"Outing" av sonenmedlemmer

[QUEST]

Ja, ansees det som greit å "oute" andre sonenmedlemmers identitet og rasevalg? Funderingen er ikke ny hos meg men dukket opp på ny, da jeg leste en tråd her. Personlig mener jeg det må være opp til vær enkelt medlem, hvorvidt han/hun ønsker å være anonym, både når det gjelder hvem vedkommende er og hvilke rase® h*n har.

Det kan være forskjellige årsaker til at vedkommende ikke ønsker å "stå fram" med sin identitet, til alle og enhver og da bør det vel respekteres?

[ida]

Nå blir kikkeren i meg fryktelig nysgjerrig på hvem du vet hvem er som du egentlig ikke skulle vite hvem var og som du sikkert ikke deler med oss hvem er, men jeg får prøve å holde det ut!

[SusanneL]

Enig med deg Quest - selvsagt er det kun medlemmet selv som skal avgjøre om han/hun ønsker å forbli anonym eller ikke.

Å "oute" noen mot dens vilje er aldri greit.

Susanne

[ida]

Enig med deg Quest - selvsagt er det kun medlemmet selv som skal avgjøre om han/hun ønsker å forbli anonym eller ikke.

Å "oute" noen mot dens vilje er aldri greit.

Susanne

Så det var derfor du hadde finnlandshette og solbriller på Lillehammer. Neida, selvfølgelig lar man de som ønsker beholde sin anonymitet. De fleste jeg kjenner her inne, har jeg truffet på sonentreff eller ulike arrangementer og det er nå fryktelig hyggelig å bli kjent med ansiktene bak innleggene. Men hadde noen bedt meg holde kjeft på sonen om at vi møttes, hadde jo ikke det vært noe problem.

[SusanneL]

Filler'n... Du oppdaget det likevel, altså...

Neida, det er klart at det er selvsagt ikke noe problem å møtes sånn privat - og til og med kanskje presentere seg som seg selv og ikke "mushroom" eller "quest" også..

Men derifra til å offentliggjøre hvem de forskjellige anonyme her inne egentlig er, blir noe helt annet.

Lurer på om det hadde blitt sånn "Oj - er det DU??" eller mere "Hva så? Hvem ER du?"..

Susanne

[QUEST]

Nå blir kikkeren i meg fryktelig nysgjerrig på hvem du vet hvem er som du egentlig ikke skulle vite hvem var og som du sikkert ikke deler med oss hvem er, men jeg får prøve å holde det ut!

Jeg forstår nysjerrigheten men hadde jeg sagt det, så hadde jeg vel ikke vært noe bedre selv? :closedeyes:

[SusanneL]

De som har link herifra til egen privat hjemmeside, synes jeg ikke det er å "oute" på noen måte. Men noen er jo helt anonyme, nevner ikke rase eller noe slikt - og de har sikkert en grunn for det.

Dog synes jeg at det er lettere å forholde meg til folk på slike diskusjonsgrupper som faktisk står frem med hvem de er, hva slags hunder de har, erfaring, etc. MEN - det de sier er alltid viktigst - ikke hvem de er.

Susanne

(som også hadde kjent mange sonen-folk ved navn, hvis jeg bare ikke vært så totalt ubrukelig på å huske hva folk heter!)

[Guest Per Olav]

Dog synes jeg at det er lettere å forholde meg til folk på slike diskusjonsgrupper som faktisk står frem med hvem de er, hva slags hunder de har, erfaring, etc. MEN - det de sier er alltid viktigst - ikke hvem de er.

Vårherre veit. På mange andre og mer rendyrka diskusjonsfora kan man ikke slå opp i profiler, sende PM'er, vise bilder og slikt fordi muligheten ikke finns. Fungerer alldeles utmerket det også

[Guest Gråtass]

Nå vet ikke jeg hvilket innlegg du siktet til eller hvilken tråd, men hvis det var mitt innlegg ang PO sin hund, så er vel ikke det noen stor hemmelighet, da han har outet seg selv opp til flere ganger tidligere..

[QUEST]

Nå er jeg helt sikkert helt teit, men hva betyr å "oute"?

