Gå til innhold
Hundesonen.no

Nøyaktig sporing- fremgangsmåte?


Aya

Recommended Posts

Trener jo endel spor med liklle snuppa her (NBF), men har et problem med at hun til tider går fantastisk bra,og til tider går veldig unøyaktig. Uavhengig av letthetsgrad i sporet. Jeg har trent inn spor uten noe påvirkning, dvs. direkte på menneskespor med belønning i slutten. Putter jeg inn godbiter underveis i sporet blir hun bare totalforvirret, og leker kan jeg ikke ha, det blir bare tull. Hunden er ikke klikkerklok, men forstår klikkeren. Hun er hormonell som pokker nå, det kan ha endel med det å gjøre (10 mnd, snart), men allikevel. Pinner har jeg ikke introdusert enda, for jeg vil ha sporet i orden først.. Noen som har noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får du henne i "spormodus" før du lar henne begynne på sporet? Min hund har iallefall veldig godt av å f.eks gå en god tur eller løpe en del før hun begynner på noe spor, da er hun roligere og mye mer konsentrert. Først nå i det siste (hun er litt over et år) har jeg prøvd å gå noen spor uten å slite henne litt ut først, og nå begynner det å gå bra som regel. Moro å se. Antagelig har det blitt sånn siden hun har fått "spormodusen" innprintet i hodet sitt. Man får det man trener med, og trener man med en hund som er veldig 'høy' når den går spor så kan det fort bli den modusen som "lagres og brukes" hos hunden. Men det har du jo sikkert prøvd?

Enn å legge vanskeligere spor? Flere vinkler, mer terrengskifte, menneske/dyretrokk osv. Jeg veit ikke hva du mener med unøyaktig? Gjør hun bare jobben dårlig eller er hun interessert i andre ting? Hvor gira er hun på sporet da?

Hvor lenge lar du sporene ligge? Går man rimelig ferske spor ligger lukta spredt "all over the place" og hunden kan fort "vimse" mer og gå mer ut til sidene. Når jeg begynte å la sporene ligge lengre så gikk plutselig Emma med nesa rett i sporet hele veien så å si.. De må konsentrere seg mye mer siden lukta faktisk ligger på bakken og ikke spredt rundt omkring. For noen hunder så kan det være bra å konsentrere seg litt mer tror jeg. Sette inn de siste små grå liksom, og bruke dem!

Hmm... Også ja, en snodig ting som hjalp for vimsinga her i huset var å gi hunden mye lengre line å gå på. Dvs. jeg begynte å gå flere meter lengre bak. Kan det være verdt å prøve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er tent på spor, men ikke sånn at hun raser avgårde med kjempestram line. Det får hun ikke lov til (jeg liker å gå oppreist, nemlig). I de strekkene hun sporer nøyaktig, så går hun fantastisk bra, men så begynner hun å.. Vimse. Sporer litt her og der, begynner å gjøre andre ting (spise gress, f.eks, haha). Og det er det jeg synes er så rart, for hun ER jo virkelig tent på å gå spor.. Men jeg tror kanskje jeg har ødelagt litt av "gleden" for henne ved å kreve at hun skal gå rolig og ikke leke bulldozer? Kan det hjelpe å f.eks gi sterkere belønning i slutten av sporet (menneske/leke), eller vil det bare gjøre at hun fremdeles sporer unøyaktig, men da både unøyaktig og for fort? ;)

Jeg gir henne laang line, går gjerne ti meter bak, og merker ingen forskjell om jeg sliter henne ut først eller ikke. Sporene ligger mellom en halvtime og en time. Som sagt er jeg litt skeptisk til å øke antall vinkler og vanskelighetsgrad, for hun sliter igrunn litt med vinklene som det er.. Kanskje hun rett og slett er en dårlig sporhund? (neineinei!)

