha, det blir bare tull. Hunden er ikke klikkerklok, men forstår klikkeren. Hun er hormonell som pokker nå, det kan ha endel med det å gjøre (10 mnd, snart), men allikevel. Pinner har jeg ikke introdusert enda, for jeg vil ha sporet i orden først.. Noen som har noen tips?

Skrevet

Får du henne i "spormodus" før du lar henne begynne på sporet? Min hund har iallefall veldig godt av å f.eks gå en god tur eller løpe en del før hun begynner på noe spor, da er hun roligere og mye mer konsentrert. Først nå i det siste (hun er litt over et år) har jeg prøvd å gå noen spor uten å slite henne litt ut først, og nå begynner det å gå bra som regel. Moro å se. Antagelig har det blitt sånn siden hun har fått "spormodusen" innprintet i hodet sitt. Man får det man trener med, og trener man med en hund som er veldig 'høy' når den går spor så kan det fort bli den modusen som "lagres og brukes" hos hunden. Men det har du jo sikkert prøvd?

Enn å legge vanskeligere spor? Flere vinkler, mer terrengskifte, menneske/dyretrokk osv. Jeg veit ikke hva du mener med unøyaktig? Gjør hun bare jobben dårlig eller er hun interessert i andre ting? Hvor gira er hun på sporet da?

Hvor lenge lar du sporene ligge? Går man rimelig ferske spor ligger lukta spredt "all over the place" og hunden kan fort "vimse" mer og gå mer ut til sidene. Når jeg begynte å la sporene ligge lengre så gikk plutselig Emma med nesa rett i sporet hele veien så å si.. De må konsentrere seg mye mer siden lukta faktisk ligger på bakken og ikke spredt rundt omkring. For noen hunder så kan det være bra å konsentrere seg litt mer tror jeg. Sette inn de siste små grå liksom, og bruke dem!

Hmm... Også ja, en snodig ting som hjalp for vimsinga her i huset var å gi hunden mye lengre line å gå på. Dvs. jeg begynte å gå flere meter lengre bak. Kan det være verdt å prøve?

Skrevet

Hun er tent på spor, men ikke sånn at hun raser avgårde med kjempestram line. Det får hun ikke lov til (jeg liker å gå oppreist, nemlig). I de strekkene hun sporer nøyaktig, så går hun fantastisk bra, men så begynner hun å.. Vimse. Sporer litt her og der, begynner å gjøre andre ting (spise gress, f.eks, haha). Og det er det jeg synes er så rart, for hun ER jo virkelig tent på å gå spor.. Men jeg tror kanskje jeg har ødelagt litt av "gleden" for henne ved å kreve at hun skal gå rolig og ikke leke bulldozer? Kan det hjelpe å f.eks gi sterkere belønning i slutten av sporet (menneske/leke), eller vil det bare gjøre at hun fremdeles sporer unøyaktig, men da både unøyaktig og for fort? ;)

Jeg gir henne laang line, går gjerne ti meter bak, og merker ingen forskjell om jeg sliter henne ut først eller ikke. Sporene ligger mellom en halvtime og en time. Som sagt er jeg litt skeptisk til å øke antall vinkler og vanskelighetsgrad, for hun sliter igrunn litt med vinklene som det er.. Kanskje hun rett og slett er en dårlig sporhund? (neineinei!)

EDIT: hun kommer forresten i spormodus bare jeg finner frem linen.

Skrevet

Vi sliter litt med det samme, vesla her går bra spor når hun bare går spor, men hun har et realt fokusproblem og har det grisetravelt på en gang - jeg har nemlig ikke forlangt at hun skal gå rolig - og mer eller mindre gjetter (tror jeg) på hvor sporet går, og blir skikkelig vims når hun drar av :rolleyes:

Jeg lar henne ikke få mye line enda, hun får først lære seg å gå spor, så skal hun få mer å gå på når hun kan det og klarer å holde fokus selv om det blir litt vanskelig. Hvordan jeg skal lære henne det, har jeg ingen anelse om da :glare:

Har forøvrig samme erfaring som deg med godbiter i sporet, da detter hun litt ut av det og blir mer opptatt av godbitsøk ala sånt vi har gjort i hagen (altså at de befinner seg i et slags felt, og ikke bortover i sporet). I begynnelsen la vi og ut godbitspor til henne, men da hadde hun strengt tatt ikke tid til å ta godbitene - men hun er litt sånn, hun har strengt tatt ikke tid til så mangt hun, så vi har drevet en del med "beherskelse seg"-øvelser de siste ukene.

