Gå til innhold
Hundesonen.no

Farlige hunder


bardmand

Recommended Posts

Hvis det var et register på blandingshunder også. Og en lov som sa at alle blandinger skulle steriliseres/kastreres.

At alle rasehunder var pålagt å gå gjennom en mental test, og alle som ikke bestod var nødt å kastreres/steriliseres. Alle oppdretterne var nødt å bestå en "eksamen" før de ble godkjente. Og at folk hadde blitt mye mer opps på å skaffehunder fra godkjente oppdrettere. Eller kanskje det skulle vært ulovlig å selge valper som ikke var godkjente...? Og at folk ble oppmerksomme på at noen hunder er faktisk ikke like søt og snill som naboens golden.

Jada, det er nok umulig, men tror at det hadde bedret seg da :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Men som jeg har skrevet tidligere - jeg tror ikke på forbud nettopp p g a at det i praksis ikke er mulig å redusere skader på mennesker og hund til tilnærmet lik null.

Så det VAR ironi da du skrev at store hunder burde forbys? Som jeg skrev i åpningsinnlegget: Premissene for denne debatten ville jeg skulle være at raseforbud IKKE er veien å gå.

Og - er det ikke nettopp overforenkling fra begge sider som i stor grad har preget debatter av denne typen?

JO, og det var det jeg forsøkte å unngå denne gangen. Det gikk visst ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette hadde ikke vært noe problem om det var mulig å luke ut individer som ikke fungerer. Dvs. agressive hunder, nevrotiske hunder som kan bite om de presses osv.

Når jeg sier luke ut så mener jeg akkurat det dere tror - nemlig at de bør avlives - og jeg mener helt alvorlig at de bør avlives helt uavhengig om årsaken er avl, miljø, dårlig oppdragelse osv.

Og jeg mener helt alvorlig at veterinærer faktisk burde lære seg å være en smule mer ærlig når de får "vrak" inn på kontorene sine. Ikke bare si "vi kastrerer først og ser hvordan det går" og så gir vi clomicalm, så litt valium osv. Det burde vært forbudt faktisk..

Beklager, men jeg er bare litt fed up at av alt som kan krype og gå skal reddes og forstås på død og liv - stakkars liksom.........

Men igjen, dette ville jo vært greit å unngå ved å innføre certifikat for hundeeiere og lisens for oppdrett.......... og jeg kan ikke for mitt bare liv se at det skal være så vanvittig vanskelig å administrere heller.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Så det VAR ironi da du skrev at store hunder burde forbys? Som jeg skrev i åpningsinnlegget: Premissene for denne debatten ville jeg skulle være at raseforbud IKKE er veien å gå.

Som du skriver i startinnlegget kan alle hunder bite under gitte omstendigheter. Store hunder vil forårsake større skader enn mindre, men små hunder kan forårsake betydelig skade på "småfolk". Dersom man skal eliminer årsaken til all større skade må årsaken til skaden fjernes, d v s i all hovedsak de store hundene. Så nei, det var ikke ironi da jeg skrev at skal all årsak fjernes må skadevolderne bort, d v s de store hunderasene. Dersom man aksepterer at en viss mulighet for at skade kan forekomme, finns det som Belgerpia og andre skriver, andre veier å gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se til søta bror, der har de kommet ett godt stykke lengre mht til dette. Hvorvidt det har resultert i færre farlige hunder vet jeg ikke, men det er hvertfall forlokkende å tro det.

Bor for tiden i Sverige og kan ikke si at det er noe bedre her enn hjemme i andedammen. Her jeg bor i "suburbia" er det ryddige hundeforhold, hovedsaklig fordi folk er flinke til å holde hundene sine i bånd. Leser man Stockholmsavisene er dessverre inntrykket et helt annet og det er de samme rasene som går igjen i uprovoserte angrep på mennesker eller andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du skriver i startinnlegget kan alle hunder bite under gitte omstendigheter. Store hunder vil forårsake større skader enn mindre, men små hunder kan forårsake betydelig skade på "småfolk". Dersom man skal eliminer årsaken til all større skade må årsaken til skaden fjernes, d v s i all hovedsak de store hundene. Så nei, det var ikke ironi da jeg skrev at skal all årsak fjernes må skadevolderne bort, d v s de store hunderasene. Dersom man aksepterer at en viss mulighet for at skade kan forekomme, finns det som Belgerpia og andre skriver, andre veier å gå.

