Gå til innhold
Hundesonen.no

Gave til oppdretter ?


Tina&Ella

Recommended Posts

Skal avgårde og hilse på oppdretter og valpene om en uke - og om 3-4 uker skal jeg hente hjem nurket.

Lurer i den forbindelse på om det er vanelig å ha med en gave, og hvis det er tilfellet, hva gir man da ? (har hørt at noen tar med en liten ting, mens andre ikke gjør det.... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei- det er ikke vanlig å få gaver som oppdretter i den forbindelse.

Selv har jeg fått det en gang- det var noen herlige små "frakker" hun hadde sydd til alle valpene i kullet. (Som de fikk med seg til sine nye hjem)

Er alltid koselig å få noe, men det er ikke vanlig eller noe man venter (det gjør iallefall ikke jeg)

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man pleier ikke å ta med noe til oppdretteren (den får jo, som sagt her, betaling for valpen/hunden). Men det er klart at det er jo alltids hyggelig hvis noen har med noe, da..

Dog tror jeg nok at de fleste vil sette pris på "noe til kaffe'n" - særlig hvis man kommer på besøk flere ganger.

Det koster så lite, men er sååå lett å glemme når man selger et valpekull..

Man har jo ofte ikke kaker, wienerbrød, kjeks, frukt etc liggende hjemme hele tiden sånn til vanlig. Og det går fort tomt hvis man har "kaffegjester" flere ganger i uka'...

Men nei, ikke vanlig å ta med gaver slik, men en leke eller to til valpene er i alle fall moro for dem! Og hvis oppdr. husker det så får du kanskje med den tilbake igjen når valpen blir hentet (god og kjent lukt fra mor og søsken).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man pleier ikke å ta med noe til oppdretteren (den får jo, som sagt her, betaling for valpen/hunden).

Uff, Susanne - hvordan kan du la en sånn sjanse gå fra deg... Hadde JEG vært oppdretter, tror jeg enten jeg hadde latt være å svare, eller (om jeg var i det hjørnet): "Det er helt vanlig at valpekjøpere har med seg et par flasker vin og et års abonnement på et dyrt, utenlandsk hundeblad til oppdretter. Får jeg ikke det, hender det at jeg ombestemmer meg, og ikke lar vedkommende kjøpe valp likevel."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke dratt til oppdretter og hentet en valp uten en blomsterbukett, konfekt eller noe annet fint.

Ok jeg betaler for valpen, men det er noe som gjør at jeg ikke hadde følt meg vel ved å komme dit uten en liten oppmerksomhet til dem også, men det er sånn jeg er kanskje hvis det ikke er vanlig... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes i grunnen det kommer litt ann på oppdretter da. Visst det er en tispe som har hatt en liten løpetur og fått seg et par valper på "kjøpet". Så blir jo ikke eieren direkte oppdrettere da men, sant. Føler ikke at man skal gi noe ekstra til dem. Man kommer antageligvis ikke til å treffe dem igjen.

Men jeg tenker slik at med noen "virkelige" oppdrettere så arrangerer de kanskje valpetreff osv, senere. Så det blir liksom hyggeligere og gi noe "tilbake" til dem... :unsure: . Og også viss oppdretteren er spesielt hyggelig, så blir det jo mye hyggeligere :rolleyes:

Mn vet ikke jeg :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, Susanne - hvordan kan du la en sånn sjanse gå fra deg... Hadde JEG vært oppdretter, tror jeg enten jeg hadde latt være å svare, eller (om jeg var i det hjørnet): "Det er helt vanlig at valpekjøpere har med seg et par flasker vin og et års abonnement på et dyrt, utenlandsk hundeblad til oppdretter. Får jeg ikke det, hender det at jeg ombestemmer meg, og ikke lar vedkommende kjøpe valp likevel."

Ha,ha,ha! Fy da! Nå må du ikke plante "gode ideer" i oppdretterhodene.. :lol: Men jeg skal si meg enig, ideen var forsåvidt utmerket den...:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei- det er ikke vanlig å få gaver som oppdretter i den forbindelse.

Selv har jeg fått det en gang- det var noen herlige små "frakker" hun hadde sydd til alle valpene i kullet. (Som de fikk med seg til sine nye hjem)

Er alltid koselig å få noe, men det er ikke vanlig eller noe man venter (det gjør iallefall ikke jeg)

:o

Dette var bare løgn og fanteri. *Kremt* Det er meget vanlig å gi mange dyre gaver når man kommer på besøk. MINST et par flasker dyr, god vin, årsforbruk på för, et lass godbiter, konfekt og et hjemmelaget, raserelatert

lappeteppe burde holde. :lol:

(Iallefall på den første visitten. Forventingene øker selvførgelig proposjonalt med antall besøk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var bare løgn og fanteri. *Kremt* Det er meget vanlig å gi mange dyre gaver når man kommer på besøk. MINST et par flasker dyr, god vin, årsforbruk på för, et lass godbiter, konfekt og et hjemmelaget, raserelatert l

lappeteppe burde holde. :lol:

(Iallefall på den første visitten. Forventingene øker selvførgelig proposjonalt med antall besøk)

Gjerne noen bokser leverpostei til oppstilling av alle valpene i 4uker også :rolleyes:

Jeg tok med en liten gavepakke med leker til valpene som Aris ble pappa til.. Utenom det har vi veldig aldri tatt med oss noe.. Lagt igjen noen penger etter vi har hamstra hundeting hun selger når hun har valper :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine tips :cry:

Da veit jeg hva jeg skal ta med nedover til helga når vi skal hilse på oppdretter og kullet. Oppdretter har vært helt fantastisk sålangt, og fortjener virkelig en liten oppmerksomhet.Jeg er utrolig heldig som får en valp fra dette kullet, så det er det miste jeg kan gjøre for å vise min takknemlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...