Om å fravike sine prinsipper.

[belle]

Ojojoj! Jeg har vært på kurs i dag. Og der var det enkel læring skal jeg si. Og selv jeg, som i over ti år har vært innbitt motstander av korrigering med strupebånd, måtte snu på flisa og erkjenne at jeg har ikke visst hva jeg snakket om før. For etter å ha strevet med bjeffing mot fremmede hunder nå i over 2 år. Og prøvd trening med avstand, belønning for å være stille, spurt om råd for dette på tre-fire tidligere kurs, så fikk jeg endelig hjelp til dette i dag. Og det tok 15 sekunder omtrent.

Det fungerte sånn: Instruktør satte på hunden min et tynt strupebånd av nylon, vi gikk mot en annen hund, min bjeffet, fikk nei, bjeffet, fikk et kjapt rykk (som tok et halvt sekund), ble stille, fikk ros. Det samme gjentok seg en gang, og så sto bråkebøtta mi stille en meter fra den andre hunden. Jeg overtok båndet, og så sto vi slik da med helt slakk line, hunden min fikk ros og godbit for å se på meg. Jeg gikk et par ganger forbi den andre hunden, lina var slakk og ikke en lyd, masse ros og godbit. Og de skrekkscenarioer jeg har skapt i mitt hode av ødelagt hund, som dempet og var redd, med nakkeskader, de oppsto ikke. Neida hun trippet så rent fint ved min side, med logrende hale og godbit i øynene.

Ifølge instruktøren, så hadde jeg akkurat laget en regel for hunden, som sa at nei sånn vil vi ikke ha det. Jeg begynte nesten å grine, når jeg så hvor enkelt det kunne være. Det samme gjaldt fler av de andre på kurset, som hadde kvidd seg for å gå tur med sine hunder, fordi armene kjentes tre meter lange, og hunden hadde pustebesvær etter hver tur. På kurset i dag gikk hundene fint etter 3 minutter, etter noen få kjappe nykk på rett tidspunkt. Og ingen av hundene hverken fløy, harket, eller var redde etterpå.

Nå skal ikke jeg bli noen strupebandforkjemper etter dette. Men jeg ser helt klart etter i dag at det har sin misjon når man lærer riktig bruk. Det ble også poengtert at vi gjør ikke sånn hele tiden. Bare når vi trener på den aktuelle tingen, og det skal være korte økter. Ellers hadde all innlæring og videreutvikling av øvelser fokus på at det skal være kult å jobbe. Jeg fikk også "kjeft" for at jeg ikke hadde lært inn lineføringa mi "kult nok" for hunden. Ikke snakk om rykk der altså.

Så sånn gikk det altså til den dagen jeg mista glorien. Huff en litt rar følelse i grunnen. Andre som har erfart lignende?

[Huldra]

Jepp, har erfart det selv med forrige hunden. Vi trente generelt på å gå pent i bånd, ikke mot utagering eller noe sånt (da). Og jeg fikk også tårer i øynene da jeg så hvor fint han kunne oppføre seg, hvor nydelig han gikk, og alt det der. Jeg fikk også tårer i øynene da jeg kom hjem og så sårene han hadde fått på halsen etter strupen. Og det er vel noe jeg sitter her og tenker på i stille stunder, når det ikke er fullt så greit å vite at han ikke er her mer, og at jeg faktisk lot han gjennomgå det, og aldri kan la det stå ugjort. Og det er heller ikke så greit å tenke på at hunden jeg har nå, holdt på å skade seg gjennom et rykk. Så jeg har absolutt all medfølelse med hunden din som må betale prisen for å ha en dårlig trener, til tross for at jeg skjønner at det er fint å ha en hund som oppfører seg slik samfunnet krever at den skal. Sorry at jeg er litt skarp nå, men dette er noe jeg føler ganske sterkt for, selv om jeg har opplevd samme lykkefølelse selv.

[ingar]

Ojojoj! Jeg har vært på kurs i dag. Og der var det enkel læring skal jeg si. Og selv jeg, som i over ti år har vært innbitt motstander av korrigering med strupebånd, måtte snu på flisa og erkjenne at jeg har ikke visst hva jeg snakket om før. For etter å ha strevet med bjeffing mot fremmede hunder nå i over 2 år. Og prøvd trening med avstand, belønning for å være stille, spurt om råd for dette på tre-fire tidligere kurs, så fikk jeg endelig hjelp til dette i dag. Og det tok 15 sekunder omtrent.

