Gå til innhold
Hundesonen.no

Slettet


Iris

Recommended Posts

Syns det virker som du er veldig godt forbredt i alle fall..

Om zito har oppdretter, og foreldrene hans er registrert i NKK kan du be oppdretteren etter registrere han..

Når det gjelder markeringen inne, så ville ikke jeg sagt nei, med mindre du var sikker på at han var 100 prosent husrein (at altså tissingen var markering, og ikke bare vanlig tissing, og at han visste det egentlig ikke var lov). Men jeg ville istedet når du ser han tisse, ikke sagt noe serlig, men bare løftet han ut med en gang, og ventet til han tisset.. Luft han ofte, start liksom hustreningen på nytt igjen.. Ta han ut når han har spist, drukket, lekt, sovet, osv.. Og gå turer noen ganger for dagen der han får tisset alt ut, og virkelig tømt blæren helt..

Når det gjelder trening, så uansett før du begynner med AG, ville jeg fått han den på normal vekt, slik at det ikke blir belastning.. Jeg tenker også at du kanskje må sjekke hvordan han er i kroppen ellers, i og med at han ikke er vandt til å så masse turer ol.. Så bruk tid på å bygg opp kroppen hans skikkelig med muskler og lignende, og så kan man begynne med andre aktiviteter etterpå.. Lydighet kan du jo trene avhengig av fysisk helse, men pass på at du gjør treningen spesielt morsomt å lett i begynnelsen, siden hunden ikke er vandt til å trene.. Viktig at du lager forventning til hunden sånn at den etterhver tenker " å, jej nå er det trening" istedet for " å, fillern nå må jeg stresse rundt uten å få noe igjenn for det"..

Det er også noen hunder som ikke liker veldig godt å leke.. Du kan jo da om han er veldig glad i godbiter, kjøpe sånne leker som du putter godbiter inni, så må hunden jobbe og tenke for å klare å få godbitene utav. Ellers når du trener med han er det bare å bruke godbiter, han skjønner raskt at han må gjøre noe for å få dem!

Det viktigste i begynnelsen er å bygge opp ett kjempe godt forhold mellom deg og hunden. Ikke forvent mye av han i begynnelsen, men la det gå seg til sakte men sikkert! Husk at det er en stor forandring for han!

Lykket til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg må bare si at det høres ut som at hunden kommer til å få det kjempe flott hos deg! :blink:

Vi har en omplasseringshund boende hos oss nå. Han er mye yngre enn din, og av rasen dalmatiner. Han har ikke hatt det som plummen i egget der han kom fra han heller. Han reagerte mye på brå bevegelser fra oss mennesker først, og lyder. Nå har det gått litt over to uker, mye har blitt bedre mens andre ting kanskje har kommet mer til overflaten. Han er usikker, og prøver å bjeffe vekk det skumle. Inne har han blitt utrolig trygg nå, MEN han markerer! Første dagen tisset han inne 6 ganger på veldig kort tid, men det bedret seg over natten. Nå skjer det sjeldent. Metoden jeg har brukt har vært å knytte en snor fast i halsbåndet hans de første dagene, og når jeg så han løftet opp foten og skulle til å markere så sa jeg rolig: "nei." mens jeg gikk rolig og selvsikkert bort til han, tok tak i snora og fulgte han ut verandadøra og slapp han ut på verandaen en stund. På siden av dette må vi faktisk styre vanninntaket hans, for han drikker veldig mye.. Pluss at han får flere turer ut i skog og mark. :poke:

Ang. bur... Hvorfor MÅ han være fortrolig med bur? Hvorfor ikke kjøpe han en god hundeseng som han får når han kommer til deg - som er hans lille krypinn, som står en plass i stua hvor han føler seg "med" og ikke "stengt ute" ? Hvorfor bruke bur hvis man ikke må tenker jeg bare. Her i huset bruker vi bare bur på biltur. :)

