Lyst på hund ..

[PumpKin]

Hei

Jeg har kjempelyst på hund, men jeg får ikke lov til å få det av mine

foreldre. Selv om jeg ikke får, vil jeg vite så mye som mulig hvordan

det er å ha en! Har dere noen gang hatt lyst til å gi opp det å ha hund?

Hvordan er det å ha en valp i huset? Er det vanskelig å lære valpen

sitt og dekk?

PumpKin

[bardmand]

Nei, har aldri hatt lyst å gi opp det å ha hund, men jeg har følt meg nødt til å gjøre det. Da jeg begynte å studere utenbys, hadde jeg først med hundene, men så at de hadde det bedre hos mine foreldre, så de fikk flytte tilbake dit til jeg var ferdig å studere.

Å ha valp i huset er mye jobb. Hyggelig, men mye jobb.

Hvor vanskelig det er å lære en valp eller en voksen hund noe som helst, kommer an på hunden og på hundetreneren ;-)

Så lenge du er ung: Bruk tid på å lære deg om hund fra andre. Du kan selvsagt forsøke å bearbeide de andre i familien til å ønske seg hund - men det MÅ de gjøre for at det skal være noen god idé for deg å anskaffe hund.

[ida]

Så fornuftige foreldre du har! Her i huset kommer det ingen dyr som ikke jeg er innstillt på å ta ansvaret for. Det vil si at barna mine aldri får dyr som de maser seg til på noen som helst slags måte. Det er mange grunner til det, men den viktigste er at det faktisk er et voksent ansvar å ha dyr og et barn eller en ungdom er jo på et sted i livet der både interesser og andre ting endrer seg mye i løpet av de ti femten årene en hund lever. Dessuten er det svært lite trivelig for hunden å oppleve at det krangles over hodet på den om hvem som skal lufte, stelle, gå på kurs (viktig!) og ikke minst betale for alle utgiftene.

Det er flott at du ønsker deg hund, men det er viktig (som Barmand sier) at hele familien er med på det. Hvis du vet med deg selv at du helt sikkert kommer til å mestre alle sidene ved hundeholdet, anbefaler jeg deg å begynne å spare. Dessuten kan du delta på hundetreff og spørre og grave om alt du lurer på, selvom du ikke har hund selv enda. Finn ut så mye du kan om de ulike rasene du kan tenke deg og møt opp på rasetreff etc.

Det er ikke vanskelig å lære hunden "sitt" og "dekk". Når du har gått på kurs og lært effektive innlæringsmetoder, kan du lære hunden din hva som helst. Jeg syns også det er viktig at alle som skal være sammen med hunden i hverdagen går på kurs sammen, slik at man benytter felles tilnærmingsmetoder.

Det er en stor omveltning i alles liv å få hund for første gang. Jeg har en liten teori om at jo mer arbeid du legger i hunden, jo mer glede vil du ha av hundeholdet ditt!

Lykke til!

EDIT: Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har hatt lyst til å gi opp det å ha hund. Å ta ansvar, betyr å ikke gi opp likevel.

[PumpKin]

Takk for gode svar, Ida og Bardmand

Jeg lurer bare på en "liten" ting, hvor mye annsvar

er det å ha hund?

[ida]

Jeg lurer bare på en "liten" ting, hvor mye annsvar

er det å ha hund?

Her i huset er ikke hundeholdet en fritidssyssel, men en livsstil!

[bardmand]

Takk for gode svar, Ida og Bardmand

Jeg lurer bare på en "liten" ting, hvor mye annsvar

er det å ha hund?

Alt for mye til at noen som trenger sine foreldres velsignelse for å skaffe hund, kan ta det på egen hånd.

Tro for all del ikke at jeg prøver å drepe hundeinteressen din - hund er flott, men man kan drive med hund på mange andre måter enn å ha en selv. Om du bor sentralt, kan du jo kanskje spørre om å få hjelpe til på et pensjonat eller i en omplasseringsforening?

[Aya]

Takk for gode svar, Ida og Bardmand

Jeg lurer bare på en "liten" ting, hvor mye annsvar

er det å ha hund?

