å gå fra en hund til to, våre erfaringer

[greyhound]

Ingen hemmelighet at Lotta her inne har gitt oss en av sine fantastiske hunder, noe vi er evig takknemlige for.

Men vi lurte selvfølgelig på hvordan vår unghund Tiger skulle ta det, han var nesten to år når Lettie kom i hus, og etter å ha levd i 20 måneder som enebarn og gjerne et litt bortskjemt et i tillegg, var vi spente på om han ville forandre oppførsel, bli mer fjern eller knytte seg nærmere til oss osv.

Lettie er en nesten 7 år gammel tispe, og hun ville nok automatisk ta over sjefsrollen, tenkte vi.

Fra dag en syns Tiger det var helt supert å få en tispe som selskap. Han tenkte nok at dette bare var en venn som skulle overnatte en uke, da vi tidligere har passet andres hunder.

Han var helt lik seg selv og viste ingen tegn til sjalusi.

Lettie opptrådte veldig likt her som hun har gjort hos sine forrige eiere. Jeg kjente henne veldig godt da jeg har passet henne sammen med sine forrige firbente familie en gang imellom + mange bikkjeturer.

Vi slo oss til ro med dette, passet på at ikke eldstemann overkjørte yngstemann, ble vandt med at Lettie stod ved siden av oss og logret mens Tiger raste rundt når vi slapp dem løs. Gav dem mat under kontrollerte former, da Lettie gjerne viste litt tenner om Tiger ville snuse på maten hennes, forståelig nok. Vår unghund er en veldig mild hund, men han har til for en måneds tid siden ikke helt forstått at å stå og stirre på en annen hund ikke alltid er det lureste å gjøre.

MEN, en måned etter at Lettie kom i hus forandret alt seg. Til vår store men veldig GLEDELIGE overraskelse.

Lettie, vår kjære rolige, vimsete røde tispe ble en valp igjen. Raste rundt, hoppet og danset med Tiger, viste stor selvtillit hver gang vi tok på henne båndet, hoppet rundt oss og smilte med hele kroppen.

Innkallingen på Tiger ble en drøm. Før tok han seg gjerne en liten runde før han kom bort til oss, men nå er han der med en gang. Han har nok funnet ut at han ikke får like mye alene-tid med oss som før og spurter bort til oss, for et sekund med mer kos enn Lettie.

Tiger har en stor kasse full med leker, og da særlig bamser. De leker nå hjertelig sammen med dem, som to småsøsken. Tiger viser ingen vokter-tendenser over lekene sine, og Lettie kan plutselig finne på å stå midt på stuegulvet og riste en av bamsene med stor iver. At de også liker å ha drakamp med hverandre er noe vi kan sitte og se på og nyte over lengre tid, og selv om Tiger veier 13 kilo mer enn Lettie bruker han aldri så mye krefter at Lettie mister grepet.

Lettie som har passet på maten sin overfor ham (ikke oss, det må vi legge til, hun er IKKE matagressiv mot mennesker) har funnet ut at Tiger ikke trenger å oppdras mer, samtidig som Tiger har funnet ut at når Lettie spiser så vil hun ikke ha tittere.

Det er derfor ikke engang et lite brum mellom dem når mat er i bildet.

Til og med treningen går lettere.

Tiger har jeg trent litt på si med fra valpetiden hans. Jeg vil våge å si at vi har veldig god kontakt oss imellom men han har vært som mynder flest og blir fort lei. Ikke har han vært særlig mat-motivert heller, enten det har vært kylling-pølse eller leverpostei.

Etter at Lettie ble sitt nye jeg, fant jeg fort ut at denne tispa hadde potensiale når det gjaldt lydighetstrening. Jeg starta med sitt, noe som har vært umulig å lære Tiger (kommandoer som ligg, klem, pappa og hils har ikke vært noe problem, men sitt?! Ikke tale om)

Nå kan jeg utrolig nok få begge til å sitte. På likt! Ingen stor prestasjon i lydighets-miljøet men stor for oss. Tiger har gått fra å være likegyldig til å bli mer og mer interessert. Lettie, som er en eneste glad stor rød klump er en drøm å trene med.

Hun kan nå både sitt, stå, på plass og vi trener på Fot.

Det er ingen lyd dem imellom, de har kommet til en enighet om hvordan ting skal være og det ser ut som om begge har signert den kontrakten. Lettie tolererer at min kjære Tiger plasserer sin breie rumpe nesten oppå henne, de deler seng av og til, viser stor glede til hverandre når de har vært adskilt og har på kort tid knyttet et bånd vi er rørt av å se på, og ikke minst oppleve.