Det er ikke alle hunder som er like lekne av natur. Ta min hund for eksempel.. Hun er blanding mellom papillon og yorkshire terrier, og er nå blitt over et år. Som valp ville hun aldri leke utendørs. Hun "enset" ikke leken jeg holdte foran øynene hennes engang. Jeg ble så frustrert... Inne henger hun i leker og lekeknurrer så høyt som man ikke skulle tro en liten hund skulle kunne! Så begynte jeg å leke mindre med henne inne. Tok leker med meg på tur, og prøvde å få henne i lek i hagen før vi gikk inn etter tur. Leken begynte å fungere bra i hagen, men det fungerte ennå ingen andre plasser. Begynte å leke i hagen før vi gikk på tur, og passet på å alltid avslutte leken når hunden syntes det var mest moro og var mest gira. Så begynte jeg å oppsøke fotballbaner, grusbaner, skolegårder osv. hvor jeg tok frem leker og kastet litt rundt på. Noen ganger knyttet jeg ei snor i en leke og "ertet" henne med den. Belønnet henne for å leke med godbiter innimellom også, også belønnet jeg ALLTID for å komme tilbake til meg med leken. Enten belønnet jeg med mat eller med å kaste leken en gang til.

Som sagt, nå er hun litt over et år - og hun løper gjerne etter pinner og baller utendørs. Jeg har til og med lekt med ball på "tusletur" på veien! Med biler og alt rundt omkring! *stolt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gleder deg virkelig du :blink:

Det eneste jeg stusser over, er at du ikke heller skaffer deg en valp som du selv kan forme - siden det er så mye du gjerne vil gjøre eller at hunden skal egne seg til?

Å jobbe med en såpass voksen hund med klikkertrening kan nok bli litt vanskeligere enn med en valp, særlig hvis han er oppdratt - eller ikke oppdratt :poke: - på mer gammeldags vis. Du sier du ikke vil "lokke", men siden mye av folk flest sin trening/det de lærer hundene sine er basert på nettopp lokking og at man viser hunden det, så kan du nok få en utfordring - "klikkerkloke" hunder kommer ikke av seg selv. Klikkerhunder premieres jo faktisk for å være oppfinnsomme, mens folk flest sine "hverdagshunder" gjerne dempes og roes etter beste evne så de ikke skal "mase", hvis du skjønner. Kanskje du må kjempe mot seks års innlæring vet du. Eller kanskje det går kjempefint, det vet man jo ikke på forhånd!

Det samme med burbruk og tilvenning, da sier jeg bare: Hvorfor VIL du ha ham i bur, hvis han ellers fungerer greit inne uten å ødelegge? Er det på grunn av skvettingen, så kan du kanskje istedet bruke en valpebinge - noen kompostgrinder som gir ham mer plass, også til ikke å ligge i sitt eget tiss, dersom han ikke klarer å la være. Men en seks år gammel hund som er vant til å gå i sofaer og aldri sitte i bur... vel, jeg tror jeg hadde sett an HUNDEN. Hvis han føler seg trygg uten bur, hvorfor skal du da kreve at han skal inn i bur?

Ellers høres det jo ut som en grei kar. Får du ham ned i vekt - det magemålet høres jo helt ekstremt ut, eller er det bare jeg? - og du finner ut beste treningsmåte for HAM (som kanskje ikke er klikker, eller kanskje en kombinasjon), så KAN det jo være at han blir mye mer aktiv og spretten og interessert. Eller kanskje han IKKE blir det, men er en makelig latsabb.

