Gå til innhold
Hundesonen.no

Den typiske Eier?


Margrete

Recommended Posts

Dessuten; man kan ikke være jente og trene bruks? Det er kun for traktorlesber som snuser, veier 200 kg for mye og som kan flere grove vitser enn bilmekanikere..

Eh ja? Dette vet da alle i miljøet, derfor pugger vi mindre jentene vitserer og kjøper polstret drakt for å ikke forsvinne så fort i skogen, når vi blir truet vekk fra stolene våre for å hjelpe til med rundering ol For hundene tror jo at vi tynne er daukjøtt. Siri kjenner du deg igjen? For ikke å snakke om Jeanette da! Ja bare å stå frem jenter :frantics: Takk og lov for at jeg ikke trener bruks.

Holder meg til campingstolen min en halvmeter fra bilen, med røyken og kaffen, mens jeg ser sur ut. For det er vist viktig. Og er jeg på ett eller annet fjernt jorde har jeg jammen meg stolen, kaffen og røyken der å.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar
Så har vi "Dah gangstars" (gængstere) som foretrekker rottiser, bull-hunder, og dobbiser. Om å gjøre å ha den røffeste bikkja i nabolaget.

Jepp jeg er gangstha wannabe :ph34r: :fear: Og selvfølgelig har jeg jo den tøffeste bikkja! :pirate:

Hihi morsom tråd. Har selv endel fordommer mot visse eiere, hunder osv. Og faktisk så kan man kjenne seg igjen på både folk og raser og miljø, selv om det høres slemt ut :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min datter på 11 er snart en dugandes miniatyreier. Har en diger sminkepung som hun bruker omtrent hele innholdet av på en gang. (det meste er arvesminke, og kun til hjemmebruk) Og når vi låner papillonknerten fra tid til annen, så skal den være med på badet og se på når jenta sminker seg. Ligger på en håndduk oppå dolokket og sover søtt under seansen. Ferdigmalt, så kommer jenta ut fra badet med papillon på armen, kaster på håret i beste Paris`stil, og uttrykker: Vi går opp vi altså. Hvorpå de tripper opp på rommet og studerer papillon-priser på nettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Hva??? Trener du miniatyren din og må den GÅ selv på egne ben? Jeg skal personlig klage deg inn for veskehund-nemda. :glare:

Det er obligatorisk med minst 12 cm høye stilettheler om man har en miniatyr. Du må helst gå med svært rare vrikke-hofter, se overlegen ut og snakke med baby-språk. På toppen av det hele må du nesten være nervøs for alt og ingenting.

Dessuten; man kan ikke være jente og trene bruks? Det er kun for traktorlesber som snuser, veier 200 kg for mye og som kan flere grove vitser enn bilmekanikere.

:whistle: ups, jeg har vist missforstått hele greia med liten hund jeg da, trodde nemlig dem kunne gå selv jeg.. Må se å gå til innkjøp av noen 12 cm høye stilett heler, selv om jeg ville blitt ganske høy da.... :frantics: er 175 på sokkelesten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og de mennene som finnes, er homofile.. (helt sant!) :closedeyes:

Og yes, opplevd det.

Møtte en gang en kar i skogen med fire forskjellige mynder og kom i prat med han, jeg kom nesten ikke fra for først måtte jeg høre historien til alle hundene hans, så måtte jeg fortelle om Chicka, og ikke i kortverson, så måtte jeg se på alle hundene hans, så måtte han se på Chicka og alt dette skjedde med HØY håndføring, fnising, små skrik/hikst og hopp når han ble litt over ivrig, noe som var nesten hele tiden.

Men for en koselig person å møte på, så interresert i min hund også selvom hun er blanding og langt fra hans interresseområde innen hund.

Og jeg bare måtte komme innom han hvis jeg var i området så vi kunne snakke mer hund, fikk kortet hans og gikk videre, rimlig ør i hodet av alle faktene og praten hans, men allikevel glad over å ha møtt en så sprudlende person midt i skauen med myndene sine :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og yes, opplevd det.