Finnes ikke teite spørsmål, bare teite svar.. Å oute betyr rett å avsløre en persons identitet eller andre "hemmeligheter".. Utrykket outing, er kanskje mest brukt i samband med homofile. Da er det snakk om å avsløre at en person som "er i skapet"( alltså ikke stått fram som homofil) er homofil.

Edit; jeg syns forresten at det er flott at du "tør" spørre! Det er nok mange som lurer på dette eller hint men ikke tør spørre, for ikke å fremstå som dum eller uvitende, og det er synd, for da kan man jo glipp av interessante og lærerike ting.

[Renate A]

Ja, ansees det som greit å "oute" andre sonenmedlemmers identitet og rasevalg? Funderingen er ikke ny hos meg men dukket opp på ny, da jeg leste en tråd her. Personlig mener jeg det må være opp til vær enkelt medlem, hvorvidt han/hun ønsker å være anonym, både når det gjelder hvem vedkommende er og hvilke rase® h*n har.

Det kan være forskjellige årsaker til at vedkommende ikke ønsker å "stå fram" med sin identitet, til alle og enhver og da bør det vel respekteres?

Nei jeg syntes ikke det er greit å "oute" andre medlemmer, vil de være anonyme så skal de få være det, jeg ser heller ikke ned på noen som ønsker å være anonyme på internett forum.

Finnes ikke teite spørsmål, bare teite svar.. Å oute betyr rett å avsløre en persons identitet eller andre "hemmeligheter".. Utrykket outing, er kanskje mest brukt i samband med homofile. Da er det snakk om å avsløre at en person som "er i skapet"( alltså ikke stått fram som homofil) er homofil.

Edit; jeg syns forresten at det er flott at du "tør" spørre! Det er nok mange som lurer på dette eller hint men ikke tør spørre, for ikke å fremstå som dum eller uvitende, og det er synd, for da kan man jo glipp av interessante og lærerike ting.

Ok da skjønte jeg det, var ikke helt sikker på om jeg skulle tørre å spørre, men må gjøre det også hvis jeg lurer på det såpass nysgjerrig er jeg.

Litt ot:

-tenk å være så slem mot et menneske å "oute" dems legning når de egentlig ikke er klare for det, stakkars mennesker det skjer med

(har flere venner som er homofile og vet hvor hardt det i det heletatt er å komme ut av skapet på egenhånd om ikke andre skal avsløre det for deg itillegg...men dette ble veldig ot)

[Flash]

For min egen del er jeg litt ambivalent i forhold til anonymitet i nettdiskusjoner, føler jeg.

På den ene siden er det enhvers privilegium å være anonyme, og jeg har ingen problemer med å skjønne at enkelte ikke vil identifisere seg selv. Det kan være at man har posisjoner som gjør at man ikke kan snakke fritt dersom man "står fram" - eller at man rett og slett er ukomfortabel med å "vise ansikt". Helt greit på ett vis, og en av nettets velsignelser...

Likevel er det ofte lett å føle at den anonyme ofte kan få en uforholdsmessig stor fordel i diskusjoner. Ja, man kan si at det er dumt av dem som velger å være alt annet enn anonym gjennom bl.a. blogger å legge ut ethvert problem og enhver svakhet til allmen beskuelse, og at de kan takke seg selv når de blir konfrontert med tidligere utsagn og handlinger.

Sånn sett er internettdebatt i en særstilling - hvem som helst kan ytre hva som helst uten å kunne måles opp mot hva man faktisk gjør i det virkelige liv. Risikoen for at det er et stort gap mellom liv og lære blir jo større enn dersom man hadde kunne sett vedkommende i kortene, slik man kan i de fleste andre områder av samfunnsdebatten (nå kaller jeg ikke nødvendigvis våre små diskusjoner her inne for "samfunnsdebatt", men dere skjønner tegninga).

Jeg forsvarer absolutt retten til anonymitet, men synes det er veldig viktig å være klar over at en slik anonymitet er et privilegium! Når man velger anonymitet bør man være bevisst sin fordel og sitt ansvar, og ikke misbruke det overtaket man veldig lett kan tilegne seg...