Nesten like mye ansvar som å ha et barn! Et annet, levende og intelligent vesen er hundre prosent avhengig av deg for å overleve. Du har ansvaret for å gi den et godt fòr så den blir frisk og fin, for å gå til veterinær for å få vaksine, for å betale forsikringsregningen og uventede vet. regninger. Du har ansvaret for å lære hunden det den trenger for å trives og være en lydig og tilpasset hund i vårt samfunn. Du kan ikke bare selge den hvis du går lei, du må være forbredt på å droppe ferier, fester, konserter og kanskje utenlandsopphold. Å ha hund er et kjempestort ansvar, på tusen forskjellige måter. Det er som Ida sier en livsstil, ikke en hobby.

[PumpKin]

Ok..

[Pus]

Jeg har vært opptatt av hunder i hele mitt liv, og har i oppveksten mast om å få en hund, men det fikk jeg ikke!

Min far og jeg ville ha hund, men mor og lillesøster ville ikke..

Gjennom hele oppveksten fikk jeg høre, at når jeg ble voksen og flyttet hjemmefra kunne jeg få så mange hunder jeg bare ville:-)

Og det gjorde jeg!

I ettertid har jeg vært så utrolig takknemlig for at jeg aldri fikk noen hund mens jeg bodde hjemme.

Å ha hund innebærer så utrolig mye arbeid, og tar så veldig mye tid, at jeg kunne aldri klart det da jeg bodde hjemme.

Dengang tok skole,lekser,trening, venner og kjærester all tid jeg hadde.

Isteden brukt jeg den tiden jeg hadde til overs til å lese om hund, alt som ble utgitt mellom to permer i Norge og Sverige ble lest, og på den måten samlet jeg mye teori om hund og hundehold.

Allikavel fikk jeg sjokk da den første valpen kom i hus!

Ingenting jeg hadde lest kunne ha forberedt meg på all den jobben som fulgte med den vesle kroppen!

Hele døgnet gikk med til å følge med på tissing/bæsjing/biting/mating/vasking og etterhvert kursing..

Hadde jeg ikke bodd sammen med en mann som var hundevant og hans voksne tispe hadde jeg gitt opp!

Heldigvis så gikk det seg til etterhvert, og nå kan jeg se tilbake på 35 år med daglig omsorg for egne hunder.

Så tro meg; å ha hund er så utrolig mye mer enn turer og kos, selv om det er det, også:-))

Å ha hund er en livsstil, noe du har 24 timer i døgnet, hver uke året rundt.

Og har du ikke støtte hjemmefra, er det mildt sagt urettferdig mot hunden, da den trenger å føle seg ønsket og elsket av alle i flokken!

[PumpKin]

Jeg har vært opptatt av hunder i hele mitt liv, og har i oppveksten mast om å få en hund, men det fikk jeg ikke!

Min far og jeg ville ha hund, men mor og lillesøster ville ikke..

Gjennom hele oppveksten fikk jeg høre, at når jeg ble voksen og flyttet hjemmefra kunne jeg få så mange hunder jeg bare ville:-)

Og det gjorde jeg!

I ettertid har jeg vært så utrolig takknemlig for at jeg aldri fikk noen hund mens jeg bodde hjemme.

Å ha hund innebærer så utrolig mye arbeid, og tar så veldig mye tid, at jeg kunne aldri klart det da jeg bodde hjemme.

Dengang tok skole,lekser,trening, venner og kjærester all tid jeg hadde.

Isteden brukt jeg den tiden jeg hadde til overs til å lese om hund, alt som ble utgitt mellom to permer i Norge og Sverige ble lest, og på den måten samlet jeg mye teori om hund og hundehold.

Allikavel fikk jeg sjokk da den første valpen kom i hus!

Ingenting jeg hadde lest kunne ha forberedt meg på all den jobben som fulgte med den vesle kroppen!

Hele døgnet gikk med til å følge med på tissing/bæsjing/biting/mating/vasking og etterhvert kursing..

Hadde jeg ikke bodd sammen med en mann som var hundevant og hans voksne tispe hadde jeg gitt opp!

Heldigvis så gikk det seg til etterhvert, og nå kan jeg se tilbake på 35 år med daglig omsorg for egne hunder.

Så tro meg; å ha hund er så utrolig mye mer enn turer og kos, selv om det er det, også:-))

Å ha hund er en livsstil, noe du har 24 timer i døgnet, hver uke året rundt.