Som sagt... så tror jeg du kanskje må se an hunden. Ellers først av alt: Tenke etter at om hvis han IKKE blir slik du ser for deg, om du er like interessert i denne hunden? Hva om du får en treig og lat hund som ikke er noe glad i å gå langtur, som ikke vil gå agility, og som fortsetter å markere inne... er det fremdeles ham du vil ha? ^_^

Men jeg tror du får ETT problem, og det er at han tisser inne. For å si det slik, hvorfor skulle folk gi bort denne hunden - dersom dette ikke var et stort problem for dem? En bekjent overtok en liten hund som ble gitt bort av den årsaken, samt at han "ikke likte å være alene", og det viste seg å være en hyperskvetter med separasjonsangst! Så det er kattekasse på kjøkkenet og magebind overalt ellers inne, også hvis han er med inn i en butikk, og lang tids trening for at dama skulle få begynt å jobbe igjen etter en lang ferie. Nå elsker hun uansett bikkja over alt på jord, men hun måtte gå noen runder med seg selv som gammel eier av fullstendig stuerene hunder, for å klare å akseptere en vilt tissende liten hund...

For hva hvis din IKKE slutter å tisse inne - hva gjør du? Jeg hadde også spurt hvorfor han ble kastrert - da dette er et inngrep folk flest gjerne gjør som følge av et problem, enten av at hunden er overhormonell/seksuell, eller at den bråker med andre hannhunder. Det kan ha noe med skvettingen å gjøre, det også.

Lykke til, uansett hva du gjør. Bichoner er en undervurdert rase, som fortjener å få være mer aktive enn mange later til å tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for gode svar og råd :) Så det beste for meg er å begynne opplæringen på ny? Tror dere ikke han er ganske sta nå da, og ikke vil forandre seg? Kan aldri tenke meg at det er noen lett oppgave å forandre såpass mye på en såpass gammel hund.

Noen som er eller har vært i samme situasjon som meg? Hvordan bør jeg gå frem med treningen? Noen wondertips? :poke::blink:

Jeg vet at ting ikke kommer til å gå fort, heller veldig sakte, men så lenge jeg vet at jeg kanskje har noen som støtter meg her, og som tror jeg kan klare dette, så tror jeg det selv også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å få ham ned i vekt er jo første bud. Overvekt kan ha mye å si for hva hunden orker, og for hvordan han oppfører seg, hva han har lyst til etc, i tillegg til det fysiske. Får du hjelp av en dyrlege til å sette opp kostplan, bør du også skaffe deg en treningsplan - hva han vil tåle, hvor fort du skal gå frem. De to tingene hører jo sammen.

Markeringen innendørs er jo noe du bør klarlegge på forhånd, og forsøksvis få et ærlig svar. Det er ikke sikkert oftere tur vil ha alt å si. Derimot kan du kanskje heller lage en egen tråd, når du har fått litt mer svar fra hans nåværende eiere, og spørre om råd ut fra det - og forberede deg FØR du får ham i hus. En sjanse kan jo være at miljøskifte kan "rykke ham litt ut" av etablerte vaner, og da gjelder det å stå parat til å gi ham nye vaner og forebygge mest mulig at det gamle følger med. Det er ikke sikkert han tisser inne fordi han "må" ut, kanskje gjør han det av andre årsaker - mer hormonelle, for eksempel.

Når du har tatt for deg overvekt og renslighetstrening, så har han jo hatt tid til å falle til ro - som er første bud for en omplassert hund. Da hadde jeg kanskje rett og slett sett han hunden som individ, sett hva han er interessert i, hva han egner seg til. At du klarer å ha ham, tviler jeg ikke på, der tror jeg sikkert det blir bra for dere begge - jeg er nesten litt mer "redd" for at du skal bli skuffet, hvis han ikke blir det du håper, og at du kanskje risikerer å angre eller drømme om en "annen slags" hund...?