[siljestokka]

Hvorfor snakker alle så "uforståelig" . Hva betyr ambivalent??

Ja, jeg støtter at folk vil vere anonyme. Det kommer opp til det personen selv vil.

[Flash]

Hvorfor snakker alle så "uforståelig" . Hva betyr ambivalent??

Ambivalent betyr vel noe sånt som "motstridende". At man forstår begge sider, men at man ikke nødvendigvis støtter noen av dem helhjertet... <_<

[bardmand]

Hvorfor snakker alle så "uforståelig" . Hva betyr ambivalent??

Ordbok på nett:

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/o...=n&renset=j

[Guest Per Olav]

For min egen del er jeg litt ambivalent i forhold til anonymitet i nettdiskusjoner, føler jeg.

På den ene siden er det enhvers privilegium å være anonyme, og jeg har ingen problemer med å skjønne at enkelte ikke vil identifisere seg selv. Det kan være at man har posisjoner som gjør at man ikke kan snakke fritt dersom man "står fram" - eller at man rett og slett er ukomfortabel med å "vise ansikt". Helt greit på ett vis, og en av nettets velsignelser...

Der er jeg helt uenig. Anonymitet på nettet er ikke et privilegium men en rett. Verdens desidert største "nettsamfunn" - usenet news - med sine over 100 000 diskusjonsgrupper er i sin helhet basert på retten til anonymitet.

Likevel er det ofte lett å føle at den anonyme ofte kan få en uforholdsmessig stor fordel i diskusjoner. Ja, man kan si at det er dumt av dem som velger å være alt annet enn anonym gjennom bl.a. blogger å legge ut ethvert problem og enhver svakhet til allmen beskuelse, og at de kan takke seg selv når de blir konfrontert med tidligere utsagn og handlinger.

Hvorfor skulle den/de anonyme få uforholdsmessig stor fordel i diskusjoner?. At man i grupper som disse også kan diskutere IRL problemstillinger i forhold til kjæledyr gir vel ikke den/de anonyme spesielle fordeler dersom de ønsker å delta i debatten. Angående konfrontasjoner vedrørende tidligere utsagn er det fortsatt lov å endre oppfatning. Hva jeg mente i går er ikke nødvendigvis det samme som jeg mener i dag dersom jeg finner grunn god nok til å endre standpunkt.

Sånn sett er internettdebatt i en særstilling - hvem som helst kan ytre hva som helst uten å kunne måles opp mot hva man faktisk gjør i det virkelige liv. Risikoen for at det er et stort gap mellom liv og lære blir jo større enn dersom man hadde kunne sett vedkommende i kortene, slik man kan i de fleste andre områder av samfunnsdebatten (nå kaller jeg ikke nødvendigvis våre små diskusjoner her inne for konkret "samfunnsdebatt", men dere skjønner tegninga).

De fleste teoretiske diskusjoner ("samfunnsdebatter") handler gjerne om fortolkning av abstrakter jfr diskusjonene rundt "læringslovene". At f eks noen som har en "middels ulydig" hund ikke skulle ha samme mulighet til å diskutere læringslover, utstilling, spor eller rundering uten å vise til høye premieringer er etter min mening absurd dersom vedkommende har innsikt i hva diskusjonen handler om.

Jeg forsvarer absolutt retten til anonymitet, men synes det er veldig viktig å være klar over at en slik anonymitet er et privilegium! Når man velger anonymitet bør man være bevisst sin fordel og sitt ansvar, og ikke misbruke det overtaket man veldig lett kan tilegne seg...

Anonymitet gir etter min mening verken overtak eller underlegenhet i f t andre debattanter - og anonymitet er - som jeg har skrevet tidligere i dette innlegget ikke noe privilegium men en rett man har når man deltar på et forum som dette.

Ambivalent betyr vel noe sånt som "motstridende". At man forstår begge sider, men at man ikke nødvendigvis støtter noen av dem helhjertet... <_<

Eller "tosidig"? På den ene siden mener jeg at.... mens jeg på den andre mener at......

Eller: fisk er sundt og vi burde spise mer fisk. På den andre siden innholder endel fiskeslag mye uønsket miljøgift.