Hvis du leser startinnlegget enda en gang (og gjerne uten å redigere dine egne innlegg etterpå - er det forresten god nettikette?), vil du kanskje se at jeg bruker uttrykket "redusere risikoen" - IKKE "eliminere".

NKK kunne kanskje (om viljen var der) stille strengere krav til oppdrettere (kanskje også eiere?) før raserene hunder ble registrert - en eksamen, et kurs - i hvert fall delvis betalt av oppdretter/eier selv. Men hva med blandingshunder og hunder av ikke-FCI-godkjente raser? Kan det være på tale med et sentralt hunderegister, som i Sverige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Hvis du leser startinnlegget enda en gang (og gjerne uten å redigere dine egne innlegg etterpå - er det forresten god nettikette?), vil du kanskje se at jeg bruker uttrykket "redusere risikoen" - IKKE "eliminere".

Jeg tror ikke det står noen steder at det IKKE er lov å stramme inn et innlegg dersom man ønsker det og muligheten finns?

NKK kunne kanskje (om viljen var der) stille strengere krav til oppdrettere (kanskje også eiere?) før raserene hunder ble registrert - en eksamen, et kurs - i hvert fall delvis betalt av oppdretter/eier selv. Men hva med blandingshunder og hunder av ikke-FCI-godkjente raser? Kan det være på tale med et sentralt hunderegister, som i Sverige?

? I så fall måtte vel det bli et krav som fremmes ovenfor NKK via raseklubbene ?

Et registreringspåbud måtte vel i så fall komme som et lovpåbud, noe a la den gamle "hundeskatten"? At alle hunder uten et årsmerke dinglene i halsbåndet ikke var registrert og i teorien kunne avlives?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

? I så fall måtte vel det bli et krav som fremmes ovenfor NKK via raseklubbene ?

Ja, det er vel gjerne sånn det gjøres. Det aller beste hadde vel vært om et sånt initiativ kom fra de raseklubbene som representerer raser som er i faresonen for eventuelt nye forbud - eller er jeg helt ute på jordet nå?

Et registreringspåbud måtte vel i så fall komme som et lovpåbud, noe a la den gamle "hundeskatten"? At alle hunder uten et årsmerke dinglene i halsbåndet ikke var registrert og i teorien kunne avlives?

Tja, påbud og påbud. Kanskje man heller kan si at det gis en garanti for at en hund som er ID-merket og registrert ikke blir omplassert eller avlivet kun på grunn av manglende bevis for eierforhold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Aner ikke om du er på jordet, bardmand, evt hvilket og hvor langt ut på jordet du måtte være :cry:

For min egen del har jeg i den offentlige debatten ikke registrert noen raser som er mer i "faresonen" enn andre. At det har foregått diskusjoner på denne gruppen m h t raser som etter enkeltes utsagn burde føle seg "truet" - og andre raser som helst burde vært forbudt ser jeg på som "wishful thinking" og ikke noe annet enn det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er vel gjerne sånn det gjøres. Det aller beste hadde vel vært om et sånt initiativ kom fra de raseklubbene som representerer raser som er i faresonen for eventuelt nye forbud - eller er jeg helt ute på jordet nå?

Tja, påbud og påbud. Kanskje man heller kan si at det gis en garanti for at en hund som er ID-merket og registrert ikke blir omplassert eller avlivet kun på grunn av manglende bevis for eierforhold?

