Jump to content
Hundesonen.no

Farlige hunder


bardmand

Recommended Posts

Jeg synes det over årene har vært mange debatter på diverse nettfora om såkalte farlige hunderaser, forbud osv., der de samme påstandene og argumentene har vært gjentatt til det kjedsommelige. Dette er et forsøk på å føre debatten litt videre.

Nå virker det kanskje litt søkt å bare ville debattere med meningsfeller, men skal man føre debatten videre, er man kanskje nødt til å være enige om noen grunnleggende forhold - og de som ikke er det, kan kanskje starte sine egne tråder? Jeg ønsker i hvert fall primært svar fra de som er enige i at:

- alle hunder kan tenkes å bite

- noen raser likevel har fysiske og/eller mentale egenskaper som gjør dem potensielt farligere enn andre hunder

- at eierne av slike hunder har et stort ansvar

- at den til dels eksplosive økningen i antall av noen av disse rasene er alarmerende, og at det knapt er tenkelig at det finnes passende eiere til så mange slike hunder

- at sosialisering, miljø- og lydighetstrening ALDRI kan garantere at vakt- og kampinstinkter ikke tar overhånd

- faren for angrep på hund kanskje ikke er like alvorlig som angrep på mennesker, men likevel svært alvorlig, og en trussel mot livskvaliteten til den jevne hundeeier

- raseforbud IKKE fungerer (uavhengig av hvorfor du mener det)

Spørsmålet blir da:

På disse premissene: Hva kan gjøres for å redusere risikoen for skader voldt av hund på mennesker og andre dyr?

NKKs engasjement i Hunden Blå er én vei å gå som jeg synes virker fornuftig: Undervisningsopplegg rettet mot barn for å lære dem å omgås hunder på en trygg måte.

Andre forslag?

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 54
  • Created
  • Last Reply
Hva kan gjøres for å redusere risikoen for skader voldt av hund på mennesker og andre dyr?

Etter mitt syn er det masse man kan gjøre for å forebygge.

For det første bør en kanskje finne ut hvor ofte disse atferdene forekommer også fordelt på raser.

Så bør man sette inn avlstiltak hos de rasene hvor aggresjoner har høy foromst.

Det er også viktig med god sosialisering og miljøtrening.

Valpekjøpere bør bli mer bevisst på hvem de kjøper valp fra.

Hundeeiere bør lære hvordan de kan forebygge aggresjoner, dette bør de bl.a. informeres om a oppdrettere og kursinstruktører.

Så bør hundeeier oppsøke veterinær og atferdskonsulent om aggresjon plutselig oppstår.

Link to comment
Share on other sites

Mange gode forslag, Gry - men hvem er "man" som skal sørge for at alle disse tiltakene skal bli satt ut i live?

Noe av problemet er vel at mange slike tiltak krever store ressurser og innsatsvilje fra den enkelte hundeeier/-oppdretter. Hvor bør initiativet komme fra for de enkelte tiltak, og hva kan gjøres om de ikke kommer?

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Olav

Etter min mening bør alle hunder over en gitt minimumsstørrelse generelt forbys. Deretter kunne det utstedes spesiell lisens bare til folk som kan dokumentere et tjenestemessig/arbeidsmessig behov for hunder over denne størrelsen. Mindre hunder som har vist biteatferd burde avlives. Det burde innføres obligatoriske mentalhelseprøver og hunder som ikke oppfyller kravene burde unntas fra avl.

Link to comment
Share on other sites

Igjen, Per Olav: Hvem skal ta initiativ til, og betale for disse tiltakene? Dessuten: Hvilke tilgjengelige tester har vi i dag som kan påvise aggressivitet mot andre hunder? Evt. hvordan kan en slik test se ut? Hvem vil stille sin hund til disposisjon som figurant for en slik test, lurer jeg på.