Å ta ting som de kommer, og bli gledelig overrasket over alt som er positivt, er kanskje den beste måten å ta en omplasseringshund på? Ha minst mulig forventninger, men stille åpen og forståelsesfull og se etter de mulighetene som byr seg - se om han er klar til en "ekstrem oppussing" eller om han forblir i stor grad sitt gamle jeg. Er det en ellers hyggelig hund, så vil det jo uansett være en god hund, hvis du skjønner hva jeg mener :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar igjen :blink:

Fikk svar fra eier nå.

hei..små hunder generelt markerer inne eller tisser.det forekommer veldig ofte. han måtte kastreres pga han tisset inne..nå for tiden er det nesteb vær dag.desverre.tisse/marekere går ut på det samme.han tisser inne hvis han blir forlatt alene sa mamma.

tissing kommer ikke av at han er redd eller nervøs..små hannhunder har som oftes den unoten med tissing.det er nesten mer sjeldent at de ikke gjør det..men tisper i små str gjør ikke sånn.men små hunder er mere vanskelig å få renslige enn store hunder..

Hmm.. Jeg får tenke litt på det. Har også tatt kontakt med andre som har valper. Men jeg er liksom redd for å ødelegge en valp, på grunn av manglende erfaring,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, de fleste små hunder tisser ikke inne.. Men de har gjerne lettere for å gjøre det en større hunder, om man ikke er konsekvent nok i oppdragelsen..

Nå skal det sies at jeg har en liten hund på 1 år, og det første jeg gjør om morningen er å slipper henne rett utenfor så hun får tisse.. Jeg gjør det før jeg kler på meg til og med. Viss ikke risikerer jeg at hun ikke klarer å holde seg. Det siste jeg gjør om kvelden er også å slippe henne rett ut på tissetur..

Men hun markerer aldri inne, de få uhellene som skjer er fordi jeg har vært slurvete.. Har prøvd seg i dyrebutikker 2-3 ganger, meg jeg har alltid fersket henne, og da har jeg sagt nei!

Uansett, tror du er MER EN NOK istand til å ta av deg en valp! Du virker veldig oppegående, og villig til å høre på andres erfaringer og ta imot tips, og klarer man det, klarer man fint å få valp.. Hadde jeg vært deg hadde jeg skaffet valp istedet..!

EDIT: alle har vært førstegangseiere en gang, og alle har vært uerfaren :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde heller ikke at alle små tisser inne, og jeg trodde også at det var forskjell på markering og tissing liksom. Jeg vet også at små raser kanskje har litt sånne tendenser, men ikke at alle nødvendigvis gjør det.

Det betyr mye for meg at du har tro på at jeg kan greide å håndtere en valp, men jeg tviler på at oppdretterene gjør det. Jeg er kun 16 år, og tviler på at noen vil selge en valp til meg. Men kanskje jeg er heldig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde heller ikke at alle små tisser inne, og jeg trodde også at det var forskjell på markering og tissing liksom. Jeg vet også at små raser kanskje har litt sånne tendenser, men ikke at alle nødvendigvis gjør det.

Det betyr mye for meg at du har tro på at jeg kan greide å håndtere en valp, men jeg tviler på at oppdretterene gjør det. Jeg er kun 16 år, og tviler på at noen vil selge en valp til meg. Men kanskje jeg er heldig?

Jeg tror du ville være flink til å ha en valp etter hva jeg har lest her. Tar imot råd og hører på andres erfaringer. Hvis du gjør det samme mot oppdretteren tror jeg det går helt bra.

Oppdretteren jeg kjøpte eldste jenta fra lot meg jo kjøpe henne selvom jeg bare var 11 og lille Oscar fikk vi i hus for en kort stund siden og oppdretteren tok meg imot selvom jeg var 15.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 19 når jeg fikk egen valp.. Min oppdretter hadde ikke noe problemer med å selge til unge folk, så lenge dem virket oppegående og ville noe med hunden, ikke bare ville ha den der og da fordi små hunder er søte..

Om du bor hjemme er det viktig at du har hele familien med deg!

Hadde jeg vært deg så hadde jeg sett litt på klubb siden til rasen du har bestemt deg for, tittet litt på oppdretteres sider, og sendt en mail der du skrev og fortalte om deg selv, din situasjon, hva du vil bruke valpen til ( ag, lydighet, familiehund, utstilling, etc)..