For eksempel i Danmark er det vedtaget ved lov at alle hunde skal blive registreret, enten ved øremærkning eller chipning, det er dyrlægen/avler der sender ind registreringen på hunden, til den landsdækkende hunderegistrering, er også vedtaget ved lov at alle hunde skal være ansvarsforsikret, hvis der skulle forvoldes skade på en ting/menneske uheld eller ej, så der dermed også bliver holdt øje med hvilke skader der bliver forvoldt, og de holder statistik over hvilke hunderacer der forvolder mest skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg synes det over årene har vært mange debatter på diverse nettfora om såkalte farlige hunderaser, forbud osv., der de samme påstandene og argumentene har vært gjentatt til det kjedsommelige. Dette er et forsøk på å føre debatten litt videre.

Nå virker det kanskje litt søkt å bare ville debattere med meningsfeller, men skal man føre debatten videre, er man kanskje nødt til å være enige om noen grunnleggende forhold - og de som ikke er det, kan kanskje starte sine egne tråder? Jeg ønsker i hvert fall primært svar fra de som er enige i at:

- alle hunder kan tenkes å bite

- noen raser likevel har fysiske og/eller mentale egenskaper som gjør dem potensielt farligere enn andre hunder

- at eierne av slike hunder har et stort ansvar

- at den til dels eksplosive økningen i antall av noen av disse rasene er alarmerende, og at det knapt er tenkelig at det finnes passende eiere til så mange slike hunder

- at sosialisering, miljø- og lydighetstrening ALDRI kan garantere at vakt- og kampinstinkter ikke tar overhånd

- faren for angrep på hund kanskje ikke er like alvorlig som angrep på mennesker, men likevel svært alvorlig, og en trussel mot livskvaliteten til den jevne hundeeier

- raseforbud IKKE fungerer (uavhengig av hvorfor du mener det)

Spørsmålet blir da:

På disse premissene: Hva kan gjøres for å redusere risikoen for skader voldt av hund på mennesker og andre dyr?

NKKs engasjement i Hunden Blå er én vei å gå som jeg synes virker fornuftig: Undervisningsopplegg rettet mot barn for å lære dem å omgås hunder på en trygg måte.

Andre forslag?

Bare for å bli enige om hva vi diskuterer:

Justisdepartementet definerer farlige hunder slik: "Med farlige hunder menes hunder eller hundetyper som er spesielt aggressive, kampvillige og utholdende, og som på grunn av disse egenskapene er farlige for mennesker og dyr.” og så tilføyer departementet at hunder med innblanding av ulv, uansett blandingsforhold må ansees som farlige. Deretter gjør departementet et par unntak: Schäferhund skal ikke ansees som farlig fordi den benyttes i samfunnsviktig tjeneste og Saarloos wolfhound som er en ulv/hund-blanding sansynligvis ikke er farlig fordi rasen er for gammel (FCI reg på begynnelsen av 1980-tallet). Dermed skulle vi ha definisjonen klar - tror jeg - for den allminnelig aksepterte definisjonen er “Dangerous dog” means any dog which without justification attacks a person or domestic animal causing physical injury or death, or behaves in a manner that a reasonable person would believe poses an unjustified imminent threat of serious injury or death to one or more persons or domestic animals. A dog’s breed shall not be considered in determining whether or not it is “dangerous.

Slik jeg ser det bør man kanskje definere hvilke raser eller individer som er spesielt aggressive, spesielt kampvillige og spesielt utholdende nok til å kunne defineres som farlige? Eller kanskje det ikke er så enkelt siden man gjerne sier at det finns større variasjoner i atferd mellom individer i en og samme rase enn om man sammenligner generell atferd rasene imellom? At det hele koker ned til individnivå sett i forhold til endel rasespesifikke egenskaper? Er en gjennomsnitts Presa Canario "farligere" enn en Schâferhund eller en Malinois for å ta tre tilfeldig valgte større raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å innføre sertifikat for å eie hund er kunne være veien å gå , men hva med alle de tusenvis av barn som hvert år forsømmes av foreldre som ruser seg, eller er mer opptatt av egen karriere enn barnets ve og vel, med påfølgende rus/psykiatri/vold hos barna.