Møtte en gang en kar i skogen med fire forskjellige mynder og kom i prat med han, jeg kom nesten ikke fra for først måtte jeg høre historien til alle hundene hans, så måtte jeg fortelle om Chicka, og ikke i kortverson, så måtte jeg se på alle hundene hans, så måtte han se på Chicka og alt dette skjedde med HØY håndføring, fnising, små skrik/hikst og hopp når han ble litt over ivrig, noe som var nesten hele tiden.

Men for en koselig person å møte på, så interresert i min hund også selvom hun er blanding og langt fra hans interresseområde innen hund.

Og jeg bare måtte komme innom han hvis jeg var i området så vi kunne snakke mer hund, fikk kortet hans og gikk videre, rimlig ør i hodet av alle faktene og praten hans, men allikevel glad over å ha møtt en så sprudlende person midt i skauen med myndene sine :whistle:

*ler godt* Sånne har ikke vi truffet ennå, vi treffer som oftest heller på eldre mannfolk med jakthunder som stopper opp og blir oppriktig interesserte i Emma. :) Det er jo bare kjempe koselig, og Emma syns det er like stas hver gang å få hilse på disse store tøffe jakthundene.. Når hun treffer Gordon Settere tar hun helt av :frantics:

Jakthundfolk ja. Ofte litt eldre mannfolk, ofte med skjeggstumper eller enda mer skjegg i ansiktet og en blå lue. Enten har de turklær på seg, men ikke for mye - eller så har de kjeledress. Mørkeblå sådan. Hvis de ikke passerer deg uten å såvidt se på deg engang så stopper de og er kjempe hyggelige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men typiske bichos frise- eiere er enten gamle damer med matchende frisyre som hunden, vi har de såkalte "pene" jentene, også har vi folk som "bare ville ha en liten hund som ikke røyter".

Ok der følte jeg meg truffet: Hunden er ikke bichon frise, men dog i samme familie. Jeg er ikke gammel, og en såkalt "pen" jente har jeg aldri kunnet kalle meg (bah) <_<

Men jeg skal da innrømme jeg har kommet med kommentarer som "ja ville ha en liten hund, åsså er det jo kjempe greit at han ikke røyter"

Im busted, veldig fin beskrivelse egentlig Skessa:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD/AA? *spørsmålstegn* Men LINJER ja, der kan vi snakke.

Den typiske BC eier:

Familie litt utenfor en av de store byene som skulle ha en familiehund og endte med BC (annonse funnet på Finn.no eller i lokalavisen), fordi den er a) søt og b)lydig- verdens klokeste rase.

Typisk gjeterhund-eier:

Grønne, litt slitte type jakt/turklær. Grønne støvler og buksene oppi støvlene (praktisk ska det verra når man er på et jorde). Røyker gjerne, snakker litt sakte og er generelt "menn av få ord". Damene er.. vel. Hører ofte under kategorien "menn". Fòr er ikke så viktig (LABB funker, uansett), hundegård er et must (hæ? har du bikkja inne?Men..?). Linjer er superviktig, om bikkja har en kjent bestefar eller oldefar garanterer det at hunden blir god. Har man problemer er det som regel bare et spørsmål om lederskap.

Typisk settereier:

En familie på Oslo vest hvor Far er skikkelig aktiv, egentlig, selv om man ikke får så mye tid til skiturer når man er bedriftsleder, og sommerferien- man kan jo ikke ofre Sydenturen. Men hunden er pen nok for fruen å lufte i nabolaget, og tripper den litt for mye inne er det bare å slippe den løs ute. For den oppsøker jo ikke folk, og kommer hjem når den er sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier eiere...

De gjennkjennes ofte av den trege gangen og de trege bevegelsene.. De kunne like gjerne skaffet seg en labrador, men ville ha en mindre og litt søtere hund.. Eneste bånd dem bruker på hunden er også flexibånd..