En renraset hund med papirer er dyrt, og alle utgifter i etterkant er også dyrt, så viktig at du har penger nok til hunden.. Jeg går på skole samtidig, så jobbet opp penger til hunden i ferien (tror jeg hadde 25-30000 tusen), og da hadde jeg til hunden, samt til veterinærutgifter og andre utgifter som kunne komme etterpå..

Jeg vet ikke hva prisen er på din rase? Men vil tro den i alle fall er på 12000 hvis ikke mer! Men det er absolut værdt det.. Du får en hund som er registrert, foreldre er forhåpentligvis fri for arvelige sykdomer, og du får en liten valp du kan forme slik du vil..

Oj, ble litt rotete dette her.. Men i alle fall, hadde jeg vært deg og om du går på skole nå, så hadde jeg tatt kontakt med oppdrettere nå allerede, fått deg en liten jobb (om du ikke allerede har en) sånn at du fikk tjent deg opp litt ekstra penger til hunden, og så fått valp til neste sommer.. Da har du hele sommeren til å trene valpen på, og det er mye lettere å få den husrein, og vandt til å være aleine hjemme, og god sosialisering og slike ting!

Her er noen kennler jeg fant, som virket ok (finnes sikkert kjempe mangen fler altså):

http://armeanicumbichon.homestead.com/index1.html

http://home.no/sirkelinebichon/

http://www.kennel-friselina.com/

http://pondus.web.surftown.nu/Norsk/

Her er noen andre linker:

Norsk miniatyrhundklubb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kontakt med en oppdretter iallefall. Har også jobb, og tjener litt penger på den, eller, ca 2000 kr på to helger. Standardprisen på BF er 12.000 ja, så det er jo en del, samt veterinætkostnader.

Ja, har tenkt at det kanskje er best å vente til sommeren, men jeg vet ikke om jeg orker å vente "så" lenge. Den som venter på noe godt venter jo ikke forgjeves, men jeg har ventet så lenge, og kan nesten ikke vente mer, men er det det som må til, så venter jeg såklart. Jeg får bare se hvordan ting utvikler seg tror jeg, skaffe meg så mye informasjon og råd om rasen og hunder generellt som overhodet mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vet, er lenge å vente.. Jeg skulle egetnlig vente til sommeren også (var på samme tid som dette ca)..

Så kontakter jeg en oppdretteren min, og tilfeldigvis var det samme dag født en liten tispe, som jeg kunne få om jeg ville.. Klarte jo selvsagt ikke si nei, og det er jeg glad for :poke: Oppdretteren var usikker på om valpen kanskje hadde fått haleknekk, for den var blitt født med rumpen først, og hadde hengt litt fast, viste seg ganske kjappt (etter en uke eller to) at den ikke hadde det likevell, og oppdretteren fortalte meg at om hun ikke hadde lovet henne bort til meg, så hadde hun beholdt valpen selv, fiiiine jenta mi :blink: Fikk henne rett før jul.. Men da gikk jeg ikke på skole, hadde jo friår, tror det ville vært utrolig stress om jeg skulle begynnt på skole igjen sånn 2-3 uker etter jeg fikk henne altså..

Uansett, lykke til med valp (eller hva du nå bestemmer deg for)..

Husk, at å vente et halvt år til, er ikke SÅÅ lenge når du tenker på at du skal ha hunden i forhåpentligvis 13-15 år! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja å vente til sommeren er føles utrolig lenge! Jeg har jo sett etter min hund nr 2 i nesten ett år nå, men nå trenger jeg sannsyneligvis "bare" vente til sommeren til jeg får en liten en i hus (hvis alt går som det skal da)