Før det innføres en skikkethetsvurdering for å kunne få barn, kan vi ikke pålegge hundeeierne dette, da det vil gi hundene bedre beskyttelse enn våre barn.

Altså forbud mot å få barn uten kurs i hvordan håndtere barnet, m påfølgende sertifisering.

Samt kurs i hvordan man skal håndtere hund med påfølgende sertifisering.

Skikkethetsvurdering hvert femte år for begge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg er veldig for at mentaltester er og blir ett krav også her i Norge. Er ikke hunden i hennhold til en mentaltest så skal den heller ikke avles på. Dette uavhengig om du er en stor eller liten hund. Brukshund eller sofabikkje. Selv har jeg en såkalt farlig rase (Rottweiler) og jeg hadde ikke vært i det minste tvil, om at hadde hun ikke bestått mentaltester, så hadde jeg 1. ikke satt henne til avl. 2. vurdert avliving på bakgrunn av testene. Men i molbo landet Norge så skal vi jo ikke ha lov til å sette krav til oppdrettere og avlsmateriale.

Hva med de rasene hvor det ikke er mange indvivider som ville bestått en mentaltest da? Bare rydde dem ut?

Jeg liker også ideen om sertifikat for å ha hund (og barn.. :P), og gjerne en oppdretterlisens. Er vel stort sett hundeeierne som gjør hunden farlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror endel av hele denne problematikken blir borte hvis man bare får et sentralt register på ALLE hunder i landet, jeg.

Veterinærer skal ikke behandle hunder som ikke står i dette registreret, og evt medl.nummer/id-nummer skal også oppgis ved salg, også ved bruk av f.eks. finn.no/zett.no, etc.

INGEN hund som går rundt med uklart eierforhold, og lovene BRUKES for å "korrigere" eierne hvis noe skjer.

Gjerne også kurs, "godkjenning" av alle som skal registrere valper i NKK.

Forsåvidt - hvorfor ikke alle oppdrettere, uansett om det er 1. eller 50. kullet man har?

Godkjenne alle hundeeiere tror jeg er poengløst, og bare å oppfordre folk til å bli lovbrytere...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg tror endel av hele denne problematikken blir borte hvis man bare får et sentralt register på ALLE hunder i landet, jeg.

Veterinærer skal ikke behandle hunder som ikke står i dette registreret, og evt medl.nummer/id-nummer skal også oppgis ved salg, også ved bruk av f.eks. finn.no/zett.no, etc.

INGEN hund som går rundt med uklart eierforhold, og lovene BRUKES for å "korrigere" eierne hvis noe skjer.

Gjerne også kurs, "godkjenning" av alle som skal registrere valper i NKK.

Forsåvidt - hvorfor ikke alle oppdrettere, uansett om det er 1. eller 50. kullet man har?

Godkjenne alle hundeeiere tror jeg er poengløst, og bare å oppfordre folk til å bli lovbrytere...

Susanne

Både enig og uenig. Enig i at det burde være et sentralt hunderegister med synlig merking av hver hund. Jeg tror neppe at veterinærer vil la være å behandle uregistrerte hunder - det vil vel bryte med deres faglige kodex - man sender ikke en syk hund hjem uten å behandle den vil jeg tro?

Jeg tror at formidling av hundefag i barnehage og skoleverk vil bevisstgjøre barna.

Kanskje gjennomføring av valpekurs burde være endel av "salgspakka" rund valpekjøp.

MH-testing av hele kull.

En form for premiering av oppdrettere som leverer gode hunder i f t eksteriør og atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en veterinær får inn en hund som ikke har ID-merkeer det jo ikke værre enn at han/hun også må ID-merke den der og da?

Fort gjort, penger i kassa til veterinæren og nok en hund som kommer inn i registeret til tross for en sløv eier og/eller oppdretter som ikke har gjort dette før...

Jeg tror at kursing, tvang om testing på alle raser, etc neppe vil være særlig praktisk gjennomførbart. Hvis man da ikke ser for seg at det å ha hund skal være forbeholdt kun de spesielt interesserte og godt bemidlede personene i samfunnet.