Det fungerte sånn: Instruktør Ellinor satte på hunden min et tynt strupebånd av nylon, vi gikk mot en annen hund, min bjeffet, fikk nei, bjeffet, fikk et kjapt rykk (som tok et halvt sekund), ble stille, fikk ros. Det samme gjentok seg en gang, og så sto bråkebøtta mi stille en meter fra den andre hunden. Jeg overtok båndet, og så sto vi slik da med helt slakk line, hunden min fikk ros og godbit for å se på meg. Jeg gikk et par ganger forbi den andre hunden, lina var slakk og ikke en lyd, masse ros og godbit. Og de skrekkscenarioer jeg har skapt i mitt hode av ødelagt hund, som dempet og var redd, med nakkeskader, de oppsto ikke. Neida hun trippet så rent fint ved min side, med logrende hale og godbit i øynene.

Ifølge instruktøren, så hadde jeg akkurat laget en regel for hunden, som sa at nei sånn vil vi ikke ha det. Jeg begynte nesten å grine, når jeg så hvor enkelt det kunne være. Det samme gjaldt fler av de andre på kurset, som hadde kvidd seg for å gå tur med sine hunder, fordi armene kjentes tre meter lange, og hunden hadde pustebesvær etter hver tur. På kurset i dag gikk hundene fint etter 3 minutter, etter noen få kjappe nykk på rett tidspunkt. Og ingen av hundene hverken fløy, harket, eller var redde etterpå.

Nå skal ikke jeg bli noen strupebandforkjemper etter dette. Men jeg ser helt klart etter i dag at det har sin misjon når man lærer riktig bruk. Det ble også poengtert at vi gjør ikke sånn hele tiden. Bare når vi trener på den aktuelle tingen, og det skal være korte økter. Ellers hadde all innlæring og videreutvikling av øvelser fokus på at det skal være kult å jobbe. Jeg fikk også "kjeft" for at jeg ikke hadde lært inn lineføringa mi "kult nok" for hunden. Ikke snakk om rykk der altså. Takk til Ellinor og John Kjetil fra Total hund for en utrolig lærerik dag. Jeg ser virkelig fram til kurset i morgen.

Så sånn gikk det altså til den dagen jeg mista glorien. Huff en litt rar følelse i grunnen. Andre som har erfart lignende?

Ja det der har jeg veldig mye erfaring med og det er lett å forføre folk med slikt fordi resultatet kommer så kjapt og mange tror de har sett lyset. Bare med få unntak ser jeg at det er varig på en spesifikk problematferd og på sikt blir ofte værre enn det var før fordi straff avler mer straff og man oppdager snart hvor taket er. Det du forteller er helt typisk. Det er disse forbaskede bivirkningene som det vanligvis ikke opplyses om. Men jeg håper du får det til å virke

[belle]

Jepp, har erfart det selv med forrige hunden. Vi trente generelt på å gå pent i bånd, ikke mot utagering eller noe sånt (da). Og jeg fikk også tårer i øynene da jeg så hvor fint han kunne oppføre seg, hvor nydelig han gikk, og alt det der. Jeg fikk også tårer i øynene da jeg kom hjem og så sårene han hadde fått på halsen etter strupen. Og det er vel noe jeg sitter her og tenker på i stille stunder, når det ikke er fullt så greit å vite at han ikke er her mer, og at jeg faktisk lot han gjennomgå det, og aldri kan la det stå ugjort. Og det er heller ikke så greit å tenke på at hunden jeg har nå, holdt på å skade seg gjennom et rykk. Så jeg har absolutt all medfølelse med hunden din som må betale prisen for å ha en dårlig trener, til tross for at jeg skjønner at det er fint å ha en hund som oppfører seg slik samfunnet krever at den skal. Sorry at jeg er litt skarp nå, men dette er noe jeg føler ganske sterkt for, selv om jeg har opplevd samme lykkefølelse selv.

Neida jeg skjønner godt at du er skarp. Husk jeg har vært der selv, i ti år. Men som jeg skrev, hunden min ble ikke ødelagt etterpå. Ingen sår, ikke redd. Og når vi har prøvd så lenge, med så mange forskjellige metoder, så var det bare det uprøvde som sto igjen. Og faktisk, så tror jeg hunden vinner mer på å kunne oppføre seg forbi en annen hund, enn å stresse og bjeffe og forsterke seg selv i dårlig oppførsel gang på gang. Instruktøren sa også til meg. Hva p..... gjør det om hunden bjeffer da, ingen dauer av det. Slapp av og bestem deg for at hunden din er verdens beste for deg selv om den bjeffer, men det er du som bestemmer når det skal være stilt. Og hun leste hundens intensitet på utageringen en stund før hun gjorde noe. En hund med mer mord i stemmen, hadde hun ikke brukt sånn korreksjon på, fordi at det kunne føre til mer aggresjon hos hunden. Men med min skulle det så lite til. Jeg prøvde faktisk selv båndet rundt armen min, med samme kraft. Og det var et kjapt klyp, det ble ikke merke engang. Men jeg hadde likevel litt dårlig samvittighet, joda jeg innrømmer det.