Måten Lettie har tilpasset seg denne familien på har endt bedre enn vi kunne drømt om.

Vi har derfor ikke angret et sekund på at vi økte vår familie med et medlem.

At en omplassering/familieøkelse kan forandre en hunds oppførsel er det ingen tvil om. Om det er til det bedre eller verre kommer vel mye an på hundens oppførsel før denne forandringen skjer.....?

At vi i fremtiden kommer til å ha to hunder istedet for en? Ingen tvil, et definitivt JA.

[Yodel]

SÅ herlig historie! Takk for at du delte den med oss

Virker som de har fått et veldig sundt og godt forhold til både dere og hverandre.

(Det er så godt med litt slike solskinnshistorier i ny og ne)

[Pus]

Takk for en veldig fin beskrivelse av hvor deilig det kan være med to sunne hunder sammen!

Jeg har nesten alltid hatt to hunder sammen og det er så lærerikt å følge med i livet dems, se språket i de forskjellige situasjoner, og ikke minst : alt det vi ikke ser, og hvor viktig det er!

Vi som er så heldige å dele hus med flere hunder trenger å bli minnet om det, innimellom:-))

[greyhound]

Takk for en veldig fin beskrivelse av hvor deilig det kan være med to sunne hunder sammen!

Jeg har nesten alltid hatt to hunder sammen og det er så lærerikt å følge med i livet dems, se språket i de forskjellige situasjoner, og ikke minst : alt det vi ikke ser, og hvor viktig det er!

Vi som er så heldige å dele hus med flere hunder trenger å bli minnet om det, innimellom:-))

hehe, ja ikke sant. Samspillet mellom to hunder er så flott å se på. Særlig når det er dine egne englebarn som er så gode venner

[Aya]

Tusen takk for at du fortalte dette "Tiger"! Lettie er en aldeles herlig tispe, og det er veldig kjekt å høre at de har så mye glede av hverandre. (Si fra hvis du har lyst på en tur en dag!)

[greyhound]

Tusen takk for at du fortalte dette "Tiger"! Lettie er en aldeles herlig tispe, og det er veldig kjekt å høre at de har så mye glede av hverandre. (Si fra hvis du har lyst på en tur en dag!)

vil veldig gjerne gå tur, har sendt deg pm :-)

[Carina]

Så koselig lesning, det er så kjekt når hundene har glede av hverandre også!

PS! Blir gjerne med på tur vi også, har alltid hatt lyst til å se greyhounds i fri utfoldelse..

[greyhound]

Så koselig lesning, det er så kjekt når hundene har glede av hverandre også!

PS! Blir gjerne med på tur vi også, har alltid hatt lyst til å se greyhounds i fri utfoldelse..

jippi, et lite hundetreff. Send meg en pm så kan vi jo avtale noe

[Heidi P]

Så koselig lesning VI vurderer en hund til selv til neste år, og da en voksen hann, sammen tispa vi har , hvis vi finner den vi ønsker Veldig spent på det .Høres jo ut som det ble helt perfekt match hos dere da !

Hvordan fungerer det synes dere med forskjellige kjønn, men hann og hunn i løpetiden ???

[greyhound]

Så koselig lesning VI vurderer en hund til selv til neste år, og da en voksen hann, sammen tispa vi har , hvis vi finner den vi ønsker Veldig spent på det .Høres jo ut som det ble helt perfekt match hos dere da !

Hvordan fungerer det synes dere med forskjellige kjønn, men hann og hunn i løpetiden ???

Når Lettie kom hit var hun helt på slutten av sin løpetid og Tiger viste stor interesse og hadde noen interessante bevegelser innabords

Vi holdt dem adskilt, kun med en port så lenge vi var hjemme og han slo seg til ro med det (så lenge han kunne stå og titte på henne) I bilen hadde vi tispa i eget bur selvsagt, og ingen hyling eller piping fra yngstemann.

Det er eneste erfaringen vi har med løpetid, siden hun ikke har bodd hos oss så lenge, så der kan ikke jeg komme med erfaringer desverre.