Det finnes to kategorier av cavalier eiere. Den ene er besteforeldre, og den andre er en familie med 2 eller 3 små barn...

:frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk settereier:

En familie på Oslo vest hvor Far er skikkelig aktiv, egentlig, selv om man ikke får så mye tid til skiturer når man er bedriftsleder, og sommerferien- man kan jo ikke ofre Sydenturen. Men hunden er pen nok for fruen å lufte i nabolaget, og tripper den litt for mye inne er det bare å slippe den løs ute. For den oppsøker jo ikke folk, og kommer hjem når den er sliten.

:frantics: Du skulle bare vist hvor rett du har! Har nettopp flyttet inn i nytt og "bedre" nabolag. Absolutt alle i nærmeste nabokrets har en setter... Og samtlige dyr har jeg sett løse i hagen, eller i vår hage (slapp ut Faro så problemet er løst). Men du tar feil når det gjelder en ting Aya, det er ikke fruen som lufter, det er aupairen (som kommer fra land hvor de ser på hund som en delikatesse). Når den ene lurte på hvilken type hund jeg hadde og jeg fortalte, trakk han seg automatisk to skritt bakover. Var nok redd den fillete fjellräven som er 5 år gammel og full av godbiter. Ødelegger nok litt av nabolaget jeg nå, med harry schæfer og bc som faktisk gjør noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk settereier:

En familie på Oslo vest hvor Far er skikkelig aktiv, egentlig, selv om man ikke får så mye tid til skiturer når man er bedriftsleder, og sommerferien- man kan jo ikke ofre Sydenturen. Men hunden er pen nok for fruen å lufte i nabolaget, og tripper den litt for mye inne er det bare å slippe den løs ute. For den oppsøker jo ikke folk, og kommer hjem når den er sliten.

Mulig litt OT; jeg fikk spørsmål om hvorfor jeg ikke skaffet meg setter, de er jo unntatt båndtvangen...

Settereiere: Folk på beste vestkant som føler de trenger en trendsetter. Hunden er ute og virrer i skogen/nabolaget hele dagen, hele året, bortsett fra to uker før jakten hvor far jogger med den hver dag, og selve jakten da.

Eiere av kinesiske nakenhunder: er om mulig enda mer nervøs enn den typiske miniatyreieren. Har en stor forkjærlighet for rosa til seg og hunden. Selvfølgelig må alle klær osv til eier matche hunden. Hunden kan ikke hilse på andre hunder, og må gå med klær selv i 20 + grader.

Og man må ikke glemme at lp-folk ikke bare ser sure ut, men skikkelig sure/grinete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eiere av Rottweilere : sosialklienter med en kriminellbakgrunn og som røyker rullings.

*klipp*

Nå triller jeg nesten baklengs av latter :Laugh: Jeg kjenner en fyr som er sosialklient, med kriminell bakgrunn og som røyker rullings. Og JA, han har rottis!

Og yes, opplevd det.

Møtte en gang en kar i skogen med fire forskjellige mynder og kom i prat med han, jeg kom nesten ikke fra for først måtte jeg høre historien til alle hundene hans, så måtte jeg fortelle om Chicka, og ikke i kortverson, så måtte jeg se på alle hundene hans, så måtte han se på Chicka og alt dette skjedde med HØY håndføring, fnising, små skrik/hikst og hopp når han ble litt over ivrig, noe som var nesten hele tiden.

Men for en koselig person å møte på, så interresert i min hund også selvom hun er blanding og langt fra hans interresseområde innen hund.

Og jeg bare måtte komme innom han hvis jeg var i området så vi kunne snakke mer hund, fikk kortet hans og gikk videre, rimlig ør i hodet av alle faktene og praten hans, men allikevel glad over å ha møtt en så sprudlende person midt i skauen med myndene sine :frantics:

Jeg elsker sånne folk! Minner meg litt om naboene til besteforeldrene mine i grunn, selv om de har irske ulvehunder da :whistle:

Typisk settereier:

En familie på Oslo vest hvor Far er skikkelig aktiv, egentlig, selv om man ikke får så mye tid til skiturer når man er bedriftsleder, og sommerferien- man kan jo ikke ofre Sydenturen. Men hunden er pen nok for fruen å lufte i nabolaget, og tripper den litt for mye inne er det bare å slippe den løs ute. For den oppsøker jo ikke folk, og kommer hjem når den er sliten.