Ja det der har jeg veldig mye erfaring med og det er lett å forføre folk med slikt fordi resultatet kommer så kjapt og mange tror de har sett lyset. Bare med få unntak ser jeg at det er varig på en spesifikk problematferd og på sikt blir ofte værre enn det var før fordi straff avler mer straff og man oppdager snart hvor taket er. Det du forteller er helt typisk. Det er disse forbaskede bivirkningene som det vanligvis ikke opplyses om. Men jeg håper du får det til å virke

Jeg skulle mest i hele verden ønsket at jeg hadde fått dette til å fungert med noen av alle de positive metodene jeg har prøvd så lenge. Men det har jeg altså ikke. Kanskje det har vært fordi jeg ikke har brukt metodene riktig. Men ingen kurs har hittil lært meg hvordan. Det har vært stå på avstand fra de andre, så ikke hunden din overdøver instruktøren liksom. Men hvis du kan fortelle meg et alternativ uten straff som funker Ingar, så skal jeg love deg at det skal også prøves. Jeg er fortsatt ingen tilhenger av straff med fysisk ubehag , selv om jeg har testet det ut en gang, og fant at det virket. Jeg observerte hunden min veldig nøye etterpå, mht. skjelving, høy puls, apati og andre stress-symptomer. Men hun virket bare glad og avslappet.

Moderator: Sorry dobbeltpost, men jeg fikk ikke til å sitere inn i det forrige innlegget.

*Dobbelpost, mod. Crizpo*

[belgerac]

Jeg er i utgangspunktet av samme innstilling som deg, Belle. De "hyggelige" og pedagogiske alternativene skal ikke stå uprøvet før man tyr til hardere metoder. Men da skal man vite at man virkelig helhjertet har forsøkt å være en real pedagog. Det er nemlig en hel masse å hente på småting når man velger "hyggelige" metoder. Timing, kanskje det aller viktigste? En eier av hundeaggressiv hund trenger å bli super-flink i å lese hunden sin, og der tror jeg de aller fleste har masse å lære. Gjerne mer enn de tror selv. Sånne aspekter ved hundetreningen bør man ikke ha et lettvint forhold til (ikke at jeg mener at du stiller i den klassen, fordi om jeg nevner dette. Det er bare en generell betraktning )

Det høres ut til at du er i gode og fornuftige hender, tross alt. Det første jeg biter merke i, er instruktørens respekt for tyngden i hundens utagering. Har selv en hund som tidvis høres ut til å ha "mord" i sikte, hva andre hunder angår. Og jeg tror neppe at et struphalsbånd hadde gjort henne mildere stemt. Hun har antageligvis et helt annet problem enn din hund.

Så, en hund med relativt moderat adferd (som din), som kun trenger en vekker av noe slag, for å komme seg ut av en stereotypi (en lært adferd som sådan), som ikke stikker veldig dypt, kan jeg godt forestille meg vil dra nytte av en aldri så liten korreks/påvirkning.

Det andre jeg legger merke til, er at du har fått beskjed om å ikke trene for lenge av gangen. Igjen, meget fornuftig!

De som ikke forstår din endring i standpunkt kan neppe ha opplevd å ha en utagerende hund selv. Det er et aldri så lite he...ete å ha en hverdag hvor man går i konstant frykt for hundens reaksjon på andre hunder. Gradvis desensitisering (som nok er det aller tryggeste alternativet på sikt) er per idag forholdsvis urealistisk å gjennomføre for de fleste av oss. Dessverre.

Du har beskrevet din hund som rimelig normal ellers, og at det er kun i helt spesielle settinger at hun freaker ut. Ganske oversiktlig problemstilling i grunnen

Håper virkelig at du har truffet blink mht metode for din hund. Men vær på vakt for stress som evt måtte lagre seg opp i kjølvannet av undertrykt adferd, sånn at det ikke baller på seg bivirkninger her. Men du høres ut til å ha kyndige veiledere her som kan se signalene, så bare kjør på! Lykke til videre!

[Mud]

Klarer du å få sår ved hjelp av strupebånd har du gjort noe alvorlig galt. Seriøst..

