Gå til innhold
Hundesonen.no

Ang. smitte hos veterinærer...


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Tinka har fått kennelhoste, og jeg har jo selvsagt vurdert å dra til veterinær, men drøyer det litt foreløpig. Det fikk meg dog til å tenke på noe helt annet - smittefare på veterinærkontorer. Hunder med kennelhoste skal jo holdes unna andre hunder, for det smitter via dråper. Greit nok. Men si jeg hadde tatt med Tinka dit nå, da. Hvis hun f.eks. hadde slikket opp noen godbitsmuler fra bordet hun står på hos veterinæren (vetten vår er ganske raus med godbitene, er jo en grunn til at hun elsker så være der, liksom) - hva om den neste hunden snuser på akkurat samme stedet? Det fins vel flere måter det kan smitte på uten at hundene er i kontakt med hverandre (dyrepleiere som ikke vasker hendene mellom hver hund de hilser på f.eks.), og hos veterinæren er det kanskje enda større sannsynlighet for at de blir smittet nettopp fordi mange av hundene der har nedsatt immunforsvar for øyeblikket. Det er kanskje litt vanskelig å finne årsak/kilde til ulike sykdommer, men er det vanlig at dyr blir smittet av ulike sykdommer på veterinærkontorer? Noen som vet noe om det?

Det samme gjelder jo forsåvidt eksteriørdommere på utstillinger - de vasker jo ikke hendene mellom hvert tannsett de sjekker de heller.

Skrevet

Nå har jeg heldigvis sluppet unna smitteoverførte sykdommer på egen hund, men skulle jeg dratt til veterinær med f.eks. kennelhoste så hadde jeg satt hunden utenfor til det var hans tur. De veterinærer jeg har vært hos har vasket bordet mellom hver hund. Sikkert noe desinfiserende de bruker, i hvert fall noe på sprayflaske. Antar de er ekstra nøye hvis de vet at forrige hund feiler noe smittbart.

Skrevet

Bordet blir desinfisert mellom hver pasient.. :) (ihvertfall på de vet.kontorene jeg har vært)

Når jeg var med mine, tok jeg de rett inn fra bilen til kontoret, og lot de ikke hilse eller snuse på noe i mellom.

Jeg er ganske så trygg på at vetrinær kontoret er trygt, og de tar sine forholdsregler!

Har aldri hørt noen bli smittet på vet. kontoret, men det skjer jo at mennesker blir smittet av forskjellig på sykehus, så man skal aldri si aldri.

Skrevet

Lurt å gi beskjed hva det gjelder, så de kan være litt ekstra nøye. Da jeg var hos vet. med hunden for lus, ble vi pent bedt om å vente ute til det ble vår tur.

Skrevet

Interessant spørsmål Wesminster..Jeg har tenkt på det samme mange ganger, og jeg tror faktisk at smitteoverføring hos veterinæren, slett ikke er så sjeldent..

Det varierer en hel del, hvor "renslige" veterinærene er, så det ville være merkelig, om så ikke skjer, innimellom.

Skrevet

Snakk med veterinæren først, tenker jeg - og si at du mistenker kennelhoste. Hvor mye kan egentlig en veterinær gjøre for en hund med kennelhoste, forresten? Og hvor nødvendig er det at hunden blir med inn på kontoret? Kan veterinæren bare kikke på hunden i bilen, kanskje? Hygienetiltak kan sikkert begrense faren for smitte noe, men etter det jeg har skjønt, er kennelhoste temmelig smittsomt, så helt sikker kan man nok aldri være.

Skrevet
Snakk med veterinæren først, tenker jeg - og si at du mistenker kennelhoste. Hvor mye kan egentlig en veterinær gjøre for en hund med kennelhoste, forresten? Og hvor nødvendig er det at hunden blir med inn på kontoret? Kan veterinæren bare kikke på hunden i bilen, kanskje? Hygienetiltak kan sikkert begrense faren for smitte noe, men etter det jeg har skjønt, er kennelhoste temmelig smittsomt, så helt sikker kan man nok aldri være.

Når tispa mi tross alt har såpass god allmenntilstand som hun har nå er det nok lite en vet. kan gjøre, og jeg tenkte ikke bare på mitt tilfelle med kennelhoste, men sånn generelt med smittefare hos veterinær. Det er jo klart at noen ting smitter mer enn andre, sånn som f.eks. kennelhoste og lus, men dette er jo heldigvis ting som er mer irriterende enn farlig.

Sånn forøvrig: Blir det til at vi har behov for å ta med Tinka til veterinær pga kennelhosten blir hun nok ventende i bilen til vi får beskjed om hva vi kan gjøre.

Men de andre gangene vi har vært hos vet., av ulike grunner, har hun vært med inn på venterommet og snust litt rundt der. Og det kunne jo gjerne hende at en kennelhostehund hadde vært der tidligere og snust på de samme stedene uten at det hadde blitt vasket i mellom.

Det er i alle fall godt å høre at bordene blir desinfisert mellom hvert dyr. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...