*Dobbelpost, mod. Crizpo*

[Flash]

Der er jeg helt uenig. Anonymitet på nettet er ikke et privilegium men en rett. Verdens desidert største "nettsamfunn" - usenet news - med sine over 100 000 diskusjonsgrupper er i sin helhet basert på retten til anonymitet.

Nja... Jeg er klar over at du er en adskillig større Usenet-entusiast enn meg (selv om jeg var særdeles deltagende i mediets barndom tidlig på 90-tallet). Men er det nå sånn at mediet er basert på retten til anonymitet? Det var nå ikke noe jeg tenkte særlig på den tida jeg holdt på som verst. At man ikke trenger å gi fra seg sporbare opplysninger er nå én ting - at det liksom skulle være den hele og fulle basisen for mediets eksistens stiller jeg meg mer tvilende til. Jeg har debattert side opp og side ned på Usenet med folk som har framstått som alt annet enn anonyme, uten at det har forringet mediets kvalitet i mine øyne (heller tvert imot...)

Hvorfor skulle den/de anonyme få uforholdsmessig stor fordel i diskusjoner?. At man i grupper som disse også kan diskutere IRL problemstillinger i forhold til kjæledyr gir vel ikke den/de anonyme spesielle fordeler dersom de ønsker å delta i debatten. Angående konfrontasjoner vedrørende tidligere utsagn er det fortsatt lov å endre oppfatning. Hva jeg mente i går er ikke nødvendigvis det samme som jeg mener i dag dersom jeg finner grunn god nok til å endre standpunkt.

Det kan man selvsagt hevde, men min erfaring fra diverse andre fora er at tidligere tilgjengelig, skriftlig materiale svært ofte kan bli brukt med stor kraft mot enkelte - med rette eller urette. Her på Sonen er det jo stort sett snakk om ganske så uskyldige ting, uten at jeg synes prinsippet bør være annerledes av den grunn.

Anonymitet gir etter min mening verken overtak eller underlegenhet i f t andre debattanter - og anonymitet er - som jeg har skrevet tidligere i dette innlegget ikke noe privilegium men en rett man har når man deltar på et forum som dette.

Dette med overtak/underlegenhet vil alltid være subjektivt. All internettromantikk til side vil jeg likvel alltid foretrekke å diskutere med en "håndfast" motstander - kall meg gammaldags men sånn er det bare.

Og selv om jeg i mitt innlegg forsvarte retten til anonymitet må jeg få lov til å spørre hvorfor du mener det er/må være en rett å være anonym på Sonen.

Jeg mistenker også at jeg sannsynligvis kommer fra en annen "medietradisjon" enn deg - mange ting har ført til at jeg er blitt grunnleggende skeptisk til anonyme kilder.

Jeg mener ikke at ethvert nettsted/-medium skal ha et redaktøransvar, men jeg mener definitivt ikke at det bør bli færre enn det er i dag...

[SusanneL]

Interessant lesing Flash og PO.

Alle har selvsagt en rett til å være anonym her inne (og mange andre steder på nettet), og det er klart at det fungerer ypperlig det også.

Fordelen med å være anonym er jo selvsagt at ens ord og påstander får stå alene i diskusjoner - uten å bli lillagt større vekt enn det de skal ha bare pga personens identitet/erfaring/antatte kunnskapsnivå.

Men samtidig så synes jeg at man "blir kjent" med sine motdebattanter når man vet hvem de er. Flere av oss/dem møtes jo IRL (i det virkelige livet) også. Og av hensyn til det synes jeg (sikkert rent egoistisk) at det da er kjekt å vite hvem folkene er sånn i tilfelle man er veldig uenig eller enige.

Her vil naturligvis de anonyme ha en stor fordel fremfor de av oss som "flagger ut" våre personlige meninger i hytt og gevær.. De anonyme slipper å stå til svars for sine private påstander i når man møtes, og risikerer ikke at ens "problemer" med hunden(e) blir lagt sammen og ender opp i en "smørje" som man kanskje ikke ønsket seg.

Et meget godt eksempel på nettopp dette er vel den aktuelle diskusjonen her på Sonen om denne stabyhoun'en og videoen med treningsballen.