Jeg har brukt strup på tidligere hunder og aldri klart noe sånt, selv da jeg var liten jentunge og trente familiehunden og alle naboenes hunder. Har ikke brukt strup på mange år, men på Loke bruker jeg strup på utstilling og når vi trener. Ikke fordi jeg bruker strup funksjonen, (på utstilling må han nesten for strup er det eneste som ikke synes i pelsen)men fordi han stadig kaster seg mot båndet eller rygger og prøver å få seg ut. Et bredt bånd får han seg ut av med mindre jeg strammer det så hardt at han ikke får puste, i tilegg er strup mindre skadelig ved brå rykk og løser seg raskt ut når han hiver seg på båndet. Samtidig har det begynt å fungere som et treningssignal. Faktisk har jeg en hund som er langt mindre stresset og "gal" på trening etter at jeg konsekvent begynte å ta på han strupen når vi skal trene.

På Lyra brukte jeg strupfunksjonen når det kom til vokting, med svært gode resultater.

[Lotta]

Ja det der har jeg veldig mye erfaring med og det er lett å forføre folk med slikt fordi resultatet kommer så kjapt og mange tror de har sett lyset. Bare med få unntak ser jeg at det er varig på en spesifikk problematferd og på sikt blir ofte værre enn det var før fordi straff avler mer straff og man oppdager snart hvor taket er. Det du forteller er helt typisk. Det er disse forbaskede bivirkningene som det vanligvis ikke opplyses om. Men jeg håper du får det til å virke

Hvilke strupebåndsbivirkninger vil du særlig advare mot, Ingar?

[Margrete]

Hvilke strupebåndsbivirkninger vil du særlig advare mot, Ingar?

Tipper han hinter til nakkeskader som kan komme når man bruker de feil. Disse kan også komme om du bruker smale vanlige halsbånd...

Personlig bruker jeg ikke strup, men respekterer andre som føler ett behov for å bruke det. Jeg anser det som ett veldig vanskelig verktøy, som jeg ikke er i stand til å bruke da jeg lett kan bli urettferdig føler jeg. Og jeg er redd for å bruke det feil. Jeg ville heller ikke anbefale andre å bruke strup, siden det er en viss fare hos uerfarne eiere å bruke dette i hytt og pine og bruke det alvorlig feil (få sår f.eks). Velger å bruke stemmen i stedet, men det også kan jo innebære en viss fare for feilbruk, like stor som ros og belønning kan det. Ingen av metodene er bombesikre når det gjelder en aggressiv hund i uerfarne hender. Ja jeg tør påstå det... Får man derimot kyndig hjelp og veiledning er saken annerledes. (dette er ikke rettet mot Belle, rent generelt)

Jeg må nok henge meg litt på hva Ingar sier, ang dette med å bli forsterket selv, MEN har man klart dette ved bruk EN gang, altså riktig bruk av aversiver, så er jeg ikke enig. Da har man mulighet til å rose hunden for riktig atferd i stedet for å bli oppgitt og sliten av å finne riktig tid for belønning. Timing er nesten viktigere ved bruk av straff, vil jeg påstå. Straffen skal komme som lyn fra klar himmel, hardt, presist, EN gang og ett millisekund før atferden går fra "tanke" til handling.

[Djervekvinnen]

Enig meg Loke. Jeg har brukt strup (kjetting) for det meste av tiden, og hunden har aldri fått sår. Eller at pelsen har blitt stygg for den sags skyld. Selv med flere uhell da hunden har fått noen kraftige rykk. (ikke av meg elle andre mennekser)

Det blir dobbelt så mye stress, kjeft og pes med vanlig halsbånd, fordi jeg får ikke den riktige kjappe korreksjonen.

Syns det er bra folk faktisk prøver ting og ser, enn å dømme noe før de vet hva de snakker om. Strup er et effektiv hjelpemiddel, og ved veiledning ser jeg ingen problem med å lære å bruke det.

Men på flere treninger har jeg fått ønske om å ta stupen av, men det har jeg selv ikke ønsket. Det er jo tross alt på treningen det hovedsaklig skal brukes. Og jeg stuper ikke hunden eller henger hunden etter det, så da syns jeg at jeg skal få kunne ha det på ifred.

[belle]

Jaja. I går var i går og i dag er i dag. Og i dag ligger strupebåndet sundklipt i søpla. Og dermed var min karriere som fysisk straffer over. Det var bare ikke min greie dette. For å si det enkelt, hunden min skal ikke komme på trening med halen mellom beina og ikke tørre sette seg av redsel for å bli korrigert igjen. Aldri! Hun tødde heldigvis opp og ble sitt gamle glade jeg ganske fort igjen. Ellers lærte vi svært mye annet bra på kurset.

Takk for alle innspill!

[Margrete]

Jaja. I går var i går og i dag er i dag. Og i dag ligger strupebåndet sundklipt i søpla. Og dermed var min karriere som fysisk straffer over. Det var bare ikke min greie dette. For å si det enkelt, hunden min skal ikke komme på trening med halen mellom beina og ikke tørre sette seg av redsel for å bli korrigert igjen. Aldri! Hun tødde heldigvis opp og ble sitt gamle glade jeg ganske fort igjen. Ellers lærte vi svært mye annet bra på kurset.