[Aussieglis]

Ca. noe av den samme erfaringen her i huset Jeg har jo lenge planlagt hund nr. 2, men nå fikk vi en omplasseringshund i hus for noen uker siden som har vært her i 3 uker nå - og lille frøkna mi har helt slått ut i blomst! Hun spiser så godt som hun aldri har gjort før, hun er mer "fornøyd" av seg og får så mye mer ut av dagen sin på en måte! Jeg tror nok hun blir å savne en annen hund veldig mye når dalmisen drar, så vi får bare forte oss å få valp

På tur løper de rundt som tullinger, snuser på samme flekker og tygger på samme pinner. To dager etter dalmisen kom i hus fant jeg Emma sovende sammen med han på madrassen hans Nå har de ofte drakamp sammen og jeg ler meg skakk mens de holder på! En stor dalmatinerhannhund på mange, mange kilo og en pitteliten papillon-blanding på 3kg som henger i samme leke Dalmatineren drar sjeldent så hardt at Emma mister taket så det er tydelig at han syns det er moro. Emma drar alt hun makter og knurrer som en ødelagt støvsuger!

Det er kjempe kos med to!

[MegaMarie]

Kjempe koselig historie. Glad for at det ble slik!

Har veldig lyst å se noen bilde av dem. Vet ikke om du har en tråd på min/mine hunder?

[greyhound]

Kjempe koselig historie. Glad for at det ble slik!

Har veldig lyst å se noen bilde av dem. Vet ikke om du har en tråd på min/mine hunder?

De har egen blog. Se nederst på mine poster :-)

[QUEST]

Så koselig lesning VI vurderer en hund til selv til neste år, og da en voksen hann, sammen tispa vi har , hvis vi finner den vi ønsker Veldig spent på det .Høres jo ut som det ble helt perfekt match hos dere da !

Hvordan fungerer det synes dere med forskjellige kjønn, men hann og hunn i løpetiden ???

Jeg er av de som IKKE anbefaler at man har hanhund/tispe i samme hus, med mindre man er "nødt". Jeg har mange års erfaring med det og erfaringene er ikke udelt positive..

Løpetid..Her kan det være tildels store forskjeller på hanhunder; noen er enkle og stresser lite og er hovedsaklig interessert i tispa under stådagene..men regn ikke med at du får en så enkel hanhund! Så har du andre enden av skalaen igjen.."løpetidsidioten"; denne typen hanhund kan godt finne på å ule, pistre og pipe, i tre samfulle uker, natt og dag.. gnage seg gjennom ,eller i det minste gjøre forsøk på det, dører og vegger, for å komme til den "skjønne".

Han kan også begynne å markere inne, selv om han ikke har gjordt det før..og det "enkleste" av problemene er at han kan mer eller mindre slutte å spise, for sånt mister han helt interessen for..

Og ikke minst; uhell skjer fort! To hunder som kjenner hverandre, trenger inngen lang "introduksjon" og det er nok at du snur deg, så henger de sammen.. Jada, man kan få en abortsprøyte på tispa, men det er ikke risikofritt og ikke å anbefale som prevensjon.

Tro ikke at det er "sikrere" selv om det er stor størrelsesforskjell på hundene; det er bent fram utrolig hva de kan få til, hvis lysten er tilstede! (ikke så ulikt folk det.. )

Så, jeg anbefaler at man tenker seg om; både to og ti ganger, før man skaffer seg "begge deler".

[Guest Gråtass]

Jeg er av de som IKKE anbefaler at man har hanhund/tispe i samme hus, med mindre man er "nødt". Jeg har mange års erfaring med det og erfaringene er ikke udelt positive..

*Klippe klippe*

Så, jeg anbefaler at man tenker seg om; både to og ti ganger, før man skaffer seg "begge deler".

Jeg er ikke uenig med deg Quest, men jeg ser heller ikke på det som ett veldig stort problem. De siste 10 årene har vi hatt hunnkjønn og hannkjønn i samme husholdning. Flere individer og raser. Det har til nå *bank i bordet* ikke vært noe problem i vårt hundehold. Ingen tjuvparringer og ikke noe stress. Våre hanner har lært at tispene er uinntresante til de står og de få dagene, så skilles de ved at hannene bor i bilen. Alle våre hanner har vært tilsnakkendes. Ulvehunden min lå på kjøkkengulvet med ei tispe som ble parret dagen etterpå. Han fikk ikke lov til å tenke tanken og da gjorde han ikke det..

Jeg syns ofte folk lager et større problem enn nødvendig ut av tokjønns problematikken.