Fordi noen vet at si og så har vært diskutert tidligere om akkurat den samme hunden, vil dette selvsagt påvirke deres inntrykk/forståelse/oppfattelse av hunden uansett nytt diskusjonstema.

Den anonyme som "har en hund som...." kan jo faktisk snakke om 7 forskjellige hunder av helt ukjente raser, og slipper derfor akkurat slike diskusjoner i hvertfall.

Vi er jo ofte uenige om rase faktisk betyr noe som helst i forhold til oppførsel/instinkter/treningsmetoder, etc - og troligvis skulle det ikke bety noe heller. Men i diskusjoner som gjelder enkelte problemer ser jeg jo absolutt en fordel å vite hvilken rase man snakker om - m.h.t. problemløsningen. Og ikke minst - hvilke(n) rase® den man diskuterer med har erfaring med.

Det ER forskjell på f.eks. jaktinnstinktet til en pekingeser og en elghund (antar jeg), og det at visse raser viser aggressjon mot andre hunder er er et større avvik fra rasens normale reaksjonsmønster enn på andre raser.

Ergo vil man, når man lufter et problem, nok helst vite hvilken bakgrunn den som gir råd faktisk har.

MEN - det er frivillig om man vil være anonym, her og så mange andre steder på nettet. Og det er veldig befriende og man kan lett lage seg et alter ego som man er fornøyd med! Noen bruker det til å "trolle" diskusjoner, andre bruker det med respekt og fornuft.

Susanne

"Jeg er uenig i hvert ord du sier, men vil til min dødsdag forsvare din rett til å si det" - Voltaire

[Guest Per Olav]

Jepp Flash, usenet er basert på retten til anonymitet - les usenet recommendations så ser du at det anbefaler anonymitet. Men den anonymiteten er ikke i forhold til hva som presenteres av ytringer, i så måte er usenet et medium basert på selvjustis blant deltakerne og de fleste klarer godt å holde seg innenfor rammene av regelverket og gruppenes "topic" uten bruk av subjektiv moderasjon. Usenets anonymitet er blant annet basert på erfaringene med reklamebots som effektivt spammer ned mailboksene til de som deltar - men det er selvsagt fritt opptil enhver å legge ut hva de lyster m h t private opplysninger - med de fordeler og ulemper det måtte medføre.

Selvsagt blir gruppene på nettet over tid et relativt "intimt" samfunn og man vet som regel hva man møter når man leser innleggene til "de faste" med hensyn til pros and cons og det er vel heller ikke uvanlig at noen av deltakerne også blir kjent IRL. Men å bruke bortfall av anonymitet som et moment for muligheten til IRL å "konfrontere" deltakerne med hva de ytrer i en nettdebatt? Endel av mine bekjente er jeg blitt kjent med via diskusjonsgrupper og er nettopp de jeg kan "kontroversere" på nettet uten at det går utover vårt mer eller mindre faste vennskap. Etter min mening bør man kunne skille de to formene for "samvær" fra hverandre. Det er vel også sjeldent man ser politiske motstandere i "konfrontasjon" andre steder enn i debatter?

Som et lite eksempel: Jeg har en sønn som er redatør for en politisk nettavis. Han er også kåret som en av landets mest leste bloggere. Tidvis er jeg rykende uenig i påstandene som fremsettes via bloggen og innleggene han har i media - men det er ytterst sjelden vi "konfronterer" hverandre - i hverfall ikke slik jeg er tilbøyelig til å lese innlegget ditt

[André]

La nå bare folk få vise hvem de er eller ikke, selv om det er en klar fordel å vite hvem man diskuterer med.

Etter min mening er det litt feigt er det å gjemme sin identitet, og jeg får meg nok ikke helt til å stole fullstendig på de som gjør det.

Selv står jeg frem som den skjeggete og tatoverte tullingen med den snille "monsterbikkja".

På den måten er det ihvertfall fortalt nok til at jeg er identifisert, dog ikke nok til å vite stort mer.

Jeg sender da ihvertfall ikke ut noe som kan misforstås eller som setter de største spørsmålene, vil jeg tro...

