Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk hund


Decarabia

Recommended Posts

Vi har av alt 6 hunder i hus. Den eldtse av dalmisene våknet på lørdag og var veldig stiv. Hun hadde også feber. Dette er typiske symptomer før hun skal ha løpetid. Hun lider av innbilt svangerskap og innbilt fødsel. Bortsett fra at hun lider av fødselen før løpetid og svangerskapet etter. Men vi ringte vetrinæren og fortalte det som det var. Dette er en vetrinær som kjenner både oss og våre hunder inn til beina. Hun sa vi skulle se an og ringe hvis noe skulle skje. Søndagen kom og tilstanden var den samme som dagen før. Rignte igjen for å fortelle hvordan natten gikk og slike ting.

Det eneste vi ventet på var at det skulle "poppe ut noen valper". Så kom mandagen (igår) og da så vi at symptomene var blitt verre. Hunden var virkelig stiv i nakke og rygg. Rett til vetrinæren som tok røntken. Fant ingenting, men trodde dette kunne handle om en prolaps. Så CT skulle bestilles umiddelbart. Så heretter skulle vannskålen og matskålen opp fra gulvet og ikke noe mer halsbånd. Tok temperaturen på hunden, men hun var jo så stressa at der gikk jo den sjansen for å se ordentlig etter om hun hadde feber. Smertestillende ble satt, og hunden ble umiddelbart bedre.

Så opprant morgenkvisten idag og vetrinæren ringer igjen. Vi blir nødt til å komme tilbake på vetrinærkontoret med en eneste gang. Mistanken var hjernehinnebetennelse. Hunden kom seg ut av buret og tilstanden var blitt verre. Kom oss til vetrinæren og blodprøve ble tatt.

Så nå sitter vi her med nerver for å høre spent hvordan prøvene er. Cira ligger på den andre stuen med mamma hvor de andre hundene ikke kommer inn.

Noen som har hatt erfaring med hjernehinnbetennelse? Kan dette kureres? Orker ikke tanken på å miste min 3. hund på 12 mnd:S Er så vannvittig redd for hunden. Hun spiser vom, men vil ikke ha tørrfor. Hun drikker normalt og har normal farge på tannkjøttet. Hun har fått Rimadyl og feberen har sunket. Hun ligger på et rom i fred for de andre hundene og blir dullet med så mye som kan gjøres uten at det går utover hunden selv. Vetrinæren sitter fast på mobilen i tilfellet noe skulle skje. Jeg sitter med venekanylen i lomma og ringerasetat i fanget i tilfellet drypp skulle være aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Vi har av alt 6 hunder i hus. Den eldtse av dalmisene våknet på lørdag og var veldig stiv. Hun hadde også feber. Dette er typiske symptomer før hun skal ha løpetid. Hun lider av innbilt svangerskap og innbilt fødsel. Bortsett fra at hun lider av fødselen før løpetid og svangerskapet etter. Men vi ringte vetrinæren og fortalte det som det var. Dette er en vetrinær som kjenner både oss og våre hunder inn til beina. Hun sa vi skulle se an og ringe hvis noe skulle skje. Søndagen kom og tilstanden var den samme som dagen før. Rignte igjen for å fortelle hvordan natten gikk og slike ting.

Det eneste vi ventet på var at det skulle "poppe ut noen valper". Så kom mandagen (igår) og da så vi at symptomene var blitt verre. Hunden var virkelig stiv i nakke og rygg. Rett til vetrinæren som tok røntken. Fant ingenting, men trodde dette kunne handle om en prolaps. Så CT skulle bestilles umiddelbart. Så heretter skulle vannskålen og matskålen opp fra gulvet og ikke noe mer halsbånd. Tok temperaturen på hunden, men hun var jo så stressa at der gikk jo den sjansen for å se ordentlig etter om hun hadde feber. Smertestillende ble satt, og hunden ble umiddelbart bedre.

Så opprant morgenkvisten idag og vetrinæren ringer igjen. Vi blir nødt til å komme tilbake på vetrinærkontoret med en eneste gang. Mistanken var hjernehinnebetennelse. Hunden kom seg ut av buret og tilstanden var blitt verre. Kom oss til vetrinæren og blodprøve ble tatt.

Så nå sitter vi her med nerver for å høre spent hvordan prøvene er. Cira ligger på den andre stuen med mamma hvor de andre hundene ikke kommer inn.

Noen som har hatt erfaring med hjernehinnbetennelse? Kan dette kureres? Orker ikke tanken på å miste min 3. hund på 12 mnd:S Er så vannvittig redd for hunden. Hun spiser vom, men vil ikke ha tørrfor. Hun drikker normalt og har normal farge på tannkjøttet. Hun har fått Rimadyl og feberen har sunket. Hun ligger på et rom i fred for de andre hundene og blir dullet med så mye som kan gjøres uten at det går utover hunden selv. Vetrinæren sitter fast på mobilen i tilfellet noe skulle skje. Jeg sitter med venekanylen i lomma og ringerasetat i fanget i tilfellet drypp skulle være aktuelt.

Dette høres ut som klassisk borelia - så hunden bør umiddelbart settes på antibiotika - og da mener jeg umiddelbart. Det burde hun jo ha fått med en gang - sånn i tilfelle......

Håper det løser seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har enda ikke fått svar av blodprøvene. Og de av vetrinærer som jeg har vært borti i løpet av dagen vil ikke gi antibiotika før de vet hva de skal behandle. Er det feil diagnose kan hunden dø:S Til og med Oslo vetrinæehyskole sier at de ikke kan behandle noe før de vet hvordan blodprøvene er.

Forløpig er ikke tilstanden noe bedre i det hele tatt. I morgen tidlig skal jeg ha svar fra laben uansett om jeg må reise dit personlig. Hater å se hunden min slik:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten opdatering på dalmisen.

