Gå til innhold
Hundesonen.no

herregud! går det virkelig an??


MarieR

Recommended Posts

fant dette inlegget på canis.no

herregud sier jeg bare.. hadde moren min gjort det..vet jeg ikke hva jeg hadde gjort!

Neei! Ikke ta ifra meg hunden min!!!!

Skrevet av Silje!=), 18.08.2005 kl 22:11

Nå har ikke jeg lenger hund. Mamma leverte han tilbake fordi HO ikke orka å ha hund. Jeg er faktisk mer hjemme enn mamma. og det var bare jeg som ordna med den hunden! Hvorfor gjorde ho det?? Hverken jeg elller hunden min hadde gjort noe galt! Ho bare ringte til de vi kjøpte den fra og sa vi ikke kunne ha han lenger, også kom de å hentet han! De tok hunden min! Som jeg betalte for med mine egne penger! Og jeg som skulle gjøre så mye med han! HAn hadde allerede lært å sitte, kjenne igjen navnet sitt og sånn ca betydningen på ja og nei. Og han var min beste venn! HAn hjalp meg med så utrolig mye og er bare verdens nydeligste hund! Hvorfor?? Hvorfor måtte mamma ta ifra meg hunden min?? Jeg elsker han!!! Jeg vil ha han tilbake! Det var jo aldri noen problemer! Han oppførte seg som en valp og var litt urolig og tissa litt inne, menjeg ordna jo opp i det! JEG og ikke mamma! Ingen problemer hadde vi med han. Også bare leverte ho han tilbake.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg e nå litt sint på oppdretteren og jeg... som ikke sjekket skikkelig opp at denne familien virkelig kunne ta vare på en hund..

(men det kan jo være at de var skikkelig gode skuespillere ogsåda...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det alltid 2 sider av en sak, men ut i fra det innlegget her, så skjønner jeg ikke hvordan foreldre kan gjøre noe sånnt mot barna sine. Om h*n virkelig var så flink med hunden som h*n sier, så er det fryktelig dårlig gjort å levere tilbake en hund som ungen selv har betalt for. Jeg veit ikke hva jeg hadde gjort om noen hadde omplassert min hund, som jeg har betalt for og oppdratt.

:-o Jeg er helt sjokkert.

Å ta fra noen noe som er så høyt elsket går bare ikke ann. Hvertfall ikke uten å snakke om det. Virker som om det hundekjøpet var veldig dårlig planlagt når man ikke er klar over alt det 'ekstra' som følger med en hund, og hvertfall når man plutselig ikke orker den lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg e nå litt sint på oppdretteren og jeg... som ikke sjekket skikkelig opp at denne familien virkelig kunne ta vare på en hund..

(men det kan jo være at de var skikkelig gode skuespillere ogsåda...)

enig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jenta snakka med moren. Moren gav den fra seg fordi den tisset inne og de hadde så mye problemer med den.. Men så ble de enige om å skaffe seg en annen hund av mindre rase - og som var 2-3 år og derfor ikke tisset inne. Jenten var kjempefornøyd hun.

Men er det virkelig rett? Denne voksne hunden kan ha mye verre og flere problemer enn et enkelt tisse_inne problem. Gir de virkelig opp hunden så lett? Hva om denne voksne hunden bjeffer på fremmede, knurrer ved matskålen, er dårlig sosialisert, lider av våteksem osvosvosv? Hva gjør de da? At hunden tisser inne er jo ingenting i forhold til hva de kan ende opp med. Ingen hunder er perfekte - og det utifra det jeg har lest, så virker det som om den perfekte hund med 0 problemer er en liten rase på 2-3 år. Da har de trodd feil i så fall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jenta snakka med moren. Moren gav den fra seg fordi den tisset inne og de hadde så mye problemer med den.. Men så ble de enige om å skaffe seg en annen hund av mindre rase - og som var 2-3 år og derfor ikke tisset inne. Jenten var kjempefornøyd hun.

Men er det virkelig rett? Denne voksne hunden kan ha mye verre og flere problemer enn et enkelt tisse_inne problem. Gir de virkelig opp hunden så lett? Hva om denne voksne hunden bjeffer på fremmede, knurrer ved matskålen, er dårlig sosialisert, lider av våteksem osvosvosv? Hva gjør de da? At hunden tisser inne er jo ingenting i forhold til hva de kan ende opp med. Ingen hunder er perfekte - og det utifra det jeg har lest, så virker det som om den perfekte hund med 0 problemer er en liten rase på 2-3 år. Da har de trodd feil i så fall

enig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jenta snakka med moren. Moren gav den fra seg fordi den tisset inne og de hadde så mye problemer med den.. Men så ble de enige om å skaffe seg en annen hund av mindre rase - og som var 2-3 år og derfor ikke tisset inne. Jenten var kjempefornøyd hun.

Men er det virkelig rett? Denne voksne hunden kan ha mye verre og flere problemer enn et enkelt tisse_inne problem. Gir de virkelig opp hunden så lett? Hva om denne voksne hunden bjeffer på fremmede, knurrer ved matskålen, er dårlig sosialisert, lider av våteksem osvosvosv? Hva gjør de da? At hunden tisser inne er jo ingenting i forhold til hva de kan ende opp med. Ingen hunder er perfekte - og det utifra det jeg har lest, så virker det som om den perfekte hund med 0 problemer er en liten rase på 2-3 år. Da har de trodd feil i så fall

Er så enig så enig... Hadde mamman min bare "gitt" fra seg hunden min, villeikke jeg blitt fornøyd med noe slikt, jeg ville hatt Min hund tilbake.. Men det er kanskje ikke mulig? Håper det går bra med den nye da i alle fall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dom hadde hatt valpen i litt under en måned da mora gjorde dette. Grunnen tel at mora tok vekk valpen var på ingen måte en god en! Grunnen: Valpen tissa inne og var litt vill, + at den fulgte etter mora litt.. Altså valpen oppførte seg som en valp!

Det er etter min mening INGEN god grunn tel å gi telbake valpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dom hadde hatt valpen i litt under en måned da mora gjorde dette. Grunnen tel at mora tok vekk valpen var på ingen måte en god en! Grunnen: Valpen tissa inne og var litt vill, + at den fulgte etter mora litt.. Altså valpen oppførte seg som en valp!

Det er etter min mening INGEN god grunn tel å gi telbake valpen!

sånne mennesker burde ikke få det privilegiumet å få en valp! utakknemlige mennekser... :evil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...