Men igjen...

Gjør som dere vil folkens, selv gir jeg ikke samme respekten til de som skjuler identiteten sin som til de som ikke gjør det.

[QUEST]

Fordelen med å være anonym er jo selvsagt at ens ord og påstander får stå alene i diskusjoner - uten å bli lillagt større vekt enn det de skal ha bare pga personens identitet/erfaring/antatte kunnskapsnivå.

Nettopp..personlig foretrekker jeg at debattantene er anonyme, for da slipper man jo unna forutinntatthet og forhåndsbedømning..men det er det vel ingen som bedriver..eller?

Et meget godt eksempel på nettopp dette er vel den aktuelle diskusjonen her på Sonen om denne XXX og videoen med treningsballen.

(fjernet rasenavnet, da det er irrelevant her) Hvis jeg legger ut en tråd her og forteller at jeg f.eks. grisebanker hundene hver dag og det trives de med, så må jeg regne med å få verbal "bank" av en hel del av medlemmene her. Selvfølgelig kan jeg sutre da og si; "åh, dere er så dumme, dere må da skjønne at det var ikke sånn jeg mente det!" Neihei, nei..på et forum så forholder man seg til det som blir sagt/skrevet, så er det slett ikke sånn det er, så får man sørge for å få det fram i innleggene. Ikke forvente at leserne skjønner at det er ikke "sånn" hele tiden og så bli fornærmet når man får svar på sine innlegg.

Forøvrig signerer jeg det som Per Olav har skrevet i denne tråden.

[Lotta]

På den ene siden er det enhvers privilegium å være anonyme, og jeg har ingen problemer med å skjønne at enkelte ikke vil identifisere seg selv. Det kan være at man har posisjoner som gjør at man ikke kan snakke fritt dersom man "står fram" - eller at man rett og slett er ukomfortabel med å "vise ansikt". Helt greit på ett vis, og en av nettets velsignelser...

Likevel er det ofte lett å føle at den anonyme ofte kan få en uforholdsmessig stor fordel i diskusjoner.

Tja, hvis det var sånn at man får en "uforholdsmessig stor fordel" av å være anonym, så burde jo alle være gløgge nok til å delta anonymt, så hadde vi jo hatt samme "fordel" - hø, eller ikke - vi hadde stått på likefot, rett og slett...

Ja, man kan si at det er dumt av dem som velger å være alt annet enn anonym gjennom bl.a. blogger å legge ut ethvert problem og enhver svakhet til allmen beskuelse, og at de kan takke seg selv når de blir konfrontert med tidligere utsagn og handlinger.

Sånn sett er internettdebatt i en særstilling - hvem som helst kan ytre hva som helst uten å kunne måles opp mot hva man faktisk gjør i det virkelige liv. Risikoen for at det er et stort gap mellom liv og lære blir jo større enn dersom man hadde kunne sett vedkommende i kortene, slik man kan i de fleste andre områder av samfunnsdebatten (nå kaller jeg ikke nødvendigvis våre små diskusjoner her inne for "samfunnsdebatt", men dere skjønner tegninga).

Jeg vil påstå at veldig mange av diskusjonene her - f eks i kategorien "kamphunder", lovfortolkninger, ansvar/hundehold NETTOPP dreier seg om "samfunnsdebatt" - om hvilke verdier vi ønsker og hvordan vi vil at samfunnet i sin ytterste konsekvens skal være.

Jeg forsvarer absolutt retten til anonymitet, men synes det er veldig viktig å være klar over at en slik anonymitet er et privilegium! Når man velger anonymitet bør man være bevisst sin fordel og sitt ansvar, og ikke misbruke det overtaket man veldig lett kan tilegne seg...