[QUEST]

Våre hanner har lært at tispene er uinntresante til de står og de få dagene, så skilles de ved at hannene bor i bilen. Alle våre hanner har vært tilsnakkendes. Ulvehunden min lå på kjøkkengulvet med ei tispe som ble parret dagen etterpå. Han fikk ikke lov til å tenke tanken og da gjorde han ikke det..

Jeg syns ofte folk lager et større problem enn nødvendig ut av tokjønns problematikken.

Det KAN være "enkelt" å ha begge kjønn, jeg har selv hatt hanhunder som kun interesserte seg for tispa akkurat i stådagene og som faktisk kunne ligge i sofaen sammen med tispa, uten stress, så lenge jeg var i samme rom. Men jeg har også opplevd hanhunder i andre enden av skalaen, og tro meg, tilsnakk hjelper ikke da... Enkelte hanhunder kobler fullstendig ut når det er en løpetidstispe i nærheten og du når ikke inn til dem, samma F..n hva du sier eller gjør.

Poenget er; at man vet som regel ikke på forhånd, hvilken type hanhund man får, er man svineheldig får man den "enkle" typen men man kan like gjerne få den andre typen eller noe midt i mellom, og det kan være slitsomt og stressende nok.. <_<

Når det gjelder å ha hanhunden i bilen, ikke alle kan eller vil gripe til en slik "løsning". Å satse på at andre skal passe hanhund/tispe syns jeg er en nokså tvilsom løsning det også. Selv om man har noen som kan stille opp denne løpetiden og neste, kan de stille opp HVER gang det er løpetid?

[Guest Gråtass]

Mitt poeng er at det er ikke bare "flaks" som avgjør hva slags hannhund du får, det er faktisk ganske vesentlig hva de har lært. Jeg nekter å tro at 6 forskjellige hannhunder av vidt forskjellige raser oppfører seg helt likt pga tilfeldigheter, hos samme eier. Det er etter mitt syn sånn at om man ønsker å ha hannhund og tispe samtidig, så må man ta visse forhåndsregler, som at man har muligheten til å skille de i de kritiske dagene, enten i uthus, bil, annet rom eller hos noen andre eller hva nå enn slags løsninger man finner. Har man tenkt igjennom konsekvensene så er det heller ikke store problemer. Som sagt, jeg syns mange overdriver problemstillingen.

[greyhound]

Det KAN være "enkelt" å ha begge kjønn, jeg har selv hatt hanhunder som kun interesserte seg for tispa akkurat i stådagene og som faktisk kunne ligge i sofaen sammen med tispa, uten stress, så lenge jeg var i samme rom. Men jeg har også opplevd hanhunder i andre enden av skalaen, og tro meg, tilsnakk hjelper ikke da... Enkelte hanhunder kobler fullstendig ut når det er en løpetidstispe i nærheten og du når ikke inn til dem, samma F..n hva du sier eller gjør.

Poenget er; at man vet som regel ikke på forhånd, hvilken type hanhund man får, er man svineheldig får man den "enkle" typen men man kan like gjerne få den andre typen eller noe midt i mellom, og det kan være slitsomt og stressende nok.. <_<

Når det gjelder å ha hanhunden i bilen, ikke alle kan eller vil gripe til en slik "løsning". Å satse på at andre skal passe hanhund/tispe syns jeg er en nokså tvilsom løsning det også. Selv om man har noen som kan stille opp denne løpetiden og neste, kan de stille opp HVER gang det er løpetid?

Dette var nå ikke ment som en diskusjonstråd om hvorvidt man bør ha hannhund og tispe i samme hus.

Selv kommer jeg for fremtiden til å ha en tispe og en hannhund fremfor to av samme kjønn. Så lenge man kan skille dem og tar forholdsreglene kan ikke tyvparring skje. Så enkelt er det. Rart at oppdretteren min har hatt hannhund og tisper i samme hus i alle år uten en eneste tyvparring. Og ja, jeg kjenner henne godt, vet hvor hun har hundene osv. Så ingen innvendinger der. Hun tar alle forholdsregler og har derfor aldri hatt en eneste tyvparring.

Nå vet ikke jeg om du sikta til meg når du snakka om hund i bil, selvfølgelig bodde ikke hannhunden vår i bilen, men når vi hadde dem i bilen hadde vi tispa i eget bur uten problem.

Vår hannhund er som rasen ofte er, svært lite interessert i tisper. Han syns det er spennende, men går ikke rundt og stresser og peser osv. Det går derfor ikke ut over helsa til verken han eller henne og vi har egne rom vi kan ha dem i når den tiden kommer.

