Hvor finner du oppdretter?

[Lotta]

Og der har du grunnen til at hjemmesider er så greit å ha!

Er noen uenige i at hjemmesider er "greit å ha"???!?!?! :wallbash: Mitt poeng - som tydeligvis går hus forbi - er at hvis hjemmesider er DET ENESTE mediet man gidder å orientere seg i, så er man ikke interessert NOK.

[Jeampi]

Oppdretteren til twiggy har ikke hjemmeside. Henne var en av de første jeg snakket med da jeg skulle ha meg pomeranian. Men hun hadde ikke valpekull da og jeg fikk intrykk av at hun var litt "sær" pga hun var ikke overlykkelig da jeg ringte

I ettertid har jeg fulgt med på henne på utstillinger, jeg har mast og snakket MYE med henne Hjulpet henne med handling osv på utstilling, latt henne vite at jeg er en person til å stole på for hun selger ikke pommer til mange på min alder for å si det slik. Hun har hjulpet med ed å lære meg klipp av pom osv osv osv. Så jeg hadde kontakt med henne i 3 år før jeg fikk endelig svar på at jeg skulle få valp fra henne.

Nå er hun verdens hyggeligste, og min mentor når det gjelder pomeranian

[Huldra]

Er noen uenige i at hjemmesider er "greit å ha"???!?!?! :wallbash: Mitt poeng - som tydeligvis går hus forbi - er at hvis hjemmesider er DET ENESTE mediet man gidder å orientere seg i, så er man ikke interessert NOK.

Og hvem har sagt at hjemmesider er det eneste de gidder å orientere seg etter?

(Du er forresten ikke nødt å bruke så mange tegn, tror de fleste skjønner utmerket hva du mener uansett. )

[Wanderlust]

Og hvem har sagt at hjemmesider er det eneste de gidder å orientere seg etter?

(Du er forresten ikke nødt å bruke så mange tegn, tror de fleste skjønner utmerket hva du mener uansett. )

Her, etter sånn jeg tolker det.

Jeg trodde det het hustelefon, jeg. Hm.

Jeg leter også på internett. Har ikke oppdretteren hjemmeside så kan det bare være...

[Huldra]

Hvorfor quoter du meg? Huldra sa jo det samme i startinnlegget. Selvfølgelig er det mange flinke oppdrettere som ikke har hjemmeside, men det er greiest hvis de HAR det.

Jeg tolket det dithen av hjemmesider blir først sjekket ut, men at hun også sjekker andre ting. Mulig jeg tar feil.

[Mud]

I rasemiljøet. Jeg spør de personene jeg er mest enig med i hvordan rasen skal være (det hersker vel alltids en viss uenighet i alle raser?) om hvor DE vile kjøpt hund fra hvis de var meg også snuser jeg videre derfra. Hjemmesider er bare skrytesider stort sett, du leser sjelden om de hundene som måtte avlives pga gemytt etc.

[Lotta]

Selv må jeg innrømme at hvis oppdrettere ikke har side på internett, så gjør jeg ikke mer for å finne ut mer om de, selv om jeg har funnet navnet på kennelen på en liste over oppdrettere. Jeg er nødt til å lese om oppdretteren, avlen, hundene, se bilder, (resultater), krav til kjøpere osv, før jeg evt bestemmer meg for å ta kontakt. Har de ikke hjemmeside, så eksisterer de jo knapt..!

Jeg leter også på internett. Har ikke oppdretteren hjemmeside så kan det bare være...

Og hvem har sagt at hjemmesider er det eneste de gidder å orientere seg etter?

(Du er forresten ikke nødt å bruke så mange tegn, tror de fleste skjønner utmerket hva du mener uansett. )

Å?

[Huldra]

Å?

Se forøvrig mitt innlegg over. Og jeg har da aldri påstått at hjemmesider var eneste måte å finne ut av at folk driver med oppdrett. Jeg har da fx nevnt valpelister... Med at de "knapt eksisterer", mener jeg at i denne moderne verden er det betydelig vanskeligere å finne frem til de, men jeg skjønner jo at de lever likevel..

