Oppdrettertull..

[Jane]

Syns synd på valpen jeg som har hatt 3 ulike hjem ( 4 med oppdretter`s hjem ) på så kort tid

[Hanna]

Gjelder angreretten for hundekjøp/salg?

Angrerett

Angrerettloven av 2000 vil i visse salgssituasjoner supplere forbrukerkjøpsloven. Angrerettloven gjelder ikke vanlig salg i butikk.

Angrerettloven gjelder:

bare salg fra næringsdrivende til forbrukere

bare ved to hovedtyper salg: 1) fjernsalg og 2) salg utenfor fast utsalgssted.

både salg av varer og tjenester

Slik jeg har øvrige innlegg er det fastslått at en oppdretter er næringsdrivende. Angrerett loven gjelder salg utenfor butikk, men kan oppdretters hjem (hvor de fleste henter valpen) gjelde som 'fast utsalgssted'?

Angreretten er vanligvis 14 dager men hvis det er slik at angreretten gjelder for salg/kjøp av hund er angrefristen tidsubegrenset så lenge det ikke følger med 'angreskjema og opplysningene selger plikter å gi'.

Hvor lang er angrefristen?

Ved kjøp av tjenester inngått utenfor fast utsalgssted har du 14 dagers angrefrist, regnet fra den dagen du inngikk avtalen og mottok angreskjema og opplysningene selger plikter å gi.

Angrefristen begynner m.a.o. ikke å løpe før du har mottatt de nødvendige opplysninger selv om tjenesten er påbegynt, og den løper i prinsippet uten tidsbegrensning. Dersom du mottar angreskjema og de nødvendige opplysninger i etterhånd, vil angrefristen begynne å løpe fra den dagen du mottar dette.

kilder:

Forbrukerveiledning: Forbrukerkjøp, garantier, angrerett

Forbrukerrådet - Angrerett på varer og tjenester

[mowgli]

Nei den gjør ikke det. Oppdretters hjem er å anse som fast utsalgssted og man kan ikke heve et kjøpe uten at det foreligger mangler ved varen, dvs. hunden.

Man kan altså ikke kjøpe en valp for så å returnere den til oppdretter og kreve pengene tilbake bare fordi man angrer på kjøpet. Forbrukerkjøpsloven (og Kjøpsloven) gir også selger visse rettigheter/beskyttelse fra urettmessige krav fra kjøper.

[Hanna]

Oppdretters hjem er å anse som fast utsalgssted og man kan ikke heve et kjøpe uten at det foreligger mangler ved varen, dvs. hunden.

Ok.

Hva hvis avtalen av forskjellige grunner ikke er inngått i oppdretters hjem - eks. partene møtes på halvveien.

[mowgli]

Nei for da blir det å anse som leverigssted - ikke utsalgssted.

Hva som skal til for at angreretten skal kunne benyttes her er vel noe så absurd som at man f.eks drar på besøk til noen som har besøk av noen som har med en valp man kjøper der og da eller f.eks. er på en campingplass og kjøper en valp av noen som tilfeldigvis er i nabovogna.

Men forutsetningen er da at selger er næringsdrivende, dvs at om Ola kjøper en valp av Kari som er på beøk hos Trine er kjøpet å anse som salg mellom privatpersoner = ingen angrerett.

[Hanna]

Nei for da blir det å anse som leverigssted - ikke utsalgssted.

Selv om kontrakten underskrives et annet sted enn oppdretters hjem/ utsalgssted?

[mowgli]

Kort og greit: det skal mye til for at man kan benytte seg av angreretten ved kjøp av hund fra næringsdrivende uansett. Sånn rent praktisk spiller det ingen rolle hvor konrtakten underskrives - det er hvor selve salget foregikk som er gjeldende og ingen møter vel oppdretter på halvvegen og kjøper en usett hund fra bagasjerommet?? (men man vet jo aldri...)

[Hanna]

Jeg spør ikke om det er vanlig, jeg spør om det er mulig...

Edit:

Jeg har selv hentet hund på halvveien og syns dette var en fin løsning. Selvsagt hadde jeg vært og besøkt oppdretter flere ganger tidligere, men som du selv sa:

Sånn rent praktisk spiller det ingen rolle hvor konrtakten underskrives - det er hvor selve salget foregikk som er gjeldende

...ingen møter vel oppdretter på halvvegen og kjøper en usett hund fra bagasjerommet?? (men man vet jo aldri...)

Aldri si aldri, dersverre forekommer det nok slike tilfeller.

Og hva med mer legitime varianter, hvor valpen fraktes alene over større avstander (eks import), være seg sett eller usett. Telles dette som 'fjernsalg' hvor angreretten gjelder?

Min hensikt er ikke å kverulere for kverulerings del, men det er viktig å vite hvilke rettigheter man har og hvilke rettningslinjer som gjelder - for både kjøper og selgers del.

[Lotta]

Slike saker oversendes til Konfliktrådet på lik linje med en del andre sivile saker.

Om ting er på trynet eller ikke får man mene hva man vil om - loven er klar der på hva som anses for næringsvirksomhet eller ikke.

Så du mener at "loven er klar" fordi forbrukertvistutvalget har uttalt seg?

En "storoppdretter" uten kennelnavn må regne med å måtte forholde seg til Kjøpsloven (salg mellom privatpersoner) dersom det ikke kan legges frem god nok dokumentasjon på at det er næringsvirksomhet, noe som man ikke kan ta ut av det blå. Her vil det da bli opp til kjøper og faktisk dokumenter at det er snakk om næring og det er ikke bare-bare å gjøre.