Takk for alle innspill!

Auda! Hva skjedde? Om du vil fortelle

[belle]

Det var flere ting, og ikke bare med min hund. Hun var på en måte litt apatisk da jeg tok henne ut av bilen. Jeg tenkte først at hun var sliten. Så skulle vi trene på fot og hun reiste seg fra sitten. Instruktør skulle vise, og korrigerte med rykk. Da sank hele hunden sammen og ville ikke sette seg i det hele tatt etterpå. Jeg fikk beskjed om å sette mer regler. Jeg brukte kun stemmen da og hun satte seg, så jeg fikk belønt. Utageringen var verre i dag, og da skulle vi bruke båndet rundt magen i tillegg. (nato-løkka) Da sa jeg stopp. Instr. ble litt snurt for det, men jeg bestemmer selv hva som skal gjøres med min hund.

Hele kurset var preget av tøffere metoder i dag. Og jeg synes hundene bar preg av det. Hunder som ikke bjeffet i går, gjorde det i dag. Og da var det strup bak ørene-metoden. På en ett år gammel hund. Altså virket ikke det første rykket, så ble det tøffere og tøffere. Hva blir det til slutt da tenkte jeg. Jeg synes ikke dette er metoder for amatører jeg. Og hvis man må rykke og rykke i dag etter dag for samme tingen, nei da virker jo ikke straffen etter hensikten.

Men kurset var slett ikke bortkastet. Vi lærte veldig mye bra om lek, positiv forsterkning og innlæring. Og så har jeg lært mye om meg selv. At jeg skal tenke meg godt om før jeg faller for sånne beundringsverdige raske resultater igjen blant annet. De kan vise seg kortvarige. Og jeg er tilbake på den lange hyggelige veien jeg har gått til nå. Og ikke minst, hunden min er der sammen med meg.

[Mud]

Uffda Utrolig kjedelig opplevelse.. Nei, den raskeste veien er ofte ikke den beste eller mest langvarige for å si det slik. Jeg måtte klikkertrene min omplasseringshund rent i nesten to år før jeg nå har kunnet begynne å bruke stemmen til å korrigere. At jeg ble sint eller ga negative tilbakemeldinger kunne gi resultater ved første øyekast, men han ble liksom hundre ganger verre like etterpå

Da er det bedre å gå den lange positive (men strevsomme) veien steg for steg og få et langvarig resultat.

DET sagt er det mange som oppnår gode resultater ved bruk av strup og fysisk korreks, men det må liksom passe hunden OG eieren.

[torunns]

Tenkte jeg skulle svare deg i natt, men lot det være. Strup er et utmerket hjelpemiddel hvis brukt riktig. Jeg har selv brukt det under trening av førerhundvalp under kyndig veiledning. Med egen hund har jeg ikke brukt det fordi jeg er usikker på timingen. Han er heller ikke alltid grei rundt andre hannhunder og jeg er redd fysisk ubehag i disse situasjonene ikke vil øke hans selvsikkerhet i hundemøter.

Jeg er egentlig litt glad for at du (Belle) ble 'edru' igjen så raskt :-)

[Skessa]

Uff... Dersom man må ty til fysisk straff for at hunden skal oppføre seg, er man uegnet som huneeier. Dersom man ikke klarer å trene hunden sin, bør man heller ikke ha hund.

Det mener jeg.

[belle]

Jeg er egentlig litt glad for at du (Belle) ble 'edru' igjen så raskt :-)

Hehe ja det er jeg også du!

En dag som korrektør var mer enn nok.

Huff jeg skjems nesten over startinnlegget nå, men det får nå stå der. Følelsen av overvinnelse av et problem var nok større enn godt var i går kveld. Jeg skal vokte meg vel for å gå i den fella igjen. Fast and furious er det noe som heter.

[Guest Gråtass]

Nå må du ikke hive deg så langt ned i skyttergraven at du ikke kan se alternative løsninger igjen da, Belle. Nå er jo den instruktøren du var på kurs med i helga kjent for sine litt "gammeldagse" metoder. Det er ikke dermed sagt at alt er feil, selv om din hund og du ikke fungerte. Det kan være mange andre metoder som fungerer for dere som ikke nødvendigvis må innebære hverken strupelenke eller pølser..

Lykke til med treningen uansett!

[belle]

Nå må du ikke hive deg så langt ned i skyttergraven at du ikke kan se alternative løsninger igjen da, Belle. Nå er jo den instruktøren du var på kurs med i helga kjent for sine litt "gammeldagse" metoder. Det er ikke dermed sagt at alt er feil, selv om din hund og du ikke fungerte. Det kan være mange andre metoder som fungerer for dere som ikke nødvendigvis må innebære hverken strupelenke eller pølser..