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Olav
Igjen, Per Olav: Hvem skal ta initiativ til, og betale for disse tiltakene? Dessuten: Hvilke tilgjengelige tester har vi i dag som kan påvise aggressivitet mot andre hunder? Evt. hvordan kan en slik test se ut? Hvem vil stille sin hund til disposisjon som figurant for en slik test, lurer jeg på.
Et lov mot hold av store hunder koster lite. De eierne som får lisens på hold av store hunder må selvfølgelig betale kostnadene for testing. MH- tester betales av alle som ønsker hund og er et eksisterende avlsverktøy pr idag. Raseklubbene vedlikeholder et register over godkjente oppdrettere basert på resultatene av MH-testene.
Link to comment
Share on other sites

Et lov mot hold av store hunder koster lite.

Lover koster vel i seg selv lite. Det som koster, er å få de fram til forslag og vedtak i Stortinget, og å håndheve de. Hvor skal disse midlene komme fra? Hvordan tror du politiet vil se på et sånt lovforslag?

Jeg tror vel også at det vil være i strid med vanlig folks rettsoppfatning om en rase som f.eks. skotsk hjortehund skulle forbys utelukkende pga. størrelsen.

De eierne som får lisens på hold av store hunder må selvfølgelig betale kostnadene for testing.

Den er grei.

MH- tester betales av alle som ønsker hund og er et eksisterende avlsverktøy pr idag.

Igjen: Hvordan håndhever man et sånt påbud, og hvem skal betale for det? MH-testing er fint, men det tester vel heller ikke aggressivitet mot andre hunder?

Raseklubbene vedlikeholder et register over godkjente oppdrettere basert på resultatene av MH-testene.

Det høres ut som et godt tiltak, men hvordan hjelper det de (mange) valpespekulantene som knapt vet at det finnes en raseklubb for rasen de er interessert i?

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Olav

Pr idag finns det organisasjoner med folk som på heltid er betalt for å mene noe om slike ting og det finns utallige privatpersoner som mener noe uten å ta betalt for det. En lovhøring er et engangsforetak så kostnadene i seg selv er minimale.

Veterinærhøyskolens prof Lingås uttalte på et seminar for noen år tilbake at det ikke tok mange hundegenerasjoner for å avle egenskapene til hvilken som helst rase inn under skinnet på en annen rase. Dersom det er tilfelle kan man tenke seg hva som kan skje dersom en hjortehund arver egenskapene til en hvilken som helst terrierrase.

Selvfølgelig kan en test ikke avgjøre alt men man kan få et generelt inntrykk av hvordan individene og linjene til den enkelte oppdretter utvikles. Man behøver ikke spesielt å teste agressjon hos hunder - et individ som viser agressiv atferd avlives og ferdig med det.

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Olav
Uavhengig av i hvilken situasjon denne "agressiviteten" viser seg?

Ja selvfølgelig. De bakenforliggende årsakene har da aldri hatt betydning for slike avgjørelser tidligere så hvorfor skal man legge vekt på dem nå? Har en hund skadet noen så har den det - ikke sant?

Link to comment
Share on other sites

Ja selvfølgelig. De bakenforliggende årsakene har da aldri hatt betydning for slike avgjørelser tidligere så hvorfor skal man legge vekt på dem nå? Har en hund skadet noen så har den det - ikke sant?

Det aner meg Per Olav, at du er en smule ironisk her..og det har jo blitt påpekt i tidligere debatter, at slikt er fyfy! :cry:

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Olav

Ironisk nei. Skal et forbud ha noen effekt må man etter min mening eliminere alle mulige smutthull. For min egen del skal det bli interessant når denne ultimate beskytteren kommer til landet. Riktignok vil den p g a avstamming være forbudt her men hvem vet vel det. Eller når man starter oppdrett på fetteren eller kusina til denne hunden.

Link to comment
Share on other sites

Åpningsinnlegget er i hvert fall ikke ment ironisk. Det er jo så populært å "realitetsorientere", så jeg hadde håpet vi kunne få til det. Jeg tror ikke utstrakt bruk av avliving eller forbud mot store hunder er spesielt gjennomførbart, og jeg synes heller ikke man trenger å gjøre planmessig kryssing av hjortehunder og terriere til noe problem før det skjer.