End of discussion (siden dette var en solskinnshistorie og ikke en debatt.)

Mitt poeng er at det er ikke bare "flaks" som avgjør hva slags hannhund du får, det er faktisk ganske vesentlig hva de har lært. Jeg nekter å tro at 6 forskjellige hannhunder av vidt forskjellige raser oppfører seg helt likt pga tilfeldigheter, hos samme eier. Det er etter mitt syn sånn at om man ønsker å ha hannhund og tispe samtidig, så må man ta visse forhåndsregler, som at man har muligheten til å skille de i de kritiske dagene, enten i uthus, bil, annet rom eller hos noen andre eller hva nå enn slags løsninger man finner. Har man tenkt igjennom konsekvensene så er det heller ikke store problemer. Som sagt, jeg syns mange overdriver problemstillingen.

Amen til det Gråtass, helt enig her

[QUEST]

Mitt poeng er at det er ikke bare "flaks" som avgjør hva slags hannhund du får, det er faktisk ganske vesentlig hva de har lært. .

Nei, bare "flaks" er det nok ikke men jeg hevder fortsatt at enkelte hanhunder når man ikke inn til, uansett form for "læring"... <_<

Enkelte hanhunder er hva jeg vil kalle overseksuelle løpetidsidioter og jeg vil gjerne se den som "lærer" en slik hund å være rolig under løpetid...

Selvfølgelig kan man løse problemet med å kastrere de men da er man i allefall utelukket fra å delta på utstillinger med de, skulle man være interessert i det. En annen ting, litt OT kanskje, er at slike hanhunder ikke bør gå i avl, da den slags "adferd" ser ut til å være tildels arvbar.

Nå vet ikke jeg om du sikta til meg når du snakka om hund i bil, selvfølgelig bodde ikke hannhunden vår i bilen, men når vi hadde dem i bilen hadde vi tispa i eget bur uten problem.

Vår hannhund er som rasen ofte er, svært lite interessert i tisper. Han syns det er spennende, men går ikke rundt og stresser og peser osv. Det går derfor ikke ut over helsa til verken han eller henne og vi har egne rom vi kan ha dem i når den tiden kommer.

Det var Gråtass som nevnte at han h*n hadde hanhunden i bil. Det var det jeg "siktet" til. Som du sier, så er enkelte raser "kjent" for å være heller labre, når det kommer til interesse for det smukke kjønn, og de er velsignet enkle, så fremt man ikke skal drive oppdrett Men det finnes andre hunder og raser som er adskillig mer interesserte i å bringe sine gener videre, og da kan det bli både slitsomt, stressende og problematisk. <_<

[akela]

Gråtass, du nekter å tro at det var flaks med seks greie hannhunder i hus - men du tar jo lite av æren for det selv, hvilket du helt sikkert burde

For det ER mye opp til eier, og en dyktig eier kan nok få til ganske mye mer enn den som tror "hannhund er hannhund" og gjør lite for å jobbe med atferd man vet kommer. Og så kan det jo ha noe å gjøre med at dyktige eiere vet hvor de bør kjøpe hund, også med tanke på det mentale - og vet hva de skal se etter, og hva de ikke ønsker, hos foreldrene? Den opprinnelige eieren, oppdretteren, er vel særs nøye med dette - så da får man jo ofte som "fortjent", heldigvis, i form av ålreite hunder som så igjen får en god oppdragelse

Men så kan man, som Quest påpeker, være uheldig og få en som faktisk ER overhormonell, selv om de er langt sjeldnere enn folk tror - og mye "løpetidsmas" handler om ulydige hannhunder som fikk ture frem med å mase på tisper fra første stund. Slike overhormonelle hannhunder kan jo være riktig kjipe å ha i hus, vet om en slik en som ble kastrert endog - men FORTSATTE å mase og sture i løpetidene til husets firbeinte damer... men nå var vel grensesetting heller ikke den eierens sterkeste force...

Hannhund og tispe kan ha det riktig så trivelig sammen - slik Tiger beskriver. Det var en hyggelig historie, jeg håper du unnskylder at tråden ble litt kuppet - fordi det er jo greit å si fra, så alle ikke tror det uansett er lutter idyll? Synes jeg ser mange ferske eiere som tror tispe/hannhund er "enklest", samtidig som de ikke engang har prøvd å oppdra en hannhund - og kanskje velger seg en mer krevende rase enn en greyhound.