Dette er også virkelig tatt på kornet, det kryr av settere med den typen eiere rundt her! Det er ikke sjelden jeg treffer en setter på tur med seg selv..

Genial tråd dette her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier eiere...

De gjennkjennes ofte av den trege gangen og de trege bevegelsene.. De kunne like gjerne skaffet seg en labrador, men ville ha en mindre og litt søtere hund.. Eneste bånd dem bruker på hunden er også flexibånd..

Det finnes to kategorier av cavalier eiere. Den ene er besteforeldre, og den andre er en familie med 2 eller 3 små barn...

:frantics:

Jeg har kanskje trege bevegelser, men der stopper det gitt. :whistle:

Forøvrig så bruker jeg ALDRI Flexi på hundene mine. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD/AA? *spørsmålstegn* Men LINJER ja, der kan vi snakke.

Den typiske BC eier:

Familie litt utenfor en av de store byene som skulle ha en familiehund og endte med BC (annonse funnet på Finn.no eller i lokalavisen), fordi den er a) søt og b)lydig- verdens klokeste rase.

Typisk gjeterhund-eier:

Grønne, litt slitte type jakt/turklær. Grønne støvler og buksene oppi støvlene (praktisk ska det verra når man er på et jorde). Røyker gjerne, snakker litt sakte og er generelt "menn av få ord". Damene er.. vel. Hører ofte under kategorien "menn". Fòr er ikke så viktig (LABB funker, uansett), hundegård er et must (hæ? har du bikkja inne?Men..?). Linjer er superviktig, om bikkja har en kjent bestefar eller oldefar garanterer det at hunden blir god. Har man problemer er det som regel bare et spørsmål om lederskap.

Typisk settereier:

En familie på Oslo vest hvor Far er skikkelig aktiv, egentlig, selv om man ikke får så mye tid til skiturer når man er bedriftsleder, og sommerferien- man kan jo ikke ofre Sydenturen. Men hunden er pen nok for fruen å lufte i nabolaget, og tripper den litt for mye inne er det bare å slippe den løs ute. For den oppsøker jo ikke folk, og kommer hjem når den er sliten.

Ler, så rett!! Her kryr det av disse eierene og syntes det var morro når du skrev at de er så aktive med hunden sin...egentlig.. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eiere av bulldoger: late, gjerne feite mennesker som tar seg en runde gjennom sentrum med øretelefoner godt trøkket inn i ørene, en "Platekompaniet"-pose i hånden samt en chips fra Rema 1000, og en feit engelsk bulldog laffende i slakt bånd, rett bak eller rett ved siden av eieren (aldri foran).

Eiere av pudler: ...eier egentlig ikke en hund.

Eiere av retrievere: lange kåpelignende allværsjakker (helst grønn) med pins og påsydde "alt-som-har-med-retriever-å-gjøre-logoer" festet alle veier. Buksene oppi støvlene, og luen på snei. Ryggsekk med stol, og godbiter i alle ledige lommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eiere av retrievere: lange kåpelignende allværsjakker (helst grønn) med pins og påsydde "alt-som-har-med-retriever-å-gjøre-logoer" festet alle veier. Buksene oppi støvlene, og luen på snei. Ryggsekk med stol, og godbiter i alle ledige lommer.