Jeg tror mange hunder har en enormt god misjon og livets rett som rene skjære kosehunder bl.a. hos eldre som man neppe finner igjen verken i skogen på MH-test eller i kurslokaler. Og man ser jo en skog av hunder som bor i store barnefamilier - og bedre mentaltest enn et slikt liv finnes kanskje ikke..

Hvis det skal bli obligatoriske tester for alle hunder og raser må i alle fall disse endres slik at enkelte rasers særpreg blir ivaretatt. Eller hvordan skal man (dvs myndighetene, staten, "samfunnet", kunne si at et MH-resultat er bra eller dårlig?

Hunder stryker på slike tester fordi de velger å flykte/vike/gå vekk fra "faren" mens man får godkjent hvis de har mot nok til å gå fram og forsvare, "støte" eller til og med knurre og glefse - er kanskje ikke helt forenlig med "alle-manns-hundene" eller normalhunden som alle skal vurderes utifra?

Jeg er ikke det minste i tvil om hvilken hund jeg ville valgt, i hvertfall.

Men absolutt et supert forslag å få inn hundekunnskap på skolene, gjerne i barnehagen! La folk, allerede fra barnsben, lære seg at hunder er normalt sett ikke farlige - og hvis man oppfører seg riktig er sjangsene ennå mindre for ulykker.

Og jeg vil tro at det nok er langt, langt farligere å gå alene gjennom Slottsparken enn Hundesletta i Frognerparken....

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med de rasene hvor det ikke er mange indvivider som ville bestått en mentaltest da? Bare rydde dem ut?

Jeg mener seriøst at hovedregelen bør være det ja. Er det raser som av "andre" årsaker ALDRI vil bestå, så får man lage tester som er tilpasset rasen for å luke bort aggresjon og "nervøsitet" :P

Farlig å være kategorisk selvfølgelig, men FA´er bør tillegges mer vekt mener jeg! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Godt innlegg SusanneL! Jeg ser nemlig også for meg at det kan bli vanskelig eller nærmest umulig å enes om hvilke tester/prøver som skal brukes for en "godkjenning" av hundene.

Vel - jeg vet ikke riktig jeg. Så vidt jeg har forstått har de svenske raseklubbene utarbeidet "mentalbeskrivelse" for sine raser jfr testene til dr. Sundgren og danskene har såvidt jeg vet utarbeidet tilsvarende mentalbeskrivelser for sine. Om slikt noe finns her til lands vet jeg ikke - men på denne måten får man vel testet hundene i h t rasens standard?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvilken sak(er) du henviser til men skal man gå ut fra vanlig rettspraksis her til lands, så er det vel forbryteren som beskyttes og ikke den forulempede part... <_<

He, he - så når innbruddstyven blir bitt av husets hund så er det ikke HUNDEN som skal avlives! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - jeg vet ikke riktig jeg. Så vidt jeg har forstått har de svenske raseklubbene utarbeidet "mentalbeskrivelse" for sine raser jfr testene til dr. Sundgren og danskene har såvidt jeg vet utarbeidet tilsvarende mentalbeskrivelser for sine. Om slikt noe finns her til lands vet jeg ikke - men på denne måten får man vel testet hundene i h t rasens standard?

MH finnes i Norge også. Jeg tror den er identisk med den svenske.

Hvis hunder er meget redde/nervøse eller aggressive kommer dette frem i løpet av testen, men jeg mener at det ikke vil være riktig å kreve at hunder har bestått en slik test for å brukes i avl. En hund kan stryke på testen hvis den er skuddredd. Nå ønsker ikke jeg nødvendigvis at det skal avles på skuddredde hunder, men skuddredde hunder behøver ikke være nervøse/aggressive. Derimot skulle jeg ønske at det ble mer vanlig å teste avlsdyr og avkom. Kanskje det skulle blitt påbudt at avlsdyr skal gjennomføre (men ikke nødvendigvis bestå) en slik test?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
MH finnes i Norge også. Jeg tror den er identisk med den svenske.

