Gå til innhold
Hundesonen.no

Trives sheltien hjemme?


SCRM

Recommended Posts

Skrevet

Da mamma skulle til og dra på jobb ringte sjefen og fortalte at de hadde fått en ny venn.. (sjefen er rååå kul)

Mamma spurte jo hva det var, jo det var en liten Sheltie som drev og hoppet på døren når han kom, det er ganske dårlig vær hær akkurat nå, så hunden var nok ganske kaldt, men hvertfall, mamma fortalte meg dette, og jeg måtte jo bare ivei og se på denne hunden. (jobben ligger 2 min unna)

Da jeg kom til jobben hadde han bundet hunden utenfor og funnet ut hvem som eide den, han sa at eieren skulle komme etter at han var ferdig på butikken. Vi viste hvem det var, for han bruker og spise mat på jobben, han er litt rar og ikke helt normal. Han kjørte traktor fordi han ikke kjører noe annet, men da han kom fra butikken kjørte han bare forbi uten og hente hunden, så jeg tok med meg hunden i bilen, og kjørte etter. (den var VELDIG snill, men samtidig UTROLIG redd) :glare:

Når vi hadde kommet et lite stykke oppover stoppet han, og jeg spurte om det var hans, ja svarte han, så vi fulgte etter til hjemmet. Når vi hadde kommet hjem til han tok jeg hunden ut av bilen, og når Lady fikk øye på han, satte hun avgårde nedover veien igjen.. :icon_redface: Han begynt og rope, men hun gjorde alt hun kunne for og unngå han. Stakkars lille nydelige Sheltien.. :icon_redface: Han holdt på ganske lenge, men til slutt så bestemte hun seg for og komme til meg, hun la seg kliss ned til bakken, jeg satt på huk. Det lyste på lang vei at hun ville bort derfra.. Når han kom ble hun bare mindre og mindre.. <_< Jeg hadde en uggen følelse for og sette henne igjen, men jeg kunne jo nesten ikke gjøre noe annet. Hun hadde også dårlig stelte tenner, jeg shekka di nede på jobben. Jeg spurte også når vi kom hjem til han om det var han som eide henne, da svarte han at det ikke var hans, men at hun tilhørte der.. Jeg hadde ikke noe lyst til og etterlate henne, men måtte jo nesten det.

Men hva tror dere? Jeg tror ikke hun har det bra, jeg tror nesten at han tar henne når han kommer inn, så ingen kan se han, men jeg har jo ingen bevis, han er som sakt ikke helt normal.

Dette ble ganske så rotete, men viss dere lurer så er det bare og spørre...

Skrevet

Ja det går an, men det virket ikke som han ville det, men viss hunden kommer på aveie en gang til, så skal jeg spørre. Jeg får så vondt av å tenke på hunden. Hun var jo så nyyydelig. Kunne nesten tenkt å ha henne selv, men det tviler jeg på blir noe populært her hjemme..

Skrevet
:icon_redface: ... Stakkars sheltien :blink: . Er jo tydelig at han ikke liker seg der... Hvorfor i alle verden tok han ikke hunden med seg?? :icon_redface: . Han visste vell kanskje at den ikke ville lyde han =/ .
Skrevet

Vet ikke hvorfor, han kjørte bare forbi.. :icon_redface: Hunden var bundet, så det hadde ikke vært noe problem og tatt den med seg, men håper nesten at hunden stikker igjen, så jeg kanskje kan omplassere den..

Skrevet

Hvis du er seriøst bekymret for hunden, så ville jeg ikke ventet til neste gang den evt. kommer seg løs. Dra opp til der de bor og spør om du får låne henne litt. Si at du falt litt for henne da du møtte henne osv. Det er jo sant. Så snakker du mer med dem etterhvert, så vil du iaf finne ut litt mer- sjekke at alt står bra til med hunden og ikke minst, få servert ditt ønske om å hjelpe med med en evt. omplassering, hvis du fremdeles tror dette ville være rett for hunden etter at du vet litt mer.

Det som er greia er at det behøver ikke å være at hun har det så fryktelig der. Det kan ha skjedd noe som ikke har noe med denne mannen å gjøre mens han var borte og hun har blitt redd. Ikke dra forhastete konklusjoner. Dra heller hjem til dem og bli mer kjent med dem. Det ville jeg gjort hvis jeg var deg.

Skrevet

Hmmm.. Sikker på at den egentlig har det så fælt? Jeg tenker på at den ikke ville komme når mannen ropte..

Mine kan finne på å oppføre seg som om jeg er fanden selv når de vet jeg er ute etter å sette bånd på de ute eller vil ha dem inn. Spesielt yngstemann når han har det morro, han springer motsatt vei, springer i halvsirkel et stykke unna eller kliner seg opptil bena på andre mennesker og jo nærmere jeg kommer jo mer "krymper" han, og han har det ikke fælt, er heller aldri blitt straffet for ikke å komme, han vet bare at "nå er det slutt på morroa å jeg må i bånd/inn".(Det er takken jeg får for dårlig innkallingstrening og for mye bruk av snedige triks for å "fange han inn", han leser meg som en åpen bok nå :wallbash: )

Men om du virkelig tror hunden ikke har det godt der ville jeg prøvd å snakke med de. Enkelt og greit. Og da ville jeg ikke ventet til hunden er på ville veier igjen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...