Haha, må le :frantics: Det minnet utrolig masse om kurslederen min som har en jaktgolden. Perfekt beskrivelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myndeeiere: Affektert er her ikke et skjellsord men den "naturlige " væremåten, for denne gruppen. Valium og lignende knaskes som drops. Høy "infaktor" er et must, både når det gjelder bekledning og hjemmeinnredning. Ellers finnes det få "menn" i denne gruppen... :frantics:

Jeg er myndeeier, og omgås masse myndefolk, både på utstillinger og i fritida. Her er min beskrivelse av typiske myndeeiere:

Som regel ser du dem i komfortable turklær (mynder krever mye tur!) eller pen-men-casual bekledning på utstillinger, mens hundene ofte går med regntett dekken med varmt teddyfór utendørs i typisk norsk vær. Afghanere sees av og til med allverdens hårstrikk-danderinger ved utstillingsringen, resten av rasene er rimelig frie for sånt. Mynder sees av og til iført brede halsbånd med dusker og/eller bjeller, som regel i orientalsk/arabisk stil, men det er til pyntebruk. Bilene til myndefolk er ofte av typen varebil, for det er vanlig å ha flere enn én mynde. Hjemmeinnredningen domineres av myke hundesenger, myke hundetepper, og diverse sovende mynder i sofaen. Myndefolk er som regel ganske avslappet når det gjelder innredning, for møbler og slikt må tåle at hundene bruker dem med den største selvfølge. Myndeeierens seng er forøvrig også myndens seng om natta.

Myndemennene er enten homser med mye sans for humor og høy toleranse for hundeskapt rot i hjemmet, eller de er godt voksne, gifte, heterofile menn.

"Jålefolk" av den sorten man av og til ser rundt utstillingsringene til småhunder og pudler, ser man faktisk svært lite av i myndemiljøet. Myndelivet er nok for turkrevende for jålene, tenker jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også må vi ikke glemme at de med de "tøffe"hundene gjerne er mannfolk som må kompansere for dårlig selvtillit som kommer fra under beltestedet :whistle:

For ikke å snakke om settereierne (spesielt gordonsettere), hvor mor som nettopp har plumpa ut ungen, springer med barnevogna i den ene hånda og gordonen i den andre. Viktig er det også å ha riktig fargesprakende treningstøy. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myndemennene er enten homser med mye sans for humor og høy toleranse for hundeskapt rot i hjemmet, eller de er godt voksne, gifte, heterofile menn.

Hvordan det ser ut i huset til en myndeeier vet jeg svært lite om, men beskrivelsen over passer veldig bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh ja? Dette vet da alle i miljøet, derfor pugger vi mindre jentene vitserer og kjøper polstret drakt for å ikke forsvinne så fort i skogen, når vi blir truet vekk fra stolene våre for å hjelpe til med rundering ol For hundene tror jo at vi tynne er daukjøtt. Siri kjenner du deg igjen? For ikke å snakke om Jeanette da! Ja bare å stå frem jenter :frantics: Takk og lov for at jeg ikke trener bruks.

Holder meg til campingstolen min en halvmeter fra bilen, med røyken og kaffen, mens jeg ser sur ut. For det er vist viktig. Og er jeg på ett eller annet fjernt jorde har jeg jammen meg stolen, kaffen og røyken der å.

Klart jeg kjenner meg igjen ! Jeg går rundt med polstring både her og der jeg - også har jeg lagt meg til et litt mørkt stemmeleie og en rå latter sånn at jeg kan gli inn i det råbarka mannsdominerte bruksmiljøet (av og til synes jeg synd på de to gutta som er med de 10 traktorlesbene i skogen *flir*).

Bordercollie-eiere:

- har usedvanlig dårlig fantasi når det gjelder hundenavn. Alle hundene heter noe sånt som Lad, Lynn, Map, Ben, Cap, King, Birk og Jill, og navn med to stavelser forekommer kun unntaktsvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Mulig litt OT; jeg fikk spørsmål om hvorfor jeg ikke skaffet meg setter, de er jo unntatt båndtvangen...

Haha, og jeg har hørt folk som igjen tror båndtvangen kun er for settere..

Men ja, et annet navn på setter er "Holmennkollpuddel"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...