Og har du ikke støtte hjemmefra, er det mildt sagt urettferdig mot hunden, da den trenger å føle seg ønsket og elsket av alle i flokken!

Takk for mye info!

Jeg får vell vente til jeg bli voksen jeg da, og bare nyte de turene jeg har med nabohundene!

[giggi]

Takk for mye info!

Jeg får vell vente til jeg bli voksen jeg da, og bare nyte de turene jeg har med nabohundene!

Tror det er et lurt valg!

Selv har jeg vært gal etter hunder fra jeg hviste hva det var Og jeg maste hele livet mitt til jeg var 12år, da fikk jeg endelig lov! Vi fikk en border collie/americansk akita blanding på7uker. Jeg kunne ingenting om hundetrening eller slike ting, og pappa hadde omtrent 0interesse for hunden. Den ble omplassert 4mnd etterpå Heldigvis hadde vi noen aktuelle som hadde lyst på henne, nå er hun en aktiv brukshund, og er kjempe flink i både lp, bruks og agility. Nå, 3år etterpå sitter jeg med en hund igjen, men nå vet jeg hva det innebærer å ha en hund.

Jeg trente og passet allslags rase og blandinger i mellom tida, leste bøker og slukte alt jeg kom over! Ble medlem inne her og lærte utrolig mye! Hadde jeg fått den blandingen nå, som jeg fikk 3år for tidlig hadde jeg nok beholdt henne, hun er en fantastisk hund for aktive folk som trener aktivt...

Det er utrolig mye ansvar! Jeg hadde aldri fått denne hunden hadde hun ikke vært 3år, og jeg ikke hadde kjent henne. Og aldri i verden om jeg hadde skaffet hund om ikke pappa sa at han skulle være behjelpelig med pass og slikt!

Nå må jeg si nei til mye, men det er så verdt det Alikevel frister det noen ganger å gi opp.... har hatt våre problemer, og hadde jeg ikke hatt pappa som støtte tror jeg at jeg hadde gjort det. Så ikke få deg hund hvis den ikke er ønsket av hele familien!

Kan jeg forresten spørre om hvor gammel du er ?

[helle]

Kanskje du etterhvert kan prøve å trene litt med en av hundene du passer? Om du kjenner hunden godt.. Spørre eierne om du får lov, så kan du øve inn noen triks som hunden ikke kan fra før av.. Kjempe morsomt å lære hunder triks da, og man bygger opp et kjempe godt forhold mellom hunden og deg selv på den måten.

Trenger ikke være noe avanserte greier, gi-labb, eller high-five eller noe sånt..

Ellers så tror jeg det er lurt å vente litt med å få egen hund.. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men jeg ville i alle fall ventet til man var sånn 16 til 18 eller oppover. Jeg fikk min første egne hund når jeg var 19, og det passet kjempe bra for meg.. Vi har fra før av en Border Collie, men jeg hadde lenge lyst på en hund til, likavel ventet jeg i flere år, på den måten var jeg sikker på at jeg hadde tid, og at det ikke dukket opp andre ting som plutselig skulle bety mer for meg enn hundeinterressen, og at det var hund som betydde alt for meg.

Man skal jo ha hunden i 10-15 år, så er viktig at man er forbredt på å dele så mye av livet sitt med en hund, være HELT sikker på at du vil syns at hunden er like gøy om 8 år som du vil syntes det første året. Viktig å bruke mye tid på hunden, på den måten får dere et kjempe bra forhold, noe som er utrolig viktig..

Jeg har brukt utrolig masse tid på min hund etter jeg fikk henne, og har fått en utrolig god venn og treningskamerat. Milli (som hun heter) er med meg over alt, og i skrivende stund ligger hun på stolen ved siden av meg og sover.. Det er utrolig masse jobb med hund, men absolutt værdt det!

Sorry for at dette innlegget ble veldig rotete, men håper det gav mening i alle fall

[Karina&Chica]

Nå vet jeg ikke hvor du bor, men kanskje du kunne ha jobbet på et omplasseringssted for hunder, som f.eks FOD. Da blir du kjent med mange hunder og få litt innblikk i mange hunders skjebne, og på den måten lære en del av hundeholdets ansvar.

Jeg jobbet selv på FOD det året jeg ventet på hund, og jeg lærte masse, og det gjorde ventetiden enklere.

