Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortid/fremtid innen hund


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Hvilke resultater har du oppnådd med hunden? (trening, konkurranser, samarbeid osv)

Hva vil du si du husker best av det du har oppnådd?

Hva ønsker du oppnå med fremtidige hunder/hunden ?

Hva ønsker du selv å oppnå når det gjelder hund? (snakker om instruktørutdannelser, bli flinkere til å gå tur etc.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Resultatmessig har jeg ikke oppnådd noe med Tinka - som er min nåværende og første hund. Men jeg har oppnådd en hund som egentlig kan gå løs hvor som helst, og som er veldig harmonisk i oppførselen sin (om det er sånn hun er eller om det er pga meg tør jeg ikke å spekulere i). Også har jeg klart å få en hund som stoler på meg og som syns det er kult å være sammen med meg, for å si det enkelt og menneskeliggjørende.

Med Tinka ønsker jeg å konkurrere i LP1 og bruks D (spor). Antageligvis blir det ikke noe mer fordi Tinka mest sannsynlig blir boende hjemme når jeg flytter ut om nesten to år.

Men i framtida - med andre hunder - har jeg lyst til å konkurrere og prestere i bruks og lydighet. Litt utstillingsresultater hadde vært kult å briefe med om jeg noen gang får meg en litt mer utstillingsvennlig hund enn Tinka.

Selv har jeg lyst til å bli en dyktig hundetrener som får til å legge opp treninga slik at den passer både hunden og meg selv bra, samtidig som vi har god framgang og etterhvert kan vise til litt resultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke resultater har du oppnådd med hunden? (trening, konkurranser, samarbeid osv)

Hva vil du si du husker best av det du har oppnådd?

Tja.. jeg synes jeg oppnår noe når jeg får ros/skryt av instruktører. Aller størst var det nok da jeg var på kurs med Lennart Wetterholm. Men å sniktitte i spesialsøks-loggboken til treneren min, hvor han skrev kommentarer ang treningsteknikk hos fører, og lese "Borghild: toppers!", det var også en skikkelig flott opplevelse. Sånn resultatmessig så kan jeg ikke skryte så mye.. men jeg er strålende fornøyd med å ha fått tre av fire mulige napp i AG hopp, og to av fire mulige napp i AG. Samarbeidet med Tulla er stort sett fint, og av treningsting vi har oppnådd der, kan jeg skryte av å ha en oppmerksom hund og en veldig god innkalling. Det jeg liker best er ikke å vinne en AG konkurranse, men å få positiv oppmerksomhet på mine trenerferdigheter.

Hva ønsker du oppnå med fremtidige hunder/hunden ?

Hva ønsker du selv å oppnå når det gjelder hund? (snakker om instruktørutdannelser, bli flinkere til å gå tur etc.)

Jeg ønsker å komme så langt som jeg har mulighet til i AG med Tulla. Med spesialsøk har jeg ingen mål, bortsett fra å bli bedre. :) Ellers har jeg jo mange delmål (haha!), men jeg jobber mot å få en knallbra passering av andre hunder, enda bedre kontakt og innkalling, osv. Mine personlige mål for meg selv holder jeg hemmelig, men jeg er nok litt mer ambisiøs på akkurat det punktet. :)

(Og takk for at du ikke spurte om hva vi er misfornøyd med..!) :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Resultatene med Loke ser ikke særlig imponerende ut på papiret. Joda, han har blitt Nuch men vi har ikke prestert noe liksom.

Resultatene i RL er formidable etter min mening. Jeg må stadig minne meg selv på hvilken hund jeg fikk inn døra for litt over to år siden og når jeg ser den hunden jeg har nå blir jeg så stolt av han at jeg får nesten tårer i øynene. (ok, det hender jeg faktisk får litt tårer i øyekroken når jeg ser han jobbe til tross for at det er vanskelig for han :) )Vi har jobbet beinhardt begge to, aller mest han! Jeg tør knapt tenke på hvor mange treningstimer vi har bak oss til sammen nå, men han er verdt hvert sekund.