Jeg synes at du absolutt burde vente til du føler at du er 100 % sikker på oppdretter, kombinasjon, penger og tid. Og i ventetiden kan du jo lese alt du kan og gå på utstillinger for å lære alt! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner ikke bichon som en så "liten" hund, at tissing inne skulle være noe "vanlig" der - så det er nok bare dårlige unnskyldninger fra eieren. Har sett det endel på chihuahua, men samtidig kjenner jeg jo til en med flere chihuahuaer der INGEN av dem tisser inne, verken hanner eller tisper. ALLE hannhunder har "lyst" til å markere, så det har nok med oppdragelse å gjøre - at man klarer å få sett det tidlig nok, det er jo ikke så lett å se om småhunder har noe på gang alltid, men det er jo nærmest en egen diskusjon.

Men som sagt... at bichoner skulle være så utsatt for dette? Ikke de vi kjenner, og det er et par flotte, staselige karer :blink:

Det som jeg lurer litt mer på, er dette med at han rett og slett tisser for å psyke seg opp fordi han ikke liker å være alene. Da har du jo brått to problemer: En hund med separasjonsangst som også tisser inne. Og kastreringen har jo ikke virket, så da er det muligens hjemmealene-angsten?

"When a male dog urinates on indoor objects, he may be urine marking. Urine marking is more common in intact male dogs and often neutering will diminish the frequency of urine marking. If the dog is already neutered, he may be urine marking because he is anxious. Changes in the environment such as new pets or family members, new work hours, even new objects in the home may cause some dogs to mark their territory with urine. The first step in treatment is good supervision so the dog can be redirected to the outdoors if he should begin to urine mark. It also helps to keep the home environment calm."

http://www.purinaone.com/online_vet_dog_qa...Chooser=1#12283

Jeg "ønsker" deg nesten en enklere hund å starte med - der du ikke får angstproblematikk og slikt med "på kjøpet". Du er ung, men du formulerer deg bra, og virker gjennomtenkt slik du skriver her. Hvis du har familien din i ryggen, og de MENER det, så tror jeg rette oppdretter nok vil se forbi alder - og vurdere deg som enhver annen valpekjøper.

Kanskje familien din kan "forskuttere" penger hvis det er mulig, og at du kan betale dem tilbake i avdrag etterhvert som du jobber? De må jo være "med" på det, de også - siden du vel både går på skole og har denne jobben, så får jo de en viktig rolle som selskap for din hund, skulle jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hva med å være fôrvert for en hund da?

Det må jo være en glimrende måte å starte på?

Om du virkelig har lyst på Bichon Frise så er jeg rimelig sikker på at det finnes oppdrettere der ute som gjerne vil la deg være fôrvert. Du virker jo som om du virkelig har lyst på hund. Kanskje finnes det også en og annen oppdretter som har en halvvoksen hund de vil sette ut på fôr.

Det finnes en del oppdrettere av Bichon, send dem en mail og forhør deg, skriver du like vettugt der som her så er jeg sikker på at flere kaster seg på.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg nettopp snakket lenge med en veldig, veldig hyggelig oppdretter, som gjerne vil la meg kjøpe valp :blink: Hun har to gutter igjen som snart er leveringsklare i slutten av november, og venter kull også om 10 dager. Dersom det blir en jente der, kan jeg overta henne i januar, og bli fôrvert for henne. Det forutsetter at oppdretter får ha 1-2 kull på henne.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg vil gjøre, men oppdretteren var veldig hyggelig og hun virket veldig seriøs, så jeg er veldig positiv til dette. Hun tilbydde hjelp og alt, så om foreldrene (de er skilt) er sammen med meg i dette, så kanskje vi kan dra å besøke dem. Oppdretter bor 3 timer her i fra, men det er en strekning jeg gledelig reiser for å se min fremtidige hund :-)

Spurte litt om vanene til hundene, og hun hadde ingen hunder som verken bjeffet mye, eller markerte/tisset inne i det heletatt. Syns det var skikkelig koselig å snakke med henne, og er veldig positiv til dette.