Et forbud mot store hunder er jo i prinsippet også et raseforbud, og det var først og fremst de som IKKE tror på raseforbud jeg ønsket å høre fra.

(Bare hyggelig at du deltar Per Olav, men ville bare minne om startinnlegget).

Edit: Et første tiltak for å unngå at nye, mer eller mindre tvilsomme "raser" kommer til landet, må vel være at de som ikke ønsker flere slike, lar være å "reklamere" for dem?

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Olav
Spørsmålet blir da: På disse premissene: Hva kan gjøres for å redusere risikoen for skader voldt av hund på mennesker og andre dyr?

(Bare hyggelig at du deltar Per Olav, men ville bare minne om startinnlegget).

Edit: Et første tiltak for å unngå at nye, mer eller mindre tvilsomme "raser" kommer til landet, må vel være at de som ikke ønsker flere slike, lar være å "reklamere" for dem?

Etter min mening er det bare en vei som fører fram. Forby alle store raser/hunder som kan utgjøre en potensiell fare for mennesker og dyr. Ellers har jeg gitt glimrende forslag i postingene ovenfor.

Link to comment
Share on other sites

Ironisk nei. Skal et forbud ha noen effekt må man etter min mening eliminere alle mulige smutthull. For min egen del skal det bli interessant når denne ultimate beskytteren kommer til landet. Riktignok vil den p g a avstamming være forbudt her men hvem vet vel det. Eller når man starter oppdrett på fetteren eller kusina til denne hunden.

Det er mulig jeg bare er blind, men jeg fant ikke noe om avstamninga til disse canispanterene jeg, så hvorfor er de forbudt allerede?

Med den vrien det har blitt på diskusjonen nå, så er jeg ikke sikker på om du kommer til å få noen konstruktiv debatt jeg, Bardmand :cry:

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Olav
Med den vrien det har blitt på diskusjonen nå, så er jeg ikke sikker på om du kommer til å få noen konstruktiv debatt jeg, Bardmand :cry:

Da trekker jeg meg stille og rolig vekk så alle blir fornøyde :P

Link to comment
Share on other sites

Da trekker jeg meg stille og rolig vekk så alle blir fornøyde :P

Du er vel strengt tatt litt for gammel til å leke såra og vonbråten når det blir kommentert at denne ironiseringen og overforenklingen ikke er særlig konstruktivt i en debatt, PO? :cry:

Link to comment
Share on other sites

Leser du litt på hjemmesiden som det linkes til, så står det faktisk at gutta bak prøvde å få kjøpt gode tjenestehunder fra Europa, men at det ble for dyrt. Da de tok kontakt med oppdrettere av tilsvarende tjenestehunder i USA (tipper bruksschäfer og malle), så fikk de ikke kjøpt avlshundere - fordi de bodde i "indre by" og det hadde ryktes at de skulle lage "personal protection dogs" av dem... så da mikset de amstaff/pitbull, grand danois, labrador, dobermann etc istedet.

Da har det altså fungert ETT sted - at seriøse oppdrettere av eksisterende tjenestehunder nektet dem å kjøpe? Nå var det vel noe med disse oppdretterne som "luktet", ser litt på navn, bakgrunn etc, og da er det lett å se. Men her til lands var det jo såvidt de som hadde solgt hunder til oppkjøpere fra Løken gård fikk tilbake valpene igjen, selv om de var blitt solgt på "feil premisser", så da må man luke ut ting på forhånd.

Det er noe med oppdretters ansvar for "sluttresultatet" - at hvis man fikk til et system for obligatorisk mentaltesting, og resultatene over en viss tid viste stygge trekk, så ble disse oppdretterne advart, at de måtte forbedre avlen eller nektes å drive videre oppdrett. Det gjøres jo på helse; der avlshanner som viser dårlig HD-indeks vel stoppes fra å avles mer på, men der blir det store blindtall fordi bare halvparten av hundene røntges.