Hvis hunder er meget redde/nervøse eller aggressive kommer dette frem i løpet av testen, men jeg mener at det ikke vil være riktig å kreve at hunder har bestått en slik test for å brukes i avl. En hund kan stryke på testen hvis den er skuddredd. Nå ønsker ikke jeg nødvendigvis at det skal avles på skuddredde hunder, men skuddredde hunder behøver ikke være nervøse/aggressive. Derimot skulle jeg ønske at det ble mer vanlig å teste avlsdyr og avkom. Kanskje det skulle blitt påbudt at avlsdyr skal gjennomføre (men ikke nødvendigvis bestå) en slik test?

En MH-test er vel bare en observasjon av hunden reaksjon på de ulike elementene og er i prinsippet ment som et avlsmessig verktøy for testing av hele kull?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nettopp. En MH-test er faktisk helt opp til eieren/klubben å vurdere verdien av. Om man synes det er bra eller dårlig om hunden mangler jaktlyst, lekenhet, "forsvar", etc...

Hvem i all verden kan gi oss alle diagrammet for en hund som vil fungere i samfunnet i dag?

Hvem TØR å si at OK - hunden er skuddredd, men reagerer BRA (korrekt?) på de andre momentene - ergo er det en "bra" hund??

Eller omvendt - "Javel, hunden er skuddfast, men angrep en figurant fordi den syntes "spøkelsene" var ekle" - ja, en SLIK hund vil vi ha her i landet...

En standardisert test for "familiehunden" skulle vel mange av oss greie å i alle fall TRENE en hund til å klare, eller?

Og "oss" er i denne diskusjonen oppdrettere og/eller særlig ative eiere, osv..

JEG har klart mere to på UTDANNELSE og INFORMASJON til de som selger hundene, jeg.

Flere krav til de som har kennelnavn!

For de uinnvidde høres det å ha kennelnavn ut som om det faktisk er et kvalitetsstempel. Ikke bare at oppdretteren gadd å søke og betale for dette før/når den hadde valpekull...

Krav til KJØPEREN synes jeg virker som langt mere arbeid og byråkrati enn gevinsten...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Ja, nettopp. En MH-test er faktisk helt opp til eieren/klubben å vurdere verdien av. Om man synes det er bra eller dårlig om hunden mangler jaktlyst, lekenhet, "forsvar", etc...

Hvem i all verden kan gi oss alle diagrammet for en hund som vil fungere i samfunnet i dag?

Hvem TØR å si at OK - hunden er skuddredd, men reagerer BRA (korrekt?) på de andre momentene - ergo er det en "bra" hund??

Eller omvendt - "Javel, hunden er skuddfast, men angrep en figurant fordi den syntes "spøkelsene" var ekle" - ja, en SLIK hund vil vi ha her i landet...

En standardisert test for "familiehunden" skulle vel mange av oss greie å i alle fall TRENE en hund til å klare, eller?

Og "oss" er i denne diskusjonen oppdrettere og/eller særlig ative eiere, osv..

JEG har klart mere to på UTDANNELSE og INFORMASJON til de som selger hundene, jeg.

Flere krav til de som har kennelnavn!

For de uinnvidde høres det å ha kennelnavn ut som om det faktisk er et kvalitetsstempel. Ikke bare at oppdretteren gadd å søke og betale for dette før/når den hadde valpekull...

Krav til KJØPEREN synes jeg virker som langt mere arbeid og byråkrati enn gevinsten...

Susanne

Min kunnskap om avl er mininal men slik jeg forstår dr Sundgren mener han at individbasert MH-testing har liten verdi men at den må sees i sammenheng med testing av hele kull og kullene til alle "tantene" i slekta over flere generasjoner. MH-testen i seg selv er vel ingen bestått/ikke bestått øvelse men ment som hjelp i avlsarbeidet for utvikling av stadig bedre "mentalt rustede" individer innfor rammen av en beskrivelse gitt av raseklubbens mentalhelseutvalg (aner ikke om det er riktig benevning men bær over med meg dersom den er feil).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...