Jeg ville vel først og fremst korta ned lina - uten at jeg skal påberope meg noen enorm ekspertise på sånt enda, men jeg kjenner folk, og de sier at det er lurt med vesla her *ler* Frata henne muligheten til å rote seg skikkelig av sporet, rett og slett, frem til hun klarer å gå nogenlunde fokusert. Jeg ville vel og droppa å pirke på at hun skal gå rolig, om planen er at dere skal konkurrere etterhvert, så er det jo greit at det er litt drag i lina (så lenge hun er på sporet). Zarten var en sånn "ut på tur og går spor samtidig"-hund, og jeg syns at det er lettere å kjenne om de er av eller på sporet når ikke lina henger like slakt samme hva, liksom (selv frk. Dinersen har mer drag i lina enn Zarten hadde, til tross for at hun er en ordentlig frøken som egentlig ikke drar i båndet, og han var en heftig og begeistret tulling ;) )

Skrevet

Jeg ville prøvd å gå ferske spor (0-30min), ha kort line (2-5m), stopp og hold igjen (da mener jeg absolutt) med én gang hunden ikke har nesa i bakken og drag i lina. Stå stille og la hunden jobbe seg inn på sporet igjen, men ikke følg på før hunden virkelig drar på sporet med nesa i bakken og er overbevisende.

Hvis du ikke har begynt med pinner i sporet enda, ville jeg startet med det før sporene blir noe særlig lengre enn ca.2-300m.

Når du ser at hunden har forståelse for sporet og hva hun skal gjøre ved sportap, ville jeg økt liggetiden til 1time+, altså ikke gå spor mellom 30min og 1time, da er visst fertbildet vanskelig.

Lykke til!

Skrevet

Tusen takk for alle svar! Da gjør vi det da. Kort-korte spor, kort line, og jeg må lære meg å føre henne skikkelig i sporet. Din beskrivelse av Emma var akkurat som å høre Knott, det er mest fokusproblemet det er noe i veien med tror jeg. Det kan sikkert ha endel med alder å gjøre og?

Når jeg sier jeg har pirket på at hun ikke skal dra, så mener jeg ikke at jeg ikke vil ha drag i lina- det er HELT greit, men jeg har sagt at det ikke er greit å dra meg overende liksom:p De gangene hun har gått med slakk line har vært ved litt vriene spor, hvor hun virkelig har fokusert..=)

  • 1 month later...
Skrevet
Hun er tent på spor, men ikke sånn at hun raser avgårde med kjempestram line. Det får hun ikke lov til (jeg liker å gå oppreist, nemlig). I de strekkene hun sporer nøyaktig, så går hun fantastisk bra, men så begynner hun å.. Vimse. Sporer litt her og der, begynner å gjøre andre ting (spise gress, f.eks, haha).

Kan det hende at hunden har dårlig koordinering? Det med gresspising blir en form for overslag, avreagering, liksom for å rydde opp i toppetasjen?

Jeg har hatt sporhunder som går spor skikkelig nøyaktig enten de er trøtte eller nesten understimulerte, og jeg har også hatt EN hund som ikke har gått særlig bra før i voksen alder. ( Egentlig ikke særlig bra da heller, for jeg gidder ikke legge ned arbeid i en hund som jeg ser ikke er god nok. ) Sporsuget har vært der på ham også, men han har hatt for dårlig koordinering / hjernen fylles opp med stress, og han har ikke klart å tenke.

Alle mine hunder er opplært etter samme prinsipp / metode.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...