[greyhound]

Gråtass, du nekter å tro at det var flaks med seks greie hannhunder i hus - men du tar jo lite av æren for det selv, hvilket du helt sikkert burde

For det ER mye opp til eier, og en dyktig eier kan nok få til ganske mye mer enn den som tror "hannhund er hannhund" og gjør lite for å jobbe med atferd man vet kommer. Og så kan det jo ha noe å gjøre med at dyktige eiere vet hvor de bør kjøpe hund, også med tanke på det mentale - og vet hva de skal se etter, og hva de ikke ønsker, hos foreldrene? Den opprinnelige eieren, oppdretteren, er vel særs nøye med dette - så da får man jo ofte som "fortjent", heldigvis, i form av ålreite hunder som så igjen får en god oppdragelse

Men så kan man, som Quest påpeker, være uheldig og få en som faktisk ER overhormonell, selv om de er langt sjeldnere enn folk tror - og mye "løpetidsmas" handler om ulydige hannhunder som fikk ture frem med å mase på tisper fra første stund. Slike overhormonelle hannhunder kan jo være riktig kjipe å ha i hus, vet om en slik en som ble kastrert endog - men FORTSATTE å mase og sture i løpetidene til husets firbeinte damer... men nå var vel grensesetting heller ikke den eierens sterkeste force...

Hannhund og tispe kan ha det riktig så trivelig sammen - slik Tiger beskriver. Det var en hyggelig historie, jeg håper du unnskylder at tråden ble litt kuppet - fordi det er jo greit å si fra, så alle ikke tror det uansett er lutter idyll? Synes jeg ser mange ferske eiere som tror tispe/hannhund er "enklest", samtidig som de ikke engang har prøvd å oppdra en hannhund - og kanskje velger seg en mer krevende rase enn en greyhound.

Ja for all del, ingenting imot at folk deler sine erfaringer i min tråd :-) Men det blir ingen fasit på dette. Mye spiller inn, og noe som ikke ble nevnt var nettopp rasevalg.

[LeneC]

Åh, for en koselig historie!

Har fulgt med dere alle en god stund siden jeg aller helst vil ha med meg ALT på greyhound fronten!

Har selv en hann og ei tispe, og det er overhode ikke noe problem.

Men som det blir nevnt her er det absolutt andre, mer krevende raser enn vår vakreste,klokeste, flotteste greyhound

Kos dere masse sammen!

Greyhounds are like potatochips- one is never enough!

[Djervekvinnen]

Så fint å høre! Har også lyst på to hunder en gang i tiden, og jeg håper det går like bra som det høres ut som det går med deg.

[Jill]

Hei! Å så morro å høre om at det har gått bra med med hundene dine sammen "Tiger"

Her var vi også veldig spente når jeg i påsken var og hentet vår lille Goliat, en chihuahua hanne på den gang 9uker.

Hjemme ventet vår labrador blanding Tassen, på 8 år! Også han var en hanne.

Men det har gått over all forventing. De har hatt stor glede av hverandre fra første dag, og Tassen elsker sin nye lillebror.

De løper etter hverandre og erter hverandre, og de sover sammen og spiser sammen. Tror det var litt godt for Tassen også jeg og få en kamerat, slik at han har litt mer selskap av sin egen rase.

det skjedde noe med han i fjor høst, da han i alle år tidligere har villet leke med andre hunder så fort han har sett dem.. brått gikk over til å angripe hannhunder!

Han er nå veldig aggressiv over andre hannhunder men ikke tisper. Så nå tør jeg ikke slippe han løs i hagen engang, i tilfellet det skal komme en hannhund forbi. Jeg har vært hos veterinær og han fikk en hormonsprøyte, men det har ikke hjulpet, så jeg vet ikke om det er enn slags overgangs alder han er i. Han har jo aldri tidligere vært slik , og det har ikke skjedd ting som skulle tilsi at han har noen grunn for å bli sint på de hundene.

men det som er saken er at overfor goliat som har kommet etter dette , og 2 andre hannhunder i vår bekjentskaps krets så er han den samme gamle, og vil bare leke med de, hvis han nå orker maset dems da. Ellers bare legger han seg , og de handre kan gjøre hva de vil med han..

Men det er herlig å se de to sammen, og vite at de virkelgi trives sammen!

[greyhound]

herlig bilde Jill :-) Og interessant å høre at din ene hannhund forandra seg.

Greyt, digger sitatet ditt, er redd jeg er hekta