Lykke til med treningen uansett!

Nei da du, ingen skyttergrav her. Her står vi på barrikadene og skuer etter løsninger videre. Og som jeg sa før, jeg lærte mye bra også. Jeg var ikke klar over denne instruktørens metoder faktisk. Det het trening etter forsterkningsprinsippet, og ingen bikkjebanking på tlf, uten at jeg skal utlevere noen her. Og jeg kommer nok til å gå på hundekurs til jeg stiller med rullator. Prøving og feiling er også læring. Det kjennes også litt godt å vite hva jeg aldri vil prøve igjen. Etter hva jeg forstår så har du endel lure tips på lager? Det spørs om du får en mail om en stund Gråtass.

[akela]

Det er ingen lett situasjon. For en hund som stadig utagerer mot andre hunder, som har fått det som "vane", og som har en eier som (unnskyld Belle!) ikke har klart å få til å unngå at dette skjer FØR hunden er blitt voksen og etablert... den får jo et litt innskrenket liv (litt ettersom hvor man bor da).

Har hatt noen hunder i nabolaget her som bjeffet og utagerte mot alt, og som ingen turde å la hundene sine hilse på selvsagt, fordi man får ikke helt tillit til verken hund eller eier. Og så er sirkelen igang. Fordi at for enkelte hunder - kanskje visse raser? - så er slik bjeffing mer en "uvane" enn noe uttrykk for noe dypere. Mens for andre er det reelt dårlige erfaringer/nerver/etc som gjør utslaget, og da vil denslags trening gi stikk motsatt effekt - utover det å dempe atferden i bånd.

Men jeg holder en liten knapp på at schäferen har en viss, liten særstilling... De buser fort, de lager mye lyd, men ofte ER det ikke allverdens tyngde i det - ikke i starten iallfall. Husker jeg skulle introdusere en ny valp engang for en bekjents schäfer, en bekjent som dessverre har en lettbjeffet, lettopphisselig hund, og som først nå lærer å håndtere den. Det ble full utagering, mot en valp, men siden det gjaldt å få dette til å funke, så brukte vi godis og avledning og styring og masse ros, og valpen kunne få være med inn (så den an, og den virket ikke særlig skremt, og dette var en meget nøye valp, lett å lese), og schäfertispen var egentlig bare overinteressert og litt usikker - og tydde til "førstevalget", lag lyd og stå på...

Samtidig har jeg også sett hvor "lite" som skal til, hvis man får sagt fra i rette øyeblikk. En i parken fikk hjelp av en dreven brukshundfyr; et velrettet kast med en strupelenke mot rumpa i det hunden skulle utagere mot en syklist, så "virket" det faktisk. Fremdeles... For det var ingen tyngde, det var ingen dårlige nerver egentlig, det var masse, masse uvaner og en litt "vag" eier.

Nå ville jeg personlig ha satset på å ha trent positivt fra starten med liten valp, og formet den slik at den forhåpentligvis ikke utagerte. Men det er ikke alltid så "lett", det skjønner jeg veldig godt - fordi man nesten må lære gjennom å feile med en hund omtrent, for å lære leksa dersom man møter på "rette" hunden... Men det er også veldig kjipt å ha utagerende hund, det "ødelegger" litt av forholdet til hunden, dersom man ikke klarer å tenke på at den også har det kjipt, prøve å klare å forstå det. Men når en hund har "lært inn" en utagering, som man som eier ikke helt fikser - så skjønner jeg også VELDIG godt at man er villig til å prøve det meste!

Så derfor er hovedinnvendingen min mot hele denne greia EGENTLIG at instruktøren blander alt mulig rart!!

Skal man trene lydighet, skal stemningen være positiv på treningsplasssen. Skal man jobbe med problematferd, kan man ikke forvente at en hund skal kunne "skru om" på rappet - de er kløppere på å forbinde sted og omgivelser med ting som ikke var så koselige.

At en instruktør tar tak i ANDRES hunder er også fy fy, og å bruke "hardere tak" nærmest fra en gang til den neste... er heller ikke bra. Men dette har mindre med strupelenke å gjøre, og mer med at instruktøren kanskje ikke helt ser sammenhenger? Skal man bruke slike fysiske korreksjoner, så skal man ikke gjøre det i irritasjon over at hunden faktisk ikke har LÆRT en atferd godt nok!! For det er det du ble "bedt" om å gjøre... når du bes om å ta tak i hunden din uten at instruktøren kan kjenne den noe nevneverdig og vite hva den "kan". Ikke minst etter en slik runde på forrige trening!