Nå er jeg av dem som i en lang periode valgte å være "anonym" på fora - og jeg kan FORSIKRE deg om at det ikke er fordi jeg ikke har mine meningers mot eller fordi jeg ønsker å ha et "overtak" i noen diskusjon - behovet tvang seg fram fordi flere av mine motdebattanter oppførte seg truende (pr mail og telefon - OG i poster på diskusjonsforum) på et slikt nivå at jeg måtte beskytte familien min mot utfallene. Majoriteten av disse menneskene som mente seg berettiget til å slenge dritt og kvalme kom ikke overraskende fra "kamphund"-siden og sliter med dårlig selvtillit og antagelig ikke verdens høyeste IQ, mens andre var åpenbart skumlere og hadde psykiatriske diagnoser. Selv om jeg EEEEELSKER en god diskusjon (surprise ) så er jeg faktisk ikke villig til å bli truet på livet, eller at barna mine skal få atale meldinger på svareren, for at jeg skal kunne ytre mine meninger.

Når det er sagt, så er det meg faktisk revnende likegyldig hva andre forumbrukere mener om meg eller meningene mine, men jeg er veldig takknemlig og glad for den kunnskapen, innsikten og utfordringen mange, mange åpenbart erfarne, kunnskapsrike og generøse debattanter har gitt meg i en lang rekke tøffe diskusjoner. Jeg er av dem som har lært mye - også av folk jeg ikke i utgangspunktet kjente etternavnet til ...

Der er jeg helt uenig. Anonymitet på nettet er ikke et privilegium men en rett. Verdens desidert største "nettsamfunn" - usenet news - med sine over 100 000 diskusjonsgrupper er i sin helhet basert på retten til anonymitet.

Hvorfor skulle den/de anonyme få uforholdsmessig stor fordel i diskusjoner?. At man i grupper som disse også kan diskutere IRL problemstillinger i forhold til kjæledyr gir vel ikke den/de anonyme spesielle fordeler dersom de ønsker å delta i debatten. Angående konfrontasjoner vedrørende tidligere utsagn er det fortsatt lov å endre oppfatning. Hva jeg mente i går er ikke nødvendigvis det samme som jeg mener i dag dersom jeg finner grunn god nok til å endre standpunkt.

De fleste teoretiske diskusjoner ("samfunnsdebatter") handler gjerne om fortolkning av abstrakter jfr diskusjonene rundt "læringslovene". At f eks noen som har en "middels ulydig" hund ikke skulle ha samme mulighet til å diskutere læringslover, utstilling, spor eller rundering uten å vise til høye premieringer er etter min mening absurd dersom vedkommende har innsikt i hva diskusjonen handler om.

Anonymitet gir etter min mening verken overtak eller underlegenhet i f t andre debattanter - og anonymitet er - som jeg har skrevet tidligere i dette innlegget ikke noe privilegium men en rett man har når man deltar på et forum som dette.

Eller "tosidig"? På den ene siden mener jeg at.... mens jeg på den andre mener at......

*Dobbelpost, mod. Crizpo*

Jeg er 100 % enig med deg, Per Olav.

[Jane]

Folk kan være anonyme så mye de vil for min del, om jeg diskuterer med et "nick" som har bilde og som har skrevet hvor h*n bor eller om jeg diskuterer med "ukjent" uten bilde eller andre opplysninger har ingen betydning.

[ida]

Det er jammen mange interessante ting man kan si om dette temaet som jeg aldri har tenkt på før. Men altså jeg er nå kanskje ganske enkelt møblert og syns det er så mye enklere å snakke om egne hunder og eget liv i et forum jeg er medlem i av helt egoistiske grunner. Jeg vil gjerne kunne snakke, lese, la meg underholde og lære mer om hund blant andre med samme interesse. Får jeg noen venner eller bekjente i samme slengen, ser jeg det som en bonus.

[patricia]

Jeg er en av de anonyme, som bare har oppgitt hvilke raser jeg har. Ikke fordi jeg ikke står for mrningene mine, men jeg har deltatt i andre fora (ikke hunderelaterte), og har erfart det samme som Lotta er inne på. Ubehagelige mailer og telefoner, gjerne midt på natten , fra fremmede folk. Noen var direkte truende, andre bare patetiske. Og det bare fordi jeg skrev hva jeg mente. Derfor er jeg anonym. Ikke fordi jeg tror folk her inne vil oppføre seg som drittsekker, men det har bare blitt slik. Jeg synes det er helt OK at folk ikke vil identifisere seg, men det er alltid greit å vite hvilke rase® folk har.