I dag tidlig når jeg stod opp kunne ikke hunden gå lengre. Eneste måten den kom seg framover var ved hjelp av forbeina. Å ta på den kunne vi ikke uten at den skrek. Ringte med en gang til vetrinær og reiste med en gang. På tirsdag ble det tatt blodprøve at hunden. Det var ingenting i veien på prøven enn at den viste en muskelskade. Hvor den var er vanskelig å si.

Hunden ble dopet ned i bilen og båret inn. Å prøve å få den inn uten å dope den ned, ville bare vært en pine for hunden. Vel inne ble det tatt røntken igjen av hele hunden. Noe å finne der var det heller ikke. Vetrinæren syntes det var veldig rart at hunden ble så syk av "bare" en betennelse i ryggen. Men så finnes det også borelliabakterier eller hjernehinnebetennelse som ikke slår ut på blodprøver også. Så det ble satt drypp, og gitt sterke smertestillende.

Vi satt på vetrinærkontoret hele dagen og fikk med hunden hjem. Hun har fortsatt vondt, men skal få penicillin, kortison og smertestillende hver 8 time ved hjelp av sprøyte. Skulle hunden få krampe har vi fått med Vival for å roe ned musklene.

Så nå sitter vi her. Jeg feller mine tårer og synes så synd på hunden, og ber for det siste jeg har om at hun skal bli frisk. Noe vetrinæren ikke kunne garantere. Hun sover bedre i det minste og pusr ikke så tungt. Og av en eller annen merkelig grunn har hun begynt å kjede seg. Det viser hun tydelig ved at hun survepiper. Altså ikke den pipingen hun har ved smerte, men når hun kjeder seg. Ser litt på dette som et godt tegn. Men det vil ta en stund før hun vil komme seg såpass at hun vil gå. I mens får hun bruke bleie som vi titter etter for å se om det har kommet noe. Nå er det snart på tide med sprøyter igjen. Uff glad jeg slipper å sette de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med dette? Hentet fra en tollerkennels hjemmeside, http://www.toller.net/rasenframe.htm:

"En annen sykdomsgruppe en ikke kan komme bort fra er de autoimmune sykdommene. Tolleren har vist seg å være plaget av disse sykdommene, som ofte kalles "tollersyken" som en fellesbetegnelse. Tollersyken opptrer tilsynelatende tilfeldig, men skyldes i de aller fleste tilfellene arvelige årsaker. Om lag 3% av tollerne på verdensbasis rammes av denne sykdommen. De tre vanligste formene for autoimmune sykdommer hos toller er meningit, lymfeødem og SLE. Felles for disse sykdommene er at hunden fødes med et svakt immunforsvar som etterhvert begynner å ødelegge seg selv. Autoimmune sykdommer er arvelige, og affiserte individer får ofte symptomene allerede som valper (med unntak av SLE). Hunder som lider av autoimmune sykdommer kan dø i ung alder. Andre må settes på kraftig medisinering for å leve et liv uten smerter, og avlivning er ikke sjelden siste utvei. Autoimmune sykdommer er en tragedie for eierne av hunden og ikke minst eierne av offerets foreldre. Derfor er det viktig at man hele tiden tar hensyn til disse sykdommene i avlssammenheng, og unnlater å bruke dyr i avl som har vist symptomer på og/eller har gitt avkom som har vist symptomer på slike sykdommer. Jeg skal kort forklare hva de ulike typene av autoimmune sykdommer går ut på:

Meningit er også kjent som hjernehinnebetennelse, en sykdom som også er fryktet blant oss mennesker. Den typen meningit som tolleren er utsatt for er en aseptisk meningit, dvs. en ikke-smittsom form for hjernehinnebetennelse. Dyret blir altså ikke smittet av sykdommen, men blir "angrepet" av sitt eget immunforsvar. Symptomene er tiltagende nakkestivhet, høy feber og smerter ved bevegelse av hals og/eller hode. Tollerne rammes oftest av sykdommen når de er mellom 4 måneder og 2 år. Sykdommen kan også komme tilbake etter symptomfrie perioder. Hunder som har hatt meningit skal ikke avles på, og hunder som får valper som senere utvikler meningit bør vurderes tatt ut av avl.

SLE står for systemisk lupus erytematousus. Sykdommen går ut på at hundens immunforsvar danner antistoffer mot cellekjernenes nukleinsyrer, DNA eller RNA. Enten angripes celler i ulike organer i kroppen eller så angripes en bestemt type celler som f.eks. røde eller hvite blodlegemer. Cellene som angripes kan tilhøre vidt forskjellige organer og/eller høre til i to eller flere ulike steder i kroppen, så symptomene kan variere mye. De vanligste symptomene er allikevel stivhet i muskler og ledd, forbigående halthet og betennelser i muskler og ledd. Andre symptomer kan være nyreskader, hudforandringer, anemi, trøtthet, feber og forandringer i de hvite blodlegemene. Hunden kan leve lenge med SLE før symptomene bryter ut, og ofte kreves det en påkjenning som f.eks. infeksjoner, hormonforandringer e.l. for at sykdommen skal bryte ut."

En bekjent har i måneder slitt med en hund som er halt på ene beinet, brått begge, leddene er tidvis fylt av væske, og alskens prøver er tatt - men ingenting er påvist, hunden er bare dårlig..., og blir bedre på cortison.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmisen vår Cira sovnet stille inn i dag 19.45. Som dere vet ble hun helt plutselig syk. I dag reiste vi igjen til vetrinæren for at Cira skulle få bli der. I kveld gav hun opp. Hun hadde sterke smerter og ville ikke overlevd samme hva vi gjorde. Hun vil alltid bli husket som den spesielle dalmisen som hun var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...