Gå til innhold
Hundesonen.no

Trives sheltien hjemme?


SCRM

Recommended Posts

Da mamma skulle til og dra på jobb ringte sjefen og fortalte at de hadde fått en ny venn.. (sjefen er rååå kul)

Mamma spurte jo hva det var, jo det var en liten Sheltie som drev og hoppet på døren når han kom, det er ganske dårlig vær hær akkurat nå, så hunden var nok ganske kaldt, men hvertfall, mamma fortalte meg dette, og jeg måtte jo bare ivei og se på denne hunden. (jobben ligger 2 min unna)

Da jeg kom til jobben hadde han bundet hunden utenfor og funnet ut hvem som eide den, han sa at eieren skulle komme etter at han var ferdig på butikken. Vi viste hvem det var, for han bruker og spise mat på jobben, han er litt rar og ikke helt normal. Han kjørte traktor fordi han ikke kjører noe annet, men da han kom fra butikken kjørte han bare forbi uten og hente hunden, så jeg tok med meg hunden i bilen, og kjørte etter. (den var VELDIG snill, men samtidig UTROLIG redd) :glare:

Når vi hadde kommet et lite stykke oppover stoppet han, og jeg spurte om det var hans, ja svarte han, så vi fulgte etter til hjemmet. Når vi hadde kommet hjem til han tok jeg hunden ut av bilen, og når Lady fikk øye på han, satte hun avgårde nedover veien igjen.. :icon_redface: Han begynt og rope, men hun gjorde alt hun kunne for og unngå han. Stakkars lille nydelige Sheltien.. :icon_redface: Han holdt på ganske lenge, men til slutt så bestemte hun seg for og komme til meg, hun la seg kliss ned til bakken, jeg satt på huk. Det lyste på lang vei at hun ville bort derfra.. Når han kom ble hun bare mindre og mindre.. <_< Jeg hadde en uggen følelse for og sette henne igjen, men jeg kunne jo nesten ikke gjøre noe annet. Hun hadde også dårlig stelte tenner, jeg shekka di nede på jobben. Jeg spurte også når vi kom hjem til han om det var han som eide henne, da svarte han at det ikke var hans, men at hun tilhørte der.. Jeg hadde ikke noe lyst til og etterlate henne, men måtte jo nesten det.

Men hva tror dere? Jeg tror ikke hun har det bra, jeg tror nesten at han tar henne når han kommer inn, så ingen kan se han, men jeg har jo ingen bevis, han er som sakt ikke helt normal.

Dette ble ganske så rotete, men viss dere lurer så er det bare og spørre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det går an, men det virket ikke som han ville det, men viss hunden kommer på aveie en gang til, så skal jeg spørre. Jeg får så vondt av å tenke på hunden. Hun var jo så nyyydelig. Kunne nesten tenkt å ha henne selv, men det tviler jeg på blir noe populært her hjemme..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvorfor, han kjørte bare forbi.. :icon_redface: Hunden var bundet, så det hadde ikke vært noe problem og tatt den med seg, men håper nesten at hunden stikker igjen, så jeg kanskje kan omplassere den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er seriøst bekymret for hunden, så ville jeg ikke ventet til neste gang den evt. kommer seg løs. Dra opp til der de bor og spør om du får låne henne litt. Si at du falt litt for henne da du møtte henne osv. Det er jo sant. Så snakker du mer med dem etterhvert, så vil du iaf finne ut litt mer- sjekke at alt står bra til med hunden og ikke minst, få servert ditt ønske om å hjelpe med med en evt. omplassering, hvis du fremdeles tror dette ville være rett for hunden etter at du vet litt mer.

Det som er greia er at det behøver ikke å være at hun har det så fryktelig der. Det kan ha skjedd noe som ikke har noe med denne mannen å gjøre mens han var borte og hun har blitt redd. Ikke dra forhastete konklusjoner. Dra heller hjem til dem og bli mer kjent med dem. Det ville jeg gjort hvis jeg var deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm.. Sikker på at den egentlig har det så fælt? Jeg tenker på at den ikke ville komme når mannen ropte..

Mine kan finne på å oppføre seg som om jeg er fanden selv når de vet jeg er ute etter å sette bånd på de ute eller vil ha dem inn. Spesielt yngstemann når han har det morro, han springer motsatt vei, springer i halvsirkel et stykke unna eller kliner seg opptil bena på andre mennesker og jo nærmere jeg kommer jo mer "krymper" han, og han har det ikke fælt, er heller aldri blitt straffet for ikke å komme, han vet bare at "nå er det slutt på morroa å jeg må i bånd/inn".(Det er takken jeg får for dårlig innkallingstrening og for mye bruk av snedige triks for å "fange han inn", han leser meg som en åpen bok nå :wallbash: )

Men om du virkelig tror hunden ikke har det godt der ville jeg prøvd å snakke med de. Enkelt og greit. Og da ville jeg ikke ventet til hunden er på ville veier igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...