Gå til innhold
Hundesonen.no

Trives sheltien hjemme?


SCRM

Recommended Posts

Da mamma skulle til og dra på jobb ringte sjefen og fortalte at de hadde fått en ny venn.. (sjefen er rååå kul)

Mamma spurte jo hva det var, jo det var en liten Sheltie som drev og hoppet på døren når han kom, det er ganske dårlig vær hær akkurat nå, så hunden var nok ganske kaldt, men hvertfall, mamma fortalte meg dette, og jeg måtte jo bare ivei og se på denne hunden. (jobben ligger 2 min unna)

Da jeg kom til jobben hadde han bundet hunden utenfor og funnet ut hvem som eide den, han sa at eieren skulle komme etter at han var ferdig på butikken. Vi viste hvem det var, for han bruker og spise mat på jobben, han er litt rar og ikke helt normal. Han kjørte traktor fordi han ikke kjører noe annet, men da han kom fra butikken kjørte han bare forbi uten og hente hunden, så jeg tok med meg hunden i bilen, og kjørte etter. (den var VELDIG snill, men samtidig UTROLIG redd) :glare:

Når vi hadde kommet et lite stykke oppover stoppet han, og jeg spurte om det var hans, ja svarte han, så vi fulgte etter til hjemmet. Når vi hadde kommet hjem til han tok jeg hunden ut av bilen, og når Lady fikk øye på han, satte hun avgårde nedover veien igjen.. :icon_redface: Han begynt og rope, men hun gjorde alt hun kunne for og unngå han. Stakkars lille nydelige Sheltien.. :icon_redface: Han holdt på ganske lenge, men til slutt så bestemte hun seg for og komme til meg, hun la seg kliss ned til bakken, jeg satt på huk. Det lyste på lang vei at hun ville bort derfra.. Når han kom ble hun bare mindre og mindre.. <_< Jeg hadde en uggen følelse for og sette henne igjen, men jeg kunne jo nesten ikke gjøre noe annet. Hun hadde også dårlig stelte tenner, jeg shekka di nede på jobben. Jeg spurte også når vi kom hjem til han om det var han som eide henne, da svarte han at det ikke var hans, men at hun tilhørte der.. Jeg hadde ikke noe lyst til og etterlate henne, men måtte jo nesten det.

Men hva tror dere? Jeg tror ikke hun har det bra, jeg tror nesten at han tar henne når han kommer inn, så ingen kan se han, men jeg har jo ingen bevis, han er som sakt ikke helt normal.

Dette ble ganske så rotete, men viss dere lurer så er det bare og spørre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det går an, men det virket ikke som han ville det, men viss hunden kommer på aveie en gang til, så skal jeg spørre. Jeg får så vondt av å tenke på hunden. Hun var jo så nyyydelig. Kunne nesten tenkt å ha henne selv, men det tviler jeg på blir noe populært her hjemme..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvorfor, han kjørte bare forbi.. :icon_redface: Hunden var bundet, så det hadde ikke vært noe problem og tatt den med seg, men håper nesten at hunden stikker igjen, så jeg kanskje kan omplassere den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er seriøst bekymret for hunden, så ville jeg ikke ventet til neste gang den evt. kommer seg løs. Dra opp til der de bor og spør om du får låne henne litt. Si at du falt litt for henne da du møtte henne osv. Det er jo sant. Så snakker du mer med dem etterhvert, så vil du iaf finne ut litt mer- sjekke at alt står bra til med hunden og ikke minst, få servert ditt ønske om å hjelpe med med en evt. omplassering, hvis du fremdeles tror dette ville være rett for hunden etter at du vet litt mer.

Det som er greia er at det behøver ikke å være at hun har det så fryktelig der. Det kan ha skjedd noe som ikke har noe med denne mannen å gjøre mens han var borte og hun har blitt redd. Ikke dra forhastete konklusjoner. Dra heller hjem til dem og bli mer kjent med dem. Det ville jeg gjort hvis jeg var deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm.. Sikker på at den egentlig har det så fælt? Jeg tenker på at den ikke ville komme når mannen ropte..

Mine kan finne på å oppføre seg som om jeg er fanden selv når de vet jeg er ute etter å sette bånd på de ute eller vil ha dem inn. Spesielt yngstemann når han har det morro, han springer motsatt vei, springer i halvsirkel et stykke unna eller kliner seg opptil bena på andre mennesker og jo nærmere jeg kommer jo mer "krymper" han, og han har det ikke fælt, er heller aldri blitt straffet for ikke å komme, han vet bare at "nå er det slutt på morroa å jeg må i bånd/inn".(Det er takken jeg får for dårlig innkallingstrening og for mye bruk av snedige triks for å "fange han inn", han leser meg som en åpen bok nå :wallbash: )

Men om du virkelig tror hunden ikke har det godt der ville jeg prøvd å snakke med de. Enkelt og greit. Og da ville jeg ikke ventet til hunden er på ville veier igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...