Ting andre tar for gitt som å kunne ligge i ro å slappe av på komando har virkelig vært beintøft for Loke! Konsetrere seg i vanskelige miljøer har virket helt uoppnåelig i 1 1/2 år, nå begynner vi å planlegge debut. :)

Den dagen debuten kommer driter jeg i poeng så lenge gutten min virkelig prøver. Prøver han og er på nett hele programmet igjennom kommer jeg til å være 100 ganger mer lykkelig og stolt over skjønnheten min enn noen andre noensinne har vært over hunden sin. Et opprykk til kl 2 vil når den tiden kommer (for den kommer! Om enn ikke på første forsøk. Vi GIR oss **** ikke nå!*ler*) er jeg sikker på vil føles som en større seier for oss enn en NM seier vil være for enkelte andre.

Sånn sett er jeg takknemlig for alle "problemene" og bagasjen han hadde med seg, jeg har lært utrolig mye av han og sammen - igjennom blodslit og frustrasjoner - har vi blitt et ekte samkjørt team som forstår og kjenner hverandre på godt og vondt.

Høres veldig pompøst ut dette, men jeg tror de som har hatt utfordringer "litt utenom det vanlige" med sin hund og jobbet seg sakte igjennom dem - steg for steg, uten å få noe gratis - kjenner seg igjen :)

Målet for meg selv ligger nært oppunder målet for Loke. Jeg har ikke noe ønske om å bli verdensmester i noe liksom, men jeg ønsker å konkurere i bruks og LP. Både med Loke og fremtidige hunder. Mest fordi jeg elsker å trene hund og jeg elsker det sosiale i bruks og Lp trening. Konkurere er vel mest et mål jeg liker å ha for å ha noe å strekke meg i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke resultater har du oppnådd med hunden? (trening, konkurranser, samarbeid osv)

Hva vil du si du husker best av det du har oppnådd?

Fra å ha en hund som travet på innkalling uansett hvor mye jeg kastet ball eller løp i fra henne, har jeg nå en hund sm elsker å gjøre ting sammen med meg, og alt skal gjøres fort!

LP klasse 1: var her ganske lenge... Vi debuterte når Amira var 14 mnd juni 2005, fikk opprykk, meldt holdt på til og med november 2005 (altså et halvt år).

LP klasse2: Vi debutere i NKK Bø i februar 2006, gikk til 194 poeng. Dette var eneste gang i klasse 2.

LP klasse3: I debuten fikk vi ikke opprykk pga en null, men i forsøk nr 2, kom vi oss til klasse i i mars/april 2006.

LP elite: Vi debutere egentlig under NM kvalik, men jeg taklet ikke presset jeg ga på meg selv, og trakk meg etter noen få øvelser her. Vi konkurerte lite, men fikk championatet under NKK Bø 2007 (altså 1 år siden vi kun hadde konkurert i klasse1, og skulle debutere i klasse 2).

Hva ønsker du oppnå med fremtidige hunder/hunden ?

Hva ønsker du selv å oppnå når det gjelder hund? (snakker om instruktørutdannelser, bli flinkere til å gå tur etc.)

Jeg ønsker å få jevnt bedre resultater i elite (gjerne slik at jeg som oftest ligger på rundt 280 poeng), og å klare å nå noen toppunkter (oppi over 300 poeng). På denne måten burde også sjansen for å bli tatt ut på landslaget være der.

Jeg selv må bli flinkere til å roe meg ned å ta tiden til hjelp ved problemer, og på den måten kunne stabilisere hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lisa er første hunden jeg stiller på jaktprøve, har frem til nå stilt 3 ganger og fått tre 1.premier i min klasse. Det jeg egentlig er mest stolt over å ha oppnådd er å få henne mer kontrollert og lydig i jaktsituasjon. At jeg kan dirigere henne til riktig dummy uten at det koker i hodet på henne, at hun kan sitte rolig på post, at hun er blitt så flink til å konsentrere seg og bruke nesa riktig. Jeg kommer til å trene fremover med mål om å få en helt lydløs hund (ikke pipe når hun er presset) og trene masse på allerede innlærte signaler: stopp, gå til høyre, gå til venstre, lenger ut, søk akkurat der osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...