Jeg tror informasjon får være første punkt, og at man faktisk fikk en bedret oversikt over de FAKTISKE bittskadene - hva de er, hva de skyldes. CDC i USA har nøyere statistikker, over raser innblandet, antall hunder, situasjon, her i Norge opplyses det om "4000 hundebitt årlig", uten å nevne at det kan være alt fra rifter som er infisert (fikk sjøl en under redningshundtrening av en uforsiktig unghund), til store skader. Da ville det bli litt mindre hekseprosess - det høres ut som om alle 4000 er maltraktering av barn... og det er det neppe.

Jeg ville også kanskje tenkt på en slags ordning der man overvåket raser som fikk en sterk vekst, og der det "brått" blir veldig mange kull - at slike vekstraser følges opp, med tanke på individenes helse/mentalitet såvel som oppdretternes kunnskap. Jeg ville også hatt et utdannelsessystem for alle som vil ha kull på hunden - at de må bevise at de kan det grunnleggende om mentalitet. Det er ingen "rett" å drive med hundeoppdrett, noe som forøvrig også er en solid ekstrainntekt for mange... skattefritt, så her kunne man gjort endel.

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Olav
Du er vel strengt tatt litt for gammel til å leke såra og vonbråten når det blir kommentert at denne ironiseringen og overforenklingen ikke er særlig konstruktivt i en debatt, PO? :cry:

Pføy - nei var det likt seg :P

Men som jeg har skrevet tidligere - jeg tror ikke på forbud nettopp p g a at det i praksis ikke er mulig å redusere skader på mennesker og hund til tilnærmet lik null. Hunden Blå også er emm et godt tiltak på veien men så lenge man baserer gode hunder på oppdretternes frivillighet og valpekjøperes (manglende) kunnskap vil man alltid se hunder som skader. Og pr idag forekommer de fleste skadene i hundeeiernes familie og blant nære venner/naboer.

Og - er det ikke nettopp overforenkling fra begge sider som i stor grad har preget debatter av denne typen?

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror at for å redusere antall bittskader fra hund her i landet, så må man først bli klar over hvor problemet ligger, og hvor stort det egentlig er. Dvs. en registrering der forskjellige ting blir kartlagt. Så som hvorfor, hvor alvorlig, er det gjentatt og slike ting. Først da kan man begynne å klø seg i hodet og begynne å se på hvordan man kan redusere skader. Og ærlig talt: Er det virkelig så mange alvorlige skader foretatt av hund her i landet? Skal man diskutere grad av farlighet, så er det kanskje enkelte andre individer som bør granskes først. Sånne på to bein f.eks.

Der det har vært alvorlige bittskader/drap så har vel dyrevernet kanskje spilt en fraværende rolle? Styrk dyrevernet og gjør kravene for et godt hundeliv strengere enn de er dag. Sammen med hunden blå så kanskje det vil hjelpe?

Hvis det skulle vært snakk om forbud så måtte det vært mot farlige hundeeiere.

Etter min mening.

Link to comment
Share on other sites

Ja selvfølgelig. De bakenforliggende årsakene har da aldri hatt betydning for slike avgjørelser tidligere så hvorfor skal man legge vekt på dem nå? Har en hund skadet noen så har den det - ikke sant?

For å sette det litt på spissen; Hvis noen bryter seg inn hos deg og hunden(e) fysisk går til angrep(biter) vedkommende, så skal den/de avlives?

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Olav
For å sette det litt på spissen; Hvis noen bryter seg inn hos deg og hunden(e) fysisk går til angrep(biter) vedkommende, så skal den/de avlives?

Det finns tidligere rettspraksis om hva som aksepteres av slikt.

Link to comment
Share on other sites

Forbudsdebatten er og blir død. Alle med litt sirkulasjon vet at å forby en spesifikk rase, eller en "gruppe" hunderaser blir som å skyte seg selv i foten.