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tenkte på det jeg også, men så er det litt trist å måtte gi hunden fra meg i 3 måneder to ganger liksom. Skjønner jo at det må til, men likevel, jeg knytter meg jo så voldsomt til dyrene, og jeg bor såpass langt i fra også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tenkte på det jeg også, men så er det litt trist å måtte gi hunden fra meg i 3 måneder to ganger liksom. Skjønner jo at det må til, men likevel, jeg knytter meg jo så voldsomt til dyrene, og jeg bor såpass langt i fra også.

Du kan høre med oppdretter om du kan ha hunden på "halvfor", dvs du betaler halve kjøpesummen og oppdretter har rett til et kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min tredje omplasseringshund nå og jeg angrer ikke et sekund på noen av de. Jeg valgte å klikkertrene Loke fra han kom inn døra her, noe som har styrket vårt samarbeid, men klikker han ikke rent nå lengre.

Jeg kommer til å få meg omplasseringshund i fremtiden også, valpetiden ER oppskrytt, det et eneste jeg beklager er at han muligens aldri blir en like god konkuransehund som han kunne blitt grunnet manglende miljøtrening. Derfor ønsker jeg valp neste gang, men den dagen jeg ikke har lyst til å konkurere og er ute etter ny hund, blir det omplasseringshund igjen.

Tror jeg hadde vært forsiktig med å velge en som markerer inne, men jeg synes ikke du skal avskrive omplasseringshunder helt... Omplasseringshunder er grundig undervurdert :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg avskriver så absolutt ikke omplasseringshunder, men som du sier så er jeg skeptisk til denne tissingen inne, desverre. Tror kanskje denne hunden trenger en mye mer erfaren eier enn meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gir den vel ikke bort i 3 mnd? Er vel bare 8-9 uker.. Altså sånn en uke før fødselen, og til valpene er sånn 8 uker? Og kan jo besøke henne så mye du vil garantert!!

Og det blir vel maksimalt 1 gang i året, kan jo ikke ha flere enn 1 kull i året.. Altså MAX!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en hyggelig oppdretter, og du føler at dere har en god tone, og du også får en vettug kontrakt (spør her inne, her er det flere oppdrettere såvel som fôrverter som kan komme med innspill), så hadde jeg gått for dette jeg. Da har du både råd til det, behøver ikke vente så lenge, og kan få hjelp og støtte. Tre timer... det kunne vært lenger :icon_confused:

Og dersom du og oppdretter møtes litt i årene frem til første kull, så vil hunden din bli godt kjent med vedkommende - og du også.

Jeg har aldri villet være fôrvert, ikke minst fordi jeg med gamlerasen så hvor mye styr det kunne bli, men som nå kjenner oppdrettere som virkelig er forbilledlige når det gjelder slike avtaler - og der fôrverten har et superforhold til dem, så jeg ser også at det kan gå veldig fint! Det har vært tråder om kontrakter og slikt her inne før, så du kan sikkert enten søke eller spørre selv? Se hva oppdretter foreslår, besøk henne og se om dere finner tonen, da går det sikkert bra.

Jeg er forøvrig blant dem som aldri kunne tenke meg omplasseringshund, og som elsker valpetiden fordi det er veldig fint å kunne forme hunden fra første stund - uten å slite med ting som teite tidligere eiere har "lært" hunden... Mange omplasseringshunder blir omplassert på grunn av problemer, eller fordi de har eiere som ikke er hundeeiere på den måten JEG definerer en hundeeier som... og jeg vil ikke ha med dette på kjøpet. Som en innetissende hund med separasjonsangst, som eier bagatelliserer! Jeg synes at en ivrig, ung eier som deg "fortjener" å starte med et så godt utgangspunkt som mulig, selv om det å trene en problemhund er veldig lærerikt - så kan det bli for mye. Jeg vil heller bruke energien på noe positivt, bokstavelig talt, og det er kult å drive med klikkerinnlæring på en fersk valp som suger det til seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...