Der kan du kose og leke med hundene, hjelpe til med å fore og stelle dem, og ikke minst gå tur og aktivisere dem. I hvert fall FOD blir glad for litt hjelp. Det er frivillighetsarbeid som kan gi deg veldig mye

[PumpKin]

Tror det er et lurt valg!

Selv har jeg vært gal etter hunder fra jeg hviste hva det var Og jeg maste hele livet mitt til jeg var 12år, da fikk jeg endelig lov! Vi fikk en border collie/americansk akita blanding på7uker. Jeg kunne ingenting om hundetrening eller slike ting, og pappa hadde omtrent 0interesse for hunden. Den ble omplassert 4mnd etterpå Heldigvis hadde vi noen aktuelle som hadde lyst på henne, nå er hun en aktiv brukshund, og er kjempe flink i både lp, bruks og agility. Nå, 3år etterpå sitter jeg med en hund igjen, men nå vet jeg hva det innebærer å ha en hund.

Jeg trente og passet allslags rase og blandinger i mellom tida, leste bøker og slukte alt jeg kom over! Ble medlem inne her og lærte utrolig mye! Hadde jeg fått den blandingen nå, som jeg fikk 3år for tidlig hadde jeg nok beholdt henne, hun er en fantastisk hund for aktive folk som trener aktivt...

Det er utrolig mye ansvar! Jeg hadde aldri fått denne hunden hadde hun ikke vært 3år, og jeg ikke hadde kjent henne. Og aldri i verden om jeg hadde skaffet hund om ikke pappa sa at han skulle være behjelpelig med pass og slikt!

Nå må jeg si nei til mye, men det er så verdt det Alikevel frister det noen ganger å gi opp.... har hatt våre problemer, og hadde jeg ikke hatt pappa som støtte tror jeg at jeg hadde gjort det. Så ikke få deg hund hvis den ikke er ønsket av hele familien!

Kan jeg forresten spørre om hvor gammel du er?

Jeg fyller snart tolv ..

Har alltid ønsket meg hund siden jeg var 5

Kanskje du etterhvert kan prøve å trene litt med en av hundene du passer? Om du kjenner hunden godt.. Spørre eierne om du får lov, så kan du øve inn noen triks som hunden ikke kan fra før av.. Kjempe morsomt å lære hunder triks da, og man bygger opp et kjempe godt forhold mellom hunden og deg selv på den måten.

Trenger ikke være noe avanserte greier, gi-labb, eller high-five eller noe sånt..

Ellers så tror jeg det er lurt å vente litt med å få egen hund.. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men jeg ville i alle fall ventet til man var sånn 16 til 18 eller oppover. Jeg fikk min første egne hund når jeg var 19, og det passet kjempe bra for meg.. Vi har fra før av en Border Collie, men jeg hadde lenge lyst på en hund til, likavel ventet jeg i flere år, på den måten var jeg sikker på at jeg hadde tid, og at det ikke dukket opp andre ting som plutselig skulle bety mer for meg enn hundeinterressen, og at det var hund som betydde alt for meg.

Man skal jo ha hunden i 10-15 år, så er viktig at man er forbredt på å dele så mye av livet sitt med en hund, være HELT sikker på at du vil syns at hunden er like gøy om 8 år som du vil syntes det første året. Viktig å bruke mye tid på hunden, på den måten får dere et kjempe bra forhold, noe som er utrolig viktig..

Jeg har brukt utrolig masse tid på min hund etter jeg fikk henne, og har fått en utrolig god venn og treningskamerat. Milli (som hun heter) er med meg over alt, og i skrivende stund ligger hun på stolen ved siden av meg og sover.. Det er utrolig masse jobb med hund, men absolutt værdt det!

Sorry for at dette innlegget ble veldig rotete, men håper det gav mening i alle fall

Det å trene med hund har jeg gjort før

Lærte en hund å gi labb, og vi goppet over knøtte hindre sammen..

Men den hunden lever i hundehimmelen nå..

Takk for svar!

Nå vet jeg ikke hvor du bor, men kanskje du kunne ha jobbet på et omplasseringssted for hunder, som f.eks FOD. Da blir du kjent med mange hunder og få litt innblikk i mange hunders skjebne, og på den måten lære en del av hundeholdets ansvar.

Jeg jobbet selv på FOD det året jeg ventet på hund, og jeg lærte masse, og det gjorde ventetiden enklere.