[Lotta]

Selv må jeg innrømme at hvis oppdrettere ikke har side på internett, så gjør jeg ikke mer for å finne ut mer om de, selv om jeg har funnet navnet på kennelen på en liste over oppdrettere. Jeg er nødt til å lese om oppdretteren, avlen, hundene, se bilder, (resultater), krav til kjøpere osv, før jeg evt bestemmer meg for å ta kontakt.

Og jeg har da aldri påstått at hjemmesider var eneste måte å finne ut av at folk driver med oppdrett. Jeg har da fx nevnt valpelister... Med at de "knapt eksisterer", mener jeg at i denne moderne verden er det betydelig vanskeligere å finne frem til de, men jeg skjønner jo at de lever likevel..

Kan du bestemme deg? Du sier jo at du klarer å finne fram til dem, f eks fra oppdretterlister, men ikke gidder å vurdere dem hvis de ikke har egen hjemmeside.... (I min verden er du ganske enkelt ikke interessert eller engasjert nok til å finne fram til de mest markante oppdretterne.)

Jeg iler til å tilføye at for min rase er miljøet i Norge veldig lite, og markedet internasjonalt - en hjemmeside treffer langt flere interessenter enn man kan våge håpe på f eks i et medlemsblad eller hundetidsskrift (selv om jeg også selvsagt annonserer der...)

[akela]

Jeg bruker nettet generelt til å finne ut mer om rasen, lese om avlsanbefalinger, finne resultater fra utstillinger, mentaltester, helse, og prøver å danne meg et bilde. Jeg har også mailet til vilt fremmede "vanlige" valpekjøpere, som har hjemmeside og som later til å være litt bevisste på hundeholdet sitt, og høre om deres erfaringer med rasen - og hva som fremkommer der.

Prøver også å få tak i raseblader, ser på hvordan ting fremstilles, hva man er opptatt av i klubben, og prøver å finne ut hvorfor. Ikke så lett på endel raser, men vet jeg at jeg med tiden skal ha ny rase, så melder jeg meg kanskje inn i raseklubben.

Deretter orienterer jeg meg i "rette miljøet", hvor jeg etter endel år i hunderiet har lært meg å "høre etter" hvem som jeg bør snakke med, hvem som har samme oppfatninger som meg om hva som er viktig - og hører hva de sier om ulike hunder og oppdrettere og linjer. Skal jeg ha brukshund, så snakker jeg med folk i det miljøet osv.

Så går jeg på så mange utstillinger jeg kan, snakker med så mange jeg kan, og SER... ser hvordan hundene oppfører seg i og utenfor ringen, hvordan hunder og oppdretter reagerer på at folk og dyr kommer bort til dem, om det er fred og fordragelighet, hvordan de ulike oppdretterne håndterer hundene sine. Å få god kontakt med oppdrettere, er lærerikt - det er veldig bra, slik Jeampi beskriver, å vise at man over TID er interessert.

Når jeg så blir litt mer spesifikk, så RINGER jeg. Jeg ville ALDRI maile som første kontakt, der tar jeg telefonen i bruk. Klarer man ikke det, vel, da har man et problem. Fordi flere svært seriøse oppdrettere jeg kjenner, kan godt si "hei og hopp" på en mail, hvis de altså svarer, men standardsvaret til et par av de jeg kjenner best, er å be mailerne om å ringe... Jeg var sjøl en ganske så sjenert tiåring, da jeg ringte og klarte å overtale en oppdretter til å vurdere å selge oss valpen han egentlig skulle beholde selv! Riktignok ringte foreldrene mine også, uvitende om min "hemmelige" samtale (hadde tenkt å overtale dem etterhvert), og de og oppdretter fikk seg en god latter - og etterhvert en hund også. Har man et mål, tør man det meste, er nå min erfaring.

Idag ser jeg at mange tror at mail er det eneste som virker, enten det er å ta kontakt med hundetrenere eller oppdrettere - og som synes det er rart at de ikke svarer. Det er ikke det helt store "fremskrittet" i mine øyne; man må prøve litt hardere.

