Gå til innhold
Hundesonen.no

Farlige hunder


bardmand

Recommended Posts

Guest Gråtass
Min kunnskap om avl er mininal men slik jeg forstår dr Sundgren mener han at individbasert MH-testing har liten verdi men at den må sees i sammenheng med testing av hele kull og kullene til alle "tantene" i slekta over flere generasjoner. MH-testen i seg selv er vel ingen bestått/ikke bestått øvelse men ment som hjelp i avlsarbeidet for utvikling av stadig bedre "mentalt rustede" individer innfor rammen av en beskrivelse gitt av raseklubbens mentalhelseutvalg (aner ikke om det er riktig benevning men bær over med meg dersom den er feil).

Du er på helt riktig jorde, PO. Det er nemlig slik at det eneste som er bestått/ikke bestått på en MH er skuddfastheten. I utgangspunktet er også MH et avlsverktøy som passer best sammen med en FA, slik det opprinnelig var tiltenkt. Der får man se individutvikligen i rasen, mens en MH gir en oversikt over rasens verdier, mer eller mindre ønskelige. Ingrid Tapper har skrevet en meget bra bok om temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Ja, jeg innrømmer gjerne at jeg slett ikke kan stort om sånne mentaltester... (hvem driver med SÅNT når man oppdretter "labbetusser" liksom?). Men jeg har likevel vært med på flere slike tester enn (troligvis) noen annen i landet innenfor MIN rase. Og har snakket og diskutert med flere andre om nettopp dette, og ingen synes å være helt enig i hva en "bra" hund er.

Joda, mange synes at skuddfasthet er hele "clou'et" med en slik test. Personlig synes jeg det finnes langt mere interessante ting å se på en slik test enn akkurat DET.

Når man slipper "flokken sin" løs (uansett hvor - og jeg har ofte 4-5 stk med meg) - så er det faktisk mindre interessant hva som skjer hvis en eller annen kommer med en start-pistol og begynner å skyte.

Langt, langt viktigere er det å vurdere hva som skjer hvis det kommer en "løs" barnehage-gruppe, eller en gjeng sporty syklister/joggere, eller forsåvidt en eier av en yorkshire terrier..

Slike ting kommer faktisk ikke engang opp til vurdering i en standardisert test for hunder.

Så jeg lurer fortsatt på hva slags "test" som kan brukes for å vurdere hundens faktiske FARE for omverden.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Så jeg lurer fortsatt på hva slags "test" som kan brukes for å vurdere hundens faktiske FARE for omverden.

Jeg tror ikke det er praktisk mulig å vurdere hunden faktiske fare for omverdenen - kanskje unntatt for helt spesiell individer. Vi kan bruke FA-tester for å bedømme det enkelte individets reaksjon i en testløype kombinert med "mestring" ved at eieren er i stand til å lese hunden under forskjellige forhold.

Personlig tror jeg på et langsiktig avlsarbeid basert på MH-testing av det enkelte kull.

FA-testing for å observere det enkelte individ - kanskje kombinert med avlssperre på individer som reagerer sterkt atypisk i forhold til forventet reaksjon.

Krav til oppdrettere

Teoretisk/praktisk valpe- (og evt "videregående") kurs for eiere

Læring om hund i barnehage/SFO/og grunnskole kombinert med besøk av eier med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det bør man kanskje definere hvilke raser eller individer som er spesielt aggressive, spesielt kampvillige og spesielt utholdende nok til å kunne defineres som farlige? Eller kanskje det ikke er så enkelt siden man gjerne sier at det finns større variasjoner i atferd mellom individer i en og samme rase enn om man sammenligner generell atferd rasene imellom? At det hele koker ned til individnivå sett i forhold til endel rasespesifikke egenskaper? Er en gjennomsnitts Presa Canario "farligere" enn en Schâferhund eller en Malinois for å ta tre tilfeldig valgte større raser?

Som flere tråder i dette forumet viser så kan individer av "de fleste" raser bli farlige.

Jeg synes derfor ideen med å sertifisere oppdrettere er god. Ser de tegn til at f.eks alfavalpen i et kull blir for dominant bør denne tas ut. Dermed vil rasen over tid "luke" ut de potensiellt mest aggresive hundene.

Med fare for å tråkke i salaten mener jeg at det kun er hann hunder som kan defineres som potensiellt farlige etter 8 uker.

Man bør huske på at innen mange raser er oppdretterne ute etter spesifikke adferdstegn og dette kunne forsterkes på såkallt "skarpe" raser ved at oppdretteren fikk et særlig ansvar til å ta ut de mest dominante alfahannene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...