Men hvis Olga Jensen, 92 år på Gol registrerer et kennelnavn og har et kull med 2 papillonvalper så er det plutselig "åpenbart" at hun driver med næringsvirksomhet? Neppe.

At NKK så absolutt burde ha gjort mer er jeg enig i, men at mange oppdrettere vegrer seg for norsk lov og rett synes jeg er betenkelig.

Hvor tar du det fra at "mange oppdrettere vegrer seg for norsk lov og rett"?

Som sagt er et vedtak hos Forbrukertvistutvalget juridisk bindende for begge parter og eventuelle økonomiske vedtak kan tvangsinndrives.

En dom er ikke rettskraftig før begge parter enten har vedtatt den eller at alle ankemuligheter er oppbrukt...

Saker man ønsker kjørt i retten kommer nok ikke opp før man har vært gjennom Forbrukertvistutvalget eller Konfliktrådet, men da er det jo egentlig litt "dumt" av den som har fått vedtaket i sin disfavør...

Javisst - mener du på generelt grunnlag at det er teit å anke rettsavgjørelser som går i ens disfavør fordi man risikerer å tape? - Hva skal man da med lagmanns- og høyesterett?

Her er en annen sak som er litt mer relevant til trådstarter: http://www.forbrukertvistutvalget.no/index...?Saknr=20050285

Leverer man valpen tilbake kan man ikke automatisk påberope seg penger tilbake da det må foreligge vesentlige mangler for å kunne heve kjøpet eller en klar og skriftlig avtale mellom partene.

Så da vil man vel kunne si at en avtale som sier at selger som er villig til å ta en hund tilbake etter at kjøper har ombestemt seg er i kjøpers favør, ikke disfavør, altså...

[breton]

Vel - jeg er kjempeinteressert i å få henvisninger til en eneste sak hvor en slik problemstilling er blitt behandlet i retten. Jeg har aldri lykkes i å få noen til å vise til presedens i slike tvistesaker. Kanskje du kan være behjelpelig?

Nei, dessverre. Saken har som jeg trodde ikke vært oppe for retten, i hvert fall fant jeg ikke noe på Lovdata. Selv om Forbrukertvistutvalget ikke har all verdens verdi som rettskilde, ville det i denne uavklarte rettssituasjonen likevel vært interessant hva de mener. Jeg har nå lest ca. 20 avgjørelser fra dem angående mangler på hund på Lovdata, og ikke noe sted sier de at kennelnavn er nok til å kvalifisere til forbrukerkjøp. Forbrukerkjøpsloven brukes også i de færreste tilfellene. I den grad de begrunner lovvalget er det en mer sammensatt begrunnelse med flere elementer bortsett fra i et tilfelle hvor de bare begrunnet det med at vedkommende hadde "kennel" - noe som jo kan være noe ganske annet enn kennelnavn. Jeg må ta et lite forbehold i forhold til at jeg har lest avgjørelsene ganske fort, men tror oppsummeringen skal være korrekt.

IMHO er det helt på trynet at et kennelnavn skal kvalifisere noen til å bli "proff selger" - det blir jo som å si at en kunstner som signerer bildene sine er det samme... - og hva da med storoppdrettere som aldri registrerer noe kennelnavn (dem finnes det flere av) - hvilken lov sorterer de under, da?

Det er jeg enig i, og tror ikke det kan være riktig at kennelnavn er nok. Jeg tror man må se på andre ting, som graden av profesjonalitet, antall kull pr. år, omsetning pr. år osv. Og storoppdrettere uten kennelnavn vil definitivt kunne regnes som næringsvirksomhet, det tror jeg ikke det kan herske tvil om. Jfr. enkeltpersonsforetak som jo ikke trenger å ha noe annet firmanavn enn navnet til innehaveren, men som er næring like fullt.

Denne problemstillingen har vært oppe i et hav av diskusjoner - og jeg mener fortsatt at inntil noen kan vise til en rettsavgjørelse og det faktisk finnes presedens - så er det ingen som kan slå seg for brystet å si hva som er fasitsvaret. Grunnen til at så vi ikke finner noen slike avgjørelser er antagelig at ingen har funnet det økonomisk forsvarlig eller fornuftig å kjøre en slikt prinsippspørsmål til the bitter end. Det koster mer enn det smaker for den enkelte oppdretter, og det er på høy tid at NKK kommer på banen og bidrar økonomisk slik at vi (dvs oppdrettere) kan få prøvd avtaleretten ordentlig.

Dette er jeg også enig i, temaet diskuteres stadig, og det hadde vært fint med en avklaring. NKK ser kanskje ikke på temaet som viktig nok.

[rainy]

Saker man ønsker kjørt i retten kommer nok ikke opp før man har vært gjennom Forbrukertvistutvalget eller Konfliktrådet, men da er det jo egentlig litt "dumt" av den som har fått vedtaket i sin disfavør...

Konfliktrådet er ingen dømmende instans - og man kan fint kjøre en sak til retten uten at saken har vært innom der. En avgjørelse i konfliktrådet er basert på partenes egen formulering og avtale. Det er heller ingen andre enn partene selv som kan bestemme hva innholdet av en avtale der skal være. www.konfliktradet.no

Konfliktråd baserer seg på frivillighet og begge parter må samtykke for at saken skal behandles der.