EDIT: hun kommer forresten i spormodus bare jeg finner frem linen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter litt med det samme, vesla her går bra spor når hun bare går spor, men hun har et realt fokusproblem og har det grisetravelt på en gang - jeg har nemlig ikke forlangt at hun skal gå rolig - og mer eller mindre gjetter (tror jeg) på hvor sporet går, og blir skikkelig vims når hun drar av :rolleyes:

Jeg lar henne ikke få mye line enda, hun får først lære seg å gå spor, så skal hun få mer å gå på når hun kan det og klarer å holde fokus selv om det blir litt vanskelig. Hvordan jeg skal lære henne det, har jeg ingen anelse om da :glare:

Har forøvrig samme erfaring som deg med godbiter i sporet, da detter hun litt ut av det og blir mer opptatt av godbitsøk ala sånt vi har gjort i hagen (altså at de befinner seg i et slags felt, og ikke bortover i sporet). I begynnelsen la vi og ut godbitspor til henne, men da hadde hun strengt tatt ikke tid til å ta godbitene - men hun er litt sånn, hun har strengt tatt ikke tid til så mangt hun, så vi har drevet en del med "beherskelse seg"-øvelser de siste ukene.

Jeg ville vel først og fremst korta ned lina - uten at jeg skal påberope meg noen enorm ekspertise på sånt enda, men jeg kjenner folk, og de sier at det er lurt med vesla her *ler* Frata henne muligheten til å rote seg skikkelig av sporet, rett og slett, frem til hun klarer å gå nogenlunde fokusert. Jeg ville vel og droppa å pirke på at hun skal gå rolig, om planen er at dere skal konkurrere etterhvert, så er det jo greit at det er litt drag i lina (så lenge hun er på sporet). Zarten var en sånn "ut på tur og går spor samtidig"-hund, og jeg syns at det er lettere å kjenne om de er av eller på sporet når ikke lina henger like slakt samme hva, liksom (selv frk. Dinersen har mer drag i lina enn Zarten hadde, til tross for at hun er en ordentlig frøken som egentlig ikke drar i båndet, og han var en heftig og begeistret tulling ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd å gå ferske spor (0-30min), ha kort line (2-5m), stopp og hold igjen (da mener jeg absolutt) med én gang hunden ikke har nesa i bakken og drag i lina. Stå stille og la hunden jobbe seg inn på sporet igjen, men ikke følg på før hunden virkelig drar på sporet med nesa i bakken og er overbevisende.

Hvis du ikke har begynt med pinner i sporet enda, ville jeg startet med det før sporene blir noe særlig lengre enn ca.2-300m.

Når du ser at hunden har forståelse for sporet og hva hun skal gjøre ved sportap, ville jeg økt liggetiden til 1time+, altså ikke gå spor mellom 30min og 1time, da er visst fertbildet vanskelig.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar! Da gjør vi det da. Kort-korte spor, kort line, og jeg må lære meg å føre henne skikkelig i sporet. Din beskrivelse av Emma var akkurat som å høre Knott, det er mest fokusproblemet det er noe i veien med tror jeg. Det kan sikkert ha endel med alder å gjøre og?

Når jeg sier jeg har pirket på at hun ikke skal dra, så mener jeg ikke at jeg ikke vil ha drag i lina- det er HELT greit, men jeg har sagt at det ikke er greit å dra meg overende liksom:p De gangene hun har gått med slakk line har vært ved litt vriene spor, hvor hun virkelig har fokusert..=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Hun er tent på spor, men ikke sånn at hun raser avgårde med kjempestram line. Det får hun ikke lov til (jeg liker å gå oppreist, nemlig). I de strekkene hun sporer nøyaktig, så går hun fantastisk bra, men så begynner hun å.. Vimse. Sporer litt her og der, begynner å gjøre andre ting (spise gress, f.eks, haha).

Kan det hende at hunden har dårlig koordinering? Det med gresspising blir en form for overslag, avreagering, liksom for å rydde opp i toppetasjen?

Jeg har hatt sporhunder som går spor skikkelig nøyaktig enten de er trøtte eller nesten understimulerte, og jeg har også hatt EN hund som ikke har gått særlig bra før i voksen alder. ( Egentlig ikke særlig bra da heller, for jeg gidder ikke legge ned arbeid i en hund som jeg ser ikke er god nok. ) Sporsuget har vært der på ham også, men han har hatt for dårlig koordinering / hjernen fylles opp med stress, og han har ikke klart å tenke.

Alle mine hunder er opplært etter samme prinsipp / metode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...