Hjemmesider kan være himmel eller ******* - noen er fulle av indirekte jug, andre er fantastisk åpne og ærlige om rasen og om sine egne hunder. Å bruke det som hovedinnfallsvinkel, nei, da tror jeg som Lotta - da går man glipp av mye bra.

[charlotte]

Hvor finner jeg oppdretter? Gjennom folk i jaktretrievermiljøet som har flere år på baken enn meg. Lisa kjøpte jeg fra England, der de tror den siste oppfinnelsen er faks! Hadde det ikke vært for et godt nettverk (snakker ikke om fiber nå) så hadde jeg aldri kommet over det kullet. Fikk derfor ikke bilder eller videoklipp slik mange av dagens valpekjøpere får mens de venter på valpen. Digitalt kamera, hva er det? :-P Jeg visste bare at det var tispe og at hun var gul.

[Guest Snusmumrikk]

Nå er jeg på ny rase hvor jeg ikke har god kjennskap til de forskjellige linjene på forhånd. Hadde jeg skullet hatt en hund til av samme rase som jeg kjente godt og kjente miljøet godt hadde jeg nok gått litt annerledes frem.

Først leter jeg rundt på nettet på hjemmesider og orienterer meg om forskjellige oppdrettere og får et bilde av hvordan "delinger" det er i rasen, hva de forskjellige legger vekt på, hvordan hundehold de forskjellige har og om de trener aktivt selv, får et inntrykk av hundene i de forskjellige leiene (men det er jo ganske begrensa hvor riktig inntrykk man får over en nettside). Jeg hører gjerne med aktive personer som ikke er oppdrettere også. Så undersøker jeg valpelister til raseklubben.

Men når det kommer til et stykke syns jeg faktisk det er veldig få hjemmesider som gir meg svar på det jeg vil vite. Det "irriterer" meg f.eks. litt at en del oppdrettere bruker lang tid på å lage en fin hjemmeside, men gidder ikke sette av en eneste setning til å beskrive målet sitt med avlen. Hva de vektlegger. For hva de vektlegger i avlen er noe av det jeg ser på først som avgjør om jeg er interessert i det hele tatt (når jeg ikke er kjent i rasen og linjene). Jeg har sett noen oppdrettere som har sider hvor de beskriver sine mål, hva de legger vekt på, viser resultatet av MH-tester av alle avlsdyr og tidligere avkom, helseresultater (også de som er mindre bra), skriver både positivt og negativt om avlsdyrene (spes når man spør), resultater og skriver litt om hvordan de forskjellige hundene er å jobbe med og i hverdagen (ikke bare bilde og stamtavle med titler). Da syns jeg at jeg får mye ut av en hjemmeside. Har en oppdretter en lite informativ side får jeg mer ut av å snakke med eller skrive med personen. En god hjemmeside kan være veldig nyttig til å få oversikt over de forskjellige hundene, familie bakover osv. og gir en større mulighet til å få litt mer detaljert oversikt over slekt til aktuelle kombinasjoner. Det er lettere å få oversikt når du har det hele skriftlig foran deg.

Jeg syns også det er viktig å høre med andre oppdrettere og tidligere valpekjøpere hva de syns om den aktuelle oppdrettern sitt oppdrett. Og når jeg ikke er inne i miljøet er internett eneste mulighet til det. Til dette syns jeg mail er greit, for da kan vedkommende velge om h*n vil svare eller ikke. Jeg har jo ikke noen rett til å trenge meg på personer bare fordi de tilfeldigvis har kjøpt valp av samme som jeg er interessert i (men alle jeg har kontakta har vært veldig positive til å svare).

Til første kontakt med en oppdretter syns jeg mail er greit, men hvis jeg ikke finner mailadresse eller personen ikke svarer (har jeg ikke opplevd så langt) ringer jeg selvfølgelig. I første mailen skriver jeg litt om meg, hva jeg vil ha hunden til, bakgrunn med hund (og mangel på sådann) osv. samt spørsmål jeg sitter igjen med etter å ha sett på nettsiden eller å ha hørt med andre. Da blir det gjerne en del mailer frem og tilbake, og etter hvert blir det samtale over telefon også - eller helst et møte i virkeligheten.