Men som sagt - jeg tror det har med vane og med eiers sinnsstemning. Hunder kan tåle utrolig mye fysisk kraftbruk, dersom eier ikke er sint "nok" - eller hunden gir f... fordi den er motivert for noe annet. Derfor kommer man litt til kort, fordi det lett kan utløses forsvar i rette hundene - eller passivitet. En hund som et helt liv er positivt oppdratt, med litt flytende grenser for utagering og denslags, og som så får passet påskrevet... den får nok et sjokk. Og demper kanskje neste gang på stedet?

Jeg hadde en hund som fikk motvilje mot treningsplassen, fordi det var mye skriking og kjefting fra ANDRE hundeførere... så det var jo riktig kjekt. Samme hund tålte godt et "høylytt" bruksmiljø, fordi der kom arbeidet den elsket - og den lå "høyere", og dessuten tror jeg også eierne "visste mer hva de gjorde" - de sa fra om reelle ting, og ikke litt sånn "hysterisk glam" som det var på det andre stedet (en streng, men nevrotisk instruktør som skapte litt negative bølger, for å si det sånn; eierne var mer påkjent sjøl fordi de også fikk kjeft).

Forøvrig... siden det visst gjelder å "stå frem" med både det ene og det andre, så har jeg vel ikke brukt en strupelenke på ti års tid eller så... jeg bruker ikke halsbånd engang, med mindre jeg ikke MÅ... på en konkurranse eller en utstilling... fordi jeg ikke liker tanken på skader, eller på at jeg kan være urettferdig hvis jeg skulle bli irritert og nappe til. Fri ved fot trener jeg helst løst nå... Det er litt for lett å bruke for mye krefter og nappe til, dessverre, fordi man mister litt følelsen med hvordan hunden har det. Har blitt såpass tullete at jeg synes halsbånd i seg selv virker ubehagelig og liker knapt å holde en hund i det

[belle]

Du har skjønt mye av hele settingen du Akela. Ikke minst det at hunden min fikk sjokk og dempet, hun var jo ikke vant til sånn behandling. Hunden kjøpte jeg fra oppdretter da hun var 2,5 år, nå er hun 5,5, så jeg vet ikke hvorfor eller om hun begynte med utagering før jeg fikk henne. Hun levde i en hundeflokk på 5, og ifølge oppdretter var hun lavest i rang der. Men det er ikke såå stort problem for oss med utageringen, fordi vi trenger ikke å møte på andre hunder hvis vi ikke oppsøker dem. Vi bor langt utenfor folkeskikken, og hunden går løs hele dagen uten halsbånd. Unntatt når vi går på vei eller er på trening. Problemet er vel helst meg. At jeg synes det er moro å trene sammen med andre, og har lyst å lukte på konkurranser etterhvert.

Nå går jeg back to basic en stund. Og det er å jobbe sammen med kjente hunder. Har hun først fått konstatert hvilken hund det er som er ved siden av, så jobber hun bra, og med lyst og glede. Det er når fremmede hunder hun ikke har hilst på er der, at boffingen oppstår. Og det er bare lyd. Hun hadde rett i det instruktøren. Ingen dauer av litt lyd. *prøver å senke skuldrene*

[Guest Gråtass]

Nei da du, ingen skyttergrav her. Her står vi på barrikadene og skuer etter løsninger videre. Og som jeg sa før, jeg lærte mye bra også. Jeg var ikke klar over denne instruktørens metoder faktisk. Det het trening etter forsterkningsprinsippet, og ingen bikkjebanking på tlf, uten at jeg skal utlevere noen her. Og jeg kommer nok til å gå på hundekurs til jeg stiller med rullator. Prøving og feiling er også læring. Det kjennes også litt godt å vite hva jeg aldri vil prøve igjen. Etter hva jeg forstår så har du endel lure tips på lager? Det spørs om du får en mail om en stund Gråtass.

Det er godt å høre. Spiriten er på topp igjen! Fint å ha avklart hva jeg syns er greit og hva jeg ikke syns er greit å gjøre mot min hund. Det skal jo ikke være slik at man reiser hjem med vondt i magen og flau smak i munnen etter hundetrening.

Bare å maile det, vettu.

[ingar]

Jeg skulle mest i hele verden ønsket at jeg hadde fått dette til å fungert med noen av alle de positive metodene jeg har prøvd så lenge. Men det har jeg altså ikke. Kanskje det har vært fordi jeg ikke har brukt metodene riktig. Men ingen kurs har hittil lært meg hvordan. Det har vært stå på avstand fra de andre, så ikke hunden din overdøver instruktøren liksom. Men hvis du kan fortelle meg et alternativ uten straff som funker Ingar, så skal jeg love deg at det skal også prøves. Jeg er fortsatt ingen tilhenger av straff med fysisk ubehag , selv om jeg har testet det ut en gang, og fant at det virket. Jeg observerte hunden min veldig nøye etterpå, mht. skjelving, høy puls, apati og andre stress-symptomer. Men hun virket bare glad og avslappet.