Men jeg er veldig for at mentaltester er og blir ett krav også her i Norge. Er ikke hunden i hennhold til en mentaltest så skal den heller ikke avles på. Dette uavhengig om du er en stor eller liten hund. Brukshund eller sofabikkje. Selv har jeg en såkalt farlig rase (Rottweiler) og jeg hadde ikke vært i det minste tvil, om at hadde hun ikke bestått mentaltester, så hadde jeg 1. ikke satt henne til avl. 2. vurdert avliving på bakgrunn av testene. Men i molbo landet Norge så skal vi jo ikke ha lov til å sette krav til oppdrettere og avlsmateriale.

En link til en artikkel på websiden til Ismael De Vos sier noe om "tøffe hunder" som jeg syns er verdt å ha med seg.

http://www.ismaeldevos.be/art_text.htm

Se til søta bror, der har de kommet ett godt stykke lengre mht til dette. Hvorvidt det har resultert i færre farlige hunder vet jeg ikke, men det er hvertfall forlokkende å tro det.

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Olav
Nå vet jeg ikke hvilken sak(er) du henviser til men skal man gå ut fra vanlig rettspraksis her til lands, så er det vel forbryteren som beskyttes og ikke den forulempede part... <_<

Helt riktig :cry:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Det beste for henne er å ikke ha kull, især om du som oppdretter ikke innehar nok kunnskap om avl og oppdrett.   Drektighet er alltid risikabelt for hunder, og hjelper ikke med livmorbetennelse slik myten påstår. Tvert imot kan de blir mer utsatte i forbindelse med drektighet og fødsel.
    • Hei jeg har ei blandings hund som er super å god jente, hun er 3 år å har tenkt på å se på parring til neste sommer siden hun blir 4 da.  Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre eller gå fram siden jeg har aldri gjordt dette. Jeg veit lite om parring og hørt at det er best å ha minst 1 kull på dem siden det er beste for å unngå livmorhalskreft. Hun er en sund å frisk hund, aldri vært dårlig eller hadd problemer. Hun er rett å slett perfekt (helse) også hvordan hun er som hund også, så finne noe blir ikke vanskelig men hva skal jeg blade henne med ? Folk er litt opp å ned på blandings raser, men nå lurer jeg på hva kan man blade henne med. Hun er rottwailer-dogo- dobermann fra før av. Lite av disse rasene men mest rottwailer. Noen sier jeg burde ta en av de rasene mens andre sier jeg burde ta en annen en. Jeg er så usikker å vil gjøre det best for henne. 
    • Han har aldri tisset i buret sitt, han er ganske flink. Som sagt i første melding, vi har hatt en god rutine for spise tid og do tid. Når han har tisset inne, er det jo min feil at jeg ikke var rask eller observant nok, og det er selvsagt helt greit å vaske litt.   Bruken av bur er omdiskutert i Norge, og vi ser det tydelig i denne tråden. Jeg spurte jo om anbefalinger for gode valpekurs, men temaet endret seg til burbruk. :)) Jeg skal sjekke det du anbefalte i Fornebu. Takk skal du ha. Takk for alle bidrag. Det er godt å vite at det var greit (til og med et bedre valg) å droppe buret. Han har en stor og trygg kompostgrind på balkongen, men ikke inne, da jeg ikke har nok plass. Jeg skal finne en løsning på det. Ha en fortsatt god dag alle sammen.  
    • Hvis du lufter rett før du skal gå fra litt så går nok det helt fint. Eventuelt timer til å gå fra rett etter han har tisset. Og så om han tisser? Da må du vaske litt. Om hunden er i bur og tisser så må han ligge i sitt eget tiss, og da må du vaske hunden også, pluss at det er en ukomfortabel opplevelse for hunden å ikke kunne tisse bort fra liggestedet sitt. De tisser jo ikke for å være kjipe eller ødelegge, men fordi de må. Håper du greier å finne gode løsninger uten bur! Det høres jo ut som hunden takler det helt fint.
    • Min har sovet i sengen min sammen med meg siden hun var 10 uker gammel, og det har overhodet ikke vært noe problem for hjemme alene-treningen. Men  bur har jeg aldri brukt annet enn i bilen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...