Forrige hunden kjøpte jeg etter å ha fått en liste med telefonnr til oppdrettere som skulle ha valper fra avlsrådet i raseklubben og ringte rundt. På den måten ble vi også tipsa om en oppdretter i sverige som vi endte med å kjøpe fra.

[Guest Vicky]

Ingen av mine oppdrettere hadde websider da jeg kjøpte hund av dem.

[xxx12345]

Jeg ser i alle fall at det å ha hjemmeside gjør det mye enklere for valpekjøpere å orientere seg. Nå har jo jeg brukt snart et år på å skaffe tilveie hund nr to, og hovedverktøyet mitt har vært oppdretterlistene hos raseklubben i Norge, Sverige og Danmark. Derfra gikk jeg inn på oppdretternes hjemmesider og leste om avlsmål, så på bilder, leste stamtavler, sjekket opp mot databasene i SKK og NKK. Alt dette ga meg mer enn nok jobb og alternativer, og de som ikke hadde hjemmeside ble derfor ikke vurdert.

Det er godt mulig at jeg dermed har gått glipp av min verdensvinner av en drømmehund, men før man har kommet dit at man kjenner linjer osv så godt at man med en gang vet eksakt hva man er ute etter og eksakt hva som finnes så..

[Guest lijenta]

Jeg har funnet oppdretter på ur måten jeg da. Ja jeg måtte pent ringe en i klubben og fikk tilsendt valpeliste. Plukket ut en oppdretter derfra. Der hentet jeg hund nr 1 og 2. Hund tre kom via omplassering og da brukte jeg nette og fant en oppdretter som jeg ville spørre om rasen utover det jeg hadde lest. Dette viste seg å være oppdretter til hund tre. Papirene på hund tre kom senere. Hund fire der satte jeg en annonse på finn og der fant oppdretter til hund fire meg. Dette er hunden som har gjort det best i utstillingsringen blandt dem jeg har hatt. Har ikke hatt mulighet til å konkurere i andre grener enda med henne men skal det.

Nette bruker jeg da til å se på søte hunder og søte valper. Når jeg skal planlegge å kjøpe valp igjen så vil jeg da sette igang jungeltelegrafen, se på nettet og kontakte dem som har interresante kull. Nette er da bare en mulighet.

[SFX]

Når det gjelder bruken av internett, så er jo oppdretteres private hjemmesider ikke eneste mulighet. Jeg har en god venn som heter google.

Jeg har en rase som primært brukes til utstilling av de ulike konkurransegrenene. Hvis jeg googler et kennelnavn jeg synes er interessant, og ikke får ett eneste treff - da kan ikke hunder fra den oppdretteren ha gjort det noe særlig noen gang. Veldig mange raseklubber legger ut resultat fra både spesialer, internasjonale og nasjonale/lokale utstillinger. Så www.kennelnavnet.com er langt fra eneste mulighet, ved bruk av internett.

Bare for å nyansere diskusjonen om nytten og verdien ved hjemmesider noe - kontakt må man jo ta uansett hvordan man finner informasjon om oppdrettet.

[Raksha]

Da jeg skulle snuse på nye raser så tok jeg kontakt pr mail først. Har allerede mailkontakt med en oppdretter av en rase jeg ønsker meg etterhvert, men ikke helt sikker på om det blir en realitet. Jeg er personlig ikke noe glad i å ringe, så sender en mail først, får jeg da et standardsvar og bes om å ringe, så helt greit. Da ringer jeg. Jeg syns at det ofte er greit å ta kontakt med en oppdretter jeg ikke har "sett meg ut" og bare be om mer informasjon om rasen.

Da jeg kjøpte knøttis tok jeg kontakt med raserepresentanten og ble kjapt bedt på besøk. Var ærlig om at jeg ikke er noe glad i å snakke i telefon og skrev noen lange mailer før jeg satte meg på toget og dro på besøk. Men, hadde hun sagt at jeg måtte ringe, så hadde jeg gjort det.