Jeg reagerte ikke på strupebånd for det ser jeg på som helt harmløst brukt med nennsom hånd. men på straff i seg selv. Ja fysisk straff virker der og da. Det jo derfor så mange velger den metoden. Men uansett er det ikke metoden det er noe galt med om man ikke får det til. Kommer du en tur til Moss, så kan vi ta ei økt sammen. Bare si i fra.

[belle]

Jeg reagerte ikke på strupebånd for det ser jeg på som helt harmløst brukt med nennsom hånd. men på straff i seg selv. Ja fysisk straff virker der og da. Det jo derfor så mange velger den metoden. Men uansett er det ikke metoden det er noe galt med om man ikke får det til. Kommer du en tur til Moss, så kan vi ta ei økt sammen. Bare si i fra.

Kan jeg ta med gitaren også?

Kanskje vi står på trappa di en dag.

[akela]

Du får se på totalen, Belle: Du har en hund som fungerer flott i hverdagen, som kan gå løs hele dagen og hygge seg, og der dere sjelden møter andre hunder. Da er jo utageringen i den situasjonen et lite problem, kontra om dere hadde bodd midt i byen, der livet hennes hadde blitt mer innskrenket. Da får du selv vurdere: ER det et problem for hunden, eller er det et problem for meg som vil trene - og hvor langt er jeg villig til å gå? Og der er du jo klar selv

En viktig ting i forbindelse med kursdeltagelse, er at man bør KREVE at instruktøren skal forklare i detalj hva som skal skje - ikke minst der det er snakk om mer tradisjonelle metoder. Så er det opp til DEG om du vil gå videre med det eller ei. Mener instruktøren at du bør ta tak i hunden og gjøre ditt eller datt, så bør ikke vedkommende demonstrere på din hund, men klare å lære deg det, hvis DU vil og kan.

Har trent med en som rett og slett ikke KLARER å være bestemt eller si nei til hunden sin, det ble bare feil, ble bare vill kjefting som hørtes uekte og stressa ut - men eier kom langt, svært langt i forhold til utgangspunktet, ved å lære hunden sin å kjenne, skjønne årsakene til eventuell bjeffing, når den stakk av, ligge i forkant, og... ikke minst... gjennom å bruke godbiter på en måte som "kjøpte" hunden fullstendig. Denne eieren her var forøvrig nummeret før Gandhi. Og å "lære" en slik eier til å kjefte eller ta i hunden sin - kan gå riktig galt, fordi det blir feil, feil, feil; denne og da blir noen metoder helt feil, eier vil aldri tro på dem selv, og det merker en hund.

Husk... det er DU som betaler for kurset. Du skal ikke gjøre noe du ikke føler for, men samtidig kan det være greit å ta til seg også kritikk - og heller gå hjem og tenke over det, og tenke på om det blir riktig å gjøre det, og ikke måtte bestemme seg der og da. Noen ganger kan man rett og slett si "nei, det der står jeg over nå, men jeg skal tenke på det til neste gang" - og så får du heller sjekke med andre kilder, som her!, om det høres ut som en god ide eller ikke.

Hunder som har fått nye hjem kan være riktig vanskelige å finne nøkkelen til, fordi det kan ligge mye bak - kanskje hun ble "hundset" av de andre hundene, og nå vil "være i fred" eller kanskje hun aldri lærte å takle andre hunder uten "resten av gjengen". Men hvis hun roer seg med kjente hunder, så får du prøve å lære deg taktikker for det - slik du sier. Selv om hun er en voksen dame nå, så kan det jo være at hvis du klarer å få kontroll i situasjoner med kjente hunder, og lære deg og henne en viss taktikk og kontroll, så kan dere ta med dette inn i andre situasjoner? Lære den å snu seg til deg når den er usikker istedet kan være en grei måte, lære den til å forbinde andre hunders nærhet med kontakt med deg og med godis, slike ting - det tar de gjerne med seg videre.

Og glem nå engang for alle hva ANDRE tenker om deg... det er det beste, ellers gjør man mye rart fordi man blir flau eller lei seg. Har du en hund du er 95 prosent fornøyd med, så blås i bjeffingen i de 5 prosentene av hverdagen, så lenge du har styring på hunden selv - den er jo i bånd, den får ikke "drept" annet enn trommehinnene til folk, og du VET at den er en ellers god og grei hund.

[belle]

TAKK!