Der kan du kose og leke med hundene, hjelpe til med å fore og stelle dem, og ikke minst gå tur og aktivisere dem. I hvert fall FOD blir glad for litt hjelp. Det er frivillighetsarbeid som kan gi deg veldig mye

Det høres morsomt ut

Jeg bor i Asker ( Akershus )..

[-Vilde-]

Jeg fikk min hund da jeg var 11. Det var tidlig å få hund, og virkelig ikke alltid enkelt! Hun var og er mitt fulle ansvar. Selvfølgelig får jeg hjelp av foreldrene mine, men alle de viktige tingene i en hunds liv er mitt ansvar. Ekstra vanskelig er det jo når foreldrene mine er skilt, og vi bytter hus annen hver uke <_< Hun er alltid med fram og tilbake.

For meg var det tidlig å få hund da jeg var 11 og jeg tror det hadde vært mye bedre å få henne senere, men hun ble en brukbar hund og jeg ville aldri vært henne foruten!

[Mud]

Jeg ville satset på en nabohund jeg kunne gå tur med og trene når jeg ville Jeg gjorde det mye i mellom oppveksten når jeg ikke hadde anledning til å ha hund selv (min mor ble allergisk når jeg var ca 14 og under studietiden var det rett og slett ikke plass til hund i livet mitt).

Vet at Karine her inne har stor suksess med nabohunden Lassie, de har tilmed vunnet flere agility konkuranser sammen. Nå endte det hele med at Karine til slutt fikk Lassie av naboen nå nylig pga uventede omstendigheter, men jeg tror nok de hadde det like mye moro sammen når Lassie fortsatt var naboens hund.

Vet du passer en liten chi, hva med å spørre om å få ta henne med til fellestreninger i Asker hundeklubb (mange koselige mennesker der som synes det er flott å se unge med hundeintresse) og lære litt om hundetrening der?

Man MÅ ikke på død og liv ha egen hund for å drive med hund, enkelte ganger skulle jeg ønske jeg bare hadde min på lån <_<

[MariaN]

Mitt første ord tror jeg var hund og hest. Hehe. Har maset og drømt om det siden jeg var lita (er nå 22).

Fikk endelig hund til min konfirmasjon. Jeg villa ha Groenendael fordi den lignet på en hund jeg passet før.. Etter intens masing i noen uker/mnd fikk jeg viljen min Og har senere hatt hund...samme rase vel og merke!

Men jeg skjønner godt at noen foreldre sier NEI!

Det er mye arbeid. Tenker ikke på stell og turgåing, men selve oppdragelsen.

[giggi]

Jeg ville satset på en nabohund jeg kunne gå tur med og trene når jeg ville Jeg gjorde det mye i mellom oppveksten når jeg ikke hadde anledning til å ha hund selv (min mor ble allergisk når jeg var ca 14 og under studietiden var det rett og slett ikke plass til hund i livet mitt).

Vet at Karine her inne har stor suksess med nabohunden Lassie, de har tilmed vunnet flere agility konkuranser sammen. Nå endte det hele med at Karine til slutt fikk Lassie av naboen nå nylig pga uventede omstendigheter, men jeg tror nok de hadde det like mye moro sammen når Lassie fortsatt var naboens hund.

Vet du passer en liten chi, hva med å spørre om å få ta henne med til fellestreninger i Asker hundeklubb (mange koselige mennesker der som synes det er flott å se unge med hundeintresse) og lære litt om hundetrening der?

Man MÅ ikke på død og liv ha egen hund for å drive med hund, enkelte ganger skulle jeg ønske jeg bare hadde min på lån <_<

Veldig enig! Hunden jeg har nå begynte jeg å passe og trene i oktober i fjord, da eieren hadde litt lite tid til henne desverre.

Jeg tok henne med på turer, agility kurs, trente videre med agility, litt lp og koste oss masse! Var egentlig fryktelig herlig å bare passe henne, jeg kunne ha henne så mye jeg ville, hente henne akuratt når det passet meg, ha henne i helger. Men jeg kunne også levere henne fra meg når jeg ikke orket/kunne mer. Jeg kunne reise i helger, være med på turer og slikt som jeg idag må si nei til.

[PumpKin]

Tusen takk for mye godt svar!